Symbolske kropper - en kvalitativ studie av menn som bruker anabole steroider

Bruk av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten fikk fornyet fokus da stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken ble lansert våren 2012. Doping ble innlemmet som et substansområde i den nasjonale rusmiddelpolitikken og omtalt som et kommende samfunnsproblem. I denne rapporten analyseres bruken av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten ved hjelp av kvalitative intervjuer med personer som har erfaring med bruk av anabole steroider. Første analysekapittel tar sikte på å gi en forståelse av ulike innganger til dopingbruk. Ved hjelp av intervjudataene er det flere sentrale historier som kan beskrive rekrutteringen til bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten. Felles for informantene var hvordan kroppen ble formet og definert ut ifra subkulturelt definerte mål. Fremfor å forstå dopingbruken som motivert av et samfunnsmessig kroppspress, kan man heller forstå disposisjonene som formet av subkulturelle normsett som langt på vei legitimerer og rasjonaliserer bruk av steroider. Ved bruk av Kripos’ statistikk over dopingbeslag, observasjon på internett og kvalitative intervju, analyseres ulike omsetningsmarkeder for illegale dopingmidler. Den ser ut til å være organisert rundt tre sentrale omsetningskanaler. Disse omfatter kjøp og salg via norske internettforumer, private (venne)nettverk og utenlandske internettbutikker. Et særpreg ved dopingøkonomien synes å være et økende salg av produkter som produseres og tilvirkes her i landet, og som gjøres tilgjengelig for salg via lukkede internettforumer. Tredje analysekapittel handler om informantenes bruk av steroider og hvordan de presenterte egen praksis i motsetning til dominerende negative stereotypiske identiteter. Samlet rundt et sett med narrative strategier, forsøkte de å trekke symbolske grenser rundt egen praksis og vise avstand fra rådende kulturelle oppfatninger. Dette kan tolkes som et forsøk på å distansere seg fra et potensielt stigma og for å portrettere eget bruk i et positivt lys. Informantenes forhandlinger rundt egen risiko kan også tolkes på denne måten. Avslutningsvis diskuteres avstanden mellom tilgjengelig empiri fra befolkningsundersøkelser og ordlyden i den norske offentligheten om omfanget av bruk av illegale dopingmidler i Norge

Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur

Syntetiske cannabinoider n ettba S ert marked og en virtuell ru S kultur 7 Oppsummering • Syntetiske cannabinoider er kjemiske stoffer som er laget for å etterligne virkningen til organisk cannabis. • Stoffene ble først utviklet av legemiddelindustrien på 1980-tallet, men få av dem ble satt i ordinær produksjon fordi det viste seg vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. • De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonelle cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. • Etter avsløringer som viste at disse blandingene inneholdt syntetiske cannabi - noider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. • Første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. • En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. • En befolkningsundersøkelse blant 16–30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. • Den internasjonale litteraturen på området er foreløpig relativt beskjeden. En nylig publisert gjennomgang viste at det er få studier som omhandler omfang, brukerkultur, motiver eller omsetning av syntetiske cannabinoider. • Ingrediensene for å lage syntetiske cannabinoider finnes til dels lovlig tilgjengelig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. • Ingrediensene settes sammen til ferdige stoffer både i Kina og i enkelte europeiske land. • Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internett butikker med utenlandske nettadresse

«Vi blir en sånn utstøtt gruppe til slutt...» Røykeres syn på egen røyking og denormaliseringsstrategier i tobakkspolitikken

Denne antologien belyser røykeres syn på egen røyking. I tillegg belyses røykernes erfaringer med tobakkspolitikkens denormaliseringsstrategier. Innledningsvis i antologien gjøres det rede for hva vi forstår med denormalisering av røyking og røykere (definering av røyking som uønsket atferd), og hvordan ideen om denormalisering har preget mye av tobakkskontrollarbeidet i Norge og i vesten forøvrig. Rapporten presenterer så fem empiriske analyser basert på røykernes selvforståelse: Karl Erik Lund viser i sin artikkel «Røykernes motstand til nye tobakksforebyggende tiltak» at en stor andel av dagens røykere er sterkt imot flere røykebegrensninger, særlig salgsbegrensninger for sigaretter. Motstanden er noe mindre når det gjelder nye adgangsbegrensninger. Rikke Iren Tokles studie «Av-og-til-røyking – en dobbeltdistinksjon? Avstand fra både dagligrøyking og ‘streite’ ikke-røykere» får fram hvordan røyken inngår i det sosiale livet til urbane unge voksne, og hvordan av-og-til-røyking kan sees som uttrykk for motstand mot både avhengighetsperspektivet som assosieres med dagligrøykere og ikke-røykernes helsefokus. I Ola Røed Bilgreis artikkel «Forsvar og motstand: Etablerte røykeres nøytraliserings- og motstandsteknikker i et tobakksfiendtlig samfunn», er det forsvaret for egen atferd og den eksplisitte motstanden mot reguleringer og myndigheter som er i fokus. Forsvaret består av nøytraliseringsteknikker for å nedtone helseplager og risiko, slik at røykingen framstår som mer legitim og rasjonell for den enkelte, mens motstanden innebærer problematisering av restriksjoner som virkemiddel og av hva som egentlig er «god helse»

