Nidelva - Kunnskapsoppsummering av fiskebiologiske forhold

NVE skal i den kommende planperioden, vurdere nødvendige miljøtiltak for å nå de fastsatte miljømål for Nidelva. For å sikre et godt beslutningsgrunnlag for dette arbeidet, ønsket NVE at Agder Energi laget en samlet rapport med de mest sentrale undersøkelser og gjennomførte tiltak på lakseførende strekning i Nidelva (Tabell 1). Målet med denne sammenstilling er å avdekke flaskehalser for lakseproduksjonen og å komme med konkrete tiltak for å øke lakseproduksjonen. Hovedfokus skal være på strekningen fra inntak av Rygene kraftverk til utløpet av kraftverkstunnelen ved Helle som er 7 km fra selve elvemunningen. Arendalsvassdraget med et nedbørfelt på 4015 km2, er det største vassdraget på Sørlandet med en årlig middelvannføring på 115 m3/s. Nidelva var tidligere blant Sørlandets beste lakseelver med en registrert fangst på 12,5 tonn laks i toppåret 1883. Den opprinnelige laksebestanden ble utryddet som følge av forsuring på 1970-tallet. Innsjøkalking av flere store innsjøer i nedbørfeltet siden 1996 og kalking med doserer fra 2005 har ført til en bedring i vannkjemi og en re-etablering av en ny laksestamme basert på innvandring av laks fra andre elver og utlegging av lakserogn fra Storelva, Tvedestrand. Vassdraget er sterkt regulert med om lag 50 større og mindre magasiner i nedbørfeltet. Det er et pålegg om minstevannføring fra utløpet av innsjøen Nelaug. Dette gir en vannføring på minimum 40 m3/s på store deler av den lakseførende strekningen. Den opprinnelige lakseførende strekningen hadde sitt endepunkt nedenfor Bøylefoss. På denne strekningen finnes det i dag to elvekraftverk, Eivindstad og Rygene kraftverk. Ved begge kraftverksdammene er det installert fiskepassasjer slik at den 28 km lange strekningen er tilgjengelig for laks og sjøaure. Evenstad kraftverk ligger ca. 15 km oppstrøms Rygene kraftverk og utnytter et fall på 17 meter som i sin helhet utgjøres av dammen. Det er ikke fastsatt krav om minstevannføring i manøvreringsreglementet for Evenstad kraftverk. Det ble bygget fisketrapp i dammen i 2009. Av reguleringsinngrep er det Rygene kraftstasjon som i størst grad påvirker laksebestanden i vassdraget. Rygenefossen har nok alltid vært vanskelig å forsere for gytelaksen i Nidelva, og energien fra fossen er utnyttet til sagbruk, møller og tresliperi allerede fra 1600-tallet. Slik aktivitet har antagelig også periodevis hindret oppgang av laks. I forbindelse med byggingen av Rygene kraftstasjon, ble det støpt en kulpetrapp gjennom dammen i 1904, men man antar at denne fungerte dårlig. Den siste ombygging ved Rygenefossen, omfattet ny og høyere dam med kraftstasjon inne i fjellet og tunellutløp ved Helle slik vi kjenner det i dag. Denne sto ferdig i 1978. Det ble i tillegg bygget ny laksetrapp og sluse gjennom dammen i 1991. Inntaksdammen demmer opp en elvestrekning på ca. 1 km. En 2 km lang utløpstunell fører vannet tilbake til hovedelva ved Helle. Det er installert en omløpstunnel som kan benyttes ved kraftverksstans. Det har imidlertid vist seg at denne fører til betydelig gassovermetting i den nedenforliggende elvestrekningen. På den om lag 2,5 km lange elvestrekningen mellom Rygene og Helle, er det pålagt minstevannføring på 5 m3/s om sommeren og 1 m3/s om vinteren. Tre terskeldammer ble konstruert i forbindelse med ombygging av Rygene kraftverk i 1978 noe som førte til at store deler av denne strekningen var preget av nær stillestående basseng med lave vannhastigheter. Betydelig redusert vintervannføring samt terskelbygging har ført til at denne strekningen produserte mindre ungfisk enn før reguleringen. I 2007 ble to av tersklene fjernet for å bedre leveforholdene for anadrom laksefisk på denne strekningen.Nidelva - Kunnskapsoppsummering av fiskebiologiske forholdpublishedVersio

