Målstyring og desentralisering – en øvelse i motsigelser? : vil det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet sikre kvalitet i skolen innenfor dagens styringssystem?

Tema for denne oppgaven er å belyse hvilken rolle nasjonale evalueringstiltak spiller i et skolesystem, hvor sentrale opplæringsmål fastlegges på nasjonalt nivå, mens viktige beslutninger om blant annet finansiering desentraliseres nedover i styringshierarkiet til kommuner og fylkeskommuner. Oppgaven vil dermed behandle komplekse begreper som evaluering, kvalitet og styring. Målet med hovedoppgaven er å peke på motsigelser i forbindelse med innføringen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem samt det samtidige fokuset på desentralisering. Oppgavens hovedproblemstilling er: Sentral målstyring av skolesystemet og desentralisering av ulike rammefaktorer, hvilke utfordringer kan det gi? Delproblemstillingen behandler et tema som tar for seg hvorvidt nasjonal evaluering sikrer kvaliteten i norsk skole. Tilnærmingsmåten er teoretisk. Ved å drøfte de nevnte begrepene med referanse til ulike forfattere, er målet å bedre kunne forstå hvordan begrepene kan forstås og benyttes fra sentralt hold og hvordan de kan oppfattes av lokale aktører. Litteraturen som benyttes i denne oppgaven er først og fremst ulike utdanningspolitiske dokumenter og aktuell faglitteratur. Dessuten trekkes det veksel på oppslag i dagspressen som illustrerende eksempler. De ulike kildene sett i sammenheng er med på å utvide forståelsen av evaluerings- og styringsfeltet som både et teoretisk og et politisk-administrativt felt. Redegjørelsen for den utdanningspolitiske veien fram mot et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, samt kompleksiteten i begrepene kvalitet, evaluering og styring, viser at evaluering og kvalitet er sammensatte fagfelt, og at bruken av disse i styringssammenheng kompliserer dette forholdet ytterligere. Spenningsforholdet mellom sentral målstyring og desentralisering drøftes, og det kommer fram at det er grunnleggende uforenelighet mellom disse styringsstrategiene. Videre rettes oppmerksomheten på hvordan de økonomiske rammefaktorene fungerer i forhold til kvalitet og evaluering. Dette gjøres ved å se på målstyringens utfordringer i et desentralisert skolesystem. Med Weilers alternative forklaringsmodeller forsøker jeg å kaste lys over hva som ser ut til å være de underliggende årsakene til at utdanningsmyndighetene så sterkt ønsker å desentralisere styringen av skolesystemet. Med hensyn til de økonomiske rammefaktorenes innvirkning på kvalitetsutviklingen i skolen kommer det frem at dagens rammefinansiering gjør det vanskelig å oppnå sentralt gitte mål. Det kan videre argumenteres for at evaluering i stor grad fungerer som et verktøy for å legitimere styring, fremfor et verktøy i kvalitetssikring. Ved å benytte seg av desentraliseringsstrategier kan det syntes som om myndighetene fraskriver seg ansvaret for den politikk de selv fører. I denne sammenheng vil honørord som kvalitet og evaluering benyttes i utstrakt grad

"Mine ord stoppet et sted på vei til skolen" : Elevsamtalen som virkemiddel til å styrke selvoppfatningen hos ungdomsskoleelever med emosjonelle vansker

