Utviklingen på programvaremarkedet : en analyse av de økonomiske strategiene bak produktene Microsoft Office og OpenOffice.org

Programvaremarkedet har de siste 15 årene vært dominert av Microsoft, et selskap som gjennomgående har fokusert på kontroll, sentralisering og kommersialisering. De siste årene har vi derimot sett en gradvis økning i programvare basert på kollektiv produksjon og åpne standarder. Denne retningen skiller seg drastisk fra Microsofts tilnærming, ved å desentralisere produksjonen og gå bort fra proprietære løsninger. I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i et sammenliknende casestudium av de økonomiske strategiene som ligger til grunn for Microsoft Office og OpenOffice.org. De to aktørene kan sies å representere henholdsvis en industrialisert og en nettverksbasert tilnærming til programvareproduksjon. Jeg tar for meg aktørenes forretningsmodeller, og ulike strategier for å utnytte bestemte mekanismer på programvaremarkedet. Min analyse viser blant annet at det er et spenningsforhold mellom Microsofts forretningsmodell og fundamentale egenskaper ved programvaren som et immaterielt gode. Dette aspektet blir ytterligere tydeliggjort i konkurransen med OpenOffice.org, som kan sies å utnytte mange av de samme egenskapene ved programvaren. Denne endrede tilnærmingen til programvareproduksjon kan vise seg å representere et veiskille, som på lang sikt vil få konsekvenser for vårt syn på programvare og andre immaterielle goder

NaKuHel - A health promoting measure?

Bakgrunn: I de senere årene har interessen for betydningen av det sosiale og miljømessige i lokalsamfunnet vært økende innen strategier for helsefremmende arbeid. Et av hovedformålene er blant annet at nærmiljøet skal motvirke sosial isolasjon, ensomhet og styrke helsefremmende faktorer som kan bedre livskvalitet i befolkningen uansett sosioøkonomisk status. Imidlertid, etterlyses ytterligere evaluering og kunnskap rundt aktiviteter med formål i å fremme helse i nærmiljøet. Formål: Hovedformålet med undersøkelsen var å evaluere aktivitetstilbudet NaKuHel-Asker. NaKuHel er et aktivitetstilbud i Asker kommune som fokuserer på nærmiljøaktiviteter i form av natur og kulturaktiviteter. Hensikten er å undersøke hvorvidt tilbudet involverer målgrupper som er av interesse i et folkehelseperspektiv. Bakgrunnen for dette er at det etterlyses ytterligere evaluering og kunnskap om aktiviteter med formål i å fremme helse i nærmiljøet. Hensikten var derfor å få en oversikt over sosiodemografisk profil, samt måle grad av Sense of coherence (SOC), og livskvalitet (QOL) blant brukere av NaKuHel-Asker. Metode: En kvantitativ tverrsnittsundersøkelse ble gjennomført (n=130, Kvinner =98; menn =39; alder > 20 år). Blant brukere av NaKuHel senteret i Asker kommune. Deskriptiv statistikk og korrelasjonsanalyse (Spearman’s rho) ble gjennomført for å undersøke deltakernes sosiodemografiske profil, Sense of coherence (SOC) og livskvalitet (QOL), samt mulige sammenhenger mellom disse variablene med frekvens av deltakelse på tilbudet. Hovedresultater: Den sosiodemografiske profilen antydet en overvekt av personer med høyere utdannelse, kvinner og eldre. Andelen minoritetsbefolkning så imidlertid ut til å være relativt samsvarende med Askers andel minoriteter. Ingen signifikant korrelasjon ble funnet mellom deltakelse og sosiodemografiske karakteristikker, vurdering av pris, eller QOL, imidlertid, ble det funnet en signifikant negativ korrelasjon mellom deltakelse og SOC. Konklusjon: Funnene antyder at NaKuHel har et potensiale til å involvere vanskeligstilte grupper, særlig kvinner, eldre og personer med utenlandsk bakgrunn. Imidlertid, ble det funnet et forbedringspotensial, særlig med tanke på involvering av personer med lavere utdannelse. Siden resultatene baseres på en tverrsnittsundersøkelse kan vi ikke si noe om årsak-virkning.English abstract Background: In recent years, there has been increasing interest in the importance of social and environmental factors in promoting health at community level. In particular, according with a health promoting perspective, local community should counteract social isolation and loneliness while strengthening health promoting factors that can improve citizens’ quality of life in the population regardless of their socio-economic status. In spite of this evaluation and knowledge on health promotion initiatives at municipality levels are limited and needed for the purpose of how to best promote health in the population. Purpose: The main purpose of the survey was to evaluate the NaKuHel initiative, and initiative based in the municipality of Asker that focuses on community activities that emphasizes nature and culture activities. The purpose was therefore to examine the participants’ sociodemographic profile, as well as measuring the degree of Sense of coherence (SOC) and Quality of life (QOL), among participants of NaKuHel, as well as possible associations between these variables and frequency of participation in the NaKuHel’s activities. Method: A quantitative cross-sectional survey was conducted among 130 participants in the NaKuHel initiative (98 women and 39 men, age >20 years). Descriptive statistics and correlation analysis (Spearman’s rho) were conducted in order to address the research questions. Results: Among the participants, people with higher education, women and the elderly were overrepresented. On the other hand, the proportion of people with foreign background appeared to be relatively representative of Asker’s general population. No significant correlation was found between frequency of participation and the participants’ sociodemographic characteristics, price assessment, or QOL. However, a significant negative correlation was found between participation and SOC. Conclusion: The findings suggest that NaKuHel has a relatively broad reach in term of including disadvantaged groups, especially women, the elderly and the people of foreign background. However, the initiative does not seem to be largely inclusive for people with lower educational level. These findings need to be read in light of limitations of the study

