89 research outputs found

    "Du tenker du er norsk mens hele verden ser deg som noe annet" -En kvalitativ studie av hvordan et utvalg minoritetsjenter erfarer videregÄende skole og hvordan de forhandler identitet og etniske grenser.

    Get PDF
    Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av minoritetsjenters erfaringer i videregĂ„ende skole. Oppgaven har tatt utgangspunkt i problemstillingen: “Hvilke erfaringer har et utvalg minoritetsjenter med videregĂ„ende skole, og hvordan forhandler de identitet og etniske grenser?”. For Ă„ belyse problemstillingen valgte vi Ă„ gjennomfĂžre semistrukturerte intervjuer med 11 minoritetsjenter som gĂ„r pĂ„ videregĂ„ende skole i Kristiansand kommune. Alle informantene gĂ„r pĂ„ studiespesialiserende linjer. Utvalget ble rekruttert gjennom bekjentskap og snĂžballmetoden, og de har bakgrunn fra Asia, Afrika, MidtĂžsten og Øst-Europa. Hensikten med denne oppgaven har vĂŠrt Ă„ fĂ„ et kvalitativt innblikk i minoritetsjentenes sammensatte og komplekse erfaringer i videregĂ„ende skole. Derfor har vi ogsĂ„ benyttet et bredt teoretisk rammeverk, som bestĂ„r av perspektiv pĂ„ identitetsdannelse og strategier for etnisk grensedragning, som bunner i teori fra Friberg (2021) og Wimmer (2008). Vi har ogsĂ„ inkludert teoriperspektiver pĂ„ rasisme, rasialisering og mikroaggresjoner for Ă„ belyse informantenes erfaringer med rasisme. Videre bruker vi teorier om etnisk kapital, basert pĂ„ Modood (2004) og innvandrerdriv (Bakken & Hygge, 2018; Mastekaasa & Birkelund, 2009; Hermansen, 2016), for Ă„ forstĂ„ jentenes ambisjoner. I analysen bruker vi teorien gjennomgĂ„ende for Ă„ drĂžfte empirien. Det analytiske materialet er delt opp i fire hovedkategorier. Det inkluderer tre hovedkategorier om trivsel og identitetsforhandlinger i skolen, erfaringer med rasisme og syn pĂ„ utdanning. Den siste kategorien er drevet ut av teorien og baserer seg pĂ„ Leirvik (2010) sine fire dimensjoner for Ă„ forklare minoritetsungdom sin utdanningsatferd. VĂ„re funn indikerer at dette er en gruppe jenter som trives og gjĂžr det godt i skolen. Trivselen er knyttet til tryggheten av Ă„ vĂŠre i et flerkulturelt klasserom. Jentene har hĂžye ambisjoner og mĂ„l for seg selv, og mye av dette kommer av en kulturell verdsetting av utdanning som de har internalisert gjennom sine foreldre og deres kultur. Likevel viser vĂ„re funn at minoritetsjentene ogsĂ„ mĂžter en rekke utfordringer i skolen. Dette gjelder spesielt erfaringer med rasisme, selv om mange av informantene uttrykker seg med vaghet nĂ„r de snakker om rasisme. Her er et sentralt funn at hudfarge henger sammen med utsatthet, og de informantene med mĂžrk hudfarge opplever rasisme i stĂžrre grad enn de med lys hudfarge. Rasismen de opplever er bĂ„de direkte i form av rasistiske angrep, men ogsĂ„ mer subtile, i form av mikroaggresjoner. Funnene vĂ„re viser ogsĂ„ at jentenes identitet utfordres pĂ„ flere mĂ„ter. Deres identitet navigerer mellom en etnisk identitet, en nasjonal identitet og en tilskrevet identitet. Deres etniske identitet er spesielt fremtredende nĂ„r de snakker om ambisjoner og mĂ„l i deres utdanning, og nĂ„r de refererer til seg selv som “utlendinger” for Ă„ skille seg fra de “norske” elevene. Samtidig mĂžter informantene med mĂžrk hudfarge pĂ„ liten aksept nĂ„r det kommer til sin nasjonale selvidentitet, altsĂ„ Ă„ vĂŠre “norsk”, mye pĂ„ grunn av rasialiseringsprosesser i samfunnet. Informantene med krysskulturell bakgrunn, opplever det ogsĂ„ som utfordrende Ă„ finne sin “riktige” identitet nĂ„r de stĂ„r mellom ulike kulturer og etnisiteter. Funnene viser derfor at minoritetsjentene presses i ulike retninger nĂ„r det kommer til deres identitet. Det gjelder familiens forventninger og deres ambisjoner om Ă„ gjĂžre det bra i skolen, men ogsĂ„ gjennom Ă„ bli utsatt for rasisme og diskriminering, og Ă„ bli tvilt pĂ„ nĂ„r det kommer til sin norskhet. Et annet sentralt funn er at jentene i hovedsak bruker strategiene utvidelse, utvisking, sammentrekning og posisjonsflyt nĂ„r de forhandler om etniske grenser. Ved Ă„ referere til seg selv som “utlendinger”, skaper de en ny etnisk identitet og utvider hvem som fĂ„r innpass i kategorien til Ă„ gjelde alle med minoritetsbakgrunn, og ser dermed forbi individuelle etniske grenser. Dette fungerer ogsĂ„ som en sammentrekning, hvor de setter opp et skille mellom seg og de “norske”. De forhandler ogsĂ„ om grenser for norskhet og forsĂžker Ă„ utvide disse grensene til Ă„ bli mer inkluderende slik at de fĂ„r innpass. Videre bruker de strategien sammentrekning ved Ă„ distansere seg fra det norske, nĂ„r de forteller om at Ă„ vĂŠre minoritetsjente gir dem fordelen av Ă„ ha et vidt perspektiv i skolen, og nĂ„r de snakker om at utdanning er mer verdsatt i deres kultur enn i den norske. Deres hĂžye ambisjoner i skolen forstĂ„s ogsĂ„ med bakgrunn i strategien posisjonsflyt, hvor de forsĂžker Ă„ endre sin posisjon i det hierarkiske systemet ved Ă„ ta hĂžyere utdanning og oppnĂ„ oppadstigende sosial mobilitet. Informantene bruker ogsĂ„ utvisking som strategi nĂ„r de tydeliggjĂžr at de er norske, og dermed visker ut sine egne etniske grenser. I tillegg kan deres nedtoning av betydningen av rasistiske opplevelser sees pĂ„ som en mĂ„te Ă„ viske ut egne etniske grenser pĂ„, for Ă„ ikke bli plassert utenfor som “de andre” i samfunnet

