Måleegenskaper ved den norske versjonen av Child Session Rating Scale (CSRS)

Children Session Rating Scale (CSRS) ble opprinnelig utviklet i USA i 2003 av Duncan, Miller og Sparks for å måle alliansen i psykoterapi med barn innenfor rammen av det de har kalt Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). Den norske versjonen av CSRS kalles «Skala for samtalevurdering – barn og unge (CSRS)». Den er oversatt av Anne-Grethe Tuseth, og kan lastes ned fra internett. CSRS inneholder fire visuelle analoge skalaer som barn besvarer ved å markere på en strek fra trist ansikt til glad ansikt. Administrering og skåring tar få minutter, og det stilles ingen kompetansekrav til testbrukere.\ud \ud Vårt systematiske litteratursøk etter dokumentasjon for måleegenskapene ved de skandinaviske versjonene av CSRS identifiserte ingen relevante publikasjoner.\ud \ud Det foreligger ingen dokumentasjon på måleegenskapene ved den norske versjonen av CSRS. Studier som undersøker måleegenskaper er derfor nødvendig

Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer

NORSK SAMMENDRAG: Dette er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort blant narkotikabrukere (n=1 020) i\ud aktiv rus i Norge. I denne rapporten omtales personer som har brukt illegale opioider og/eller\ud sentralstimulerende midler som narkotikabrukere. Med aktiv rus menes at personene har brukt\ud illegale opioider og/eller sentralstimulerende midler siste fire uker. Utvalget ble i hovedsak\ud rekruttert fra eller utenfor ulike lavterskeltiltak i Oslo (n=519), Bergen (n=113), Stavanger\ud (n=68), Sandnes (n=31), Trondheim (n=98), Tromsø (n=97) og Kristiansand (n=94). Noen ble\ud også rekruttert på gateplan. Formålet med rapporten er å gi et øyeblikksbilde av den illegale,\ud såkalt «tunge» narkotikabruken i syv norske byer høsten 2013, og å beskrive brukerne av\ud illegale opioider og/eller sentralstimulerende midler. I tillegg er formålet å se etter likheter og\ud ulikheter i bruksmønstre mellom utvalgene i de syv byene. Dette vil kunne gi kunnskap som\ud kan brukes i arbeidet med forebygging og skadereduksjon.\ud Som tverrsnittsundersøkelse kan resultatene først og fremst si noe om hvordan situasjonen var\ud blant informantene i de ulike byene høsten 2013. Det er ikke sikkert at de som inngår i\ud undersøkelsen er representative for alle aktive brukere av opioider og sentralstimulerende\ud midler i de respektive byene, og noen av resultatene, som f.eks. bruk av ulike tiltak og\ud boligsituasjon, vil kunne gjenspeile tiltaket informantene ble rekruttert fra, mer enn tilgangen\ud på hjelpe- og botiltak i byene. Det vil derfor være behov for å gjenta tilsvarende undersøkelser\ud på senere tidspunkt for å se om funnene i denne undersøkelsen gir et dekkende bilde av\ud situasjonen. Nedenfor presenteres de mest sentrale funnene.\ud Utvalget\ud  23 % av informantene var kvinner, og gjennomsnittsalderen var 41,3 år (39,5 år for\ud kvinner og 41,8 år for menn).\ud  11 % av informantene var født utenfor Norge, mens 20 % hadde minst én forelder født\ud utenfor Norge.\ud  65 % av informantene hadde fullført mer enn grunnskolen. Gjennomsnittlig antall år\ud fullført skolegang utover grunnskole var tre år.\ud  63 % hadde egen bolig (eid eller leid), mens 29 % var uten fast bopel eller bodde på\ud midlertidig hybelhus. 7 % bodde på institusjon. Det var flere blant de under 35 år som\ud var hjemløse eller bodde midlertidig på hybelhus, sammenlignet med de som var\ud eldre.\ud  40 % var i LAR da de ble intervjuet, mens 6 % var i medikamentfri behandling. 3 %\ud hadde vært i fengsel siste fire uker. Det var her ingen signifikante kjønnsforskjeller.\ud Samtidig var det en signifikant høyere andel blant de over 34 år som var i LAR,\ud sammenlignet med de som var yngre. Det var ulikheter mellom byene i andel som\ud oppga å være i LAR og medikamentfri behandling, noe som trolig har sammenheng med hvor informantene ble rekruttert fra. Finansiering av stoffbruk\ud  I gjennomsnitt hadde informantene 1,7 inntektskilder. Den totale månedlige\ud gjennomsnittsinntekten var 24 703 kr blant de som oppga inntekt.\ud  Kun 10 % av det totale utvalget oppga å ha arbeidsinntekt, og 4 % sa at dette var den\ud viktigste inntektskilden. Blant de som hadde inntekt fra arbeid, var den\ud gjennomsnittlige månedsinntekten 13 920 kr.\ud  85 % av det totale utvalget oppga trygd og sosialhjelp som inntektskilde, og 60 % sa at\ud dette var den viktigste inntektskilden. Blant de som hadde inntekt fra trygd og\ud sosialhjelp, var den gjennomsnittlige månedsinntekten 10 058 kr.\ud  Omtrent ¼ av det totale utvalget sa at de finansierte stoffbruken ved hjelp av andre\ud inntektskilder som tigging, salg av gatemagasin og ulike lavterskel jobbtiltak. Kun 9\ud % sa at dette var den viktigste inntektskilden. De som hadde inntekt fra andre\ud inntektskilder, hadde i gjennomsnitt 12 501 kr i måneden fra dette.\ud  Omtrent 1/3 oppga stoffsalg som inntektskilde. 13 % oppga dette som den viktigste\ud inntektskilden. Stoffsalg generte i gjennomsnitt 28 797 kr i måneden.\ud  Det var relativt få (11 %) som rapporterte inntekt fra vinningskriminalitet, og kun 3 %\ud oppga dette som den viktigste inntektskilden. Den gjennomsnittlige månedsinntekten\ud fra vinningskriminalitet var 29 848 kr.\ud  Kun en liten andel (2 %) oppga prostitusjon som inntektskilde, og 1 % sa at dette var\ud den viktigste inntektskilden. Det var de som oppga denne inntektskilden som hadde\ud den høyeste månedlige gjennomsnittsinntekten, på 39 050 kr.