Cardiac Biomarker Release After Exercise in Healthy Children and Adolescents: A Systematic Review and Meta-Analysis.

PURPOSE: The authors evaluated the impact of acute exercise and 24-hour recovery on serum concentration of cardiac troponins T and I (cTnT and cTnI) and N-terminal fragment of the prohormone brain natriuretic peptide (NT-proBNP) in healthy children and adolescents. The authors also determined the proportion of participants exceeding the upper reference limits and acute myocardial infarction cutoff for each assay. METHOD: Web of Science, SPORTDiscus, MEDLINE, ScienceDirect, and Scopus databases were systematically searched up to November 2017. Studies were screened and quality-assessed; the data was systematically extracted and analyzed. RESULTS: From 751 studies initially identified, 14 met the inclusion criteria for data extraction. All 3 biomarkers were increased significantly after exercise. A decrease from postexercise to 24 hours was noted in cTnT and cTnI, although this decrease was only statistically significant for cTnT. The upper reference limit was exceeded by 76% of participants for cTnT, a 51% for cTnI, and a 13% for NT-proBNP. Furthermore, the cutoff value for acute myocardial infarction was exceeded by 39% for cTnT and a 11% for cTnI. Postexercise peak values of cTnT were associated with duration and intensity (Q(3) = 28.3, P < .001) while NT-proBNP peak values were associated with duration (Q(2) = 11.9, P = .003). CONCLUSION: Exercise results in the appearance of elevated levels of cTnT, cTnI, and NT-proBNP in children and adolescents. Postexercise elevations of cTnT and NT-proBNP are associated with exercise duration and intensity

Cardiac troponins: from myocardial infarction to chronic disease.

Elucidation of the physiologically distinct subunits of troponin in 1973 greatly facilitated our understanding of cardiac contraction. Although troponins are expressed in both skeletal and cardiac muscle, there are isoforms of troponin I/T expressed selectively in the heart. By exploiting cardiac-restricted epitopes within these proteins, one of the most successful diagnostic tests to-date has been developed: cardiac troponin (cTn) assays. For the past decade, cTn has been regarded as the gold-standard marker for acute myocardial necrosis: the pathological hallmark of acute myocardial infarction (AMI). Whilst cTn is the cornerstone for ruling-out AMI in patients presenting with a suspected acute coronary syndrome (ACS), elevated cTn is frequently observed in those without clinical signs indicative of AMI, often reflecting myocardial injury of 'unknown origin'. cTn is commonly elevated in acute non-ACS conditions, as well as in chronic diseases. It is unclear why these elevations occur; yet they cannot be ignored as cTn levels in chronically unwell patients are directly correlated to prognosis. Paradoxically, improvements in assay sensitivity have meant more differential diagnoses have to be considered due to decreased specificity, since cTn is now more easily detected in these non-ACS conditions. It is important to be aware cTn is highly specific for myocardial injury, which could be attributable to a myriad of underlying causes, emphasising the notion that cTn is an organ-specific, not disease-specific biomarker. Furthermore, the ability to detect increased cTn using high-sensitivity assays following extreme exercise is disconcerting. It has been suggested troponin release can occur without cardiomyocyte necrosis, contradicting conventional dogma, emphasising a need to understand the mechanisms of such release. This review discusses basic troponin biology, the physiology behind its detection in serum, its use in the diagnosis of AMI, and some key concepts and experimental evidence as to why cTn can be elevated in chronic diseases