Assessing the experience of using synthetic cannabinoids by means of interpretative phenomenological analysis

BACKGROUND: New psychoactive substances (NPS) have been increasingly consumed by people who use drugs in recent years, which pose a new challenge for treatment services. One of the largest groups of NPS is synthetic cannabinoids (SCs), which are intended as a replacement to cannabis. While there is an increasing body of research on the motivation and the effects associated with SC use, little is known about the subjective interpretation of SC use by the people who use drugs themselves. The aim of this study was to examine the experiences and personal interpretations of SC use of users who were heavily dependent on SC and are in treatment. METHODS: A qualitative research method was applied in order to explore unknown and personal aspects of SC use. Semi-structured interviews were conducted with six participants who had problematic SC use and entered treatment. The research was conducted in Hungary in 2015. We analyzed data using interpretative phenomenological analysis (IPA). RESULTS: Participants perceived SCs to be unpredictable: their initial positive experiences quickly turned negative. They also reported that SCs took over their lives both interpersonally and intrapersonally: the drug took their old friends away, and while initially it gave them new ones, in the end it not only made them asocial but the drug became their only friend, it hijacked their personalities and made them addicted. CONCLUSIONS: Participants experienced rapid development of effects and they had difficulties interpreting or integrating these experiences. The rapid alteration of effects and experiences may explain the severe psychopathological symptoms, which may be important information for harm reduction and treatment services. Since, these experiences are mostly unknown and unpredictable for people who use SCs, a forum where they could share their experiences could have a harm reducing role. For a harm reduction point of view of SCs, which are underrepresented in literature, it is important to emphasize the impossibility of knowing the quantity, purity, or even the number of different SC compounds in a particular SC product. Our study findings suggest that despite the adverse effects, including a rapid turn of experiences to negative, rapid development of addiction and withdrawal symptoms of SCs, participants continued using the drug because this drug was mostly available and cheap. Therefore, a harm reduction approach would be to make available and legal certain drugs that have less adverse effects and could cause less serious dependence and withdrawal symptoms, with controlled production and distribution (similarly to cannabis legalization in the Netherlands)

Health and social problems associated with recent Novel Psychoactive Substance (NPS) use amongst marginalised, nightlife and online users in six European countries.

Continued diversification and use of new psychoactive substances (NPS) across Europe remains a public health challenge. The study describes health and social consequences of recent NPS use as reported in a survey of marginalised, nightlife and online NPS users in the Netherlands, Hungary, Portugal, Ireland, Germany and Poland (n = 3023). Some respondents were unable to categorise NPS they had used. Use of ‘herbal blends’ and ‘synthetic cannabinoids obtained pure’ was most reported in Germany, Poland and Hungary, and use of ‘branded stimulants’ and ‘stimulants/empathogens/nootropics obtained pure’ was most reported in the Netherlands. Increased heart rate and palpitation, dizziness, anxiety, horror trips and headaches were most commonly reported acute side effects. Marginalised users reported substantially more acute side effects, more mid- and long-term mental and physical problems, and more social problems. Development of country-specific NPS awareness raising initiatives, health and social service needs assessments, and targeted responses are warranted

“Raw juicing” – an online study of the home manufacture of anabolic androgenic steroids (AAS) for injection in contemporary performance and image

Background: New evidence with regard to an under documented practice – the home manufacture of anabolic androgenic steroids (AAS) for injection, known as ‘homebrewing’ – in contemporary injecting performance and image enhancing drug (PIED) culture is the subject of this paper. Methods: Data was collected from five publicly accessible internet discussion forums and coded using NVivo software. For the purposes of this study, threads in relation to homebrewing (n = 14) were extracted from the final set of records for ethnographic content analysis. Results: Motivation to perform homebrewing was largely grounded in the circumnavigation of unreliable online sourcing routes for AAS products, financial losses and potential harms associated with contaminated and counterfeit injectables. Instructions on how to perform homebrewing were found within discussion threads. Identified areas of concern included potential for sterility and dosing issues, injecting harms, isolation from health services. Conclusion: This study provides a snapshot of online communal activity around practice of homebrewing AAS amongst individuals who inject AAS. Further research in this area is warranted, and will be of benefit to healthcare workers, treatment providers and policy makers particularly as this relates to evidence informed and targeted harm reduction policies and effective public health interventions

