The Economics of Technology Stock Prices An empirical study of the relationship between macroeconomic variables and the Norwegian technology index

Many of today's largest and most influential companies are in the technology sector. In recent years, these firms have experienced enormous growth in their stock price. For investors, this has been an excellent opportunity to make abnormal returns by investing in technology stocks. In the same period as the technology stock prices increased, there also were major changes in the economic environment. This suggests that the macroeconomic development has an impact of the prices of technology stocks. The purpose of our thesis is therefore to examine the relationship between chosen economic variables and the performance of the Oslo Stock Exchange technology index by answering the following research question: How do macroeconomic determinants affect the development of the Norwegian technology index? To answer the research question, we use quarterly time series data over a period spanning from 2000-2021. Based on earlier research and economic theory, seven macroeconomic variables are included. These are the 3-month NIBOR rate, inflation, the oil price, NOK/USD exchange rate, gross domestic product per capita, gross fixed capital formation and credit to the private sector. Previous literature has to a large extent examined the relationship between macroeconomic factors and the market as a whole. Our research differs from previous literature by focusing on the development of one specific sector. This can contribute to explain how the economics of technology stock prices differ from the overall stock market and how investors can exploit these differences to decide how and when to invest in the technology sector. The results of our analysis confirm that there exists a relationship between the macroeconomic factors and the Norwegian technology index. Several different relationships are found in our models. However, both models suggested a significant relationship from the 3-month NIBOR rate, inflation, the oil price and exchange rate to the value of the technology index, making those relationships robust. Investors should therefore be aware of the development of these factors when investing in the Norwegian technology stock market. Further, our analysis found no relationships from the technology index to any of the macroeconomic variables, implying that the index is a bad indicator for predicting the development of the macroeconomic variables.nhhma

Geomechanical characterization of mud volcanoes using P-wave velocity datasets

Mud volcanoes occur in many petroliferous basins and are associated with significant drilling hazards. To illustrate the type of information that can be extracted from limited petrophysical datasets in such geomechanically complex settings, we use P-wave velocity data to calculate the mechanical properties and stresses on a two-dimensional vertical section across a mud volcano in the Azeri-Chirag-Guneshly field, South Caspian Basin. We find that: (1) the values of the properties and stresses calculated in this way have realistic magnitudes; (2) the calculated pore fluid pressures show spatial variations around the mud volcano that potentially highlight areas of fluid recharging after the most recent eruption; and (3) the information obtained is sufficient to provide helpful indications of the width of the drilling window. Although calculations of this kind may be readily improved with more sophisticated petrophysical datasets, the simplicity of this approach makes it attractive for reconnaissance surveys designed to identify targets worthy of further investigation in developing our understanding of mud volcano geomechanics, or which could be used to help formulate drilling strategies

Forholdet mellom arbeidsgivers styringsrett og vern av arbeidstakers integritet og verdighet

Personlig frihet og respekt for individets integritet og verdighet anses i dag som grunnleggende rettigheter i vårt samfunn, herunder også i arbeidsforhold. Arbeidstaker har med dette rett til å ivareta sin egenart og gi uttrykk for sin overbevisning i tråd med sin verdimessige, trosmessige og kulturelle identitet. Samtidig har arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett vid adgang til å ensidig lede og organisere virksomheten og dermed begrense arbeidstakers frihet. Nyhetsbildet viser at et stadig sterkere fokus på individuelle rettigheter, samt sosiale mediers offentliggjøring av det private, medfører nye utfordringer i arbeidslivet. Var det drosjesjåførens rett å stanse på E6 for å be når det førte til at BI-professoren mistet flyet? Hva med selgeren som ble sagt opp fordi hun blogget om arbeidsplassen, eller læreren som ble suspendert etter å ha gitt til kjenne sitt ståsted og dermed sympati med terrorhandlingen 22. juli 2011? Debatten om bruk av religiøst hodeplagg og særlig hijab i arbeidslivet har pågått en stund, og problemstillingen er fortsatt aktuell. Nylig ble også bruk av det religiøse plagget niqab aktualisert. - Kan for eksempel førskolelæreren på grunn av sin overbevisning kreve å få bruke niqab på jobb? Målet med avhandlingen er - med disse utvalgte problemstillinger - å finne ut hva integritetsvernet i arbeidsforhold inneholder, på hvilken måte arbeidstakers styringsrett setter grenser for integritetsvernet, og i noen tilfeller må vike for den. Videre vil det knyttes bemerkninger til hvorvidt det rettslige vernet i dag gir arbeidstaker reell og tilstrekkelig beskyttelse. Interesseavveiningen mellom arbeidsgivers og arbeidstakers behov er sentral i oppgaven. Den omfatter både saklighetskravet i arbeidsretten og forholdsmessighetsvurderingen etter EMK, og avgjør ofte utfallet i grensetilfeller

