Results after surgical treatment of rectal cancer in Norway

Colorectal cancer is the third most common cancer worldwide, and rectal carcinoma represents about 25% of the cases. Surgical removal of the tumor is the standard curative treatment, and during the last decades the survival rates have improved through both better surgical methods and the introduction of radiochemotherapy. There is, however, still an ongoing debate on which treatment offers the best outcomes for the patients regarding survival, disease recurrence and complications following the treatment. In this study we used patient data from two large national quality registries the Colorectal Cancer Registry and the Norwegian Registry of Gastrointestinal Surgery (NORGAST), to compare results after different surgical techniques for rectal cancer. In total, 1796 patients were enrolled. We found that 5-year overall survival rates for patients without distant metastasis following laparoscopic surgery is equal compared to open surgery (80,0 and 83,0% respectively), and 5-year disease recurrence rates were equally low following laparoscopic surgery as compared to open surgery (3,1 and 4,1% respectively). We also found that conversion to open surgery occurred in 2,1% in robotic assisted laparoscopic procedures compared to 9,6% in standard laparoscopic procedures. Conversion to open surgery was associated with higher rates of complications and inferior results regarding resection margins to tumor. We also found that patients that received a temporary stoma had lower risk of reoperations due to leak from the bowel connection made after removing the tumor, but they experienced other complications that needed reoperation. Patients with and without temporary covering stoma were reoperated to the same extent within the first month after the cancer operation. Temporary stomas did not protect against early reoperations, and did not reduce morbidity or mortality following rectal cancer surgery

De eldres munn- og tannhelse: hva kan årsakene være til at munn- og tannstell hos eldre på sykehjem ofte blir nedprioritert, og hvordan kan sykepleieren bidra til bedre munn- og tannstell hos disse pasientene?

Ifølge en del ulike studier, har mange av dagens eldre dårlig munn- og tannhelse, spesielt beboere på langtidsinstitusjoner. Mange eldre beholder sin naturlige tenner i høy alder, og har derfor større risiko for å utvikle infeksjoner og andre sykdommer i munnhulen. Dårlig eller mangelfullt munnstell kan også føre til sykdommer i andre organer, som for eksempel lunge sykdommer som lungebetennelse og ulike hjerte sykdommer. De fleste pasienter på sykehjem er både fysisk og psykisk svekket, og har derfor behov for hjelp til daglig munnstell. Sykepleierne i sykehjem har ansvar for å ivareta pasientens grunnleggende behov, som da også inkluderer daglig munn- og tannstell. Det er derimot mye som tyder på at munnstell ofte kan bli et nedprioritert gjøremål blant sykepleiere og annet helsepersonell. Jeg ville derfor i denne oppgaven kartlegge årsakene til dette, og dermed foreslå og drøfte aktuelle tiltak som ut i fra studier og vitenskapelige artikler har vist seg å resultere i at munn- og tannstell blir bedre og høyere prioritert. Blant årsaker til årsaker til at munnstell ofte kan bli lavt prioritert i sykehjem, er følgende blitt rapportert i flere artikler; lite kunnskaper, personale og tid, dårlige rutiner, motstand fra enkelte pasienter, ledelsen, ingen eller lite trening i utførelsen av munn- og tannstell, dårlig samarbeid mellom sykepleiere og tannleger, negative holdninger, lite tilgjengelig utstyr og mangelfull opplæring i sykepleieutdannelsen. Det har også vist seg at det er mulig å forbedre munn- og tannhelsen hos de eldre ved å sette enkle tiltak i et system; blant annet ved å heve kompetansenivået hos sykepleiere og annet helsepersonell, utarbeide individuelle pleieplaner og bildebaserte munnstellkort, mer tilgjengelig og tilrettelagt utstyr for munn- og tannstell og identifisering av faste personer som skal ha ansvar for det daglige munnstellet. Dette er tiltak som sykepleiere kan bidra med for å bedre tannhelsen hos eldre pasienter på sykehjem, og dermed forebygge infeksjoner og sykdommer i munnhulen