    "Du tenker du er norsk mens hele verden ser deg som noe annet" En kvalitativ studie av hvordan et utvalg minoritetsjenter erfarer videregÄende skole og hvordan de forhandler identitet og etniske grenser.

    Get PDF
    Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av minoritetsjenters erfaringer i videregĂ„ende skole. Oppgaven har tatt utgangspunkt i problemstillingen: “Hvilke erfaringer har et utvalg minoritetsjenter med videregĂ„ende skole, og hvordan forhandler de identitet og etniske grenser?”. For Ă„ belyse problemstillingen valgte vi Ă„ gjennomfĂžre semistrukturerte intervjuer med 11 minoritetsjenter som gĂ„r pĂ„ videregĂ„ende skole i Kristiansand kommune. Alle informantene gĂ„r pĂ„ studiespesialiserende linjer. Utvalget ble rekruttert gjennom bekjentskap og snĂžballmetoden, og de har bakgrunn fra Asia, Afrika, MidtĂžsten og Øst-Europa. Hensikten med denne oppgaven har vĂŠrt Ă„ fĂ„ et kvalitativt innblikk i minoritetsjentenes sammensatte og komplekse erfaringer i videregĂ„ende skole. Derfor har vi ogsĂ„ benyttet et bredt teoretisk rammeverk, som bestĂ„r av perspektiv pĂ„ identitetsdannelse og strategier for etnisk grensedragning, som bunner i teori fra Friberg (2021) og Wimmer (2008). Vi har ogsĂ„ inkludert teoriperspektiver pĂ„ rasisme, rasialisering og mikroaggresjoner for Ă„ belyse informantenes erfaringer med rasisme. Videre bruker vi teorier om etnisk kapital, basert pĂ„ Modood (2004) og innvandrerdriv (Bakken & Hygge, 2018; Mastekaasa & Birkelund, 2009; Hermansen, 2016), for Ă„ forstĂ„ jentenes ambisjoner. I analysen bruker vi teorien gjennomgĂ„ende for Ă„ drĂžfte empirien. Det analytiske materialet er delt opp i fire hovedkategorier. Det inkluderer tre hovedkategorier om trivsel og identitetsforhandlinger i skolen, erfaringer med rasisme og syn pĂ„ utdanning. Den siste kategorien er drevet ut av teorien og baserer seg pĂ„ Leirvik (2010) sine fire dimensjoner for Ă„ forklare minoritetsungdom sin utdanningsatferd. VĂ„re funn indikerer at dette er en gruppe jenter som trives og gjĂžr det godt i skolen. Trivselen er knyttet til tryggheten av Ă„ vĂŠre i et flerkulturelt klasserom. Jentene har hĂžye ambisjoner og mĂ„l for seg selv, og mye av dette kommer av en kulturell verdsetting av utdanning som de har internalisert gjennom sine foreldre og deres kultur. Likevel viser vĂ„re funn at minoritetsjentene ogsĂ„ mĂžter en rekke utfordringer i skolen. Dette gjelder spesielt erfaringer med rasisme, selv om mange av informantene uttrykker seg med vaghet nĂ„r de snakker om rasisme. Her er et sentralt funn at hudfarge henger sammen med utsatthet, og de informantene med mĂžrk hudfarge opplever rasisme i stĂžrre grad enn de med lys hudfarge. Rasismen de opplever er