Innovasjon i samisk reindrift. Kvalitativ studie av faktorer som påvirker innovasjonen i samisk reindriftsnæring

Innovasjon blir hevdet å være løsning på økonomisk utvikling og vekst. Innovasjon har nær slektskap med entreprenørskap. Entreprenørskap er noe forsket på med hensyn på reindrift men innovasjon i reindriftkonteksten er ikke forsket. Denne studien forsøker å svare på hvilke faktorer det er som påvirker innovasjonen i den samiske reindriftsnæringen. Problemstillingen lyder slik: Hvilke faktorer kan påvirke innovasjonen til reindriftsutøvere og hvilken betydning har de på de ulike innovasjonstypene? Studiens teoretiske forankring knytter seg til tidligere forskning av innovasjon i forskjellige kontekstuelle forhold. Faktorene som legger grunnlag for forskningen er relasjoner og nettverk, kunnskap og læring, dynamiske kapabiliteter, samisk kulturforhold, siidaelementer, og politiske virkemidler. Forskningsmetoden er en empirisk undersøkelse innenfor kvalitativ design der semistrukturerte intervjuer er brukt i datainnsamlingen. Intervjupersonene er reindriftsutøvere som har hatt innovasjon. Resultatene fra forskningen viser at reindriftsnæringens innovasjon blir påvirket av samisk kultur som en initierende faktor til utvikling og innovasjon. Det ser ut til at siida som reindriftssamer er en del av vanligvis ikke påvirker innovative prosjekter, men det varierer mellom typer innovasjon og samtidig om det er innenfor distriktsterritorium. Videre kommer det frem at de allmenn faktorene for innovasjon og innovasjonsevne også her er avgjørende. Aktørene setter relasjoner høyt og det tyder på at disse har vært avgjørende for innovasjonen. For prosessinnovasjonene har ikke relasjoner hatt betydning, men for produkt- og markedsinnovasjon har relasjonene og nettverkene hatt og har stor betydning for innovasjonsevnen. Innovasjonen blir videre påvirket av formell eksplisitt kunnskap som de har opparbeidet seg gjennom læringsprosesser, dette varier imidlertid mellom prosess- og produktinnovasjoner. For prosessinnovasjoner har ikke eksplisitt kunnskap vært påvirkende, men taus uformell kunnskap, som er tilegnet gjennom praktisk arbeid og erfaring fra andre bransjer og kontekster. Det viser seg også forskjeller i politiske virkemidler. De med produktinnovasjon og gjerne radikal innovasjon har vært helt avhengig av økonomisk støtte og praktisk støtte fra offentlige støtteapparater. Aktørene med prosessinnovasjon viser til at økonomisk støtte ikke har vært avgjørende, på grunn av at det ikke er politisk støtte til prosessinnovasjoner og fordi de ikke har hatt behov for det. Videre kommer det frem at dynamiske kapabiliteter står relativt sterkt i reindriftsnæringen. Bedriftene er små og dynamiske, de består ikke av rigide strukturer og er flinke til å søke etter ekstern informasjon og kunnskap. Nøkkelord: Innovasjon, påvirkningsfaktorer, reindriftsnæring, utvikling av innovasjon, innovasjonsevne, relasjoner og nettverk, dynamiske kapabiliteter, samisk kultur, siida, politiske virkemidler, kunnskap og lærin

Carbon turnover in the water-soluble protein of the adult human lens.

PurposeHuman eye lenses contain cells that persist from embryonic development. These unique, highly specialized fiber cells located at the core (nucleus) of the lens undergo pseudo-apoptosis to become devoid of cell nuclei and most organelles. Ostensibly lacking in protein transcriptional capabilities, it is currently believed that these nuclear fiber cells owe their extreme longevity to the perseverance of highly stable and densely packed crystallin proteins. Maintaining the structural and functional integrity of lenticular proteins is necessary to sustain cellular transparency and proper vision, yet the means by which the lens actually copes with a lifetime of oxidative stress, seemingly without any capacity for protein turnover and repair, is not completely understood. Although many years of research have been predicated upon the assumption that there is no protein turnover or renewal in nuclear fiber cells, we investigated whether or not different protein fractions possess protein of different ages by using the (14)C bomb pulse.MethodsAdult human lenses were concentrically dissected by gently removing the cell layers in water or shaving to the nucleus with a curved micrometer-controlled blade. The cells were lysed, and the proteins were separated into water-soluble and water-insoluble fractions. The small molecules were removed using 3 kDa spin filters. The (14)C/C was measured in paired protein fractions by accelerator mass spectrometry, and an average age for the material within the sample was assigned using the (14)C bomb pulse.ResultsThe water-insoluble fractions possessed (14)C/C ratios consistent with the age of the cells. In all cases, the water-soluble fractions contained carbon that was younger than the paired water-insoluble fraction.ConclusionsAs the first direct evidence of carbon turnover in protein from adult human nuclear fiber cells, this discovery supports the emerging view of the lens nucleus as a dynamic system capable of maintaining homeostasis in part due to intricate protein transport mechanisms and possibly protein repair. This finding implies that the lens plays an active role in the aversion of age-related nuclear (ARN) cataract