\ud Stoffdebut\ud  Gjennomsnittsalderen for sprøytedebut var samlet sett 20,2 år\ud  Fordelt på tiår for sprøytedebut var gjennomsnittsalderen lavere på 1970-tallet (15,5\ud år), sammenlignet med de som debuterte på 1990-tallet (20,9 år), 2000-tallet (23,2 år)\ud og 2010-tallet (27,5 år).\ud  Tiden mellom første injeksjon og regelmessig sprøytebruk var median ett år.\ud  En høyere andel blant de under 35 år hadde sprøytedebutert med heroin, sammenlignet\ud med de som var eldre, mens en høyere andel blant de som var 35 år eller eldre hadde\ud sprøytedebutert med amfetamin, sammenlignet med de som var yngre.\ud  Nær samtlige informanter (98 %) oppga å ha brukt heroin noen gang. Av disse hadde\ud halvparten tatt stoffet i sprøyte første gang, mens 1/3 hadde røykt det. Det var en\ud signifikant høyere andel av mennene (33%) som hadde røykt heroin første gang de\ud brukte stoffet, sammenlignet med kvinnene (22%). Det var også en signifikant større\ud andel blant de yngre (<35 år) som hadde røykt første gang de brukte heroin (47%) sammenlignet med de som var eldre.  Det var signifikante forskjeller mellom de ulike byene i andel som hadde røykt første\ud gang de brukte heroin, med høyest andel i Oslo og Bergen.\ud Rusmiddelbruk siste fire uker\ud  80 % oppga å ha brukt sprøyte en eller flere ganger siste fire uker, og det var en\ud høyere andel blant kvinnene sammenlignet med menn (85 % vs. 79 %). Det var ellers\ud signifikant færre blant dem over 45 år som hadde injisert siste fire uker, sammenlignet\ud med dem som var yngre.\ud  Bortsett fra i Kristiansand, hvor en klart lavere andel (64 %) hadde injisert siste fire\ud uker, var det ingen forskjeller mellom byene i sprøytebruk siste måned. Det at\ud Kristiansand skiller seg ut, kan ha sammenheng med en høyere gjennomsnittsalder\ud blant informantene.\ud  Hovedandelen hadde injisert amfetamin (60 %), mens litt under halvparten (43 %)\ud hadde injisert heroin siste fire uker. 29 % hadde injisert begge deler i samme\ud tidsperiode. Det var en høyere andel blant de yngre som hadde injisert begge stoffer,\ud sammenlignet med de over 45 år.\ud  Av andre type stoffer var piller det mest brukte ved injisering (26 %), etterfulgt av\ud morfin (19 %), «andre stoffer» (10 %) og kokain (5 %). Det var flere blant de som var yngre enn 35 år som hadde injisert piller, kokain, morfin og «andre stoffer»,\ud sammenlignet med de som var eldre.\ud  Det var forskjeller mellom byene i type stoff som var injisert siste fire uker. Oslo (65\ud %) og Bergen (44 %) hadde de største andelene som oppga å ha injisert heroin,\ud sammenlignet med de andre byene hvor dette gjaldt 7- 23 % av informantene.\ud Trondheim skilte seg ut ved at over halvparten (56 %) hadde injisert morfin.\ud Stavanger/Sandnes skilte seg også ut ved at 32 % oppga at de hadde injisert andre\ud stoffer enn heroin, amfetamin eller morfin siste fire uker. Dette omfattet blant annet\ud subutex, subuxone, metadon og GHB.\ud  57 % hadde drukket alkohol de siste fire ukene. Dette gjaldt en signifikant høyere\ud andel av mennene, sammenlignet med kvinnene.\ud  82 % hadde brukt hasj/marihuana siste fire uker.\ud  83 % hadde spist piller i løpet av de siste fire ukene. En signifikant større andel blant\ud de yngre hadde spist piller, sammenlignet med dem som var 45 år eller eldre.\ud  19 % hadde røykt/sniffet heroin siste fire uker. Dette gjaldt signifikant flere menn enn\ud kvinner og signifikant flere yngre enn eldre.\ud  22 % hadde sniffet/spist amfetamin siste fire uker.\ud  9 % hadde spist/sniffet morfin. Det var en signifikant høyere andel blant dem som var\ud yngre enn 35 år, sammenlignet med dem som var mellom 35 og 44 år. Det var ingen\ud signifikante forskjeller mellom byene.  11 % hadde brukt metadon og 16 % subutex/subuxone illegalt siste fire uker. Det var\ud signifikant flere blant dem som var yngre enn 35 år som hadde brukt metadon og/eller\ud subutex/subuxone illegalt siste fire uker, sammenlignet med dem som var eldre.\ud  Det var signifikante forskjeller mellom byene i illegal bruk av både metadon og\ud subutex/subuxone siste fire uker. Oslo hadde den høyeste andelen (15 %) som hadde\ud brukt metadon illegalt, mens Trondheim hadde den laveste (3 %). Stavanger/Sandnes\ud hadde den høyeste andelen av illegal subutex/subuxone-bruk (27 %), mens Oslo hadde\ud den laveste (11 %).\ud Stoffpriser\ud  Det var store prisforskjeller mellom byene.\ud  Brukerne i Oslo hadde betalt (median) 200 kr for 0,2 g heroin, mens brukerne i\ud Stavanger/Sandnes, Trondheim og Tromsø hadde betalt 500 kr.\ud  I Oslo og Stavanger/Sandnes hadde brukerne betalt (median) 100 kr for 0,2 g\ud amfetamin, mens brukerne i Tromsø hadde betalt 200 kr.\ud  Prisen brukerne hadde betalt for 1 gram hasj varierte fra 100 kr i Oslo og Bergen til\ud 150 kr i Stavanger/Sandnes, Trondheim og Kristiansand.\ud  Brukerne i Tromsø hadde betalt (median) 75 kr for Dolcontin 100 mg tablett, mens\ud brukerne i Trondheim hadde betalt 400 kr.\ud  I Oslo hadde brukerne betalt 500 kr for 1 g kokain, mens brukerne i Trondheim hadde\ud betalt 1500 kr.\ud Overdoser\ud  65 % hadde hatt en eller flere overdoser noen gang, 21 % i løpet av det siste året og 7\ud % i løpet av den siste måneden.\ud  Det var flere under 35 år som hadde hatt én eller flere overdoser siste måned (13 %)\ud og siste år (36 %), sammenlignet med dem som var eldre.