bĂ„de direkte i form av rasistiske angrep, men ogsĂ„ mer subtile, i form av mikroaggresjoner. Funnene vĂ„re viser ogsĂ„ at jentenes identitet utfordres pĂ„ flere mĂ„ter. Deres identitet navigerer mellom en etnisk identitet, en nasjonal identitet og en tilskrevet identitet. Deres etniske identitet er spesielt fremtredende nĂ„r de snakker om ambisjoner og mĂ„l i deres utdanning, og nĂ„r de refererer til seg selv som “utlendinger” for Ă„ skille seg fra de “norske” elevene. Samtidig mĂžter informantene med mĂžrk hudfarge pĂ„ liten aksept nĂ„r det kommer til sin nasjonale selvidentitet, altsĂ„ Ă„ vĂŠre “norsk”, mye pĂ„ grunn av rasialiseringsprosesser i samfunnet. Informantene med krysskulturell bakgrunn, opplever det ogsĂ„ som utfordrende Ă„ finne sin “riktige” identitet nĂ„r de stĂ„r mellom ulike kulturer og etnisiteter. Funnene viser derfor at minoritetsjentene presses i ulike retninger nĂ„r det kommer til deres identitet. Det gjelder familiens forventninger og deres ambisjoner om Ă„ gjĂžre det bra i skolen, men ogsĂ„ gjennom Ă„ bli utsatt for rasisme og diskriminering, og Ă„ bli tvilt pĂ„ nĂ„r det kommer til sin norskhet. Et annet sentralt funn er at jentene i hovedsak bruker strategiene utvidelse, utvisking, sammentrekning og posisjonsflyt nĂ„r de forhandler om etniske grenser. Ved Ă„ referere til seg selv som “utlendinger”, skaper de en ny etnisk identitet og utvider hvem som fĂ„r innpass i kategorien til Ă„ gjelde alle med minoritetsbakgrunn, og ser dermed forbi individuelle etniske grenser. Dette fungerer ogsĂ„ som en sammentrekning, hvor de setter opp et skille mellom seg og de “norske”. De forhandler ogsĂ„ om grenser for norskhet og forsĂžker Ă„ utvide disse grensene til Ă„ bli mer inkluderende slik at de fĂ„r innpass. Videre bruker de strategien sammentrekning ved Ă„ distansere seg fra det norske, nĂ„r de forteller om at Ă„ vĂŠre minoritetsjente gir dem fordelen av Ă„ ha et vidt perspektiv i skolen, og nĂ„r de snakker om at utdanning er mer verdsatt i deres kultur enn i den norske. Deres hĂžye ambisjoner i skolen forstĂ„s ogsĂ„ med bakgrunn i strategien posisjonsflyt, hvor de forsĂžker Ă„ endre sin posisjon i det hierarkiske systemet ved Ă„ ta hĂžyere utdanning og oppnĂ„ oppadstigende sosial mobilitet. Informantene bruker ogsĂ„ utvisking som strategi nĂ„r de tydeliggjĂžr at de er norske, og dermed visker ut sine egne etniske grenser. I tillegg kan deres nedtoning av betydningen av rasistiske opplevelser sees pĂ„ som en mĂ„te Ă„ viske ut egne etniske grenser pĂ„, for Ă„ ikke bli plassert utenfor som “de andre” i samfunnet

    The effect of entrepreneurial traits in relation to technology entrepreneurship education and entrepreneurial behavior / Rohana Ngah 
 [et al.]

