Kroppsøving, det blir bare bedre: Fagets evne til å stimulere til en fysisk aktiv livsstil

Gjennom hele skolegangen til årets avgangselever, har den gjeldende læreplanen i kroppsøving inneholdt formuleringer om at faget skal inspirere elevene til en fysisk aktiv livsstil (Utdanningsdirektoratet, 2009, 2012, 2015, 2020). Tidligere forskning antyder at elevenes opplevde tilfredsstillelse av Selvbestemmelsesteoriens grunnleggende psykologiske behov; kompetanse, tilhørighet og autonomi (Ryan & Deci, 2017, s. 10-11), predikerer elevenes intensjoner å være fysisk aktive i fremtiden (Bagøien et al., 2010, s. 424; Erdvik et al., 2014, s. 237). Med bakgrunn i denne antagelsen har det blitt gjort en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse (Johannessen et al., 2016, s. 70) med en retrospektiv tilnærming (Ringdal, 2018, s. 164-165), for å undersøke i hvor stor grad årets avgangselever har fått disse behovene tilfredsstilt gjennom skolegangen, og i hvor stor grad elevene har opplevd at faget har stimulert til en fysisk aktiv livsstil. Studiens utvalg (n=144) har blant annet besvart flere spørsmål og påstander om deres opplevde behovstilfredsstillelse i kroppsøving på alle skolenivå, og deres intensjoner om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Studiens funn nyanserer tidligere forskning som viser at de yngste elevene har mest positivt forhold til faget (Moen et al., 2018, s. 33; Säfvenbom et al., 2015, s. 640), og antyder at elevenes behovstilfredsstillelse har økt gjennom skolegangen. Dette anses som positivt, da ambisjonen om å stimulere til en fysisk aktiv livsstil antyder at elevene bør ha best mulig forhold til faget og fysisk aktivitet mot slutten av skolegangen. Funnene antyder at flesteparten av elevene har opplevd god behovstilfredsstillelse i kroppsøving gjennom skolegangen, og rapporterer at de intenderer å være fysisk aktive i fremtiden. Men det er også et fåtall av elevene som rapporterer liten behovstilfredsstillelse gjennom skolegangen og intensjon om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Funnene viser også signifikante forskjeller mellom ulike elevgrupper, som samsvarer med tidligere studier som viser at faget sliter med å treffe samtlige elevers forutsetninger (Erdvik et al., 2014, s. 237; Erdvik et al., 2019, s. 14; Erdvik et al., 2020, s. 775; Moen et al., 2018, s. 68-70; Säfvenbom et al., 2015, s. 640-641; Walseth et al., 2017, s. 454-455). Studien konkluderer med at faget fortsatt mislykkes med å nå ambisjonen om å stimulere samtlige elever til en fysisk aktiv livsstil. Nøkkelord: kroppsøving, fysisk aktiv livsstil, grunnleggende psykologiske behov, motivasjon, selvbestemmelse.Throughout the schooling of this year's graduating pupils, the current curriculum in physical education has contained formulations that the subject should inspire pupils to a physically active lifestyle (Utdanningsdirektoratet, 2009, 2012, 2015, 2020). Previous research suggests that pupils perceived satisfaction of the basic psychological needs of the Self-Determination Theory; competence, relatedness and autonomy (Ryan & Deci, 2017, p. 10-11) predicts pupils’ intentions to be physically active in the future (Bagøien et al., 2010, p. 424; Erdvik et al., 2014, p. 237). Based on this assumption, a quantitative cross-sectional study (Johannessen et al., 2016, p. 70) has been conducted with a retrospective approach (Ringdal, 2018, p. 164-165), to investigate the extent to which this year’s graduating pupils have had these needs met through schooling, and to what extent pupils have experienced that the subject has stimulated to a physically active lifestyle. The study selection (n = 144) has, among other, answered questions and statements regarding their perceived need satisfaction in PE at all school levels, and their intentions to be physically active after graduation. The study's findings nuance previous research that shows that the youngest pupils have the most positive relationship with the subject (Moen et al., 2018, p. 33; Säfvenbom et al., 2015, p. 640), and suggest that pupils' need satisfaction has increased through schooling. This is considered positive, as the ambition to stimulate to a physically active lifestyle suggests that pupils should have the best possible relationship with the subject and physical activity towards the end of schooling. The study shows that most of the pupils have experienced good need satisfaction in physical education through school, and report that they intend to be physically active in the future. But there are also a small number of pupils who report little need satisfaction through schooling, and intention to be physically active after graduation. The findings also show significant differences between different groups of pupils, which correspond with previous studies which show that the subject struggles to meet the prerequisites of all pupils (Erdvik et al., 2014, p. 237; Erdvik et al., 2019, p. 14; Erdvik et al., 2020, pp. 775; Moen et al., 2018, pp. 68-70; Säfvenbom et al., 2015, pp. 640-641; Walseth et al., 2017, pp. 454- 455). The study concludes that the subject still fails to achieve the ambition of stimulating all pupils to a physically active lifestyle. Keywords: physical education, physically active lifestyle, basic psychological needs, motivation, self-determination