Innovasjon i samisk reindrift. Kvalitativ studie av faktorer som påvirker innovasjonen i samisk reindriftsnæring

Innovasjon blir hevdet å være løsning på økonomisk utvikling og vekst. Innovasjon har nær slektskap med entreprenørskap. Entreprenørskap er noe forsket på med hensyn på reindrift men innovasjon i reindriftkonteksten er ikke forsket. Denne studien forsøker å svare på hvilke faktorer det er som påvirker innovasjonen i den samiske reindriftsnæringen. Problemstillingen lyder slik: Hvilke faktorer kan påvirke innovasjonen til reindriftsutøvere og hvilken betydning har de på de ulike innovasjonstypene? Studiens teoretiske forankring knytter seg til tidligere forskning av innovasjon i forskjellige kontekstuelle forhold. Faktorene som legger grunnlag for forskningen er relasjoner og nettverk, kunnskap og læring, dynamiske kapabiliteter, samisk kulturforhold, siidaelementer, og politiske virkemidler. Forskningsmetoden er en empirisk undersøkelse innenfor kvalitativ design der semistrukturerte intervjuer er brukt i datainnsamlingen. Intervjupersonene er reindriftsutøvere som har hatt innovasjon. Resultatene fra forskningen viser at reindriftsnæringens innovasjon blir påvirket av samisk kultur som en initierende faktor til utvikling og innovasjon. Det ser ut til at siida som reindriftssamer er en del av vanligvis ikke påvirker innovative prosjekter, men det varierer mellom typer innovasjon og samtidig om det er innenfor distriktsterritorium. Videre kommer det frem at de allmenn faktorene for innovasjon og innovasjonsevne også her er avgjørende. Aktørene setter relasjoner høyt og det tyder på at disse har vært avgjørende for innovasjonen. For prosessinnovasjonene har ikke relasjoner hatt betydning, men for produkt- og markedsinnovasjon har relasjonene og nettverkene hatt og har stor betydning for innovasjonsevnen. Innovasjonen blir videre påvirket av formell eksplisitt kunnskap som de har opparbeidet seg gjennom læringsprosesser, dette varier imidlertid mellom prosess- og produktinnovasjoner. For prosessinnovasjoner har ikke eksplisitt kunnskap vært påvirkende, men taus uformell kunnskap, som er tilegnet gjennom praktisk arbeid og erfaring fra andre bransjer og kontekster. Det viser seg også forskjeller i politiske virkemidler. De med produktinnovasjon og gjerne radikal innovasjon har vært helt avhengig av økonomisk støtte og praktisk støtte fra offentlige støtteapparater. Aktørene med prosessinnovasjon viser til at økonomisk støtte ikke har vært avgjørende, på grunn av at det ikke er politisk støtte til prosessinnovasjoner og fordi de ikke har hatt behov for det. Videre kommer det frem at dynamiske kapabiliteter står relativt sterkt i reindriftsnæringen. Bedriftene er små og dynamiske, de består ikke av rigide strukturer og er flinke til å søke etter ekstern informasjon og kunnskap. Nøkkelord: Innovasjon, påvirkningsfaktorer, reindriftsnæring, utvikling av innovasjon, innovasjonsevne, relasjoner og nettverk, dynamiske kapabiliteter, samisk kultur, siida, politiske virkemidler, kunnskap og lærin

Kajian Faktor Sosial Ekonomi terhadap Respon Petani dalam Menerapkan Inovasi Double Track untuk Meningkatkan Ketahanan Pangan Petani pada Masa Pandemi Covid-19

Penelitian ini telah dilaksanakan pada akhir tahun 2022,  bertujuan mengetahui  factor social ekonomi berkorelasi dengan  respon petani dalam penerapan  inovasi Double Track pada tanaman jagung. Sebanyak 83 petani dipilih secara acak. Pengumpulan data menggunakan metode survei.  Data dianalisis dengan menggunakan korelasi Rank Spearman dengan sistem komputasi SPPS 26. Hasilnya adalah faktor berkorelasi nyata dengan respon petani adalah pendidikan formal, pendidikan nonformal, dan luas lahan.. Dibutuhkan perhatian pemerintah untuk peningkatan kegiatan  penyuluhan dan pendampingan dengan metode gabungan yang terdiri dari ceramah, diskusi, pelatihan partisipatif, SLP dan konsultasi pribadi tentang sistem ‘double track’.Sebaliknya, faktor umur, pengalaman berusahatani dan jumlah tanggungan keluarga tidak memiliki korelasi dengan respon petani