\ud  Det var signifikante forskjeller mellom byene i andeler som oppga å ha hatt overdoser\ud noen gang, siste år og siste måned. I Bergen og Trondheim oppga 71 % at de hadde\ud hatt én eller flere ikke-fatale overdoser noen gang. Til sammenligning var andelen i\ud Tromsø 54 %. Bergen hadde den høyeste andelen (27 %) som hadde hatt én eller flere\ud overdoser i løpet av det siste året, etterfulgt av Oslo og Trondheim med 24 %. Andelen\ud som rapporterte overdoser siste år var lavest i Kristiansand (6 %). Når det gjaldt\ud overdoser de siste fire ukene, var andelene størst i Oslo og Bergen (10 % og 9 %).ENGLISH SUMMARY: This is the most comprehensive study done among drug users (n = 1020) at street-level in\ud Norway. In this report, persons who had used illicit opioids and/ or stimulants in the four\ud weeks prior to the study were included. Our sample was recruited from in or outside various\ud low-threshold services in Oslo (n = 519), Bergen (n = 113), Stavanger (n = 68), Sandnes (n =\ud 31), Trondheim (n = 98), Tromsø (n = 97) and Kristiansand (n = 94). Some were also\ud recruited in the streets. The purpose of this report is to provide a snapshot of the illegal and\ud so-called "heavy" drug use in seven Norwegian cities in autumn 2013, and also to describe the\ud users of illicit opioids and/ or stimulants. In addition, the purpose is to look for similarities\ud and differences in patterns between samples in the seven cities. This could provide knowledge\ud that could be used for preventive and harm reduction measures.\ud As a cross-sectional survey, results only represent a snapshot of the situation among the\ud participants autumn 2013. We cannot be certain that those included in the survey are\ud representative of all active users of opioids and stimulants in their respective cities. Some\ud factors such as access to housing are likely to be influenced by where participants were\ud recruited from, and may not reflect access to housing in the respective cities. It will therefore\ud be necessary to repeat similar studies to see if the findings of this study provide an adequate\ud picture of the situation. Below we present the key findings.\ud Description of the population\ud  The mean age was 41.3 years (39.5 years for women and 41.8 years for men) and 23%\ud of interviewees were female.\ud  11% of respondents were born outside Norway, while 20% had at least one parent\ud born outside Norway.\ud  65% of interviewees had completed more than primary education. Average number of\ud years of schooling beyond primary school was three years.\ud  63% had their own apartment or house (owned or rented), while 29% were homeless\ud or lived in shelters. 7% lived in institutions. A higher proportion of those who were 34\ud years or younger were homeless or lived in shelters, compared to those who were\ud older.\ud  40% were in opioid maintenance treatment (OMT) at the time of the interview, while\ud 6% were in other type of drug treatment. 3% had been in prison last four weeks.\ud  There was a significantly higher proportion of those who were 35 years and older who\ud were in OMT, compared to those who were younger. There were differences between\ud cities in the proportion of participants being in OMT and other types of drug treatment, which was likely to reflect where they were recruited.\ud Income and income sources\ud  Interviewees had used on average, 1.7 income sources in the four weeks previous to\ud the study. The average monthly income was 24,703 NKR.\ud  Only 10% of the total sample reported income from work and 4% of the total sample\ud said that this was their main source of income. Among those who had income from\ud work, the average monthly income was 13,920 NKR.\ud  85% of the total sample reported social benefits and social security as a source of\ud income and 60% of the total sample said that this was their main source of income.\ud Among those who had income from social benefits and social security, the average\ud monthly income was 10,058 NKR.\ud  Approximately ¼ of the total sample said that they financed their drug use by other\ud sources such as begging, selling street magazines and various low-threshold day-today\ud activities that paid a small daily wage. Only 9% of the total sample said that this\ud was their main source of income. Those who had income from other sources had on\ud average 12,501 NKR a month from this.\ud  Approximately one third reported dealing as an income source. 13% of the total\ud sample reported this as their main source of income and this generated on average\ud 28,797 NKR a month.\ud  There were relatively few (11%) who reported income from petty crime, and only 3%\ud of the total sample reported this as their main income source. The average monthly\ud income from petty crime was 29,848 NKR.\ud  Only a small proportion (2%) reported prostitution as an income source and 1% of the\ud total sample said that this was their main source of income. The average monthly\ud income from prostitution was 39,050 NKR.Injection and heroin debut\ud  The average age of first injection was 20.2 years.\ud  When injection debut was divided by the decade of debut, it was found that the\ud average debut age was lower in the 1970s (15.5 years) compared to those who began\ud in the 1990s (20.9 years), 2000s (23.2 years) and 2010s (27.5 years).\ud  The time between the first injection and regular drug use was median one year.\ud  A higher proportion of those 34 years and younger, had used heroin the first time they\ud used drugs, whilst a higher proportion of those 35 years or older, debuted with\ud amphetamine. Almost all interviewees (98%) had used heroin at least once. Among these,\ud approximately half had injected the first time they used heroin, while 31% had smoked\ud it. A higher proportion of men (33%) had smoked heroin the first time they used it,\ud compared to women (22%). In addition it was a higher proportion among those who\ud were 34 years or younger (47%) who had smoked heroin the first time they used it\ud compared to those who were between 35 and 44 years (32%) and those who were 45\ud years or older (21%).