Electroactive Covalent Organic Framework Enabling Photostimulus-Responsive Devices

Two-dimensional covalent organic frameworks (2D COFs) feature graphene-type 2D layered sheets but with a tunable structure, electroactivity, and high porosity. If these traits are well-combined, then 2D COFs can be applied in electronics to realize functions with a high degree of complexity. Here, a highly crystalline electroactive COF, BDFamide-Tp, was designed and synthesized. It shows regularly distributed pores with a width of 1.35 nm. Smooth and successive films of such a COF were fabricated and found to be able to increase the conductivity of an organic semiconductor by 103 by interfacial doping. Upon encapsulation of a photoswitchable molecule (spiropyran) into the voids of the COF layer, the resulted devices respond differently to light of different wavelengths. Specifically, the current output ratio after UV vs Vis illumination reaches 100 times, thus effectively creating on and off states. The respective positive and negative feedbacks are memorized by the device and can be reprogrammed by UV/Vis illumination. The reversible photostimulus responsivity and reliable memory of the device are derived from the combination of electroactivity and porosity of the 2D COF. This work shows the capability of 2D COFs in higher-level electronic functions and extends their possible applications in information storage

Integrated Genomic Analysis of the 8q24 Amplification in Endometrial Cancers Identifies ATAD2 as Essential to MYC-Dependent Cancers

Chromosome 8q24 is the most commonly amplified region across multiple cancer types, and the typical length of the amplification suggests that it may target additional genes to MYC. To explore the roles of the genes most frequently included in 8q24 amplifications, we analyzed the relation between copy number alterations and gene expression in three sets of endometrial cancers (N = 252); and in glioblastoma, ovarian, and breast cancers profiled by TCGA. Among the genes neighbouring MYC, expression of the bromodomain-containing gene ATAD2 was the most associated with amplification. Bromodomain-containing genes have been implicated as mediators of MYC transcriptional function, and indeed ATAD2 expression was more closely associated with expression of genes known to be upregulated by MYC than was MYC itself. Amplifications of 8q24, expression of genes downstream from MYC, and overexpression of ATAD2 predicted poor outcome and increased from primary to metastatic lesions. Knockdown of ATAD2 and MYC in seven endometrial and 21 breast cancer cell lines demonstrated that cell lines that were dependent on MYC also depended upon ATAD2. These same cell lines were also the most sensitive to the histone deacetylase (HDAC) inhibitor Trichostatin-A, consistent with prior studies identifying bromodomain-containing proteins as targets of inhibition by HDAC inhibitors. Our data indicate high ATAD2 expression is a marker of aggressive endometrial cancers, and suggest specific inhibitors of ATAD2 may have therapeutic utility in these and other MYC-dependent cancers

Metabolic Network for the Biosynthesis of Intra- and Extracellular alpha-Glucans Required for Virulence of Mycobacterium tuberculosis