Evaluering - som veiviser? : meta-evaluering av forsøksfasen i Den norske kirkes trosopplæringsreform

1) Problemområde/problemstilling: Formålet med denne oppgaven er å bidra til forskningen på kriteriespørsmålet i evaluering. Min foreløpige hypotese i oppgaven var at evaluering ikke uten videre fører til endring og læring, selv om intensjonen med evalueringer generelt er at de skal vise retning i videre utvikling. Det er interessant å se hvordan evalueringsresultater blir benyttet, og hvordan et relativt slett grunnlagsmateriale ofte kan brukes som veiviser. Evalueringsbegrepet kan være sterkt knyttet til begrepet kvalitet, samtidig som materialet evalueringen bygger på ofte undergraver denne forbindelsen. Det har også vært interessant i oppgaveprosessen å se hvordan teoretikere strides om hvorvidt evalueringer bør ha som mål å føre til læring. Evaluering er nært forbundet med læring. Å se seg tilbake og reflektere over egen praksis er utøvelse av profesjonalitet (Dale 1998). Profesjonalitet i arbeidet, enten det handler om individ eller organisasjon, handler om å legge til rette for refleksjon hvis målet er å utvikle kompetente og lærende organisasjoner. Hvordan læring best kan tilrettelegges i evalueringssammenheng er et lite behandlet tema, som jeg mener å ha gitt mer oppmerksomhet gjennom denne oppgaven. Jeg har søkt å finne ut av hvordan en evaluering ideelt sett bør utarbeides og gjennomføres for å føre til læring. Mitt organisasjonsteoretiske ståsted har vært en ”lærende organisasjon”. Problemstillingen i oppgaven er derfor: Hvordan bør en evaluering utarbeides og gjennomføres for å gi et best mulig grunnlag for læring i en ”lærende organisasjon”? Med utgangspunkt i problemstillingen har jeg gjennom evalueringsteori forsøkt å besvare hva som kjennetegner en god evaluering, og hvordan den bør utarbeides for å gi et best mulig grunnlag for læring. Dette har jeg gjort ved hjelp av Evert Vedungs åttepunktprogram for ledelse av evaluering, og hans fasemodell for evalueringer i offentlig sektor. Jeg har videre belyst betydningen av konsistens og realisme i utviklingen av et program for læring, og vist hvordan dette også har betydning for utviklingen av evalueringer. Til dette har jeg benyttet Erling Lars Dales teori om didaktisk rasjonalitet og hans ulike kompetansenivåer. Jeg har videre latt Lars Qvortrups vitensposisjoner vise hvordan evalueringer bør tilrettelegges for at læring skal finne sted. Med bakgrunn i de nevnte teorier har jeg utviklet en modell som jeg mener viser sammenhengen mellom evaluering og læring. 2) Metode: I denne oppgaven er formålet å finne ut hvordan evalueringer bør utarbeides og gjennomføres for å føre til læring. Jeg har nærmet meg dette på to måter, ved å henvende meg til teori og finne ut hva evalueringsfeltet har kommet til når det gjelder dette, og ved å se på en evaluering i offentlig sektor som nylig er gjennomført. Jeg har på denne måten gått veien om empiri for å se hva som er benyttet av den teorien som finnes på evalueringsfeltet i dag, og hva evalueringsfeltet eventuelt kan lære av den utførte evalueringen. Evalueringen i reform av trosopplæring er benyttet som en test-evaluering som jeg har belyst evalueringsteori opp mot. Jeg har sett på hvordan evalueringen er utviklet og gjennomført, og hva den mener å ha funnet av kunnskap, for deretter å analysere det jeg har funnet i lys av teori. Dette har jeg gjort ved å analysere det materialet forskerne selv har kommet fram til. Gjennom analysen har jeg da foretatt en metaanalyse av den evaluering som er foretatt, med spesielt fokus på de funn forskerne selv mener å ha funnet, samt det grunnlag de bygger funnene på. Jeg har besvart problemstillingen ved å analysere evalueringsrapporter fra forskerne ved hjelp av en kritisk hermeneutisk innfallsvinkel i analysen. 