Mange veier inn - en studie av alternative innloggingsmekanismer

Passord er den mest brukte mekanismen for innlogging, enten det gjelder datamaskiner, nettsteder, tjenester, og så videre. Per i dag blir de fleste stadig medlem av flere nettsteder som gjør at vi må huske flere passord til forskjellige steder. Hvis vi har for vanskelige passord blir de umulig å huske alle, men er de for enkle, vil andre enkelt gjette seg frem til dem. Dermed blir det mer aktuelt med alternative autentiseringsmekanismer, for å erstatte eller tilby et alternativ til passord. For brukere som foretrekker eller bedre husker bilder er det kanskje en løsning, mens andre vil logge inn ved å svare på personlige spørsmål. I tillegg finnes det flere muligheter, men få av dem er i utstrakt bruk. For å kunne foreslå alternative mekanismer istedenfor eller i tillegg til passord, er det først nødvendig å vite hvilke som finnes. En del har blitt foreslått og tatt i bruk, mens andre fortsatt har enkelte problemer og er under utvikling. Siden brukerne skal forholde seg til mekanismene er det viktig å finne ut hvilke de foretrekker og om det er problemområder som bør utbedres. Her vil vi teste ut fem mekanismer med en liten brukergruppe for å se hvilke de foretrekker og hvordan de vurderer dem i forhold til hverandre. Til slutt er oppfatningen og det bildet brukerne har av mekanismene en viktig detalj. Sikkerheten er der for å beskytte mot ulike trusler, men hvilke trusler ser brukerne for seg er mest aktuelle? Har de et reelt bilde på farene der ute, eller er det potensielt områder de har oversett? Målet med oppgaven er å se på hvilke mekanismer som finnes, hvordan de fungerer i praksis, og hvilke modeller brukere har rundt innlogging og potensielle trusler. Selv om alternative mekanismer finnes, må de testes ut for å se hva brukere synes om dem, om de er forståelige og hvordan brukere liker dem i forhold til tradisjonelle passord

The stress-responsive kinase DYRK2 activates heat shock factor 1 promoting resistance to proteotoxic stress

To survive proteotoxic stress, cancer cells activate the proteotoxic-stress response pathway, which is controlled by the transcription factor heat shock factor 1 (HSF1). This pathway supports cancer initiation, cancer progression and chemoresistance and thus is an attractive therapeutic target. As developing inhibitors against transcriptional regulators, such as HSF1 is challenging, the identification and targeting of upstream regulators of HSF1 present a tractable alternative strategy. Here we demonstrate that in triple-negative breast cancer (TNBC) cells, the dual specificity tyrosine-regulated kinase 2 (DYRK2) phosphorylates HSF1, promoting its nuclear stability and transcriptional activity. DYRK2 depletion reduces HSF1 activity and sensitises TNBC cells to proteotoxic stress. Importantly, in tumours from TNBC patients, DYRK2 levels positively correlate with active HSF1 and associates with poor prognosis, suggesting that DYRK2 could be promoting TNBC. These findings identify DYRK2 as a key modulator of the HSF1 transcriptional programme and a potential therapeutic target

Preoperative risk stratification in endometrial cancer (ENDORISK) by a Bayesian network model: A development and validation study

Background: Bayesian networks (BNs) are machine-learning-based computational models that visualize causal relationships and provide insight into the processes underlying disease progression, closely resembling clinical decision-making. Preoperative identification of patients at risk for lymph node metastasis (LNM) is challenging in endometrial cancer, and although several biomarkers are related to LNM, none of them are incorporated in clinical practice. The aim of this study was to develop and externally validate a preoperative BN to predict LNM and outcome in endometrial cancer patients.Methods and findings: Within the European Network for Individualized Treatment of Endometrial Cancer (ENI-TEC), we performed a retrospective multicenter cohort study including 763 patients, median age 65 years (interquartile range [IQR] 58-71), surgically treated for endometrial cancer between February 1995 and August 2013 at one of the 10 participating European hospitals. A BN was developed using score-based machine learning in addition to expert knowledge. Our main outcome measures were LNM and 5-year disease-specific survival (DSS). Preoperative clinical, histopathological, and molecular biomarkers were included in the network. External validation was performed using 2 prospective study cohorts: the Molecular Markers in Treatment in Endometrial Cancer (MoMaTEC) study cohort, including 446 Norwegian patients, median age 64 years (IQR 59-74), treated between May 2001 and 2010; and the PIpelle Prospective ENDOmetrial carcinoma (PIPENDO) study cohort, including 384 Dutch patients, median age 66 years (IQR 60-73), treated between September 2011 and December 2013. A BN called ENDORISK (preoperative risk stratification in endometrial cancer) was developed including the following predictors: preoperative tumor grade; immunohistochemical expression of estrogen receptor (ER), progesterone receptor (PR), p53, and L1 cell adhesion molecule (L1CAM); cancer antigen 125 serum level; thrombocyte count; imaging results on lymphadenopathy; and cervical cytology. In the MoMaTEC cohort, the area under the curve (AUC) was 0.82 (95% confidence interval [CI] 0.76-0.88) for LNM and 0.82 (95% CI 0.77-0.87) for 5-year DSS. In the PIPENDO cohort, the AUC for 5-year DSS was 0.84 (95% CI 0.78-0.90). The network was well-calibrated. In the MoMaTEC cohort, 249 patients (55.8%) were classified with Conclusions: In this study, we illustrated how BNs can be used for individualizing clinical decision-making in oncology by incorporating easily accessible and multimodal biomarkers. The network shows the complex interactions underlying the carcinogenetic process of endometrial cancer by its graphical representation. A prospective feasibility study will be needed prior to implementation in the clinic.</div