    Get PDF
    Entrepreneurship has become an important national agenda especially in creating young entrepreneurs. This paper aims to determine entrepreneurial behavior through technology entrepreneurship education and entrepreneurial personality traits of students from the Science and Technology clusters. The purpose of technology entrepreneurship as a subject is to encourage students to embark on their entrepreneurship venture using technology. A total of five hundred and ninety-two usable questionnaires were collected at the end of the semester. Partial Least Square was utilized to explore the relationship of variables. Entrepreneurial personality traits mediated the relationship between technology entrepreneurship education and entrepreneurial behavior despite the lack of business exposure among students. Technology entrepreneurship education helps to foster entrepreneurial behavior among students. In addition, knowing students’ entrepreneurial personality traits further strengthens entrepreneurial behavior

    Impact of Innovation Ambidexterity on Innovation Performance Moderated by IT Competence of SMEs

    Get PDF
    This paper aims to explore the impact of innovation ambidexterity on innovation performance moderated by the IT competency of SMEs. In this research, the innovation ambidexterity variable serves as an independent variable, innovation performance serves as a dependent variable, and information technology knowledge and information technology operations support (IT competency) serve as moderating variables. An online survey was used to do a purposeful random sampling, and then the data from that survey were analysed using the structural equation modelling capabilities of SMART PLS. Innovation ambidexterity and innovation performance are positively correlated, but this research was unable to pinpoint the function that IT competency played in moderating this link. This finding is quite intriguing because it deviates significantly from earlier research, which primarily demonstrated that IT competencies acted in a complementary or co-specialized function to other resources. This research contributes to the literature on the antecedents of innovation performance. SMEs that want to enhance their innovation performance may find the research helpful in optimising the use of their limited resources to remain competitive in the current business landscape

    ENTREPRENEURSHIP EDUCATION IN MALAYSIA: A CRITICAL REVIEW

    Get PDF
    Recognising the importance of entrepreneurship education in promoting entrepreneurship development and the economy, Malaysia Ministry of Higher Education has taken the initiative by making entrepreneurship subjects compulsory to all students at the nation public universities.  At the same time, these students are encouraged to take part in the many entrepreneurship activities at their respective universities - trainings, seminars, short courses, conferences and entrepreneurship events. The results of the effort can lead to less unemployed graduates and an increase in business opportunities, which will have a direct impact on achieving the developed nation status as envisioned by Malaysians. The entrepreneurship education in Malaysia is moving forward towards the right direction however issues and challenges still persist. This paper aims to review the entrepreneurship education in Malaysia by discussing the current situation of entrepreneurship education, the issues and challenges and recommending ways to improve the situation

    Expression of NAD(P)H quinone dehydrogenase 1 (NQO1) is increased in the endometrium of women with endometrial cancer and women with Polycystic Ovary Syndrome

    Get PDF
    OBJECTIVE: Women with a prior history of polycystic ovary syndrome (PCOS) have an increased risk of endometrial cancer (EC). AIM: To investigate whether the endometrium of women with PCOS possess gene expression changes similar to those found in EC. DESIGN AND METHODS: Patients with EC, PCOS and control women unaffected by either PCOS or EC were recruited into a cross-sectional study at the Nottingham University Hospital, UK. For RNA sequencing, representative individual endometrial biopsies were obtained from women with EC, PCOS and a woman unaffected by PCOS or EC. Expression of a subset of differentially expressed genes identified by RNA sequencing, including NAD(P)H quinone dehydrogenase 1 (NQO1), were validated by quantitative reverse transcriptase PCR validation (n=76) and in the cancer genome atlas UCEC (uterine corpus endometrioid carcinoma) RNA sequencing dataset (n=381). The expression of NQO1 was validated by immuno-histochemistry in EC samples from a separate cohort (n=91) comprised of consecutive patients who underwent hysterectomy at St Mary's Hospital, Manchester between 2011 and 2013. A further 6 postmenopausal women with histologically normal endometrium who underwent hysterectomy for genital prolapse were also included. Informed consent and local ethics approval was obtained for the study. RESULTS: We show for the first that that NQO1 expression is significantly increased in the endometrium of women with PCOS and EC. Immunohistochemistry confirms significantly increased NQO1 protein expression in EC relative to non-malignant endometrial tissue (p<0.0001). CONCLUSIONS: The results obtained here support a previously unrecognized molecular link between PCOS and EC involving NQO1