\ud  There were significant differences between the various cities in the proportion who\ud had smoked when they first used heroin, with the highest proportions in Oslo and\ud Bergen. Substance use in the four weeks prior to interview\ud  80% had injected drugs at least once in the previous four weeks, and there were a\ud higher proportion of women compared to men (85% vs. 79%). There were\ud significantly fewer among those 45 years or older who had injected in the previous\ud four weeks, compared to those who were younger.\ud  There were no differences between the cities in the proportions who had injected in\ud the previous month, except for Kristiansand, where a much lower proportion (64%)\ud had injected the last four weeks. The reason there were fewer is likely to be associated\ud with the higher mean age among the participants in this city.\ud  The drug that the majority injected was amphetamine (60%), while just below half\ud (43%) had injected heroin in the four weeks previous to the interview. 29% of the total\ud sample had injected both heroin and amphetamine (concomitant drug use). There was\ud a higher proportion of those younger than 45 years who had injected both heroin and\ud amphetamine, compared to those who were 45 years or older.\ud  Pills (26%) were the next most common substance to have been injected in the four\ud weeks prior to the interviews, followed by morphine (19%), "other substances" (10%)\ud and cocaine (5%). There was a higher proportion of those who were younger than 35\ud years who had injected pills, cocaine, morphine and "other substances", compared to\ud those who were older.\ud  There were differences between cities in the type of substance that was injected. Oslo\ud (65%) and Bergen (44%) had the largest proportion that had injected heroin, compared\ud to the other cities where the proportions ranged between 7 and 23%. Trondheim\ud differed from the other cities as over half (56%) had injected morphine. Stavanger/\ud Sandnes also differed from the other cites as 32% reported that they had injected\ud substances other than heroin, amphetamine or morphine. These substances included\ud Subutex, subuxone, methadone and GHB.  57% of the total study population had drunk alcohol in the four weeks previous to the\ud interview, and it was a significantly higher proportion of men compared to women\ud who had drunk alcohol.\ud  82% had used cannabis / marijuana.\ud  83% had swallowed pills. A significantly larger proportion among those younger than\ud 45 years had swallowed pills, compared to those who were older.\ud  19% had smoked/ snorted heroin and a significantly higher proportion of men (21%)\ud had smoked/snorted heroin than women (13%). It was a significantly higher\ud proportion among those younger than 35 years than the older who had smoked/snorted\ud heroin.\ud  22% had snorted/ swallowed amphetamines.\ud  9% had snorted/ swallowed morphine,\ud  11% had used methadone and 16% had used subutex/subuxone illegally. Among\ud these, there was a significantly higher proportion among those who were younger than\ud 35 years.\ud  There were significant differences between cities in the illegal use of methadone and\ud subutex/ subuxone. Oslo had the highest percentage (15%) who had used methadone\ud illegally, while Trondheim had the lowest (3%). Stavanger/ Sandnes had the highest\ud proportion of illicit subutex/ subuxone use (27%), while Oslo had the lowest (11%).\ud Drug prices\ud  There were differences in drug prices between the cities.\ud  Participants in Oslo had paid (median) 200 NKR for 0.2 grams of heroin, while users\ud in Stavanger/Sandnes, Trondheim and Tromsø had paid 500 NKR.\ud  In Oslo and Stavanger / Sandnes participants had paid (median) 100 NKR for 0.2 g\ud amphetamines while participants in Tromsø had paid 200 NKR.\ud  One gram of hashish ranged from 100 NKR in Oslo and Bergen, to 150 NKR in\ud Stavanger/Sandnes, Trondheim and Kristiansand.\ud  Participants in Tromsø had paid (median) 75 kr for a 100 mg Dolcontin tablet, while\ud users in Trondheim had paid 400 NKR.\ud  In Oslo participants had paid 500 NKR for one gram of cocaine, while users in\ud Trondheim had paid 1,500 NKR Overdoses\ud  65% had experienced one or more overdoses. 21% had experienced one or more\ud overdoses during the year prior to the study and 7% experienced overdoses during the\ud month prior.\ud  There was a higher proportion of those who were 34 years and younger who had had\ud one or more overdoses in the prior month (13%) and in the prior year (36%),\ud compared to those who were older.\ud  There were significant differences between cities. In Bergen and Trondheim, 71% said\ud that they had had one or more non-fatal overdoses in their lifetime. In comparison, the\ud proportion in Tromsø was 54%. Bergen had the highest percentage (27%) that had had\ud one or more overdoses during the year prior, followed by Oslo and Trondheim (24%\ud in both cities). In comparison Kristiansand had the lowest proportion (6%) of reported\ud overdoses in the year prior. Oslo and Bergen had the highest proportions that had\ud experienced an overdose in the month prior to the interview compared to the other\ud cities (10% and 9% respectively)