Impacto socioeconómico del sismo ocurrido el 21 de enero de 2003 en el estado de Colima, México

Incluye BibliografíaEl presente estudio se realizó en virtud de la petición que el Gobierno del Estado de Colima formuló a la Comisión Económica para América Latina y el Caribe (CEPAL);. Para ello se conjuntaron los esfuerzos de esta institución con el Centro Nacional de Prevención de Desastres (CENAPRED); de la Secretaría de Gobernación de México. El mismo se apoya en la metodología desarrollada por CEPAL a lo largo de más de 30 años y que se resume en una metodología que permite evaluar el impacto de este tipo de eventos en los aspectos económicos, sociales y ambientales; (1); y en la experiencia de CENAPRED a nivel nacional. El CENAPRED viene realizando desde hace 5 años una evaluación sistemática de las características y de los efectos socio-económicos de los desastres naturales que han venido ocurriendo en el país. Coincidiendo con la preparación del equipo de evaluadores que iría al lugar, y atendiendo a la solicitud formulada por el Gobernador del Estado de Colima, el Lic. Fernando Moreno Peña a la Comisión Económica para América Latina y el Caribe de las Naciones Unidas se integró un grupo conjunto entre los dos organismos. El 21 de enero a las 20:30 horas se presentó un sismo de magnitud 7.8 en la escala de Richter que afectó principalmente los Estados de Colima, Jalisco y Michoacán. El fenómeno causó 23 decesos, dejó un buen número de damnificados y provocó daños de consideración, particularmente en el primero de los Estados mencionados. Las autoridades nacionales de protección civil, incluyendo el Director del Centro Nacional de Prevención de Desastres y un equipo de investigadores del Centro que integró una misión conjunta con el equipo del Earthquake Engineering Research Institute (EERI);, del Grupo Interuniversitario de Ingeniería Sísmica (GIIS); y del Sociedad Mexicana de Ingeniería Sísmica (SMIS);, se movilizaron a las pocas horas de ocurrido el fenómeno al lugar del siniestro para apreciar la magnitud del fenómeno y su radio de acción. Desde ahí se arbitraron las medidas para la atención de la emergencia y se realizaron las constataciones que llevaron luego a la Declaratoria de Desastre en un buen número de los municipios comprendidos en los tres Estados mencionados. El capítulo IV de este documento se basa en los hallazgos de un grupo conjunto de CEPAL y CENAPRED. El grupo, constituido por Daniel Bitrán, consultor de la CEPAL que coordinó el equipo y la redacción de este documento, y los investigadores del CENAPRED Jorge A. Colorado Lango, Norlang García Arróliga y Miguel Ángel Pacheco, viajó a cada uno de los Estados mencionados durante el período comprendido entre el 4 y el 14 de marzo del presente año. Durante dicho lapso el grupo se entrevistó con autoridades de las diversas dependencias estatales y delegaciones federales que atendieron las áreas que fueron afectadas por el fenómeno. También se realizaron visitas de campo. La información recabada sirvió de base al presente informe. Para su labor en el Estado de Colima la misión contó con el apoyo del Director Estatal de Protección Civil del Estado, Lic. Javier Eugenio Velasco Villa y del Director de Planeación de la Secretaría de Planeación, Lic. José Luis Villa A. En los Estados de Jalisco y Michoacán se contó con la colaboración de los Directores Estatales de Protección Civil, Mayor Trinidad López Rivas y el C. Pedro Carlos Mandujano Vázquez, respectivamente. En general, la evaluación presentada en este documento se apoya en la metodología de la CEPAL que considera tanto los daños directos (afectación de acervos);, como los efectos indirectos, tales como pérdidas de producción y mayores costos incurridos por el Estado a consecuencia del desastre. Todo ello para cada uno de los sectores económicos y sociales con algún grado de afectación derivado del fenómeno. Difiere por lo tanto de las evaluaciones realizadas por las mismas dependencias para los efectos de acceder al Fondo de Desastres Naturales (FONDEN); que atiende un universo más acotado y en el que predomina la reconstrucción de la infraestructura pública dañada. (1); Véase Manual para la evaluación del impacto socioeconómico y ambiental de los desastres (versión preliminar); (LC/MEX/L.519/E);, mayo de 2002

ASSESSMENT OF THE ADSORPTION OF AEROMONAS HYDROPHILA ON POLYTHENE IN SODIUM HYPOCHLORITE AND HYDROGEN PEROXIDE TREATED WATER