H. Engerud Papers, 1975

Photocopy of typescript reminiscence by Mr. Engerud regarding growing up in Fargo, N.D. at the turn of the 20th century. He describes the town of Fargo, brother Karl, brother Louis and his Leghorn chickens, politics, assassination of President McKinley, and the Fargo water supply before the filtration plant in 1911. There is also a cover letter by Engerud to an Edith and Horace regarding his reminiscence. The letter is dated March 4, 1975

Constructing Clusters: How Politics Diverts Attention from Innovation

Klynge- og innovasjonsteorier har i de senere årene fått økt oppmerksomhet, noe som har bidratt til en oppblomstring av offentlig strategier for innovasjon og næringsutvikling. Klyngeinitiativ er blitt promotert som regionale utviklingsverktøy for offentlige myndigheter, med en forventning om at de skal påvirke konkurransekraften positivt gjennom økt produktivitet og innovasjonstakt. Næringsklynger defineres som “geografiske konsentrasjoner av tilknyttede selskaper, spesialiserte leverandører, serviceselskaper, selskaper fra relaterte industrier og omkringliggende institusjoner (som for eksempel universiteter, virkemiddelapparat og handelsorganisasjoner.” (Porter 2000:15) Denne studien argumenterer for at klynger initiert for å promotere regional utvikling, sjelden innfrir forventningene. Det er få utvetydige bevis for en sammenheng mellom initiert klyngesamarbeid og innovasjon. I slike miljøer er det stor sannsynlighet for at politiske egenskaper, i form av konkurrerende interesser og oppfatninger, fører til politisk oppførsel, slik som konflikter, strategiutvikling og maktspill. Fraværet av innovasjonsresultater i denne type samarbeid, kan potensielt forklares med den sterke tilstedeværelsen av politikk. Politikk påvirker feltet, koster tid og tar energi fra de involverte aktørene. Dette avleder fokus fra den opprinnelige intensjonen om samarbeid knyttet til næringsutvikling. Politikk må derfor tas med i betraktningen nå man snakker om, planlegger og gjennomfører klyngesamarbeid. Debatter om konkrete resultater av klyngestrategier og regionale klyngeinitiativ er nesten fraværende i den offentlige debatten. Den presenterte casestudien avslører et felt hvor politikk og rivalisering mellom ulike organisasjoner og konkurrerende klyngeinitiativer er sterkt tilstedeværende. Over tid, og som følge av åpenbar konkurranse, ser det ut til at enkelte klyngeinitiativ vokser, noen slår seg sammen, mens en tredje gruppe tvinges til å legge ned. I denne studien kalles dette fenomenet ”klyngekannibalisme”. Siden politikk dominerer både etablering og utvikling av klynger, ser klyngestrategiene ut til å ha blitt strategier for å organisere det politiske innovasjonsfeltet, snarere enn et verktøy for å øke innovasjonstaktenThe popularization of cluster and innovation theories has led to the development of public strategies for innovation enhancement. Cluster initiatives have been promoted as a regional development tool for public governments, proposed to lead to innovation and economic development. Clusters can be defined as “geographical concentrations of interconnected companies, specialized suppliers, service providers, firms in related industries, and associated institutions (e.g. universities, standards agencies, trade associations) in a particular field that compete but also cooperate.” (Porter, 2000:15) They are expected to affect competition by increasing productivity and drive innovation through business development. This study argues that cluster cooperation initiated to promote regional innovation seldom is successful in doing so. There is little unambiguous evidence for correlation between initiated clusters and innovation. In cluster environments, political features of actors in the form of diverging interests and perceptions often lead to political behavior such as conflicts, strategy development and power play. The lack of innovative output of initiated cluster efforts may be explained by the strong orientation towards political features and behavior. Politics influence the field, consume time and energy of involved stakeholders and deflect the original intention of cooperation related to business development. Consequently, politics must be taken into account when speaking of, planning and carrying out cluster cooperation. Debates on the outcomes of cluster strategies and cluster initiation have been almost absent in the public sphere. The case presented reveals a field where politics and rivalry both among inter-agencies and competing cluster initiatives are present. Eventually, some initiatives are enlarged, some join forces, while others die out. In this study, these phenomena are called cluster cannibalism. As politics come to dominate clusters, cluster strategies seem to have become strategies for organizing the policy field of innovation, rather than a way of actually achieving innovation.PhD i industriell økonomi og teknologiledelsePhD in Industrial Economics and Technology Managemen