Strong, Bold, and Kind: Self-Control and Cooperation in Social Dilemmas

We develop a model relating self-control, risk preferences and conflict identification to cooperation patterns in social dilemmas. We subject our model to data from an experimental public goods game and a risk experiment, and we measure conflict identification and self-control. As predicted, we find a robust association between self-control and higher levels of cooperation, and the association is weaker for more risk-averse individuals. Free riders differ from other contributor types only in their tendency not to have identified a self-control conflict in the first place. Our model accounts for the data at least as well as do other models

A Latent Class Approach for Classifying the Problem and Disordered Gamers in a Group of Adolescence

Gaming disorder is not yet recognized as a formal psychiatric disorder, and consensus is still lacking in the field concerning the definition of gaming disorder and what methods should be used to measure it. In order to deal with methodological challenges related to previously suggested approaches, the aim of the present study was to develop an alternative assessment procedure for gaming disorder using a latent class cluster approach, and to compare the criterion validity of this procedure with existing assessment procedures. A representative sample of 3,000 adolescents (n = 1,500 female) aged 17.5 years was drawn from the National Registry, and 2,055 participants responded (yielding a response rate of 70.3%). The Gaming Addiction Scale for Adolescents was used to measure gaming disorder and measures of loneliness, anxiety, depression, and aggression were used to test criterion validity. A model with five Latent Class Clusters represented the best fit [BIC(LL) = 21,253,7; L^2 = 3,881,204; df = 1,978; Class. Err. = 0.1239]. The five different groups were labeled never symptoms (46.2%), rarely symptoms (22.3%), occasionally symptoms (23.5%), problem gamers (6.9%), and disordered gamers (1.2%). The groups displayed different probabilities of responses (never/rarely/sometimes/often/very often) to the seven Gaming Addiction Scale items. Regarding criterion validity, MANOVA revealed a significant overall main effect of latent classes [F_(20, 6359) = 13.50, p < 0.001; Wilks Lambda = 0.871]. All dependent variables (loneliness, depression, anxiety, verbal, and physical aggression) reached statistical significance when results from the dependent variables were considered separately. Comparing the present approach with previous suggested classifications of gaming addiction offered by Lemmens et al. and Charlton and Danforth, the present approach showed greater specificity in terms of number of classes identified. We conclude that the Latent Class approach identifying five different groups of gamers offers a more refined view on addiction compared to previous assessment procedures.publishedVersio

Depletion influences restraint, but does it influence conflict identification? Expanding on Osgood and Muraven (2015)

Osgood and Muraven (2015) show that cognitive depletion reduces pro-social behaviors, but not pro-social attitudes. We expand on the authors’ interpretation by relating their results to recent theorizing on the relationship between pro-social behavior and self-control. This framework distinguishes between the proclivity to identify self-control conflict and the capacity to exercise restraint. Osgood and Muraven’s (2015) findings can be interpreted as evidence that cognitive depletion in social contexts fails to influence a necessary condition for identifying self-control conflict. However, the results do not yet allow us to conclude that depletion influences capacity to exercise restraint. Further work is needed to understand the mechanisms by which cognitive depletion influences pro-social behavior.PostprintPeer reviewe

Digital tv-distribusjon : en bransjeanalyse og NextGenTel som innovasjonsspreder og førstetrekker

Utgangspunktet for denne oppgaven er at det skjer store forandringer i markedet for digital tv-distribusjon. Det er to grunner til dette. For det første stenges det analoge distribusjonsnettet ned og erstattes av et digitalt bakkenett. Denne nedstengningen gjør at to nye distributører kan etablere seg i markedet. For det andre har teknologisk utvikling gjort at det er mulig for NextGenTel å etablere seg i markedet, med produktet IPTV distribuert over telenettet (xDSL). Oppgaven analyserer hvordan konkurransesituasjonen blir etter de nye aktørenes inntreden. Videre ser oppgaven nærmere på hvordan spredningsforløpet til innovasjonen IPTV over xDSL kan tenkes å bli, og hvilke utfordringer NextGenTel møter med dette. Tilslutt ser oppgaven på NextGenTel som førstetrekker og hvilke fordeler og ulemper dette medfører for bedriften

