Osteopenimarkører hos barn født før uke 30- har de noen klinisk verdi?

Premature barn har signifikant økt risiko for å utvikle osteopeni. Det finnes mange ulike metoder for screening, men det er ingen enighet om hvilken metode som er best egnet for å predikere eller diagnostisere osteopeni. Blodprøvene kalsium (Ca), alkalisk fosfatase (ALP) og fosfat (P) ansees å være markører for beinmetabolisme, mens albumin og urinstoff kan reflektere proteintilførsel som også er viktig for beinbygging. Nytten av alle disse prøvene er uavklart. I denne studien er det undersøkt om blodprøvene Ca, ALP, P, urinstoff og albumin kan predikere osteopeni hos premature. Metode: Retrospektiv undersøkelse av rutinemessige innsamlede data vedrørende ernæring, vekst og blodprøver. Studien inkluderer barn med gestasjonsalder < 30 uker, innlagt Nyfødt Intensiv UNN innen 1. leveuke og utskrevet i perioden 01.01.2005- 31.12.2010. Vi har registrert blodprøver i 4 perioder. Dataene er analysert i SPSS, hovedsakelig brukt t-test og kji-kvadrat. For ikke normalfordelte data er non-parametriske tester benyttet. Resultater: Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom P og ALP, P og fødselsvekt (FV) eller P og urinstoff. Ved urinstoff < 1,5 mmol/ L sees signifikant lavere gjennomsnittsverdier av albumin i 1. og 3. periode. Det var signifikant sammenheng mellom FV < 1000 g og urinstoff < 1,5 mmol/L, og signifikant lavere gjennomsnittsverdi av Ca blant barna med P-verdier < 1,8 mmol/L. i 1. periode. Konklusjon: I vår studie hadde de aller fleste barna prøveverdier innenfor det vi har definert som normalverdier. Dette kan enten tyde på at blodprøvene er dårlige «osteopenimarkører» eller at barna er adekvat ernærte slik at deres mineralbehov dekkes tilstrekkelig med de retningslinjene som følges for ernæring på nyfødt intensivavdeling, UNN. Det ansees derfor ikke nødvendig å ta disse prøvene som ukentlige rutineprøver. Ved å være mer selektiv og kun ta prøver når indikasjonen er sterk, vil man spare mange barn for unødvendig smerte og infeksjonsrisiko

Genomic and functional gene studies suggest a key role of beta-carotene oxygenase 1 like (bco1l) gene in salmon flesh color

publishedVersio

Osteopenimarkører hos barn født før uke 30- har de noen klinisk verdi?

Premature barn har signifikant økt risiko for å utvikle osteopeni. Det finnes mange ulike metoder for screening, men det er ingen enighet om hvilken metode som er best egnet for å predikere eller diagnostisere osteopeni. Blodprøvene kalsium (Ca), alkalisk fosfatase (ALP) og fosfat (P) ansees å være markører for beinmetabolisme, mens albumin og urinstoff kan reflektere proteintilførsel som også er viktig for beinbygging. Nytten av alle disse prøvene er uavklart. I denne studien er det undersøkt om blodprøvene Ca, ALP, P, urinstoff og albumin kan predikere osteopeni hos premature. Metode: Retrospektiv undersøkelse av rutinemessige innsamlede data vedrørende ernæring, vekst og blodprøver. Studien inkluderer barn med gestasjonsalder < 30 uker, innlagt Nyfødt Intensiv UNN innen 1. leveuke og utskrevet i perioden 01.01.2005- 31.12.2010. Vi har registrert blodprøver i 4 perioder. Dataene er analysert i SPSS, hovedsakelig brukt t-test og kji-kvadrat. For ikke normalfordelte data er non-parametriske tester benyttet. Resultater: Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom P og ALP, P og fødselsvekt (FV) eller P og urinstoff. Ved urinstoff < 1,5 mmol/ L sees signifikant lavere gjennomsnittsverdier av albumin i 1. og 3. periode. Det var signifikant sammenheng mellom FV < 1000 g og urinstoff < 1,5 mmol/L, og signifikant lavere gjennomsnittsverdi av Ca blant barna med P-verdier < 1,8 mmol/L. i 1. periode. Konklusjon: I vår studie hadde de aller fleste barna prøveverdier innenfor det vi har definert som normalverdier. Dette kan enten tyde på at blodprøvene er dårlige «osteopenimarkører» eller at barna er adekvat ernærte slik at deres mineralbehov dekkes tilstrekkelig med de retningslinjene som følges for ernæring på nyfødt intensivavdeling, UNN. Det ansees derfor ikke nødvendig å ta disse prøvene som ukentlige rutineprøver. Ved å være mer selektiv og kun ta prøver når indikasjonen er sterk, vil man spare mange barn for unødvendig smerte og infeksjonsrisiko

Growth and neurodevelopment in very preterm infants receiving a high enteral volume-feeding regimen - a population-based cohort study

Aim: The aim of this study is to evaluate a feeding regimen routinely providing >180 ml/kg/d fortified human milk to very preterm infants and impact on in-hospital growth, osteopenia, and neurodevelopment. Method: Retrospective population-based descriptive study of infants Results: Ninety-nine infants below 30-week gestation were admitted within 24 h of birth during the 6-year period, of which 84 (85%) survived to discharge. Two infants had surgical necrotizing enterocolitis, both survived to 2 years follow up. Seventy-eight infants (mean 27 weeks) had complete growth data until discharge. Full enteral feeds were tolerated after mean 10 d. Average milk volumes were 193 ml/kg/d from 15 to 42 d of life. Rates of weight below 10th centile were 10% at birth and 14% at discharge. Head circumference Z-scores were stable from birth to discharge. Blood values did not indicate osteopenia. Increasing head circumference Z-scores were associated with improved language development. Conclusions: This high enteral feeding volume regimen was associated with low rates of in-hospital growth restriction and good head growth. High enteral volume intake seems safe and may improve nutritional status of very preterm infants

Hypnotics use in children 0–18 months: moderate agreement between mother-reported survey data and prescription registry data

Background Different methods in pharmacoepidemiology can be used to study hypnotic use in children. But neither questionnaire-based data nor prescription records can be considered a “gold standard”. This study aimed to investigate the agreement between mother-reported questionnaire-based data and prescription record data for hypnotic drugs in children aged 0–18 months. The agreement was compared to the agreement for a group of antiepileptic drugs. Methods Prescription record data were collected from the Norwegian prescription database for 47,413 children also surveyed in the Norwegian mother and child cohort between 2005 and 2009. Agreement between in the two data sources was calculated using Cohens Kappa. Multinomial logistic regression was used to calculate the effect of sociodemographic variables on discrepancies in data sources. Results The agreement between mother-reported and dispensed hypnotics was less than 50% for all hypnotics. Sensitivity of reporting increased with number of filled prescriptions. The agreement of antiepileptic drugs was 92.9% in the same population. Of several sociodemographic factors only paternal educational level and maternal work situation was significantly related to agreement between prescription record and survey data. Conclusion There was a moderate agreement between reported use and dispensed hypnotic drugs for infants and toddlers. Results indicate that sociodemographic factors play only a minor role in explaining discrepancy