Expression of NAD(P)H quinone dehydrogenase 1 (NQO1) is increased in the endometrium of women with endometrial cancer and women with Polycystic Ovary Syndrome

OBJECTIVE: Women with a prior history of polycystic ovary syndrome (PCOS) have an increased risk of endometrial cancer (EC). AIM: To investigate whether the endometrium of women with PCOS possess gene expression changes similar to those found in EC. DESIGN AND METHODS: Patients with EC, PCOS and control women unaffected by either PCOS or EC were recruited into a cross-sectional study at the Nottingham University Hospital, UK. For RNA sequencing, representative individual endometrial biopsies were obtained from women with EC, PCOS and a woman unaffected by PCOS or EC. Expression of a subset of differentially expressed genes identified by RNA sequencing, including NAD(P)H quinone dehydrogenase 1 (NQO1), were validated by quantitative reverse transcriptase PCR validation (n=76) and in the cancer genome atlas UCEC (uterine corpus endometrioid carcinoma) RNA sequencing dataset (n=381). The expression of NQO1 was validated by immuno-histochemistry in EC samples from a separate cohort (n=91) comprised of consecutive patients who underwent hysterectomy at St Mary's Hospital, Manchester between 2011 and 2013. A further 6 postmenopausal women with histologically normal endometrium who underwent hysterectomy for genital prolapse were also included. Informed consent and local ethics approval was obtained for the study. RESULTS: We show for the first that that NQO1 expression is significantly increased in the endometrium of women with PCOS and EC. Immunohistochemistry confirms significantly increased NQO1 protein expression in EC relative to non-malignant endometrial tissue (p<0.0001). CONCLUSIONS: The results obtained here support a previously unrecognized molecular link between PCOS and EC involving NQO1