Contrasting smokers' and snus users' perceptions of their personal tobacco behavior in Norway

In Norway, snus use and cigarette smoking are at different developmental stages as described by the diffusion of innovation model. Concomitant with declining smoking rates, the use of snus is increasing. In light of these differences in use trends, we assumed that snus users and cigarette smokers would have different perceptions of their personal tobacco use.\ud \ud A total of 4 852 smokers and snus users were recruited from a large sample of online panellists (n=62 000) and a postal database (n=15 000). The responses to 16 evaluative statements assessing perceptions about tobacco use were compared between exclusive snus users and exclusive smokers, and within dual users. The statements concerned self-evaluative emotions, moral judgements, social disapproval, and benefits of quitting.\ud \ud The perceptions of personal tobacco use differed greatly between exclusive smokers and exclusive snus users, even after controlling for age and sex. Smoker’s perceptions were more negative compared with snus users’ perception. The differences between smoking and snus use were particularly large for indices of social disapproval (Cohen’s d=1.56) and benefits from quitting use of the product (Cohen’s d=1.47) between exclusive users. Dual users exhibited a similar pattern.\ud \ud Smokers have more negative perception of own use compared to snus users. Dual users also devaluates smoking in comparison to their snus use. This finding may have important values for prevention strategies targeting smokers, snus users, and dual users

