the permo carboniferous oslo rift through six stages and 65 million years

The Oslo Rift is the northernmost part of the Rotliegendes basin system in Europe. The rift was formed by lithospheric stretching north of the Tornquist fault system and is related tectonically and in time to the last phase of the Variscan orogeny. The main graben forming period in the Oslo Region began in Late Carboniferous, culminating some 20-30 Ma later with extensive volcanism and rifting, and later with uplift and emplacement of major batholiths. It ended with a final termination of intrusions in the Early Triassic, some 65 Ma after the tectonic and magmatic onset. We divide the geological development of the rift into six stages. Sediments, even with marine incursions occur exclusively during the forerunner to rifting. The magmatic products in the Oslo Rift vary in composition and are unevenly distributed through the six stages along the length of the structure

Motivasjon i diskgolf

De siste årene har idretten diskgolf hatt en enorm utvikling, både i spillere som har startet å spille og baner som er bygget. Det er en relativt ny idrett som er lavterskel og krever lite for å delta. Hva er bakgrunnen for den utviklingen som har vært? Målet med oppgaven var å undersøke hvem som spiller diskgolf og hva som motiverer folk til å spille diskgolf. Målorienteringsteori og selvbestemmelsesteori er sentrale motivasjonsteorier som benyttes for å se på spilleres motivasjon. Det ble samlet inn data gjennom et feltarbeid med 37 deltakere og en elektronisk spørreundersøkelse med 719 respondenter. Den elektroniske spørreundersøkelsen ble delt i sosiale medier, noe som kan ha påvirket resultatene ved at det er spesielt interesserte diskgolfspillere som har gjennomført undersøkelsen. Den deskriptive statistikken viser at en typisk diskgolfspiller er en mann i alderen 20-34 år. Han spiller diskgolf oftere på sommeren enn på vinteren og er medlem i en diskgolfklubb, men ikke i et annet idrettslag. Appen Udisc brukes ofte til å registrere resultatet på rundene, mens discgolfmetrix i stor grad kun brukes i konkurranser. Det er stor sannsynlighet for at han startet å spille diskgolf i 2018 eller tidligere, og han ble tatt med for å spille av andre som er aktive innenfor diskgolfmiljøet. Resultatene viste at klubbmedlemmer i høyere grad er oppgaveorienterte og indre motivert enn mosjonister. Å være medlem i en klubb er derfor gunstig for de som ønsker å utvikle teknikken sin og bli bedre uten å ha fokus på sosial sammenligning og å bli best. Det ble ikke funnet forskjeller i egoorientering og ytre motivasjon. Det ble også funnet forskjell mellom gruppene på interesse og oppfattet kompetanse. Resultatene viser at de som er medlemmer i en diskgolfklubb generelt scorer høyere på alle variabler som måler motivasjon med unntak av egoorientert målorientering. Å være klubbmedlem ser derfor ut til å være gunstig for en spillers utvikling, læring og mestring i diskgolf. Mosjonistene ser ut til å være mer opptatt av sosial sammenligning og å vinne. Resultatene må tolkes med forsiktighet og det er ikke store forskjeller, selv om de fleste forskjellene er signifikante.Disc golf is a sport that in recent years has had an enormous development in both courses that are being built and players who have started playing. It is a relatively new sport that has a low-threshold and requires little to participate. What is the background for the evolution that is seen in this sport? The aim of the thesis was to investigate who plays disc golf and what motivates them to play disc golf. Goal orientation theory and self-determination theory are central motivation theories used to look at players' motivation. Data was collected through a fieldwork with 37 participants and an electronic survey with 719 respondents. The electronic survey was shared on social media, which may have influenced the results in that it is particularly interested disc golfers who have participated in the survey. The descriptive statistics show that a typical disc golfer is a man aged 20-34 from Rogaland, Oslo or Agder. He plays disc golf more often in the summer than in the winter and is a member of a disc golf club, but not in another sports team. The Udisc app is often used to register the result of the rounds, while the disc golf metrix is largely only used in competitions. It is very likely that he started playing disc golf in 2018 or earlier, and he was introduced to it by others who are active in the disc golf community. The results showed that club members are more task-oriented and internally motivated. Being a member of a club is therefore beneficial for those who want to develop the technique and get better without focusing on social comparison and becoming the best. No differences were found in ego orientation and external motivation. A difference was also found between the groups in terms of interest and perceived competence. The results show that those who are members of a disc golf club generally score higher on all variables that measure motivation apart from ego-oriented goal orientation. Being a club member therefore seems to be beneficial for a player's development, learning and mastery of disc golf. Exercisers seem to be more concerned with social comparison and winning. The results must be interpreted with caution and there are no major differences, although most of the differences are significant