Problemområde og problemstilling: Elever med emosjonelle vansker er ofte preget av en negativ selvoppfatning, og de kan være engstelige, sjenerte, ensomme og deprimerte. I ungdomstiden møter elever mange utfordringer som kan gjøre dem sårbare, både for å utvikle en negativ selvoppfatning, og for å utvikle emosjonelle vansker. Fordi elever som har emosjonelle vansker ofte trekker seg tilbake og er lite synlige i klassen, er det lett for læreren å overse utfordringene disse elevene strever med. Forskning viser imidlertid at omfanget av elever med emosjonelle vansker i skolen er på høyde med omfanget av elever med sosiale vansker. Fordi elever som har emosjonelle vansker strever med utfordringer som stort sett kun går ut over dem selv, har disse elevene fått mye mindre oppmerksomhet, både i forskningen, og i skolen, enn elever med sosiale vansker. Elevsamtalen ble i 2009 innført som et obligatorisk tiltak i grunnskolen. Gjennom den formelle og uformelle elevsamtalen skal læreren være i dialog med eleven om elevens faglige, sosiale og personlige utvikling. Elevsamtalen kan fungere som en arena der læreren kan komme i kontakt med elever som har emosjonelle vansker, fordi elevene her slipper å dele lærerens oppmerksomhet med andre elever. Elever med emosjonelle vansker har ofte en negativ oppfatning av seg selv, noe som kan virke hindrende på elevenes muligheter for læring og utvikling. Et viktig tiltak ovenfor denne elevgruppen kan derfor være å styrke deres selvoppfatning. Elevsamtalen foreslås som et virkemiddel for å få til dette. Det vil i oppgaven bli tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: ”Kan elevsamtalen bidra til å styrke selvoppfatningen hos ungdomsskoleelever med emosjonelle vansker?” Oppgavens teorigrunnlag baseres på et subjekt-subjektsyn, som fordrer at læreren forholder seg til eleven som et subjekt med egne opplevelser, tanker og følelser. I kapittelet om selvoppfatning blir det tatt utgangspunkt i de to pedagogiske forskningstradisjonene selvvurderingstradisjonen og forventningstradisjonen, med hovedvekt på henholdsvis Rosenberg og Bandura. Metode: Den metodiske tilnærmingen som er benyttet i oppgaven er teoretisk. Etablerte teorier og tidligere forskningsfunn blir derfor sammenfattet og analysert for å belyse problemstillingen. Begrepene elevsamtalen, selvoppfatning, emosjonelle vansker, og ungdomstiden, diskuteres hver for seg. I det siste kapittelet vil de teorier og forskningsfunn som er drøftet tidligere i oppgaven utgjøre hovedgrunnlaget for å besvare problemstillingen. Det vil i denne sammenheng bli drøftet flere forhold som kan bidra til at læreren kan styrke selvoppfatningen hos ungdomsskoleelever med emosjonelle vansker gjennom elevsamtalen. Kilder: Drøftingen i oppgaven er hovedsakelig basert på primærkilder, supplert med noen sekundærkilder. Kildene er både norske og internasjonale, og består av hovedsakelig trykte bøker og forskningsartikler. Kildene består av ulike forskningsfunn og teoretiske ”klassikere” innenfor temaene elevsamtalen, selvoppfatning, emosjonelle vansker, og ungdomstiden, som eksempelvis Limstrand; Nordahl; Skjervheim; Hattie; Skaalvik og Skaalvik; Shavelson, Hubner og Stanton; Rosenberg; Mead; Cooley; Bandura; Lund; Sørlie og Nordahl; Haugen; og Erikson. Hovedkonklusjoner: Basert på drøftingen i oppgaven kan elevsamtalen virke som en gunstig arena for å styrke selvoppfatningen hos elever med emosjonelle vansker. Flere forhold som kan bidra til å styrke elevens selvoppfatning gjennom elevsamtalen, kan identifiseres gjennom sammenfatningen og analysen. De ulike bidragsfaktorene som kommer fram i konklusjonen, vil sammen kunne fremme de åtte påvirkningskildene som er omtalt i selvoppfatningskapittelet; reflekterte vurderinger fra andre, sosial sammenligning, selv-attribusjon, psykologisk sentralitet, direkte mestringserfaringer, vikarierende erfaringer, verbal overtalelse, og fysiologiske og affektive tilstander. Basert på reflekterte vurderinger fra andre og verbal overtalelse kan betydningen av lærerens dialog- og relasjonskompetanse trekkes fram. Som en grunnleggende forutsetning for en god elevsamtale er det svært viktig med en trygg relasjon mellom eleven og den læreren som skal være elevens dialogpartner. Dette fordi en god og gjensidig dialog, der eleven tør å åpne seg opp for læreren, er avhengig av et tillitsforhold mellom partene. Videre er lærerens evne til å speile eleven i dialogen, og til å lytte og vise anerkjennelse for elevens tanker, følelser og opplevelser, svært viktig. At læreren har initiativ og pågangsmot vil være spesielt viktig i møtet med elever som har emosjonelle vansker. Lærerens relasjons- og dialogkompetanse kan derfor ha en grunnleggende betydning for hvilke muligheter læreren har til å styrke selvoppfatningen til elever med emosjonelle vansker gjennom elevsamtalen. For å sikre en slik kompetanse kan det etterlyses et større fokus på lærernes relasjons- og dialogkompetanse i lærerutdanningen. Med en god relasjons- og dialogkompetanse til grunn er det flere tiltak læreren kan gjøre, både i samtale med hele klassen, og i samtale med eleven som har emosjonelle vansker alene, for å styrke elevens selvoppfatning. Disse tiltakene er basert på påvirkningskildene vikarierende læring, sosial sammenligning, direkte mestringserfaringer, selv-attribusjoner, fysiologiske og affektive tilstander, og psykologisk sentralitet. I samtale med hele klassen kan bruk av gruppesamtaler, og det å fremme et mestringsorientert læringsmiljø, være nyttig. Dette kan også bidra til å styrke det psykososiale miljøet i klassen. Et godt psykososialt klassemiljø beskrives som en forutsetning for at læreren skal kunne utfordre eleven til å være mer aktiv på skolen. Gjennom samtalen med eleven alene får læreren en unik mulighet til å bli kjent med eleven både faglig, sosialt, og emosjonelt, og til å få økt sin egen forståelse for hvilke utfordringer eleven strever med gjennom skoledagen. En økt forståelse for eleven kan gjøre det enklere for læreren å se eleven som et ”subjekt”, med egne tanker, følelser og opplevelser. Det kan også gjøre læreren bedre rustet til å kunne tilrettelegge for elevens mestring. Eleven bør få være med på å bestemme innholdet i dialogen. Med en trygg relasjon og et godt psykososialt klassemiljø til grunn finnes en trygg ramme for at læreren kan utfordre eleven til å være mer aktiv. Læreren bør hjelpe eleven med å sette adekvate læringsmål som både opprettholder elevens motivasjon, fremmer elevens læring, og demper angstreaksjoner hos de elevene som er engstelige. Videre vil måten læreren gir tilbakemelding til eleven kunne ha betydning. I denne sammenheng bør læreren gi en reell attribusjonsfeedback som kan fremme et gunstig attribusjonsmønster hos eleven