Mycobacterium tuberculosis synthesizes intra- and extracellular alpha-glucans that were believed to originate from separate pathways. The extracellular glucose polymer is the main constituent of the mycobacterial capsule that is thought to be involved in immune evasion and virulence. However, the role of the alpha-glucan capsule in pathogenesis has remained enigmatic due to an incomplete understanding of alpha-glucan biosynthetic pathways preventing the generation of capsule-deficient mutants. Three separate and potentially redundant pathways had been implicated in alpha-glucan biosynthesis in mycobacteria: the GlgC-GlgA, the Rv3032 and the TreS-Pep2-GlgE pathways. We now show that alpha-glucan in mycobacteria is exclusively assembled intracellularly utilizing the building block alpha-maltose-1-phosphate as the substrate for the maltosyltransferase GlgE, with subsequent branching of the polymer by the branching enzyme GlgB. Some alpha-glucan is exported to form the alpha-glucan capsule. There is an unexpected convergence of the TreS-Pep2 and GlgC-GlgA pathways that both generate alpha-maltose-1-phosphate. While the TreS-Pep2 route from trehalose was already known, we have now established that GlgA forms this phosphosugar from ADP-glucose and glucose 1-phosphate 1000-fold more efficiently than its hitherto described glycogen synthase activity. The two routes are connected by the common precursor ADPglucose, allowing compensatory flux from one route to the other. Having elucidated this unexpected configuration of the metabolic pathways underlying alpha-glucan biosynthesis in mycobacteria, an M. tuberculosis double mutant devoid of alpha-glucan could be constructed, showing a direct link between the GlgE pathway, alpha-glucan biosynthesis and virulence in a mouse infection model

The Mid-infrared Instrument for JWST and Its In-flight Performance

The Mid-Infrared Instrument (MIRI) extends the reach of the James Webb Space Telescope (JWST) to 28.5 μm. It provides subarcsecond-resolution imaging, high sensitivity coronagraphy, and spectroscopy at resolutions of λ/Δλ ∼ 100-3500, with the high-resolution mode employing an integral field unit to provide spatial data cubes. The resulting broad suite of capabilities will enable huge advances in studies over this wavelength range. This overview describes the history of acquiring this capability for JWST. It discusses the basic attributes of the instrument optics, the detector arrays, and the cryocooler that keeps everything at approximately 7 K. It gives a short description of the data pipeline and of the instrument performance demonstrated during JWST commissioning. The bottom line is that the telescope and MIRI are both operating to the standards set by pre-launch predictions, and all of the MIRI capabilities are operating at, or even a bit better than, the level that had been expected. The paper is also designed to act as a roadmap to more detailed papers on different aspects of MIRI

The James Webb Space Telescope Mission

Twenty-six years ago a small committee report, building on earlier studies, expounded a compelling and poetic vision for the future of astronomy, calling for an infrared-optimized space telescope with an aperture of at least $4m$. With the support of their governments in the US, Europe, and Canada, 20,000 people realized that vision as the $6.5m$ James Webb Space Telescope. A generation of astronomers will celebrate their accomplishments for the life of the mission, potentially as long as 20 years, and beyond. This report and the scientific discoveries that follow are extended thank-you notes to the 20,000 team members. The telescope is working perfectly, with much better image quality than expected. In this and accompanying papers, we give a brief history, describe the observatory, outline its objectives and current observing program, and discuss the inventions and people who made it possible. We cite detailed reports on the design and the measured performance on orbit.Comment: Accepted by PASP for the special issue on The James Webb Space Telescope Overview, 29 pages, 4 figure

Kroppsøving, det blir bare bedre: Fagets evne til å stimulere til en fysisk aktiv livsstil