A study was carried out on Aeromonas hydrophila adhesion to polythene fragment at different cell growth phases in aquatic microcosm. The main purpose of this study was to assess adsorption capacity, adsorption intensity and kinetics of Aeromonas hydrophila on polythene in sodium hypochlorite (NaOCl) and hydrogen peroxide (H2O2) disinfected water. The mean abundance of adhered A. hydrophila sometimes reached 28 and 111CFU.cm-2 respectively in NaOCl and H2O2 treated water. The adsorption capacities of A. hydrophila cells fluctuated between 1 and 2.12x1057 and between 1 and 2.29x1027 adhered cells.cm-2 in NaOCl and H2O2 disinfected water respectively. The adsorption intensities of this bacterium ranged from -45.81 to 3.49x1019 and from 0.16 to 2.29x1027 respectively in NaOCl and H2O2 treated water. Adsorption capacity and adsorption intensity of A. hydrophila cells on polythene in NaOCl treated water were greater than that obtained in water disinfected with H2O2. Adhesion kinetics of A. hydrophila cells oscillated between 0.001 and 0.930 adhered cell.cm-2.h-1. Adsorption kinetics seem resulted from interactions between bacterial cells and substrates, and depended both on the fragment type and bacterial species. The values of A. hydrophila surface hydrophobicity fluctuated between 65.11 and 92.74% in NaOCl disinfected water and between 63.38 and 89.41% in H2O2 treated water. The mean values of contact angle ranged from 83.1±0.6 to 85.8±0.8°.   Adhesion of A. hydrophila on polythene is mediated amongst others by cell growth phases, cell surface hydrophobicity, cell kinetic adhesion, adsorption capacity and adsorption intensity

Type 2 Diabetes Risk Alleles Are Associated With Reduced Size at Birth

OBJECTIVE: Low birth weight is associated with an increased risk of type 2 diabetes. The mechanisms underlying this association are unknown and may represent intrauterine programming or two phenotypes of one genotype. The fetal insulin hypothesis proposes that common genetic variants that reduce insulin secretion or action may predispose to type 2 diabetes and also reduce birth weight, since insulin is a key fetal growth factor. We tested whether common genetic variants that predispose to type 2 diabetes also reduce birth weight. RESEARCH DESIGN AND METHODS: We genotyped single-nucleotide polymorphisms (SNPs) at five recently identified type 2 diabetes loci (CDKAL1, CDKN2A/B, HHEX-IDE, IGF2BP2, and SLC30A8) in 7,986 mothers and 19,200 offspring from four studies of white Europeans. We tested the association between maternal or fetal genotype at each locus and birth weight of the offspring. RESULTS: We found that type 2 diabetes risk alleles at the CDKAL1 and HHEX-IDE loci were associated with reduced birth weight when inherited by the fetus (21 g [95% CI 11-31], P = 2 x 10(-5), and 14 g [4-23], P = 0.004, lower birth weight per risk allele, respectively). The 4% of offspring carrying four risk alleles at these two loci were 80 g (95% CI 39-120) lighter at birth than the 8% carrying none (P(trend) = 5 x 10(-7)). There were no associations between birth weight and fetal genotypes at the three other loci or maternal genotypes at any locus. CONCLUSIONS: Our results are in keeping with the fetal insulin hypothesis and provide robust evidence that common disease-associated variants can alter size at birth directly through the fetal genotype

Improved genetic testing for monogenic diabetes using targeted next-generation sequencing

addresses: Institute for Biomedical and Clinical Science, University of Exeter Medical School, Barrack Road, Exeter EX2 5DW, UK. [email protected]: PMCID: PMC3737433types: Journal Article; Research Support, Non-U.S. Gov'tOpen Access ArticleCurrent genetic tests for diagnosing monogenic diabetes rely on selection of the appropriate gene for analysis according to the patient's phenotype. Next-generation sequencing enables the simultaneous analysis of multiple genes in a single test. Our aim was to develop a targeted next-generation sequencing assay to detect mutations in all known MODY and neonatal diabetes genes

TEAD and YAP regulate the enhancer network of human embryonic pancreatic progenitors.

The genomic regulatory programmes that underlie human organogenesis are poorly understood. Pancreas development, in particular, has pivotal implications for pancreatic regeneration, cancer and diabetes. We have now characterized the regulatory landscape of embryonic multipotent progenitor cells that give rise to all pancreatic epithelial lineages. Using human embryonic pancreas and embryonic-stem-cell-derived progenitors we identify stage-specific transcripts and associated enhancers, many of which are co-occupied by transcription factors that are essential for pancreas development. We further show that TEAD1, a Hippo signalling effector, is an integral component of the transcription factor combinatorial code of pancreatic progenitor enhancers. TEAD and its coactivator YAP activate key pancreatic signalling mediators and transcription factors, and regulate the expansion of pancreatic progenitors. This work therefore uncovers a central role for TEAD and YAP as signal-responsive regulators of multipotent pancreatic progenitors, and provides a resource for the study of embryonic development of the human pancreas