When being good is not enough: Towards contextual education of business leadership ethics

In light of continuing leadership scandals, ethics education has become a recurrent topic in public discourse. However, advancement of educational models, formats, and content rest with a number of questions that remain unanswered and subject to mixed research results. In this study, we contribute to the discourse on ethics education and its fundamental questions on the role of education in shaping attitudes towards business ethics. Through a survey of 61 students in Iceland, we examine the attitudinal differences between business and non-business students, and the effects of education. The results of the study indicate that education of the future business leaders calls for a contextualized approach to business ethical dilemmas. The study yields implications for secondary and tertiary levels of education

POPT- Psykolingvistisk intervensjonsmetode for barn med språklydsvansker: Logopeders erfaring med POPT som metode - en kvalitativ studie

Masteroppgaven belyser en relativt ny metode for logopedisk behandling av fonologiske vansker i Norge som heter POPT (Psycholinguistich Orientierte Phonologie-Therapie), en psykolingvistisk intervensjonsmetode for barn med språklydsvansker. Hensikten med POPT som metode er å bruke mål- og erstatningslyd korrekt på ordnivå der målet er å gi barnet selvstendig generalisering til spontantale via identifisering og motorisk produksjon av språklyden (Fox-Boyer, 2017). POPT baserer seg på en språkuavhengig psykolingvistisk modell laget av Stackhouse & Wells (1997) og kan derfor ifølge Fox-Boyer (2017) brukes til alle språk. Problemstilling: «Hvilke erfaringer har logopeder med POPT (Psykolingvistisk intervensjonsmetode for barn med språklydsvansker) i sitt språklydsarbeid med barn?» Metode: I denne studien har jeg valgt et kvalitativt forskningsdesign. Problemstillingen tar for seg erfaringer logopeder har med POPT som metode og det er nettopp deres subjektive mening denne studien er ute etter å belyse. I studien har jeg valgt semistrukturert intervju med fire logopeder som har erfaring med POPT som metode i sitt kliniske arbeid. Resultater og konklusjon: I forhold til arbeidet med barn med fonologiske vansker, finner logopedene at POPT metoden har både fordeler og ulemper. Der trekkes brukervennligheten til POPT-boka, systematikken og strukturen frem som en positiv del av metoden. Logopedene fremhever at metoden er enkel å følge, konkret og at den kan fange barns oppmerksomhet fra starten av. Noen av logopedene ser en begrensning i metoden ved at den den fungerer dårligere på barn med store fonologiske vansker og for barn som også har andre typer vansker enn rene fonologiske vansker. Logopedene erfarte at POPT som metode fungerte godt for barn med fonologiske vansker, innenfor visse begrensinger

When being good is not enough: Towards contextual education of business leadership ethics

In light of continuing leadership scandals, ethics education has become a recurrent topic in public discourse. However, advancement of educational models, formats, and content rest with a number of questions that remain unanswered and subject to mixed research results. In this study, we contribute to the discourse on ethics education and its fundamental questions on the role of education in shaping attitudes towards business ethics. Through a survey of 61 students in Iceland, we examine the attitudinal differences between business and non-business students, and the effects of education. The results of the study indicate that education of the future business leaders calls for a contextualized approach to business ethical dilemmas. The study yields implications for secondary and tertiary levels of education

Användande av ett virtuellt manusskriptprogram för att framkalla känslor och empati : En pilot-inomgruppsstudie

New technology provides the possibility of delivering exposure therapy for socially anxious individuals through virtual environments. This study investigated whether emotional responses and empathy can be experienced for virtual characters (avatars) and whether the evaluations differ depending on level of social anxiety. Six scenes depicting avatars interacting were created through the consumer story scripting software Plotagon and then replicated with real humans. 102 participants viewed the scenes and appraised their emotional response and level of empathy. Results revealed the avatars varied in ability to elicit positive emotions, yet were equally successful in the negative conditions. An association was found between high social anxiety and a more negative emotional response of the scenes with humans but not with avatars. In conclusion it was found possible to feel emotions and empathy for virtual characters in a manner somewhat similarly to that for humans

Beliefs about psychological services

Access to thesis permanently restricted to Ball State community only.Access to abstract permanently restricted to Ball State community only.Thesis (Ph. D.)Department of Counseling Psychology and Guidance Service

Sjelesorgsamtale og rolleforståelse : En undersøkelse av to tilnærminger til profesjonell samtale som kan brukes av presten i sjelesorg

Sammendrag Denne spesialoppgaven innenfor praktisk teologi fokuserer på sjelesorgsamtalen og prestens rolleforståelse. Med utgangspunkt i to metodiske tilnærminger som kan brukes av presten i profesjonelle samtaler blir disse undersøkt og drøftet opp mot en sjelesorgs- og rolleforståelse. Den psykodynamiske tradisjon har hatt dominerende innflytelse på sjelesorgen på begge disse områdene. Dette ønsker jeg å undersøke ved å kaste lys på den psykodynamiske tradisjon og metode, samt vise hvordan sjelsorgen har endret seg som følge av dette. Den andre tilnærmingen som undersøkes, den språksystemiske tilnærming, har vært under utvikling de siste 30 årene og brukes mye i familieterapi og veiledning. Representanter for denne har rettet kritikk mot den psykodynamiske tradisjon og hevder at dets vitenskapelige grunnlag blir for entydig i møte med mennesket. På bakgrunn av dette har de utviklet en tilnærming som er mer opptatt av kulturelle forbindelser og hvordan språket konstruerer menneskets virkelighet. Jeg beskriver den språksystemiske tilnærming ved å se på dets grunnlag og metode. I forlengelsen av disse to tilnærmingene vil jeg drøfte disse opp mot en sjelesorgforståelse, med utgangspunkt i samtale, rolleforståelse og menneskesyn. Denne oppgaven er en praktisk teologisk analyse, litteraturanalyse og drøfting. Sentrale spørsmål vil bli: -Hvilke prinsipielle og praktiske konsekvenser får de ulike tilnærmingene for forståelsen av en sjelesørgerisk samtale? -Hvordan kommer prestens holdning til Den Andre fram i de to tradisjonene? -Hvilken av disse tilnærmingene ønsker presten og sjelesorgen å være i dialog med