Prevalence of menstrual cycle disturbances and hormonal contraception use in Norwegian women of differing activity levels: a part of the FENDURA project

Background: A lack of research on female exercise physiology and sports psychology has resulted in considerable knowledge gaps regarding the optimal training methods and recommendations for the female athletic population, as current evidence is based primarily on research dominated by male participants. In order to conduct relevant and applicable research on the athletic female population, additional knowledge about female-specific factors is essential, such as current prevalence of hormonal contraceptive (HC) use and menstrual disorders (MD) in the female population. Purpose: This study investigated the prevalence of HC use and MDs in the Norwegian female population, stratified in activity groups from physically inactive to elite athletes. Due to earlier research exclusively focusing on the general female population or elite athletes, this study included a spectrum of sport- and age-categories, in order to provide descriptive prevalence data and investigate potential differences between these groups. Methods: To measure prevalence across different athletic levels and age groups requires a large sample size, and therefore a quantitative research approach (cross-sectional method) was chosen. A comprehensive questionnaire on HC use and MD occurrence was distributed across social media platforms and all Norwegian middle- and high schools. In total, 2027 Norwegian women completed the questionnaire containing questions regarding: demographics, use and type of HC, menstrual cycle function, physical activity volume, type of physical activity undertaken, and competitive athletic status. Results: The overall prevalence of HC use found in this study was 52.1% (n=1,056). There was no statistically significant differences across activity levels or sport groups, while females aged 20-29 showed a statistically higher HC use than participants aged 13-16 and 30-44 (p Conclusion: This study provided important, cross-sectional data on the current HC use in Norway. Approximately half (51.2%) of sampled Norwegians currently used some form of HC; a considerably higher rate than previously reported in the female population. Future research on females should ensure the inclusion of HC-using participants, to permit the generalizability of results to a large proportion of the (HC-using) Norwegian population. The 24.7% prevalence of MD is lower than previous reported; however, primary amenorrhea is not included in this prevalence

Skifte av TIVA sett

NORSK: Bakgrunn: Hvordan anestesisykepleiere skifter infusjonsutstyr mellom pasienter som får total intravenøs anestesi, har vært utgangspunktet for denne oppgaven. Våre erfaringer fra praksis tydet på at dette ble gjort på ulike måter, og ut fra ulike begrunnelser. Vi ønsket å kartlegge dagens praksis i Sykehuset Innlandet HF, og finne ut om det i så fall ble gjort etter gjeldende retningslinjer på avdelingsnivå. Med spørreundersøkelsen som grunnlag, ønsket vi å se på om resultatene derfra kunne bidra til økt pasientsikkerhet for valgt pasientgruppe, med tanke på muligheten for smitte ved flergangsbruk / gjenbruk av engangsutstyr. Er rådende praksis forsvarlig i forhold til pasientsikkerhet, hygiene, etikk og hygiene? Metode: I denne fordypningsoppgaven er metoden todelt: Litteratursøk ble først gjennomført for å få en oversikt over emnet i forhold til problemstillingen. Omfattende søk resulterte i få kunnskapsbaserte artikler. Med dette som bakteppe, ble det valgt å gjennomføre en spørreundersøkelse for å utforske problemstillingen ytterligere. Resultatene ble presentert, analysert og gjort til gjenstand for drøfting. Resultat: Resultatet av spørreundersøkelsen viste tydelig ulik praksis. Forskjellene eksisterte både internt i avdelingene og på tvers av de forskjellige sykehusene ved Sykehuset Innlandet HF. Det ble avdekket ulik kjennskap blant anestesisykepleierne ved de ulike avdelingene vedrørende gjeldende prosedyrer på avdelingsnivå. Konklusjon: Anestesisykepleiere i Sykehuset Innlandet HF utfører de undersøkte prosedyrer ulikt. Bakgrunnen for dette kan kanskje gjenfinnes i kunnskap om forskjellige prosedyrer. Det finnes vitenskapelig belegg for å hevde at smitte kan overføres mellom pasienter, gitt mangelfull håndtering av engangsutstyr. Kanskje kan avdekkingen av ulike prosedyrer føre til en samordning av disse på sikt, slik at pasientsikkerheten ved anestesiavdelingene i helseforetaket blir best mulig