Drugs and Community on the Internet - A Study of Drug Trends, Risk Management and Trust in Online Drug Communities

In contemporary society, the internet has become the most widely used source of information about illicit drugs and their use. Within online drug-related discussion forums, large groups of anonymous members interact, gather user-relevant information and share their drug experiences with others. This recent development has generated a variety of research that study the online interaction between drug users. However, few have investigated the topic based on information from those who gather and co-produce the online content. In this dissertation, I study online drug communities with an analytical focus on the members who make up such websites. The aim is to understand how participation in online drug communities influences those involved. Based on observations of online discussions within a Norwegian internet drug forum and in-depth interviews with 29 forum members recruited from two Norwegian drug forums, this dissertation helps to provide new understandings of how drug users relate to and use the online information that they gather and co-produce. Through three published articles, I show how forum members contribute to the development of online drug discourses that shape their attitudes towards specific drugs, also highlighting the possible deterrent effect of such sites. Such experiential learning is however dependent on trust, and I argue that the development of collective identities, subcultural authenticity and online reputations, enables forum members to evaluate the credibility of the online information and those who write it. This community perspective, where members cooperate in the exchange of a cumulative body of drug-related knowledge, influences perceptions of risks and supports notions of participants as being informed, responsible and empowered. Importantly, the theoretical insights gathered from this dissertation have a broader range of impact than those solely relating to online drug communities, as it highlight the broader framework in which people increasingly use the internet to access and share health-related information. It shows how the decentralisation of authority on the internet help create online platforms on which new producers of health information emerge. These discursive communities promote narratives that often contradict official recommendations and may cause people to make independent health-related judgments. They therefore challenge traditional hierarchies in the dissemination of risks and undermine the communicative control of such content. Especially for an activity such as drug use which has been subject to scaremongering, stigmatization and criminalisation, these online communities provide drug users with powerful cultural tools as they are increasingly narrating themselves through an abundance of online content

Symbolic bodies - a qualitative study of men who use anabolic steroids

-Bruk av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten fikk fornyet fokus da stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken ble lansert våren 2012. Doping ble innlemmet som et substansområde i den nasjonale rusmiddelpolitikken og omtalt som et kommende samfunnsproblem. I denne rapporten analyseres bruken av illegale dopingmidler utenfor den organiserte idretten ved hjelp av kvalitative intervjuer med personer som har erfaring med bruk av anabole steroider. Første analysekapittel tar sikte på å gi en forståelse av ulike innganger til dopingbruk. Ved hjelp av intervjudataene er det flere sentrale historier som kan beskrive rekrutteringen til bruk av dopingmidler utenfor den organiserte idretten. Felles for informantene var hvordan kroppen ble formet og definert ut ifra subkulturelt definerte mål. Fremfor å forstå dopingbruken som motivert av et samfunnsmessig kroppspress, kan man heller forstå disposisjonene som formet av subkulturelle normsett som langt på vei legitimerer og rasjonaliserer bruk av steroider. Ved bruk av Kripos’ statistikk over dopingbeslag, observasjon på internett og kvalitative intervju, analyseres ulike omsetningsmarkeder for illegale dopingmidler. Den ser ut til å være organisert rundt tre sentrale omsetningskanaler. Disse omfatter kjøp og salg via norske internettforumer, private (venne)nettverk og utenlandske internettbutikker. Et særpreg ved dopingøkonomien synes å være et økende salg av produkter som produseres og tilvirkes her i landet, og som gjøres tilgjengelig for salg via lukkede internettforumer. Tredje analysekapittel handler om informantenes bruk av steroider og hvordan de presenterte egen praksis i motsetning til dominerende negative stereotypiske identiteter. Samlet rundt et sett med narrative strategier, forsøkte de å trekke symbolske grenser rundt egen praksis og vise avstand fra rådende kulturelle oppfatninger. Dette kan tolkes som et forsøk på å distansere seg fra et potensielt stigma og for å portrettere eget bruk i et positivt lys. Informantenes forhandlinger rundt egen risiko kan også tolkes på denne måten. Avslutningsvis diskuteres avstanden mellom tilgjengelig empiri fra befolkningsundersøkelser og ordlyden i den norske offentligheten om omfanget av bruk av illegale dopingmidler i Norge.Use of doping agents in the general population in Norway received renewed attention when a governmental report was launched in spring 2012. For the first time doping was incorporated in a national drug policy and it was denoted as a germinating social problem. The use of doping agents among the general population is analyzed using qualitative interview data with people who have used anabolic steroids. The first chapter provides a qualitative interpretation of the various entrances to steroid use. There are several main themes that describe recruitment to the use of doping agents. Common was how the body was shaped and defined on the basis of subcultural defined expectations. Rather than understanding the drug use as motivated by a social body pressure, one can also understand the dispositions as shaped by subcultural norms that largely legitimize and rationalize the use of steroids. Using Kripos' statistics on drug seizures, internet content analysis and qualitative interviews, various markets for illegal doping is analyzed in chapter two. It seems to be organized around three key sales channels; Norwegian internet forums, private networks and foreign internet shops. The characteristic aspect of the doping economy seems to be a growing sale of products produced and manufactured domestically, and made available for sale via closed internet forums. The third chapter describes informants' use of steroids and how they present their own practice as opposed to dominant negative stereotypical identities. Gathered around a set of narrative strategies, they drew symbolic boundaries around their use and expressed distance from prevailing cultural beliefs. This can be interpreted as an attempt to distance themselves from potential stigma and to portray their own use in a positive light. The interviewees' negotiations around their own risk may also be interpreted in this way. Finally, in chapter four, the distance between available empirical evidence from population studies and the general opinion of the Norwegian public about the extent of illicit doping use, is discussed