Predicting the nationwide outmigration timing of Atlantic salmon (Salmo salar) smolts along 12 degrees of latitude in Norway

publishedVersio

Effect of local TGF-β1 and IGF-1 release on implant fixation: comparison with hydroxyapatite coating: A paired study in dogs

Background and purpose Hydroxyapatite (HA) coating stimulates the osseointegration of cementless orthopedic implants. Recently, locally released osteogenic growth factors have also been shown experimentally to stimulate osseointegration so that bone fills gaps around orthopedic implants. Here, we have compared the effect of local release of TGF-β 1 and IGF-1 with that of hydroxyapatite coating on implant fixation

Parathyroid Hormone Treatment Increases Fixation of Orthopedic Implants with Gap Healing: A Biomechanical and Histomorphometric Canine Study of Porous Coated Titanium Alloy Implants in Cancellous Bone

Parathyroid hormone (PTH) administered intermittently is a bone-building peptide. In joint replacements, implants are unavoidably surrounded by gaps despite meticulous surgical technique and osseointegration is challenging. We examined the effect of human PTH(1–34) on implant fixation in an experimental gap model. We inserted cylindrical (10 × 6 mm) porous coated titanium alloy implants in a concentric 1-mm gap in normal cancellous bone of proximal tibia in 20 canines. Animals were randomized to treatment with PTH(1–34) 5 μg/kg daily. After 4 weeks, fixation was evaluated by histomorphometry and push-out test. Bone volume was increased significantly in the gap. In the outer gap (500 μm), the bone volume fraction median (interquartile range) was 27% (20–37%) for PTH and 10% (6–14%) for control. In the inner gap, the bone volume fraction was 33% (26–36%) for PTH and 13% (11–18%) for control. At the implant interface, the bone fraction improved with 16% (11–20%) for PTH and 10% (7–12%) (P = 0.07) for control. Mechanical implant fixation was improved for implants exposed to PTH. For PTH, median (interquartile range) shear stiffness was significantly higher (PTH 17.4 [12.7–39.7] MPa/mm and control 8.8 [3.3–12.4] MPa/mm) (P < 0.05). Energy absorption was significantly enhanced for PTH (PTH 781 [595–1,198.5] J/m2 and control 470 [189–596] J/m2). Increased shear strength was observed but was not significant (PTH 3.0 [2.6–4.9] and control 2.0 [0.9–3.0] MPa) (P = 0.08). Results show that PTH has a positive effect on implant fixation in regions where gaps exist in the surrounding bone. With further studies, PTH may potentially be used clinically to enhance tissue integration in these challenging environments

Photocatalytic Decomposition of Formic Acid on Mo2C-Containing Catalyst

Soluble components in the peripheral blood from experimental exposure of 14 healthy subjects to filtered air and wood smoke. Samples were collected before (pre), at 24 h and 44 h after exposure, to air and wood smoke. Data are given as medians with interquartile range. (DOCX 62 kb

Effect of wood smoke exposure on vascular function and thrombus formation in healthy fire fighters