Cardiac Biomarker Release after Endurance Exercise in Male and Female Adults and Adolescents.

OBJECTIVES: To compare the responses of high-sensitivity cardiac troponin T (hs-cTnT) and NH2-terminal probrain natriuretic peptide (NT-proBNP) after 60 minutes of swimming in male and female adults and adolescents with different pubertal status. STUDY DESIGN: Adolescent swimmers (25 male and 25 female) and adult swimmers (7 male and 9 female) participated in a 60-minute maximal swimming test with serial assessment of hs-cTnT and NT-proBNP at rest, immediately postexercise, and at 1, 3, 6, 12, and 24 hours postexercise. Adolescents were classified according to pubertal status: Tanner stages 3 (n = 14), 4 (n = 22), and 5 (n = 14). RESULTS: Exercise resulted in an increase in both biomarkers. hs-cTnT responses to exercise were similar in adolescents with different pubertal status and adults, although there was substantial individual variability in peak hs-cTnT, with the upper reference limit exceeding in 62% of the participants. Postexercise kinetics for hs-cTnT were largely consistent across all groups with a return to near baseline levels 24 hours postexercise. The male participants showed higher values of hs-cTnT at baseline and postexercise. All groups had similar NT-proBNP responses to acute exercise and recovery. One swimmer exceeded the upper reference limit for NT-proBNP. CONCLUSIONS: An exercise-associated increase in hs-cTnT and NT-proBNP occurred in response to a 60-minute maximal swimming test that was independent of pubertal status/adolescent vs adults. The present data also suggests that baseline and postexercise hs-cTnT values are higher in male compared with female, with no sex differences in NT-proBNP values

NaKuHel - Et helsefremmende tiltak?

Bakgrunn: I de senere årene har interessen for betydningen av det sosiale og miljømessige i lokalsamfunnet vært økende innen strategier for helsefremmende arbeid. Et av hovedformålene er blant annet at nærmiljøet skal motvirke sosial isolasjon, ensomhet og styrke helsefremmende faktorer som kan bedre livskvalitet i befolkningen uansett sosioøkonomisk status. Imidlertid, etterlyses ytterligere evaluering og kunnskap rundt aktiviteter med formål i å fremme helse i nærmiljøet. Formål: Hovedformålet med undersøkelsen var å evaluere aktivitetstilbudet NaKuHel-Asker. NaKuHel er et aktivitetstilbud i Asker kommune som fokuserer på nærmiljøaktiviteter i form av natur og kulturaktiviteter. Hensikten er å undersøke hvorvidt tilbudet involverer målgrupper som er av interesse i et folkehelseperspektiv. Bakgrunnen for dette er at det etterlyses ytterligere evaluering og kunnskap om aktiviteter med formål i å fremme helse i nærmiljøet. Hensikten var derfor å få en oversikt over sosiodemografisk profil, samt måle grad av Sense of coherence (SOC), og livskvalitet (QOL) blant brukere av NaKuHel-Asker. Metode: En kvantitativ tverrsnittsundersøkelse ble gjennomført (n=130, Kvinner =98; menn =39; alder > 20 år). Blant brukere av NaKuHel senteret i Asker kommune. Deskriptiv statistikk og korrelasjonsanalyse (Spearman’s rho) ble gjennomført for å undersøke deltakernes sosiodemografiske profil, Sense of coherence (SOC) og livskvalitet (QOL), samt mulige sammenhenger mellom disse variablene med frekvens av deltakelse på tilbudet. Hovedresultater: Den sosiodemografiske profilen antydet en overvekt av personer med høyere utdannelse, kvinner og eldre. Andelen minoritetsbefolkning så imidlertid ut til å være relativt samsvarende med Askers andel minoriteter. Ingen signifikant korrelasjon ble funnet mellom deltakelse og sosiodemografiske karakteristikker, vurdering av pris, eller QOL, imidlertid, ble det funnet en signifikant negativ korrelasjon mellom deltakelse og SOC. Konklusjon: Funnene antyder at NaKuHel har et potensiale til å involvere vanskeligstilte grupper, særlig kvinner, eldre og personer med utenlandsk bakgrunn. Imidlertid, ble det funnet et forbedringspotensial, særlig med tanke på involvering av personer med lavere utdannelse. Siden resultatene baseres på en tverrsnittsundersøkelse kan vi ikke si noe om årsak-virkning