Alcohol-related sickness absence among young employees: Gender differences and the prevention paradox.

Few studies have examined alcohol-related sickness absence among young employees, although young adults are known to drink quite heavily. There are substantial differences in drinking patterns between men and women, yet gender differences have rarely been the main focus in research on alcohol-related sickness absence. Thus the present paper aims to examine gender differences in the prevalence of alcohol-related sickness absence among young employees in Norway, and in the associations between drinking patterns and such absence. Further, to examine whether the prevention paradox applies to alcohol-related sickness absence among both genders.A sample of employed young adults, 49.7% male (N = 1762, mean age = 28.3; SD = 1.9), was obtained from a general population survey of Norwegians. Self-reported measures on alcohol-related sickness absence and various drinking measures were applied.Men reported absence from work due to drinking almost twice as often as women. There was a statistically significant gender difference in the drinking-absence association only for one of the three alcohol measures, indicating a stronger relationship among women. The heaviest drinkers (about 6% of the sample) reported a disproportionally large share of alcohol-related sickness absence (19%), yet the vast majority of such absence was found among the moderate drinkers (81%).Alcohol-related sickness absence is more common among men than women. This gender difference may reflect differences in drinking habits rather than the likelihood of being absent after drinking. The results indicate that the prevention paradox applies to alcohol-related sickness absence among young employees of both genders

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ-T)

Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) er et sett spørreskjema for utfylling av foreldre, lærere og barn. SDQ ble opprinnelig utgitt på engelsk av Robert Goodman i 1997. I 1999 kom de norske versjonene, basert på en oversettelse og tilbakeoversettelse ved Einar Heiervang og kolleger. Robert Goodman eier rettighetene til testen. Lærerversjonen (SDQ-T) har 25 ledd fordelt på fem delskalaer. Det er et skjema som skal fylles ut av lærere for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år. Det tar under 30 minutter å fylle ut. klinikere og pedagoger kan administrere og tolke SDQ-T.\ud \ud Litteratursøk. Våre systematiske søk etter dokumentasjon for måleegenskapene ved den norske versjonen av SDQ-T førte til 252 treff, hvorav 22 publikasjoner fra ni studier ble inkludert. I alt 18 av publikasjonene rapporterte fra store befolkningsstudier i Bergen, Trondheim, Bodø, Østfold og Oslo-området.\ud \ud De store befolkningsstudiene bidro med regionale normdata for aldersgruppene 4 år og 7-9 år. I to av studiene undersøkte forskerne faktorstrukturen til SDQ-T, og tre studier rapporterte verdier for diagnostisk nøyaktighet. Gruppesammenlikninger mellom subgrupper og kontrollgrupper belyste også validiteten ved instrumentet, spesielt resultater for ulike diagnostiske grupper. Vi fant mål på indre konsistens (Cronbachs alfa) fra sju studier.\ud \ud SDQ-T har regionale normdata, men bare for barn under 9 år, og nasjonale data mangler. Forventede gruppeforskjeller og konfirmatoriske faktoranalyser støtter opp under instrumentets begrepsvaliditet. Skalaene har gjennomgående tilfredsstillende til god indre konsistens. Evnen til å fange opp barn med en psykiatrisk diagnose synes å være ganske god. Likevel er ikke den diagnostiske nøyaktighet så god at SDQ-T kan anbefales som universelt screening-instrument. Den norske versjonen av SDQ-T kan være egnet til å screene for psykiatriske diagnoser i selekterte utvalg med risiko for psykiske helseproblemer

Does liberalizing cannabis laws increase cannabis use?

A key question in the ongoing policy debate over cannabis' legal status is whether liberalizing cannabis laws leads to an increase in cannabis use. This paper provides new evidence on the impact of a specific type of liberalization, decriminalization, on initiation into cannabis use. Our identification strategy exploits variation in the timing of cannabis policy reforms and our estimation framework marries a difference-in-difference approach with a discrete time duration model. Our results reveal evidence of both heterogeneity and dynamics in the response of cannabis uptake to decriminalization. Overall, we find that the impact of decriminalization is concentrated amongst minors, who have a higher rate of uptake in the first five years following its introduction

Somatic symptoms in children with anxiety disorders: an exploratory cross-sectional study of the relationship between subjective and objective measures.

Symptoms of childhood anxiety disorders include activation of bodily stress systems to fear stimuli, indicating alterations of the autonomic nervous system (ANS). Self-reported somatic symptoms are frequently reported, while studies including objective measures of ANS are scarce and show inconsistent results. Even less studied is the relationship between subjective and objective measures of somatic symptoms in anxious children. Increased knowledge of this relationship may have relevance for treatment programmes for anxiety disorders. This cross-sectional study examined subjective and objective measures of ANS responsiveness in a clinical sample of children with anxiety disorders (7-13 years; n = 23) and in healthy controls (HC; n = 22) with equal distributions of gender and age. The subjective measure used was the Multidimensional Anxiety Scale for Children, which includes a subscale on somatic symptoms. The objective measures consisted of an orthostatic challenge (head-up tilt test), and an isometric muscular exercise (handgrip) while the participants were attached to the Task Force Monitor, a combined hardware and software device used for continuous, non-invasive recording of cardiovascular variables. The anxiety disorder group reported significantly more somatic symptoms than HCs (both by mother and child reports). In contrast, no relevant differences in cardiovascular variables were demonstrated between the anxiety group and HCs. Finally, there were no significant correlations between subjective and objective measures in either group. Because of the small sample size, the findings must be interpreted carefully, but the results do not support previous reports of functional alterations of the ANS in anxious children