    Age is no barrier: predictors of academic success in older learners

    Get PDF
    Although predictors of academic success have been identified in young adults, such predictors are unlikely to translate directly to an older student population, where such information is scarce. The current study aimed to examine cognitive, psychosocial, lifetime, and genetic predictors of university-level academic performance in older adults (50–79 years old). Participants were mostly female (71%) and had a greater than high school education level (M = 14.06 years, SD = 2.76), on average. Two multiple linear regression analyses were conducted. The first examined all potential predictors of grade point average (GPA) in the subset of participants who had volunteered samples for genetic analysis (N = 181). Significant predictors of GPA were then re-examined in a second multiple linear regression using the full sample (N = 329). Our data show that the cognitive domains of episodic memory and language processing, in conjunction with midlife engagement in cognitively stimulating activities, have a role in predicting academic performance as measured by GPA in the first year of study. In contrast, it was determined that age, IQ, gender, working memory, psychosocial factors, and common brain gene polymorphisms linked to brain function, plasticity and degeneration (APOE, BDNF, COMT, KIBRA, SERT) did not influence academic performance. These findings demonstrate that ageing does not impede academic achievement, and that discrete cognitive skills as well as lifetime engagement in cognitively stimulating activities can promote academic success in older adults

    Integrating precision medicine in the study and clinical treatment of a severely mentally ill person

    Get PDF
    Background. In recent years, there has been an explosion in the number of technical and medical diagnostic platforms being developed. This has greatly improved our ability to more accurately, and more comprehensively, explore and characterize human biological systems on the individual level. Large quantities of biomedical data are now being generated and archived in many separate research and clinical activities, but there exists a paucity of studies that integrate the areas of clinical neuropsychiatry, personal genomics and brain-machine interfaces.Methods. A single person with severe mental illness was implanted with the Medtronic ReclaimÂź Deep Brain Stimulation (DBS) Therapy device for Obsessive Compulsive Disorder (OCD), targeting his nucleus accumbens/anterior limb of the internal capsule. Programming of the device and psychiatric assessments occurred in an outpatient setting for over two years. His genome was sequenced and variants were detected in the Illumina Whole Genome Sequencing Clinical Laboratory Improvement Amendments (CLIA)-certified laboratory.Results. We report here the detailed phenotypic characterization, clinical-grade whole genome sequencing (WGS), and two-year outcome of a man with severe OCD treated with DBS. Since implantation, this man has reported steady improvement, highlighted by a steady decline in his Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (YBOCS) score from ∌38 to a score of ∌25. A rechargeable Activa RC neurostimulator battery has been of major benefit in terms of facilitating a degree of stability and control over the stimulation. His psychiatric symptoms reliably worsen within hours of the battery becoming depleted, thus providing confirmatory evidence for the efficacy of DBS for OCD in this person. WGS revealed that he is a heterozygote for the p.Val66Met variant in BDNF, encoding a member of the nerve growth factor family, and which has been found to predispose carriers to various psychiatric illnesses. He carries the p.Glu429Ala allele in methylenetetrahydrofolate reductase (MTHFR) and the p.Asp7Asn allele in ChAT, encoding choline O-acetyltransferase, with both alleles having been shown to confer an elevated susceptibility to psychoses. We have found thousands of other variants in his genome, including pharmacogenetic and copy number variants. This information has been archived and offered to this person alongside the clinical sequencing data, so that he and others can re-analyze his genome for years to come.Conclusions. To our knowledge, this is the first study in the clinical neurosciences that integrates detailed neuropsychiatric phenotyping, deep brain stimulation for OCD and clinical-grade WGS with management of genetic results in the medical treatment of one person with severe mental illness. We offer this as an example of precision medicine in neuropsychiatry including brain-implantable devices and genomics-guided preventive health care
    • 

    corecore