Role of hypothalamic dysfunction in relation to selected neuropsychiatric disorders

This thesis, on the role of hypothalamic dysfunction in relation to selected neuropsychiatric disorders, has briefly reviewed the endocrine system, the nervous system, the hypothalamus, hypothalamic dysfunction, neuropsychiatric, and hypothalamic dysfunction and mood and behavioral disorders

Bruk av tolk i allmennpraksis. Et kvalitetsforbedringsprosjekt ved Gjøvik legesenter

Tema/problemstilling: Vi har gjennom egne observasjoner erfart at det i liten grad brukes profesjonelle tolker i konsultasjoner hvor det er behov for tolk i allmennpraksis. Ofte benyttes familiemedlemmer, venner, barn og annet helsepersonell i stedet. Våre erfaringer underbygges av rapporter som bekrefter en uttalt bruk av ikke-profesjonelle tolker i allmennpraksis. Denne problemstillingen ble ytterligere aktualisert i 2016 ved at bruk av barn under 18 år som tolk ble forbudt ved lov. Vi har tatt utgangspunkt i Gjøvik legesenter hvor vi har registrert at mange asylsøkere har behov for profesjonell tolk, og vi ønsker å fremme enkle tiltak som kan øke bruken av profesjonelle tolker ved dette legesenteret. Mål: Å øke antall tolkede konsultasjoner blant de med behov for tolk med 50% i løpet av perioden med kvalitetsforbedring. Kunnskapsgrunnlag: Vi har tatt utgangspunkt i det norske lovverk, Helsedirektoratets veileder og et eget formulert PICO-spørsmål (Population, Intervention, Comparison, Outcome). 1. juli 2016 ble det hjemlet i lov at bruk av barn under 18 år som tolk er ulovlig. Ifølge ”Lov om pasient- og brukerrettigheter” § 3-5 har pasienter rett til informasjon tilpasset individuelle forutsetning som bl.a. kultur- og språkbakgrunn. Helsepersonell har etter Helsepersonellovens § 4 plikt til å yte forsvarlig helsehjelp, og herunder er bruk av tolk en viktig faktor i et multikulturelt samfunn. Helsedirektoratets “Veileder om kommunikasjon via tolk - for ledere og personell i helse- og omsorgssektor” støtter inn under lovverket, samtidig som FNs barnekonvensjon dras inn som støtte for fraråding av bruk av barn som tolk. PICO-spørsmål ble formulert på bakgrunn av lovgrunnlaget samt Helsedirektoratets anbefalinger. Kunnskap om dagens praksis er hentet fra vår kontaktperson på Gjøvik legesenter samt Gjøvik kommune. Tiltak og indikatorer: Vi foreslår tiltak som skal gjøre at et økt antall med behov for tolk får tilbud om dette ved timebestilling. Tiltakene skal samtidig øke identifisering av pasientene med behov for tolk og gjøre tolk til et tilbud ved alle konsultasjoner det er nødvendig. De aktuelle kvalitetsindikatorene subgrupperes i struktur-, prosess-, og resultatindikatorer. Vi har valgt strukturindikatoren “tilgjengelighet på tolk i kommunen”, og prosessindikatoren “andelen tolkede konsultasjoner blant de med behov”. Organisering: Prosjektgruppen skal bestå av et utvalg av egnede personer med helsefaglig bakgrunn. Det trengs en kontaktperson på Gjøvik legesenter som kjenner godt til det kliniske mikrosystemet. Kontaktperson og prosjektgruppe vil ha tett kontakt fortløpende, og prosjektgruppen vil ha jevnlige møter med alle ansatte på Gjøvik