I mars 2020 ble tusenvis av arbeidstagere sendt på hjemmekontor over natten. Virksomheter så seg nødt til å digitalisere og implementerte ny teknologi i rekordfart. Mange ansatte opplevde å ikke få veiledning om hvordan de skulle arbeide sikkert hjemmefra. Dette i sammenheng med utviklingen med den økte digitaliseringen av samfunnet, så har vi sett en fremvekst av digitale trusler. Koronapandemien var med på å skjerpe det nasjonale risikobildet. Dette var med på å forme problemstillingen til denne oppgaven: Hvilke elementer ved digital sikkerhetskultur bør virksomheter prioritere ved hybride kontorløsninger?
Metodikken for denne oppgaven har vært en kvalitativ, eksplorativ fremgangsmåte. Det er gjennomført flere dybdeintervjuer av informanter med relevant kompetanse i relevante stillinger, som ble vurdert til å representere virksomheter som ble påvirket av den nye normalen. Denne nye normalen representeres i denne oppgaven som hybridkontoret.
Det er brukt blant annet litteraturstudier, analyser av spørreundersøkelser gjennomført av blant annet NSM og deres rapport Nordmenn og digital sikkerhetskultur, samt andre spørreundersøkelser og studier med hjemmekontor, for å kunne besvare problemstillingen. Funn gjort i intervjuene og i analyse av spørreundersøkelser m.m, har blitt vurdert og drøftet opp mot det teoretiske grunnlaget som oppgaven lener seg på. Det er for øvrig verd å merke seg at selv om det finnes utbredt forskning på hjemmekontor og dens effekt på mennesker er det dog færre studier av utfordringene knyttet til digital sikkerhetskultur, hybridkontoret og den nye normalen.
Denne nye normale medfører både muligheter og utfordringer. For eksempel kan ansatte endre sin adferd, væremåte og holdninger når at de ikke lengre er til stede på kontoret, og ikke deltar i gruppedynamikken og organisasjonskulturen. Videre kan hybride kontorløsning medføre endringer for hvordan en må prioritere for å ivareta og arbeide med en den digital sikkerhetskultur.
Tidligere var flertallet av ansatte «under samme tak», men med hybridkontor vil spredningen av de ansatte kunne føre til at det ikke bare må benyttes andre metodikker for samhandling og kommunikasjon, men også andre vesentlige endringer for hvordan ansatte ledes. Studier viser også at forlenget hjemme eller hybridkontor påvirker den ansattes adferd og holdninger, og på sikt vil kunne medføre at en får en større sannsynlighet for at det oppstår uønskede hendelser med tap av informasjon, kompromittering av konfidensialitet og integritet.
Løsningen på problemstillingene som oppstår kan finnes i at virksomhetsledere i større grad må jobbe ut ifra tillit og en situasjonsbestemt tilnærming med tettere grad av oppfølging. Videre er det indikasjoner på at ledere i større grad må involvere de ansatte, og kommunisere bredere. Like viktig kan det også være at ledere går foran og er gode eksempler for de ansatte – litt enkelt sagt må de «være gode bjellesauer», samt at man må skape forståelse for hvorfor det er viktig å gjennomføre tiltakene eller følge de forskjellige prosessene, heller enn å fortelle at det må gjøres på den ene eller andre måten