Everquest som læringsplattform

Hovedformålet med denne oppgaven er å se om et ikke-proprietært online-spill er egnet i undervisningsøyemed. For å undersøke dette, ble det gjennomført forsøk med en tiendeklasse ved en ungdomsskole for elever med atferdsvansker. Spillet ble benyttet i engelskundervisningen, der elevene skulle løse småoppdrag spunnet rundt en større historie. For å løse oppdragene, måtte elevene kommunisere i sanntid med instruktører inne i spillet. De avholdte timene var vellykkede på to måter. For det første var studentene svært motiverte da de fikk muligheten til å benytte IKT generelt og et dataspill spesielt. For det andre tilbød online-spillet et miljø preget av spill, lek og trygghet. Denne atmosfæren var med på å senke elevenes terskel for å ytre seg på et fremmed språk. Ut i fra disse positive resultatene, mener vi at bruk av et slikt spill under gitte betingelser kan være hensiktsmessig i undervisningsøyemed

Aetiology and treatment of nightmare disorder: State of the art and future perspectives

This consensus paper provides an overview of the state of the art in research on the aetiology and treatment of nightmare disorder and outlines further perspectives on these issues. It presents a definition of nightmares and nightmare disorder followed by epidemiological findings, and then explains existing models of nightmare aetiology in traumatized and non-traumatized individuals. Chronic nightmares develop through the interaction of elevated hyperarousal and impaired fear extinction. This interplay is assumed to be facilitated by trait affect distress elicited by traumatic experiences, early childhood adversity and trait susceptibility, as well as by elevated thought suppression and potentially sleep-disordered breathing. Accordingly, different treatment options for nightmares focus on their meaning, on the chronic repetition of the nightmare or on maladaptive beliefs. Clinically, knowledge of healthcare providers about nightmare disorder and the delivery of evidence-based interventions in the healthcare system is discussed. Based on these findings, we highlight some future perspectives and potential further developments of nightmare treatments and research into nightmare aetiology

Elever sin bruk av forkunnskaper i faglige diskusjoner under praktisk arbeid i naturfag