"Du tenker du er norsk mens hele verden ser deg som noe annet" -En kvalitativ studie av hvordan et utvalg minoritetsjenter erfarer videregående skole og hvordan de forhandler identitet og etniske grenser.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av minoritetsjenters erfaringer i videregående skole. Oppgaven har tatt utgangspunkt i problemstillingen: “Hvilke erfaringer har et utvalg minoritetsjenter med videregående skole, og hvordan forhandler de identitet og etniske grenser?”. For å belyse problemstillingen valgte vi å gjennomføre semistrukturerte intervjuer med 11 minoritetsjenter som går på videregående skole i Kristiansand kommune. Alle informantene går på studiespesialiserende linjer. Utvalget ble rekruttert gjennom bekjentskap og snøballmetoden, og de har bakgrunn fra Asia, Afrika, Midtøsten og Øst-Europa. Hensikten med denne oppgaven har vært å få et kvalitativt innblikk i minoritetsjentenes sammensatte og komplekse erfaringer i videregående skole. Derfor har vi også benyttet et bredt teoretisk rammeverk, som består av perspektiv på identitetsdannelse og strategier for etnisk grensedragning, som bunner i teori fra Friberg (2021) og Wimmer (2008). Vi har også inkludert teoriperspektiver på rasisme, rasialisering og mikroaggresjoner for å belyse informantenes erfaringer med rasisme. Videre bruker vi teorier om etnisk kapital, basert på Modood (2004) og innvandrerdriv (Bakken & Hygge, 2018; Mastekaasa & Birkelund, 2009; Hermansen, 2016), for å forstå jentenes ambisjoner. I analysen bruker vi teorien gjennomgående for å drøfte empirien. Det analytiske materialet er delt opp i fire hovedkategorier. Det inkluderer tre hovedkategorier om trivsel og identitetsforhandlinger i skolen, erfaringer med rasisme og syn på utdanning. Den siste kategorien er drevet ut av teorien og baserer seg på Leirvik (2010) sine fire dimensjoner for å forklare minoritetsungdom sin utdanningsatferd. Våre funn indikerer at dette er en gruppe jenter som trives og gjør det godt i skolen. Trivselen er knyttet til tryggheten av å være i et flerkulturelt klasserom. Jentene har høye ambisjoner og mål for seg selv, og mye av dette kommer av en kulturell verdsetting av utdanning som de har internalisert gjennom sine foreldre og deres kultur. Likevel viser våre funn at minoritetsjentene også møter en rekke utfordringer i skolen. Dette gjelder spesielt erfaringer med rasisme, selv om mange av informantene uttrykker seg med vaghet når de snakker om rasisme. Her er et sentralt funn at hudfarge henger sammen med utsatthet, og de informantene med mørk hudfarge opplever rasisme i større grad enn de med lys hudfarge. Rasismen de opplever er både direkte i form av rasistiske angrep, men også mer subtile, i form av mikroaggresjoner. Funnene våre viser også at jentenes identitet utfordres på flere måter. Deres identitet navigerer mellom en etnisk identitet, en nasjonal identitet og en tilskrevet identitet. Deres etniske identitet er spesielt fremtredende når de snakker om ambisjoner og mål i deres utdanning, og når de refererer til seg selv som “utlendinger” for å skille seg fra de “norske” elevene. Samtidig møter informantene med mørk hudfarge på liten aksept når det kommer til sin nasjonale selvidentitet, altså å være “norsk”, mye på grunn av rasialiseringsprosesser i samfunnet. Informantene med krysskulturell bakgrunn, opplever det også som utfordrende å finne sin “riktige” identitet når de står mellom ulike kulturer og etnisiteter. Funnene viser derfor at minoritetsjentene presses i ulike retninger når det kommer til deres identitet. Det gjelder familiens forventninger og deres ambisjoner om å gjøre det bra i skolen, men også gjennom å bli utsatt for rasisme og diskriminering, og å bli tvilt på når det kommer til sin norskhet. Et annet sentralt funn er at jentene i hovedsak bruker strategiene utvidelse, utvisking, sammentrekning og posisjonsflyt når de forhandler om etniske grenser. Ved å referere til seg selv som “utlendinger”, skaper de en ny etnisk identitet og utvider hvem som får innpass i kategorien til å gjelde alle med minoritetsbakgrunn, og ser dermed forbi individuelle etniske grenser. Dette fungerer også som en sammentrekning, hvor de setter opp et skille mellom seg og de “norske”. De forhandler også om grenser for norskhet og forsøker å utvide disse grensene til å bli mer inkluderende slik at de får innpass. Videre bruker de strategien sammentrekning ved å distansere seg fra det norske, når de forteller om at å være minoritetsjente gir dem fordelen av å ha et vidt perspektiv i skolen, og når de snakker om at utdanning er mer verdsatt i deres kultur enn i den norske. Deres høye ambisjoner i skolen forstås også med bakgrunn i strategien posisjonsflyt, hvor de forsøker å endre sin posisjon i det hierarkiske systemet ved å ta høyere utdanning og oppnå oppadstigende sosial mobilitet. Informantene bruker også utvisking som strategi når de tydeliggjør at de er norske, og dermed visker ut sine egne etniske grenser. I tillegg kan deres nedtoning av betydningen av rasistiske opplevelser sees på som en måte å viske ut egne etniske grenser på, for å ikke bli plassert utenfor som “de andre” i samfunnet