Gjennom hele skolegangen til årets avgangselever, har den gjeldende læreplanen i kroppsøving inneholdt formuleringer om at faget skal inspirere elevene til en fysisk aktiv livsstil (Utdanningsdirektoratet, 2009, 2012, 2015, 2020). Tidligere forskning antyder at elevenes opplevde tilfredsstillelse av Selvbestemmelsesteoriens grunnleggende psykologiske behov; kompetanse, tilhørighet og autonomi (Ryan & Deci, 2017, s. 10-11), predikerer elevenes intensjoner å være fysisk aktive i fremtiden (Bagøien et al., 2010, s. 424; Erdvik et al., 2014, s. 237). Med bakgrunn i denne antagelsen har det blitt gjort en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse (Johannessen et al., 2016, s. 70) med en retrospektiv tilnærming (Ringdal, 2018, s. 164-165), for å undersøke i hvor stor grad årets avgangselever har fått disse behovene tilfredsstilt gjennom skolegangen, og i hvor stor grad elevene har opplevd at faget har stimulert til en fysisk aktiv livsstil. Studiens utvalg (n=144) har blant annet besvart flere spørsmål og påstander om deres opplevde behovstilfredsstillelse i kroppsøving på alle skolenivå, og deres intensjoner om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Studiens funn nyanserer tidligere forskning som viser at de yngste elevene har mest positivt forhold til faget (Moen et al., 2018, s. 33; Säfvenbom et al., 2015, s. 640), og antyder at elevenes behovstilfredsstillelse har økt gjennom skolegangen. Dette anses som positivt, da ambisjonen om å stimulere til en fysisk aktiv livsstil antyder at elevene bør ha best mulig forhold til faget og fysisk aktivitet mot slutten av skolegangen. Funnene antyder at flesteparten av elevene har opplevd god behovstilfredsstillelse i kroppsøving gjennom skolegangen, og rapporterer at de intenderer å være fysisk aktive i fremtiden. Men det er også et fåtall av elevene som rapporterer liten behovstilfredsstillelse gjennom skolegangen og intensjon om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Funnene viser også signifikante forskjeller mellom ulike elevgrupper, som samsvarer med tidligere studier som viser at faget sliter med å treffe samtlige elevers forutsetninger (Erdvik et al., 2014, s. 237; Erdvik et al., 2019, s. 14; Erdvik et al., 2020, s. 775; Moen et al., 2018, s. 68-70; Säfvenbom et al., 2015, s. 640-641; Walseth et al., 2017, s. 454-455). Studien konkluderer med at faget fortsatt mislykkes med å nå ambisjonen om å stimulere samtlige elever til en fysisk aktiv livsstil. Nøkkelord: kroppsøving, fysisk aktiv livsstil, grunnleggende psykologiske behov, motivasjon, selvbestemmelse

«Begrepet Holtfodt»: Mannlighet & militær maskulinitet hos forsvarsminister Christian Theodor Holtfodt

Master's thesis in History didacticsChristian Theodor Holtfodt var tidligere general i det norske Forsvaret og Norges forsvarsminister i perioden 1914-1919. Men samtidig var han også en mann. En mann med en mannlighet som var formet og tilknyttet andre menn. I avhandlingen vil jeg belyse hvilken gruppe menn Holtfodt identifiserte seg med, sammenlignet seg med, posisjonerte seg sammen med og ikke minst hvilke mannlige egenskaper som han verdsatte og dyrket. Holtfodt kjempet for et forsvar som kunne forsvare Norges suverenitet og holde landet nøytralt gjennom verdenskrigen som foregikk i Europa i 1914-1918. Som forsvarsminister fremmet han en ekspansiv forsvarspolitikk i perioden 1914 -19, noe som førte til at han fikk stor anseelse i forsvarsvennlige kretser i perioden etter krigen. Norge ble ikke dratt inn i første verdenskrig. Mens flere europeiske menn var ute i skyttergravene i Europa, drev Holtfodt en kamp om å sikre økonomiske midler til det norske Forsvaret og nøytralitetsvernet. Holtfodt ble av noen politiske motstandere fremstilt som krigsminister med et militaristisk syn. Han var kjent som en streng tidligere general som malte et sterkt bilde av hva konsekvensene kunne bli, dersom Norge ikke gjorde de militære forberedelsene som han anså som nødvendige. Media og Stortinget var noen av flere arenaer hvor Holtfodt debatterte og kjempet for få gjennomslag, hvor det også viste seg å handle om en kamp mellom flere maskuliniteter. Et utdrag fra brev mellom Holtfodt og familie gav også en innsikt i hvordan Holtfodt var som mann i privatlivet. Robert Connells metode oppfordrer til analyse av flere maskuliniteter både mellom grupper og mellom samfunn. Dermed kan man skille mellom en hierarkisk overordnet eller underordnet maskulinitet. I min analyse møter vi to forskjellige maskuliniteter, på den ene siden den militaristiske maskulinitet og på den andre siden den sosialistiske maskuliniteten. Mine funn viser at Holtfodt utrykte en tydelig militær maskulinitet som verdsetter ulike egenskapene og holdninger. Men gjennom den sosialistiske maskuliniteten, blir vi møtt med negative oppfatninger av Holtfodt på grunn av hvordan han utrykker sin mannlighet. Samtidig ser vi en reaksjon på Holtfodts bruk av makt som fra hans side var et utrykk for å etablere og vedlikeholde en dominant stilling. På den andre siden blir hans maskulinitet av sosialistene oppfattet så langt i ytterpunkter av smertegrensen at det var i ferd med å falle utenfor det som er ansett som fordelaktig, selv innad i den militære maskuliniteten. Dette blir også belyst når vi ser på utspillene til politikere fra partiene Venstre og Høyre, og hvordan Holtfodts posisjon i regjeringen og Stortinget var så autoritær at han skyggela sin egen statsminister. Uten verdenskrigen i Europa ville maktbruken til Holtfodt stått i fare for å bli oppfattet som for ekstrem. Slik situasjonen var under første verdenskrig, ser det derimot ut til at den militære maskuliniteten tillot og til og med forsterket den mannlige rollen som Holtfodt spilte som forsvarsminister og som far