Background: Myocardial infarction is the leading cause of death in fire fighters and has been linked with exposure to air pollution and fire suppression duties. We therefore investigated the effects of wood smoke exposure on vascular vasomotor and fibrinolytic function, and thrombus formation in healthy fire fighters. Methods: In a double-blind randomized cross-over study, 16 healthy male fire fighters were exposed to wood smoke (~1 mg/m3 particulate matter concentration) or filtered air for one hour during intermittent exercise. Arterial pressure and stiffness were measured before and immediately after exposure, and forearm blood flow was measured during intra-brachial infusion of endothelium-dependent and -independent vasodilators 4–6 hours after exposure. Thrombus formation was assessed using the ex vivo Badimon chamber at 2 hours, and platelet activation was measured using flow cytometry for up to 24 hours after the exposure. Results: Compared to filtered air, exposure to wood smoke increased blood carboxyhaemoglobin concentrations (1.3% versus 0.8%; P &lt; 0.001), but had no effect on arterial pressure, augmentation index or pulse wave velocity (P &gt; 0.05 for all). Whilst there was a dose-dependent increase in forearm blood flow with each vasodilator (P &lt; 0.01 for all), there were no differences in blood flow responses to acetylcholine, sodium nitroprusside or verapamil between exposures (P &gt; 0.05 for all). Following exposure to wood smoke, vasodilatation to bradykinin increased (P = 0.003), but there was no effect on bradykinin-induced tissue-plasminogen activator release, thrombus area or markers of platelet activation (P &gt; 0.05 for all). Conclusions: Wood smoke exposure does not impair vascular vasomotor or fibrinolytic function, or increase thrombus formation in fire fighters. Acute cardiovascular events following fire suppression may be precipitated by exposure to other air pollutants or through other mechanisms, such as strenuous physical exertion and dehydration.Originally included in thesis in manuscript form.</p

Using Merged Pre-Fishery Abundance as a Parameter Evaluating the Status of Atlantic Salmon and Anadromous Brown Trout Populations: A Norwegian Case Study

Methods used to monitor variation in population sizes in both Atlantic salmon and anadromous brown trout (sea trout) have been widely used in Norway the last 20 years. However, a national management regime, based on population data, has only been established for one of the two species, the Atlantic salmon. One prerequisite for using this “one species” model is that there is negligible interspecific competition between salmon and trout in the rivers. This may, however, be an oversimplification of the real situation. The pre-fishery abundance (PFA), monitored with combination of underwater video systems, snorkelling counts, and catch statistics will, in most rivers, include both salmon and Sea Trout. In the present study, we estimated a total PFA for rivers, or groups of rivers, in eight regions in Norway in 2019. The total size of each river system was measured by abiotic factors such as river area, river length, annual mean water flow, and size of precipitation field; additionally, one biotic factor, smolt age, was used to standardise PFA data across regions. A comparison shows that the standardised total PFA of salmon and trout varies across regions where the highest estimated PFA was four times higher than the lowest. Compared to the traditional one-species approach, the merged PFA data show a different population status in the eight regions. The difference in the two approaches was mainly linked to the variation in size in anadromous brown trout populations. Merging data from salmon and trout populations in defined regions may be a better input in a management model than the current model used by the Norwegian Scientific Committee for Salmon Management (VRL).publishedVersio

Evaluating the future development options for Ozlab

The Ozlab user-test facility at Karlstad University needs to be reprogrammed. This paper will be used as a decision support document for the redesigning. Ozlab is currently depending on a discontinued software, the learning curve is too steep for new users and there are a number of flaws in the system that force the user to take detours to complete some simple tasks. Ozlab uses the Wizard-of-Oz technique. The Wizard-of-Oz technique is a method used for conducting user tests on prototypes with no functionality; instead a “wizard” controlling the test person’s computer from the next room provides the interaction. There are no general Wizard-supporting tools in the world except for Ozlab. When developing the solution for Ozlab it is important to keep this unique concept, but make the Ozlab system fit for the future and long term sustainable.   For this paper, interviews with different kinds of users were conducted to map what is most important for them in a future Ozlab. Moreover, reliance on other programs and file formats than the present ones is also discussed. These other programs and file formats are evaluated on how well they support the optimal workflow for creating and testing a prototype in Ozlab. Recommendations are made with the conclusion that an XML-based solution is the most appropriate option, because the biggest concerns are to make Ozlab as independent from software and file formats as possible, and to make sure that maintenance is easy. Other solutions discussed are based on the Adobe Photoshop software and the HTML5 format

