En uhørt historie : Norsk døvemuseum som del av døves identitetskonstruksjon

En uhørt historie. Norsk Døvemuseum som del av døves identitetskonstruksjon. I denne oppgaven søker jeg å forstå Norsk Døvemuseums betydning for døve og døves kultur. Hensikten er å avdekke hvordan Norsk Døvemuseum er et uttrykk for døves identitetskonstruksjon. Det gjør jeg gjennom en analyse av utstillingen på museet og intervjuer med museets ildsjeler og medlemmer av døvemiljøet. Jeg tar blant annet utgangspunkt i gjenstandene som erindringsgjenstander. Ting vekker minner og ting inngår som erindringen av fortiden. Noen av gjenstandene blir også tolket som nøkkelsymboler for den kulturen de skal representere. Norsk Døvemuseum er et museum som ligger i Trondheim. Museet er startet av døvemiljøet, men er nå en del av Trøndelag Folkemuseum. Ildsjelenes syn på historie og museet er uttrykk for den organiske historieforståelsen, mens Trøndelag Folkemuseum representerer den genealogiske tilnærmingen. På den måten kan man si at museet går fra å ha et organisk til å ha et genealogisk perspektiv. Skillelinjene i synet på museet er imidlertid ikke bare mellom profesjonelle og amatører, men også mellom den personlige tilnærmingen og døveorganisasjonens politiske tilnærming, mellom eldre og yngre. Viktige funn i avhandlingen er at Døvemuseet er en del av en generell døvekamp og at Døvemuseet uttrykker seg gjennom en kulturdiskurs og er en del av denne. Både døvekampen og kulturdiskursen handler om en endret bevissthet og endret døveidentitet. Museet er samtidig et produkt av denne kampen og uttrykker døves nye selvforståelse. I oppgaven har jeg vist hvordan museet er viktig for ildsjelene og den enkelte døve ved å vise til deres opplevelse av museet som preget av gjenkjennelse og tilknytning. Ildsjelenes engasjement kan tolkes som del av en felles døvekamp. Museet er også det en viktig kampsak for døves organisasjoner og representanter. De tre tingene jeg definerer som innholdet i identitetsbegrepet, historie, språk og sosial interaksjon, er pågående prosesser på museet. Museet er med på å skape identitet fordi det er et sted historie formidles, gjennom utstillingen og gjennom samtalene på kafeen. De tre aspektene ved identiteten virker sammen på Norsk Døvemuseum. Ved å komme sammen formidles minnene og historien, gjennom deres eget språk, tegnspråket. Døvemuseet er derfor en del av døves identitetsbygging

Specialized sledge dogs accompanied Inuit dispersal across the North American Arctic.

Domestic dogs have been central to life in the North American Arctic for millennia. The ancestors of the Inuit were the first to introduce the widespread usage of dog sledge transportation technology to the Americas, but whether the Inuit adopted local Palaeo-Inuit dogs or introduced a new dog population to the region remains unknown. To test these hypotheses, we generated mitochondrial DNA and geometric morphometric data of skull and dental elements from a total of 922 North American Arctic dogs and wolves spanning over 4500 years. Our analyses revealed that dogs from Inuit sites dating from 2000 BP possess morphological and genetic signatures that distinguish them from earlier Palaeo-Inuit dogs, and identified a novel mitochondrial clade in eastern Siberia and Alaska. The genetic legacy of these Inuit dogs survives today in modern Arctic sledge dogs despite phenotypic differences between archaeological and modern Arctic dogs. Together, our data reveal that Inuit dogs derive from a secondary pre-contact migration of dogs distinct from Palaeo-Inuit dogs, and probably aided the Inuit expansion across the North American Arctic beginning around 1000 BP

Specialized sledge dogs accompanied Inuit dispersal across the North American Arctic

Domestic dogs have been central to life in the North American Arctic for millennia. The ancestors of the Inuit were the first to introduce the widespread usage of dog sledge transportation technology to the Americas, but whether the Inuit adopted local Palaeo-Inuit dogs or introduced a new dog population to the region remains unknown. To test these hypotheses, we generated mitochondrial DNA and geometric morphometric data of skull and dental elements from a total of 922 North American Arctic dogs and wolves spanning over 4500 years. Our analyses revealed that dogs from Inuit sites dating from 2000 BP possess morphological and genetic signatures that distinguish them from earlier Palaeo-Inuit dogs, and identified a novel mitochondrial clade in eastern Siberia and Alaska. The genetic legacy of these Inuit dogs survives today in modern Arctic sledge dogs despite phenotypic differences between archaeological and modern Arctic dogs. Together, our data reveal that Inuit dogs deriv