"Du tenker du er norsk mens hele verden ser deg som noe annet" En kvalitativ studie av hvordan et utvalg minoritetsjenter erfarer videregående skole og hvordan de forhandler identitet og etniske grenser.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av minoritetsjenters erfaringer i videregående skole. Oppgaven har tatt utgangspunkt i problemstillingen: “Hvilke erfaringer har et utvalg minoritetsjenter med videregående skole, og hvordan forhandler de identitet og etniske grenser?”. For å belyse problemstillingen valgte vi å gjennomføre semistrukturerte intervjuer med 11 minoritetsjenter som går på videregående skole i Kristiansand kommune. Alle informantene går på studiespesialiserende linjer. Utvalget ble rekruttert gjennom bekjentskap og snøballmetoden, og de har bakgrunn fra Asia, Afrika, Midtøsten og Øst-Europa. Hensikten med denne oppgaven har vært å få et kvalitativt innblikk i minoritetsjentenes sammensatte og komplekse erfaringer i videregående skole. Derfor har vi også benyttet et bredt teoretisk rammeverk, som består av perspektiv på identitetsdannelse og strategier for etnisk grensedragning, som bunner i teori fra Friberg (2021) og Wimmer (2008). Vi har også inkludert teoriperspektiver på rasisme, rasialisering og mikroaggresjoner for å belyse informantenes erfaringer med rasisme. Videre bruker vi teorier om etnisk kapital, basert på Modood (2004) og innvandrerdriv (Bakken & Hygge, 2018; Mastekaasa & Birkelund, 2009; Hermansen, 2016), for å forstå jentenes ambisjoner. I analysen bruker vi teorien gjennomgående for å drøfte empirien. Det analytiske materialet er delt opp i fire hovedkategorier. Det inkluderer tre hovedkategorier om trivsel og identitetsforhandlinger i skolen, erfaringer med rasisme og syn på utdanning. Den siste kategorien er drevet ut av teorien og baserer seg på Leirvik (2010) sine fire dimensjoner for å forklare minoritetsungdom sin utdanningsatferd. Våre funn indikerer at dette er en gruppe jenter som trives og gjør det godt i skolen. Trivselen er knyttet til tryggheten av å være i et flerkulturelt klasserom. Jentene har høye ambisjoner og mål for seg selv, og mye av dette kommer av en kulturell verdsetting av utdanning som de har internalisert gjennom sine foreldre og deres kultur. Likevel viser våre funn at minoritetsjentene også møter en rekke utfordringer i skolen. Dette gjelder spesielt erfaringer med rasisme, selv om mange av informantene uttrykker seg med vaghet når de snakker om rasisme. Her er et sentralt funn at hudfarge henger sammen med utsatthet, og de informantene med mørk hudfarge opplever rasisme i større grad enn de med lys hudfarge. Rasismen de opplever er både direkte i form av rasistiske angrep, men også mer subtile, i form av mikroaggresjoner. Funnene våre viser også at jentenes identitet utfordres på flere måter. Deres identitet navigerer mellom en etnisk identitet, en nasjonal identitet og en tilskrevet identitet. Deres etniske identitet er spesielt fremtredende når de snakker om ambisjoner og mål i deres utdanning, og når de refererer til seg selv som “utlendinger” for å skille seg fra de “norske” elevene. Samtidig møter informantene med mørk hudfarge på liten aksept når det kommer til sin nasjonale selvidentitet, altså å være “norsk”, mye på grunn av rasialiseringsprosesser i samfunnet. Informantene med krysskulturell bakgrunn, opplever det også som utfordrende å finne sin “riktige” identitet når de står mellom ulike kulturer og etnisiteter. Funnene viser derfor at minoritetsjentene presses i ulike retninger når det kommer til deres identitet. Det gjelder familiens forventninger og deres ambisjoner om å gjøre det bra i skolen, men også gjennom å bli utsatt for rasisme og diskriminering, og å bli tvilt på når det kommer til sin norskhet. Et annet sentralt funn er at jentene i hovedsak bruker strategiene utvidelse, utvisking, sammentrekning og posisjonsflyt når de forhandler om etniske grenser. Ved å referere til seg selv som “utlendinger”, skaper de en ny etnisk identitet og utvider hvem som får innpass i kategorien til å gjelde alle med minoritetsbakgrunn, og ser dermed forbi individuelle etniske grenser. Dette fungerer også som en sammentrekning, hvor de setter opp et skille mellom seg og de “norske”. De forhandler også om grenser for norskhet og forsøker å utvide disse grensene til å bli mer inkluderende slik at de får innpass. Videre bruker de strategien sammentrekning ved å distansere seg fra det norske, når de forteller om at å være minoritetsjente gir dem fordelen av å ha et vidt perspektiv i skolen, og når de snakker om at utdanning er mer verdsatt i deres kultur enn i den norske. Deres høye ambisjoner i skolen forstås også med bakgrunn i strategien posisjonsflyt, hvor de forsøker å endre sin posisjon i det hierarkiske systemet ved å ta høyere utdanning og oppnå oppadstigende sosial mobilitet. Informantene bruker også utvisking som strategi når de tydeliggjør at de er norske, og dermed visker ut sine egne etniske grenser. I tillegg kan deres nedtoning av betydningen av rasistiske opplevelser sees på som en måte å viske ut egne etniske grenser på, for å ikke bli plassert utenfor som “de andre” i samfunnet

The effect of entrepreneurial traits in relation to technology entrepreneurship education and entrepreneurial behavior / Rohana Ngah … [et al.]