Norske avisers dekning av snus 2002-2011 - en innholdsanalyse

NORSK SAMMENDRAG: \ud • Omfanget av artikler om snus i norske aviser har økt noe i perioden 2002–2011, mest\ud de første 5 årene. Størrelsen på de enkelte oppslagene har derimot vært stabil.\ud • Det er flest oppslag om snus i de største avisene med høyest opplag – det vil si\ud riksaviser og store regionalaviser. Dette kan indikere at avisenes snusdebatt er mer\ud nasjonal enn lokal. Samtidig er forekomsten av saker i Nordlys og Adresseavisen blant\ud de høyeste i landet. Dette er regionsaviser i landsdelene med høyest andel\ud snusbrukere.\ud • Når det gjelder journalistisk sjanger, er det vanligst at artikler om snus presenteres\ud som nyhetssaker. Vi finner også en del reportasjer og feature-saker som omhandler\ud snus.\ud • Temamessig er oppmerksomheten relativt likt fordelt på henholdsvis utbredelse av\ud snusbruk, tobakkspolitikk, økonomi/marked og helse.\ud • Oppslag om snuspolitikk er ofte negative/kritiske, mens oppslag knyttet til økonomi\ud ofte er positive. Helseoppslagene er som oftest negativt vinklet, eller de er balanserte.\ud Oppslag om utbredelse av snusbruk har ingen tydelig skjevhet med hensyn til valør.\ud • De hyppigst forekommende aktørene/intervjuobjektene i oppslagene er forskere,\ud kommenterende journalister, bransje (snusindustri), byråkrater og\ud organisasjonsrepresentanter.\ud • Snusbransjen er primært representert i oppslag om økonomi og markedsforhold,\ud politikere er hovedsakelig representert i oppslag om tiltak og restriksjoner, mens\ud forskerne vanligvis uttaler seg om helseforhold.\ud • Snusbransjen er overrepresentert i oppslag med positiv valør og underrepresentert i\ud oppslag med negativ valør. For representantene fra ulike tobakksrelaterte\ud organisasjoner er forholdet motsatt: disse forekommer i større grad i de negativt\ud vinklede oppslagene og sjeldnere i oppslag med positiv vinkel.\ud • Den kvalitative analysen kan sammenfattes på følgende måte: Innholdet i oppslagene\ud peker mot at avisene skildrer en utvikling henimot normalisering av snus i det norske\ud samfunnet. Varianter over de samme temaene går igjen gjennom hele tiårsperioden og\ud avisene formidler «motstridende» budskap om helsefaren ved bruk av snus. Mediene\ud ser ut til å spille en viktig rolle i markedsføringen av snus i et land som Norge med\ud forbud mot tobakksreklame.ENGLISH SUMMARY: • The number of articles about snus in Norwegian newspapers rose slightly in the period\ud 2002–2011; most of this increase occurred in the first five years. The size (word\ud count) of the individual stories, however, remained largely unchanged.\ud • The major newspapers with the highest circulation – i.e. national newspapers and\ud major regional newspapers – carry the majority of stories dealing with snus. This may\ud indicate that the debate in the press concerning snus is more of a national than local\ud phenomenon. Nevertheless, the number of stories in Nordlys and Adresseavisen is\ud among the highest in the country. Both are regional newspapers in regions with the\ud highest proportion of snus users.\ud • When it comes to journalistic genre, articles about snus tend to be presented as news\ud stories. We also find a number of reports and features dealing with snus.\ud • Thematically, the prevalence of snus use, tobacco policy, economics/market and\ud health all receive about the same amount of attention.\ud • Stories concerning government policy on snus are often negative/critical, while reports\ud on economic factors are often positive. Health stories are usually negatively angled, or\ud balanced. Stories referencing the prevalence of snus use have no apparent bias either\ud way.\ud • The people most frequently cited/interviewed in the stories are researchers, opinion\ud writers, industry, civil servants and public officials and organization representatives.\ud • The industry is primarily represented in stories dealing with the economy and markets,\ud politicians are mainly represented in stories dealing with public measures and\ud restrictions, while scientists tend to speak out about health issues.\ud • The industry is overrepresented in positively angled stories and underrepresented in\ud negatively angled stories. For the representatives of various tobacco-related\ud organizations, the reverse applies; they are more likely to appear in negatively angled\ud stories and less likely in positively angled ones.\ud • The qualitative analysis can be summarized as follows: The content of the articles\ud indicates that the trend depicted in the press is pointing towards the normalization of\ud snus in Norwegian society. Variants of the same themes recur throughout the decade\ud and newspapers convey “contradictory” messages about the risks to health of snus.\ud The media seem to play an important role in the marketing of snus in a country like\ud Norway, where tobacco advertising is banned