Overvåkning av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøra- og Urvoldvassdraget 2018

Denne statusrapporten oppsummerer resultatene fra overvåking av innsig og gytebestander av laks, sjøørret og sjørøye i Åbjøra- og Urvoldvassdraget i Nordland i 2018. I 2018 ble det registrert oppvandring av 707 villaks og 277 sjøørreter ved videoovervåkning i Brattfossen ca. 12 km oppe i Åbjøravassdraget. Dette er det nest høyeste antall laks som er registrert siden overvåkingen startet i 2008, kun overgått av 2017 hvor det ble registrert 777 villaks og 190 sjøørreter. Andelen antatt rømt oppdrettslaks (N=1) utgjorde 0,1 %. Det ble forsøkt gjennomført drivtelling i Åelva i 2018, men grunnet svært vanskelige forhold hele høsten ble drivtelling ikke gjennomført. Det rapporteres derfor ikke tall fra drivtellingen for dette året. Det ble rapportert en avlivet fangst på 51 laks, 93 sjøørreter og ingen sjørøyer fra sportsfiske i Åbjøravassdraget. Det mangler imidlertid fangstrapporter fra enkelte fiskevald. Under overvåkingsfiske på høsten ble det fanget 25 villaks og 1 oppdrettslaks (4 %). For 2018 ble årsprosent for rømt oppdrettslaks i Åbjøravassdraget beregnet til 3,3 %, som ifølge det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, regnes som et lavt innslag. Det ble ikke registrert oppdrettslaks ved drivtelling eller stangfiske i Urvoldvassdraget i 2018. Innslaget av rømt oppdrettslaks dette året regnes derfor som lavt. Urvoldvassdraget inngår ikke i det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettsfisk og det er derfor ikke beregnet en årsprosent for dette vassdraget. På videoovervåkningen ble det registret 137 oppvandrende villaks hvilket er det nest høyeste antallet i overvåkingsperioden. Av disse ble 79 fisk vurdert for nivået av påslag av lakselus eller luseskader. I alt hadde 85 % én eller flere lus og/eller luseskader (kategori 1-4), mens 14 % hadde mange lus (kategori 2-4). Det ble registrert i alt 479 sjørøyer, hvilket er en økning på 24 % fra året før, men en stor andel av fiskene var mindre enn året før. Av oppvandrende sjørøye var 32 % < 27 cm, mens det i 2017 kun var 19 %. Av 256 sjørøyer som ble vurdert for påslag av lakselus, hadde 28 % en eller få lus (kategori 1), mens 3 % hadde lusemengder tilsvarende kategori 2-4. Det vandret opp 3827 sjøørreter til Urvollvassdraget i 2018, hvilket er det høyeste antall siden videoovervåkningen startet i 2006. Siden 2016 har andelen av individer mindre enn 36 cm økt fra 40 % til 57 % i 2017 og 54 % i 2018. Av de 469 sjøørretene som ble vurdert for påslag av lakselus hadde 50 % en eller flere lus og 14 % av de 469 individer hadde større ansamlinger av lus ved gattet eller noen på ryggen og noen få ved gattet. Det har de siste årene blitt observert økende påslag av lakselus på oppvandrende sjøørret og sjørøye i Urvoldvassdraget. Økt grad av lakselusinfestasjon kan føre til redusert vekst og sjøoverlevelse. Dette tilsier at oppdrettsaktiviteten i Tosenfjorden og Bindalsfjorden på sikt kan ha en negativ påvirkning på disse populasjonene