Entrepreneurship has become an important national agenda especially in creating young entrepreneurs. This paper aims to determine entrepreneurial behavior through technology entrepreneurship education and entrepreneurial personality traits of students from the Science and Technology clusters. The purpose of technology entrepreneurship as a subject is to encourage students to embark on their entrepreneurship venture using technology. A total of five hundred and ninety-two usable questionnaires were collected at the end of the semester. Partial Least Square was utilized to explore the relationship of variables. Entrepreneurial personality traits mediated the relationship between technology entrepreneurship education and entrepreneurial behavior despite the lack of business exposure among students. Technology entrepreneurship education helps to foster entrepreneurial behavior among students. In addition, knowing students’ entrepreneurial personality traits further strengthens entrepreneurial behavior

Integrating precision medicine in the study and clinical treatment of a severely mentally ill person

Background. In recent years, there has been an explosion in the number of technical and medical diagnostic platforms being developed. This has greatly improved our ability to more accurately, and more comprehensively, explore and characterize human biological systems on the individual level. Large quantities of biomedical data are now being generated and archived in many separate research and clinical activities, but there exists a paucity of studies that integrate the areas of clinical neuropsychiatry, personal genomics and brain-machine interfaces.Methods. A single person with severe mental illness was implanted with the Medtronic Reclaim® Deep Brain Stimulation (DBS) Therapy device for Obsessive Compulsive Disorder (OCD), targeting his nucleus accumbens/anterior limb of the internal capsule. Programming of the device and psychiatric assessments occurred in an outpatient setting for over two years. His genome was sequenced and variants were detected in the Illumina Whole Genome Sequencing Clinical Laboratory Improvement Amendments (CLIA)-certified laboratory.Results. We report here the detailed phenotypic characterization, clinical-grade whole genome sequencing (WGS), and two-year outcome of a man with severe OCD treated with DBS. Since implantation, this man has reported steady improvement, highlighted by a steady decline in his Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (YBOCS) score from ∼38 to a score of ∼25. A rechargeable Activa RC neurostimulator battery has been of major benefit in terms of facilitating a degree of stability and control over the stimulation. His psychiatric symptoms reliably worsen within hours of the battery becoming depleted, thus providing confirmatory evidence for the efficacy of DBS for OCD in this person. WGS revealed that he is a heterozygote for the p.Val66Met variant in BDNF, encoding a member of the nerve growth factor family, and which has been found to predispose carriers to various psychiatric illnesses. He carries the p.Glu429Ala allele in methylenetetrahydrofolate reductase (MTHFR) and the p.Asp7Asn allele in ChAT, encoding choline O-acetyltransferase, with both alleles having been shown to confer an elevated susceptibility to psychoses. We have found thousands of other variants in his genome, including pharmacogenetic and copy number variants. This information has been archived and offered to this person alongside the clinical sequencing data, so that he and others can re-analyze his genome for years to come.Conclusions. To our knowledge, this is the first study in the clinical neurosciences that integrates detailed neuropsychiatric phenotyping, deep brain stimulation for OCD and clinical-grade WGS with management of genetic results in the medical treatment of one person with severe mental illness. We offer this as an example of precision medicine in neuropsychiatry including brain-implantable devices and genomics-guided preventive health care

First clinical evidence that trimethylsulfonium can serve as a biomarker for the production of the signaling molecule hydrogen sulfide

Background: Hydrogen sulfide (H2S) is established as the third gaseous signaling molecule and is known to be overproduced in down syndrome (DS) due to the extra copy of the CBS gene on chromosome 21, which has been suggested to contribute to the clinical manifestation of this condition. We recently discovered trimethylsulfonium (TMS) in human urine and highlighted its potential as a selective methylation metabolite of endogenously produced H2S, but the clinical utility of this novel metabolite has not been previously investigated. We hypothesize that the elevation of H2S production in DS would be reflected by an elevation in the methylation product TMS. Methods: To test this hypothesis, a case-control study was performed and the urinary levels of TMS were found to be higher in the DS group (geo. mean 4.5 nM, 95 % CI 2.4-3.9) than in the control (N) group (3.1 nM, 3.5-6.0), p-value 0.01, whereas the commonly used biomarker of hydrogen sulfide, thiosulfate, failed to reflect this alteration in H2S production (15 μM (N) vs. 13 μM (DS), p-value 0.24. Results: The observed association is in line with the proposed hypothesis and provides first clinical evidence of the utility of TMS as a novel and more sensitive biomarker for the endogenous production of the third gaseous signaling molecule than the conventionally used biomarker thiosulfate, which is heavily dependent on bacterial hydrogen sulfide production. Conclusion: This work shows that TMS must be explored in clinical conditions where altered metabolism of hydrogen sulfide is implicated. Keywords: Down syndrome (DS); Hydrogen sulfide; Thiosulfate; Third gaseous signaling molecule; Trimethylsulfonium