Changing TIVA equipment

NORSK: Bakgrunn: Hvordan anestesisykepleiere skifter infusjonsutstyr mellom pasienter som får total intravenøs anestesi, har vært utgangspunktet for denne oppgaven. Våre erfaringer fra praksis tydet på at dette ble gjort på ulike måter, og ut fra ulike begrunnelser. Vi ønsket å kartlegge dagens praksis i Sykehuset Innlandet HF, og finne ut om det i så fall ble gjort etter gjeldende retningslinjer på avdelingsnivå. Med spørreundersøkelsen som grunnlag, ønsket vi å se på om resultatene derfra kunne bidra til økt pasientsikkerhet for valgt pasientgruppe, med tanke på muligheten for smitte ved flergangsbruk / gjenbruk av engangsutstyr. Er rådende praksis forsvarlig i forhold til pasientsikkerhet, hygiene, etikk og hygiene? Metode: I denne fordypningsoppgaven er metoden todelt: Litteratursøk ble først gjennomført for å få en oversikt over emnet i forhold til problemstillingen. Omfattende søk resulterte i få kunnskapsbaserte artikler. Med dette som bakteppe, ble det valgt å gjennomføre en spørreundersøkelse for å utforske problemstillingen ytterligere. Resultatene ble presentert, analysert og gjort til gjenstand for drøfting. Resultat: Resultatet av spørreundersøkelsen viste tydelig ulik praksis. Forskjellene eksisterte både internt i avdelingene og på tvers av de forskjellige sykehusene ved Sykehuset Innlandet HF. Det ble avdekket ulik kjennskap blant anestesisykepleierne ved de ulike avdelingene vedrørende gjeldende prosedyrer på avdelingsnivå. Konklusjon: Anestesisykepleiere i Sykehuset Innlandet HF utfører de undersøkte prosedyrer ulikt. Bakgrunnen for dette kan kanskje gjenfinnes i kunnskap om forskjellige prosedyrer. Det finnes vitenskapelig belegg for å hevde at smitte kan overføres mellom pasienter, gitt mangelfull håndtering av engangsutstyr. Kanskje kan avdekkingen av ulike prosedyrer føre til en samordning av disse på sikt, slik at pasientsikkerheten ved anestesiavdelingene i helseforetaket blir best mulig?ENGELSK: Background: How do anaesthetic nurses change the non-reusable infusion equipment between patients receiving total intravenous anesthesia (TIVA)? Our experience as students suggested that there are ways of doing this. Therefore, we were intrigued to find out exactly how they changed the equipment, and why it was changed the way it was. Did procedures, regionally or locally, exist? A query amongst anaesthetic nurses located in Sykehuset Innlandet HF was conducted in order to gain insight on this matter. The results were then discussed as to whether or not safety for patients undergoing TIVA was optimalized due to varying procedures. Methods: Two different approaches were used in this paper: a search for existing literature on the topic resulted in few articles. Therefore a survey was conducted. The results of this quantitative approach were analyzed, presented and constituted the background of which discussion was later made. Results: Results concluded that several different ways of how anaesthetic nurses in Sykehuset Innlandet HF change the non-reuseable infusion equipment between patients receiving total intravenous anesthesia, exists. Different procedures were carried out within wards, as well as in between the 6 hospitals constituting Sykehuset Innlandet HF. Knowledge of existing procedures varied greatly. Conclusion: Anaesthetic nurses of Sykehuset Innlandet HF used the procedures mentioned above differently. The reasons may be due to lack of knowledge or lack of procedures as such. Other reasons may further exist. Evidence based research suggests that TIVA-patients may be exposed to contamination risk due to hygiene flaws, as a result of inadequate or incorrect procedures. It would be interesting if the survey results led to common procedures, to ensure maximum patient safety amongst TIVA-patients

The Scandinavian singer-translator’s multisemiotic voice as performance

Most current research on translator’s voice within Translation Studies focuses on voice in written communication. The present chapter seeks to expand the concept to include multisemiotic voice – ways of expressing (inter)subjectivity/agency/identity across several channels, including the visual and auditory. The notion of multisemiotic voice is illustrated through the case of the Scandinavian song translator, more specifically the singer-translator, that is, song translators who translate songs as well as perform them. The chapter also discusses the relationship between the translators’ textual and contextual displays of voice, arguing that they converge on the notion of performativity: they are social rituals whereby (singer-)translators build their identities as performers, in a literal or non-literal sense