SEDA - sentrale data fra allmennlegetjenesten : Sluttrapport fra pilotprosjektet

Statistisk sentralbyrå har i pilotprosjektet SEDA undersøkt muligheten av å etablere felles statistikk for allmennlegetjenesten, basert på informasjon om pasientkontakter lagret i elektronisk pasientjournal. Prosjektet har vært metodeorientert. Sosial- og helsedepartementet har vært oppdragsgiver for prosjektet. Det ble i årsskiftet 2001/2002 gjennomført en prøvedatainnsamling, som omfattet uttrekk av én måneds journaldata for 49 allmennleger. Hensikten var å framskaffe og vurdere data, samt dokumentere erfaring om metoden i bruk, før datainnsamlingen eventuelt besluttes utvidet

Kan hotellenes direkte distribusjon øke ved innføring av bedrede lojalitetsprogrammer eller teknologiske løsninger?

I denne oppgaven har vi valgt å se nærmere på om hotellene kan øke sin direkte distribusjon ved forbedring av deres lojalitetsprogrammer og bedring av teknologien på deres nettsider. Bakgrunnen for oppgaven er i hovedsak vår felles interesse over den store endringen og teknologiske utviklingen distribusjonen har hatt det siste tiåret. Utviklingen har bidratt til etablering av tredjepartskanalene, og at disse har tatt en solid posisjon i markedet. Denne utviklingen kan bidra til at hotellene opplever flere ulemper ved tredjepartskanalenes tilstedeværelse – ulemper som redusert priskontroll, kommersialisering og tap av inntekter. For å kunne forske på dette har vi utformet to hypoteser vi mener er relevante på grunnlag av følgende problemstilling: «Hvordan kan norske hoteller øke andelen direkte distribusjon ved hjelp av lojalitetsprogrammer og egne nettsider?» For å få svar på problemstillingen har vi benyttet kvantitativ forskningsmetode, og innhentet data ved hjelp av en spørreundersøkelse. Vi foretok et ikke-sannsynlighetsutvalg og fikk inn totalt 514 svar. Basert på resultatene fra analysen og gjennom vår forskning kan vi konkludere med at en forbedring av hotellenes lojalitetsprogram og deres nettsider kan ha en påvirkning på den direkte distribusjonen. Vi har gjennom anbefalinger til videre forskning belyst hva som kan forskes på videre for å få en dypere og mer detaljert forståelse av temaet

The ∼270 Ma palaeolatitude of Baltica and its significance for Pangea models

Peer Reviewedhttp://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/86901/1/j.1365-246X.2011.05061.x.pd

Rifting in heterogeneous lithosphere inferences from numerical modeling of the northern North Sea and the Oslo Graben.

Permian rifting and magmatism are widely documented across NW Europe. The different Permian basins often display contrasting structural styles and evolved in lithospheric domains with contrasting past evolution and contrasting thermotectonic ages. In particular, the Oslo Graben and the northern North Sea rift initiated in close areas of northern Europe. The Oslo Graben evolved in the cold and stable Precambrian lithosphere of Fennoscandia, whereas the northern North Sea rift took birth in freshly reworked Caledonian lithosphere. Huge volumes of magmatic rocks characterize the relatively narrow Oslo Graben. In contrast, little magmatism is documented for the wide northern North Sea rift. Differences in timing between both rifts are inferred but still debated. We present numerical thermomechanical models along a lithospheric E-W section that involves both the Oslo Graben and the northern North Sea area. Because the modeled section crosses the boundary between Caledonian and Proterozoic provinces, thermal and compositional heterogeneities are considered. As is suggested by various geophysical data sets, we also consider lithospheric thickness heterogeneities in the Precambrian lithosphere. Modeling results suggest that the northern North Sea was on top of "weak" lithosphere very sensitive to far-field stresses. Consequently, we suggest that rifting in the northern North Sea began as early as regional extension was effective (i.e., Late Carboniferous-Early Permian) and does not postdate the Oslo Graben as it is commonly assumed. Rifting in the "strong" Precambrian lithosphere is unexpected. Modeling results suggest that a pre-existing lithospheric thickness contrast within the Fennoscandian lithosphere favored rifting in the Oslo Graben

A Camera-based Perception System for Autonomous Quadcopter Landing on a Marine Vessel