Impact of Innovation Ambidexterity on Innovation Performance Moderated by IT Competence of SMEs

This paper aims to explore the impact of innovation ambidexterity on innovation performance moderated by the IT competency of SMEs. In this research, the innovation ambidexterity variable serves as an independent variable, innovation performance serves as a dependent variable, and information technology knowledge and information technology operations support (IT competency) serve as moderating variables. An online survey was used to do a purposeful random sampling, and then the data from that survey were analysed using the structural equation modelling capabilities of SMART PLS. Innovation ambidexterity and innovation performance are positively correlated, but this research was unable to pinpoint the function that IT competency played in moderating this link. This finding is quite intriguing because it deviates significantly from earlier research, which primarily demonstrated that IT competencies acted in a complementary or co-specialized function to other resources. This research contributes to the literature on the antecedents of innovation performance. SMEs that want to enhance their innovation performance may find the research helpful in optimising the use of their limited resources to remain competitive in the current business landscape

Age is no barrier: predictors of academic success in older learners

Although predictors of academic success have been identified in young adults, such predictors are unlikely to translate directly to an older student population, where such information is scarce. The current study aimed to examine cognitive, psychosocial, lifetime, and genetic predictors of university-level academic performance in older adults (50–79 years old). Participants were mostly female (71%) and had a greater than high school education level (M = 14.06 years, SD = 2.76), on average. Two multiple linear regression analyses were conducted. The first examined all potential predictors of grade point average (GPA) in the subset of participants who had volunteered samples for genetic analysis (N = 181). Significant predictors of GPA were then re-examined in a second multiple linear regression using the full sample (N = 329). Our data show that the cognitive domains of episodic memory and language processing, in conjunction with midlife engagement in cognitively stimulating activities, have a role in predicting academic performance as measured by GPA in the first year of study. In contrast, it was determined that age, IQ, gender, working memory, psychosocial factors, and common brain gene polymorphisms linked to brain function, plasticity and degeneration (APOE, BDNF, COMT, KIBRA, SERT) did not influence academic performance. These findings demonstrate that ageing does not impede academic achievement, and that discrete cognitive skills as well as lifetime engagement in cognitively stimulating activities can promote academic success in older adults

The effect of entrepreneurial trait in the relationship of technology entrepreneurship education and entrepreneurial behavior / Rohana Ngah ... [et al.]

Entrepreneurship has become an important national agenda especially in creating young entrepreneurs. This paper aims to determine the entrepreneurial behavior through technology entrepreneurship education and entrepreneurial personality trait of students from Science and Technology clusters. The purpose of technology entrepreneurship subject is to encourage students to embark on their entrepreneurship venture using technology. A total of five hundred and ninety-two usable questionnaires were collected at the end of the semester. Partial Least Square was utilized to explore the relationship of variables. Entrepreneurial personality trait mediated the relationship of technology entrepreneurship education and entrepreneurial behavior despite of lack of business exposure among students. Technology entrepreneurship education helps to foster the entrepreneurial behavior among students. In addition, knowing students’ entrepreneurial personality traits further strengthen the entrepreneurial behavior. Findings and recommendation of this study are discussed

The functional roles of S-adenosyl-methionine and S-adenosyl-homocysteine and their involvement in trisomy 21

The one-carbon metabolism pathway is involved in critical human cellular functions such as cell proliferation, mitochondrial respiration, and epigenetic regulation. In the homocysteine-methionine cycle S-adenosyl-methionine (SAM) and S-adenosyl-homocysteine (SAH) are synthetized, and their levels are finely regulated to ensure proper functioning of key enzymes which control cellular growth and differentiation. Here we review the main biological mechanisms involving SAM and SAH and the known related human diseases. It was recently demonstrated that SAM and SAH levels are altered in plasma of subjects with trisomy 21 (T21) but how this metabolic dysregulation influences the clinical manifestation of T21 phenotype has not been previously described. This review aims at providing an overview of the biological mechanisms which are altered in response to changes in the levels of SAM and SAH observed in DS