Kroppsøving, det blir bare bedre: Fagets evne til å stimulere til en fysisk aktiv livsstil

Gjennom hele skolegangen til årets avgangselever, har den gjeldende læreplanen i kroppsøving inneholdt formuleringer om at faget skal inspirere elevene til en fysisk aktiv livsstil (Utdanningsdirektoratet, 2009, 2012, 2015, 2020). Tidligere forskning antyder at elevenes opplevde tilfredsstillelse av Selvbestemmelsesteoriens grunnleggende psykologiske behov; kompetanse, tilhørighet og autonomi (Ryan & Deci, 2017, s. 10-11), predikerer elevenes intensjoner å være fysisk aktive i fremtiden (Bagøien et al., 2010, s. 424; Erdvik et al., 2014, s. 237). Med bakgrunn i denne antagelsen har det blitt gjort en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse (Johannessen et al., 2016, s. 70) med en retrospektiv tilnærming (Ringdal, 2018, s. 164-165), for å undersøke i hvor stor grad årets avgangselever har fått disse behovene tilfredsstilt gjennom skolegangen, og i hvor stor grad elevene har opplevd at faget har stimulert til en fysisk aktiv livsstil. Studiens utvalg (n=144) har blant annet besvart flere spørsmål og påstander om deres opplevde behovstilfredsstillelse i kroppsøving på alle skolenivå, og deres intensjoner om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Studiens funn nyanserer tidligere forskning som viser at de yngste elevene har mest positivt forhold til faget (Moen et al., 2018, s. 33; Säfvenbom et al., 2015, s. 640), og antyder at elevenes behovstilfredsstillelse har økt gjennom skolegangen. Dette anses som positivt, da ambisjonen om å stimulere til en fysisk aktiv livsstil antyder at elevene bør ha best mulig forhold til faget og fysisk aktivitet mot slutten av skolegangen. Funnene antyder at flesteparten av elevene har opplevd god behovstilfredsstillelse i kroppsøving gjennom skolegangen, og rapporterer at de intenderer å være fysisk aktive i fremtiden. Men det er også et fåtall av elevene som rapporterer liten behovstilfredsstillelse gjennom skolegangen og intensjon om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Funnene viser også signifikante forskjeller mellom ulike elevgrupper, som samsvarer med tidligere studier som viser at faget sliter med å treffe samtlige elevers forutsetninger (Erdvik et al., 2014, s. 237; Erdvik et al., 2019, s. 14; Erdvik et al., 2020, s. 775; Moen et al., 2018, s. 68-70; Säfvenbom et al., 2015, s. 640-641; Walseth et al., 2017, s. 454-455). Studien konkluderer med at faget fortsatt mislykkes med å nå ambisjonen om å stimulere samtlige elever til en fysisk aktiv livsstil. Nøkkelord: kroppsøving, fysisk aktiv livsstil, grunnleggende psykologiske behov, motivasjon, selvbestemmelse