Små, ubemannede luftfartøyer (UAVer) har tiltrukket seg mye oppmerksomhet de siste årene, og et av de mest studerte UAVene er quadcopteret. Et quadcopter går også under kategorien VTOL-fartøy som er et begrep som brukes om fartøy som kan ta av og lande vertikalt. Dette gjør at quadcoptere har en fordel når de opererer i områder med lite plass. Sammen med deres høye manøvrerbarhet er de et godt vertøy til å utføre mange oppgaver, slik som inspeksjon, transport av små pakker og overvåkning for søk- og redningsopperasjoner. For å øke flygetiden og redusere kostnadene ved å manuelt styre slike fartøy, er det i det siste forsket mye på autonome quadcoptre. Deler av en autonom flytur, og særlig landingen, krever et presist posisjonsestimat. Denne oppgaven undersøker et bruksområde hvor landingsplassen er betydelig begrenset når det kommer til størrelse, nemlig å lande på et lite, sjøgående fartøy. I dette tilfellet kan landingsplassen være omtrent på samme størrelse som quadcopteret selv, noe som krever et posisjonsestimat med enda høyere presisjon. I dette tilfellet vil ikke vanlige GPS-målinger være presist nok til å utføre autonom landing. Derfor undersøker denne oppgaven bruken av kamera som hovedsensor å estimere posisjonen til et quadcopter, med forventning om at dette vil gi et bedre estimat. En landingsplattform er designet og bygget for å fungere som landingsplass i eksperimentene. Den er designet for å etterligne en standard landingsplattform som vanligvis er å finne på sjøgående fartøy og marine installasjoner. Fartøyet som til slutt vil bruke landingsplattformen er modellskipet ReVolt som er laget av DNV GL, så designet er tilpasset for at landingsplattformen skal passe til dette spesifikke skipet. Et datasyn-system er utviklet med hovedhensikt å estimere quadcopterets posisjon relativt til landingsplattformen. Hovedutfordringen med et datasyn-system på sjøen er mangelen på faste punkter å navigere etter, siden sjøen er i konstant bevegelse. For å løse dette problemet er tradisjonelle datasyn-metoder brukt, blant annet fargesegmentering, deteksjon av kanter og deteksjon av hjørner, for å hente ut allerede kjente kjennetegn på landingsplattformen. Ut fra dette er posisjonen estimert ved bruk av hullkamera-modellen og kjente mål på landingsplattformen. Metodene og algoritmene for posisjonsestimatet er utviklet ved bruk av OpenCV-biblioteket i Python, og datasyn-systemet er integrert inn i rammeverket Robot Operating System (ROS). I tillegg er en bestikkregning-modul utviklet for å gi et estimat basert på interne målinger hos quadcopteret, for bruk når ingen datasyn-estimat er tilgjengelig. Systemet er testet både i en simulator og med et fysisk quadcopter og landingsplattform, med nøyaktige resultat i simulatoren og lovende, men støyfulle resultat med det fysiske quadcopteret. Til slutt er det gitt noen forslag til forbedringer av metodene og fremtidig arbeid på temaet

Sosial læring på småskoletrinnet

Denne masterstudien belyser hvordan lærere ivaretar elevers sosiale læring og utvikling på småskoletrinnet. Sosial læring og utvikling har kommet inn i læreplanen (LK20) som et nytt prinsipp for læring, utvikling og danning. I den forbindelse har hensikten til studien har vært å undersøke på hvilken måte lærere på småskoletrinnet forholder seg til føringer for sosial læring og utvikling i både læreplan og opplæringsloven. Oppgaven benytter seg av kvalitativ metode, der to fokusgruppeintervjuer med tre lærere i hver ligger til grunn for datamaterialet. Datamaterialet er analysert gjennom en tematisk analyse. Funnene i studien viser at utvalgte lærere på småskoletrinnet overholder ansvaret for elevenes sosiale læring og utvikling i tråd med opplæringslov og læreplan. De ser betydningen av sosial læring og utvikling i et fellesskap, og det ser ut til at de retter fokuset sitt i størst grad mot arbeid med sosial læring på klassenivå. Her er de opptatt av å sikre et trygt og godt læringsmiljø og at elevene skal opprettholde positive relasjoner til hverandre. For å sikre elevene gode forutsetninger for sosial utvikling er lærerne opptatt av et gjensidig skole-hjem samarbeid. Lærerne har tatt i bruk eksterne programmer for sosial læring, hvor det kan virke som at praksisen deres blir instrumentell og lite sensitiv i møte med elevene. Likevel ser det ut til at holdningene deres ovenfor sosial læring og utvikling er tilstrekkelig for å kunne utvikle hensiktsmessige tiltak og god pedagogikk for å ivareta elevenes sosiale læring og utvikling