Forskning viser at elever mangler både kunnskaper og forkunnskaper. Forskning har også sett at elever har forkunnskaper, og at disse er nødvendige for videre kunnskapsbygging. For at elever skal kunne drøfte fysikk kvalitativt, kreves det at elevene er i besittelse av forkunnskaper som er aktuelle for temaet som skal drøftes (Lemke, 1990; Angell et al., 2011). Elever bruker forkunnskaper for å svare på, eller resonnere rundt, fenomen som oppstår i forsøk. Selv om elever ikke kommer med korrekte resonnement og svar, uttrykker de forkunnskaper som læreren kan ha nytte av for å kunne kartlegge, og bedre tilrettelegge undervisningen. Jeg ønsket å finne kjennetegn på situasjoner som kan beskrive hvordan en kan se forkunnskaper komme i bruk hos elevene, hvordan forkunnskapene kommer til uttrykk i faglige diskusjoner, og hvilke situasjoner som fikk elevene til å bruke forkunnskapene, og hvordan de ble brukt. Studiet ble gjennomført med en kvalitativ metode på videomaterialet av ni elever, fordelt på tre grupper, som utførte ni elevøvinger. På hver av gruppene var det en elev som hadde kamera på seg. Veiledningsamtalene i forbindelse øvelsene bestod av en lærer og en forsker. Gjennom analysen ble det identifisert tre element som trigger elevene til å uttrykke sine forkunnskaper: spørsmål, påstander og observasjoner. Forkunnskapene, eller mangelen på disse, kommer til uttrykk gjennom elever sine resonnement for å forklare observasjoner eller fenomen på en naturvitenskapelig måte. Når elevene besvarer læreren og/eller medelevene med et, eller få, ord (faktum), gir det ikke så god innsikt i elevene sine forkunnskaper, eller mangelen på disse. Analysen viste at de gangene elevene resonnerte, skjedde dette på en letende, avklarende eller konkluderende måte. Når elevene resonnerte konkluderende, ble denne resonneringen trigget av at læreren eller forskeren kom med en (faglig korrekt) påstand. Det er foreslått i slutten av diskusjonskapittelet at videre forskning kan med fordel se om typen resonnering avhenger av om læreren stiller spørsmål, kommer med en påstand, eller inntar enn rolle hvor det argumenteres mot eleven, slik at eleven må argumentere for den naturvitenskapelige oppfatningen han har

Liposomal encapsulation of daunorubicin and an emetine prodrug for improved efficacy against acute myeloid leukaemia.

International audienc

Nightmare Disorder, Psychopathology Levels, and Coping in a Diverse Psychiatric Sample

OBJECTIVE: Nightmares are associated with psychopathology and impaired coping in the general population. However, little is known about this association in a psychiatric population. In this study, we investigate whether patients with diverse psychiatric disorders have increased symptomatology and different coping styles if they suffer from comorbid nightmare disorder. METHOD: Participants were 498 patients with diverse moderate to severe psychiatric disorders. As part of a standard assessment procedure, they filled out questionnaires regarding nightmares, psychopathology, personality pathology, and coping. RESULTS: A multivariate analysis of covariance and post hoc tests showed that patients with nightmare disorder scored higher on psychopathology (ηp(2) = .03; p = .001) and personality pathology (ηp(2) = .01-.03; p < .05). No significant differences were found with regards to coping strategies. CONCLUSION: Nightmare disorder is associated with higher levels of psychopathology and personality pathology in a sample of patients with diverse psychiatric disorders

Characterisation and engineering properties of Tiller clay

A detailed characterisation of the quick clay underlying the NTNU research site at Tiller, Trondheim is presented. The objective of the work is to provide guidance on quick clay parameters to engineers and researchers working with similar clays in Scandinavia and North America especially on landslide hazard assessment. The material is lightly overconsolidated and is characterised by its high degree of structure and very high sensitivity (quick clay). Clay and water contents are both about 40%. The plasticity index is low (5%). This relates to the low active minerals of the clay and silt fractions (illite/chlorite and quartz/feldspars respectively). Undrained shear strength is of the order of 30 kPa to 50 kPa (medium stiff) and increases with depth. The deposit is consistent across the site and its properties are similar to other Norwegian quick clays. Significant efforts have been made into examining sample disturbance effects on the material. It was found that thin walled steel fixed piston samples can yield results similar to those of block samples provided the work is carried out with extreme care and storage time is minimised. The piezocone (CPTU) test proved very useful in characterising the material.Deposited by bulk impor