legesenter. Konklusjon: Vårt kvalitetsforbedringsprosjekt kan bidra til hyppigere bruk av tolk og høyere kvalitet på helsetjenesten som ytes, og argumentene for å gjennomføre prosjektet veier tyngre enn utfordringene knyttet til endring. Tema/problemstilling: Vi har gjennom egne observasjoner erfart at det i liten grad brukes profesjonelle tolker i konsultasjoner hvor det er behov for tolk i allmennpraksis. Ofte benyttes familiemedlemmer, venner, barn og annet helsepersonell i stedet. Våre erfaringer underbygges av rapporter som bekrefter en uttalt bruk av ikke-profesjonelle tolker i allmennpraksis. Denne problemstillingen ble ytterligere aktualisert i 2016 ved at bruk av barn under 18 år som tolk ble forbudt ved lov. Vi har tatt utgangspunkt i Gjøvik legesenter hvor vi har registrert at mange asylsøkere har behov for profesjonell tolk, og vi ønsker å fremme enkle tiltak som kan øke bruken av profesjonelle tolker ved dette legesenteret. Mål: Å øke antall tolkede konsultasjoner blant de med behov for tolk med 50% i løpet av perioden med kvalitetsforbedring. Kunnskapsgrunnlag: Vi har tatt utgangspunkt i det norske lovverk, Helsedirektoratets veileder og et eget formulert PICO-spørsmål (Population, Intervention, Comparison, Outcome). 1. juli 2016 ble det hjemlet i lov at bruk av barn under 18 år som tolk er ulovlig. Ifølge ”Lov om pasient- og brukerrettigheter” § 3-5 har pasienter rett til informasjon tilpasset individuelle forutsetning som bl.a. kultur- og språkbakgrunn. Helsepersonell har etter Helsepersonellovens § 4 plikt til å yte forsvarlig helsehjelp, og herunder er bruk av tolk en viktig faktor i et multikulturelt samfunn. Helsedirektoratets “Veileder om kommunikasjon via tolk - for ledere og personell i helse- og omsorgssektor” støtter inn under lovverket, samtidig som FNs barnekonvensjon dras inn som støtte for fraråding av bruk av barn som tolk. PICO-spørsmål ble formulert på bakgrunn av lovgrunnlaget samt Helsedirektoratets anbefalinger. Kunnskap om dagens praksis er hentet fra vår kontaktperson på Gjøvik legesenter samt Gjøvik kommune. Tiltak og indikatorer: Vi foreslår tiltak som skal gjøre at et økt antall med behov for tolk får tilbud om dette ved timebestilling. Tiltakene skal samtidig øke identifisering av pasientene med behov for tolk og gjøre tolk til et tilbud ved alle konsultasjoner det er nødvendig. De aktuelle kvalitetsindikatorene subgrupperes i struktur-, prosess-, og resultatindikatorer. Vi har valgt strukturindikatoren “tilgjengelighet på tolk i kommunen”, og prosessindikatoren “andelen tolkede konsultasjoner blant de med behov”. Organisering: Prosjektgruppen skal bestå av et utvalg av egnede personer med helsefaglig bakgrunn. Det trengs en kontaktperson på Gjøvik legesenter som kjenner godt til det kliniske mikrosystemet. Kontaktperson og prosjektgruppe vil ha tett kontakt fortløpende, og prosjektgruppen vil ha jevnlige møter med alle ansatte på Gjøvik legesenter. Konklusjon: Vårt kvalitetsforbedringsprosjekt kan bidra til hyppigere bruk av tolk og høyere kvalitet på helsetjenesten som ytes, og argumentene for å gjennomføre prosjektet veier tyngre enn utfordringene knyttet til endring