Forsvar og motstand : En sosiologisk studie av røyking og stigma

Siden femtitallet har det vært en kraftig nedgang i andelen dagligrøykere i Norge. Samtidig har tobakksrøyking gått fra å være sosialt distingverende og knyttet til middelklassen, til å bli et symbol og kjennetegn på en sosialt deklassert og delvis marginalisert gruppe mennesker. Som et resultat av denne utviklingen synes røykerne å oppleve en økende form for stigmatisering. Denne oppgaven studerer og diskuterer hvordan røykere selv forholder seg til denne utviklingen. Datamaterialet bygger på intervjuer med åtte dagligrøykere fra Oslo-området. Noe av det mest interessante i disse intervjuene var at røykerne støttet seg til to ganske forskjellige narrativer for å forsvare bruken. Den første tok form som et forsvar. Her forsøkte de å legitimere røykingen gjennom ulike former for nøytraliseringsteknikker. De forsvarte dermed egen bruk både overfor seg selv og andre, ved å tone ned mulige helseplager og egen risiko. Myndighetenes beskrivelse av røyking som helsefarlig og negativt ble derimot ikke utfordret. Den andre narrativen de presenterte, var riktignok mer opposisjonell og mindre unnskyldende. Den tok form som en motstand, der røykerne gikk til angrep både mot den stadig strengere tobakkspolitikken og det generelle helsefokuset i samfunnet. Her ble det blant annet stilt spørsmål ved myndighetenes mål på og definisjoner av en god helse. Disse to narrativene kan forstås i lys av flere, tildels motstridene teoretiske retninger. Forsvarsfortellingene kan på sin side fortolkes som en forståelse av Sykes & Matzas nøytraliseringsteknikker og som et uttrykk for at røykerne egentlig er ganske like ikke-røykerne. Røykerne legitimerer på denne måten deres stigmatiserte praksis ved å appellere til noen felles verdier. De mer opprørske fortellingene kan i motsetning tolkes som en form for kulturell motstand i lys av Birminghamskolens perspektiver. Her er poenget at noen grupper blir marginalisert og derfor utvikler en alternativ kultur eller alternative fortellinger som står i direkte motsetning til og utfordrer storsamfunnets verdier. Hver for seg gir disse fortolkingene god mening, men når de to narrativene kombineres av de samme personene i datamaterialet blir bildet mer komplisert. Røykernes bruk av ulike og til dels konkurrerende narrativer viser hvordan utsagn i en intervjukontekst må forstås som språklige handlinger. Inkonsistens eller ambivalens kan slik tolkes som et uttrykk for et sett med narrative strategier, og det viser hvordan man må ta i bruk ulike teoretiske rammeverk for å forstå dem. I denne sammenhengen er det viktigste at både forsvarsfortellingene og de mer offensive narrativene kan tolkes som en respons på det stigma som i økende grad kleber ved røykerne. Det argumenteres derfor avsluttende for at fornuftige tobakkspolitiske strategier bør ta de mangfoldige kulturelle responsene røykestigmaet utløser på alvor