Nidelva - Kunnskapsoppsummering av fiskebiologiske forhold

NVE skal i den kommende planperioden, vurdere nødvendige miljøtiltak for å nå de fastsatte miljømål for Nidelva. For å sikre et godt beslutningsgrunnlag for dette arbeidet, ønsket NVE at Agder Energi laget en samlet rapport med de mest sentrale undersøkelser og gjennomførte tiltak på lakseførende strekning i Nidelva (Tabell 1). Målet med denne sammenstilling er å avdekke flaskehalser for lakseproduksjonen og å komme med konkrete tiltak for å øke lakseproduksjonen. Hovedfokus skal være på strekningen fra inntak av Rygene kraftverk til utløpet av kraftverkstunnelen ved Helle som er 7 km fra selve elvemunningen. Arendalsvassdraget med et nedbørfelt på 4015 km2, er det største vassdraget på Sørlandet med en årlig middelvannføring på 115 m3/s. Nidelva var tidligere blant Sørlandets beste lakseelver med en registrert fangst på 12,5 tonn laks i toppåret 1883. Den opprinnelige laksebestanden ble utryddet som følge av forsuring på 1970-tallet. Innsjøkalking av flere store innsjøer i nedbørfeltet siden 1996 og kalking med doserer fra 2005 har ført til en bedring i vannkjemi og en re-etablering av en ny laksestamme basert på innvandring av laks fra andre elver og utlegging av lakserogn fra Storelva, Tvedestrand. Vassdraget er sterkt regulert med om lag 50 større og mindre magasiner i nedbørfeltet. Det er et pålegg om minstevannføring fra utløpet av innsjøen Nelaug. Dette gir en vannføring på minimum 40 m3/s på store deler av den lakseførende strekningen. Den opprinnelige lakseførende strekningen hadde sitt endepunkt nedenfor Bøylefoss. På denne strekningen finnes det i dag to elvekraftverk, Eivindstad og Rygene kraftverk. Ved begge kraftverksdammene er det installert fiskepassasjer slik at den 28 km lange strekningen er tilgjengelig for laks og sjøaure. Evenstad kraftverk ligger ca. 15 km oppstrøms Rygene kraftverk og utnytter et fall på 17 meter som i sin helhet utgjøres av dammen. Det er ikke fastsatt krav om minstevannføring i manøvreringsreglementet for Evenstad kraftverk. Det ble bygget fisketrapp i dammen i 2009. Av reguleringsinngrep er det Rygene kraftstasjon som i størst grad påvirker laksebestanden i vassdraget. Rygenefossen har nok alltid vært vanskelig å forsere for gytelaksen i Nidelva, og energien fra fossen er utnyttet til sagbruk, møller og tresliperi allerede fra 1600-tallet. Slik aktivitet har antagelig også periodevis hindret oppgang av laks. I forbindelse med byggingen av Rygene kraftstasjon, ble det støpt en kulpetrapp gjennom dammen i 1904, men man antar at denne fungerte dårlig. Den siste ombygging ved Rygenefossen, omfattet ny og høyere dam med kraftstasjon inne i fjellet og tunellutløp ved Helle slik vi kjenner det i dag. Denne sto ferdig i 1978. Det ble i tillegg bygget ny laksetrapp og sluse gjennom dammen i 1991. Inntaksdammen demmer opp en elvestrekning på ca. 1 km. En 2 km lang utløpstunell fører vannet tilbake til hovedelva ved Helle. Det er installert en omløpstunnel som kan benyttes ved kraftverksstans. Det har imidlertid vist seg at denne fører til betydelig gassovermetting i den nedenforliggende elvestrekningen. På den om lag 2,5 km lange elvestrekningen mellom Rygene og Helle, er det pålagt minstevannføring på 5 m3/s om sommeren og 1 m3/s om vinteren. Tre terskeldammer ble konstruert i forbindelse med ombygging av Rygene kraftverk i 1978 noe som førte til at store deler av denne strekningen var preget av nær stillestående basseng med lave vannhastigheter. Betydelig redusert vintervannføring samt terskelbygging har ført til at denne strekningen produserte mindre ungfisk enn før reguleringen. I 2007 ble to av tersklene fjernet for å bedre leveforholdene for anadrom laksefisk på denne strekningen