Tilpasset opplæring : en undersøkelse av læreres arbeid med tilpasset opplæring, med blikk på de sterke elevene

Masteroppgaven har belyst hvordan lærere opplever og tenker om sin egen praksis med tilpasset opplæring, med et ekstra blikk mot sterke elever. Oppgaven har synliggjort problemer rundt begrepet tilpasset opplæring, samt hvordan det integreres i skolehverdagen til to lærere. Oppgaven er belyst fra lærernes perspektiv. Oppgaven er en kvalitativ studie med både intervju og observasjon av to lærere ved en ungdomsskole i Trondheim. Lærerne har ansvar for å gjennomføre undervisning og tilpasse opplæringen for elevene. Informantene har belyst flere sider ved tilpasset opplæring de må ta hensyn til i sitt daglige arbeid. Det dreier seg om begrensing av ressurser, som tid og antall lærere pr. elev. Det dreier seg også om hvordan ytre rammer er med på å bestemme hvordan opplæringen skal tilpasses til enhver tid. Disse ytre rammene, samt lovverk og andre bestemmelser, påvirker hvordan begrepet tilpasset opplæring blir tatt inn og implementert i skolen. Til sist peker lærerne på hvordan det er viktig å se eleven i en større kontekst, og kjenne de som selvstendige individer. Oppgaven har teoretisk utgangspunkt i Erling Lars Dales differensieringskategorier, samt Kjell Arne Røviks translasjonsteori. Resultatene presenteres med utgangspunkt i teori og problemstillinger. Funnene kan ikke anvendes for å si noe generelt om hvordan tilpasset opplæring fungerer, men de kan likevel belyse viktige sider med tilpasset opplæring, og er slikt sett viktige i den videre diskusjonen rundt temaet

Tilpasset opplæring : en undersøkelse av læreres arbeid med tilpasset opplæring, med blikk på de sterke elevene

Masteroppgaven har belyst hvordan lærere opplever og tenker om sin egen praksis med tilpasset opplæring, med et ekstra blikk mot sterke elever. Oppgaven har synliggjort problemer rundt begrepet tilpasset opplæring, samt hvordan det integreres i skolehverdagen til to lærere. Oppgaven er belyst fra lærernes perspektiv. Oppgaven er en kvalitativ studie med både intervju og observasjon av to lærere ved en ungdomsskole i Trondheim. Lærerne har ansvar for å gjennomføre undervisning og tilpasse opplæringen for elevene. Informantene har belyst flere sider ved tilpasset opplæring de må ta hensyn til i sitt daglige arbeid. Det dreier seg om begrensing av ressurser, som tid og antall lærere pr. elev. Det dreier seg også om hvordan ytre rammer er med på å bestemme hvordan opplæringen skal tilpasses til enhver tid. Disse ytre rammene, samt lovverk og andre bestemmelser, påvirker hvordan begrepet tilpasset opplæring blir tatt inn og implementert i skolen. Til sist peker lærerne på hvordan det er viktig å se eleven i en større kontekst, og kjenne de som selvstendige individer. Oppgaven har teoretisk utgangspunkt i Erling Lars Dales differensieringskategorier, samt Kjell Arne Røviks translasjonsteori. Resultatene presenteres med utgangspunkt i teori og problemstillinger. Funnene kan ikke anvendes for å si noe generelt om hvordan tilpasset opplæring fungerer, men de kan likevel belyse viktige sider med tilpasset opplæring, og er slikt sett viktige i den videre diskusjonen rundt temaet

Social dilemmas : When self-control benefits cooperation

Date of Acceptance: 21/09/2014Individuals in a social dilemma may experience a self-control conflict between urges to act selfishly and better judgment to cooperate. Pairing a public goods game with a subtle framing technique, we test whether perception of self-control conflict strengthens the association between self-control and cooperation. Consistent with our hypothesis, cooperative behavior is positively associated with self-control in the treatment that raised the relative likelihood of perceiving conflict, but not associated with self-control in the treatment that lowered the likelihood. Our results indicate that self-control benefits cooperation.PostprintPeer reviewe