3) Data/kilder: Alle evalueringsrapporter som er offentliggjorte på hjemmesiden til reform av trosopplæring på LMSèt til Kirken.no er kritisk gjennomgått og sammenlignet, og benyttet som grunnlag for analysen. Gjennom analysen har jeg da foretatt en metaanalyse av den evaluering som er foretatt gjennom hele forsøksfasens fem år. Jeg har hatt spesielt fokus på de funn forskerne selv mener å ha funnet, og det grunnlag de bygger funnene på. Kildene mine for øvrig er anerkjent evaluerings- og læringsteori. Jeg har søkt å gå så bredt som mulig til verks teoretisk på evalueringsfeltet. Tidsrammen jeg har hatt til rådighet i oppgaven har likevel lagt begrensninger. 4) Resultater/hovedkonklusjoner: Skal evalueringen ha som mål å føre til læring, eller skal den kun være en beretning eller rapport om hva som er skjedd? Hvor går skillet mellom en god og en dårlig evaluering? Er det noen felles kriterier å forholde seg til? Vedung har vist at evaluering innebærer i etterkant å oppdage, kartlegge, og bedømme resultater med det formål å oppnå økt selvrefleksjon, dypere forståelse og gjennom dette ta bedre begrunnede beslutninger (Vedung 1998). For å oppnå økt selvrefleksjon og dypere forståelse forutsetter det at det har foregått prosesser av læring. Qvortrup viser med sine vitensposisjoner at refleksjon forutsetter prosesser av læring, som krever ulik type tilrettelegging i organisasjonen, dersom refleksjon og læring skal finne sted. For at evaluering skal innebære refleksjon over praksis, og føre til dypere forståelse, må evalueringen tilrettelegges for at læring skal finne sted. Det ligger også som en forutsetning i dette, at uten denne tilretteleggingen vil ikke evalueringer fungere etter sin intensjon i henhold til Vedungs forståelse av evaluering. Det er derfor nærliggende å hevde at med bakgrunn i denne forståelsen av evaluering og læring, er det et verdikriterium i all evaluering at de bør ha som mål å føre til læring. Tilrettelegging for læring er et spørsmål om didaktikk. Godt didaktisk arbeid ved hjelp av god planlegging sikrer kvalitet i utarbeidelse og gjennomføring, og kan gi evalueringen funksjon som verktøy for læring i ”en lærende organisasjon”. For at evalueringer skal fungere etter sin intensjon og bringe aktører og organisasjoner til dypere forståelse og refleksjon over praksis, må den legge til rette for refleksjon på ulike nivåer i ”en lærende organisasjon”. Dette er nødvendig for å kunne gi retning videre. Jeg har gjennom arbeidet med oppgaven utviklet en modell, som jeg har kalt ”didaktisk evalueringsmodell”. Modellen forener, slik jeg ser det, Vedungs engasjement for de ulike fasene i en evalueringsprosess i offentlig sektor, og mitt viktigste anliggende som jeg beskriver gjennom den didaktiske relasjonsmodellen og Dale og Qvortrups teorier for tilrettelegging av refleksjon og læring; viktigheten av didaktisk arbeid i forberedelse av evalueringsarbeider. En prospektiv holdning og innfallsvinkel til evalueringsfeltet, vil kunne bidra til bedre kvalitet i evalueringsresultater og føre til bedre begrunnede beslutninger i offentlig sektor. Gjennomgangen av den didaktiske evalueringsmodellen har vist at det skal omfattende tilrettelegging i organisasjonen til dersom evalueringer skal føre til læring. Denne tilretteleggingen av evalueringen er med på å bestemme retningen for evalueringen, hva den skal måle, hva det skal måles med, for og med hvem, og hvordan målingen skal foregå. Arbeidet med de didaktiske kategoriene bidrar derfor til å bestemme de øvrige verdikriteriene i evalueringen. Testevalueringen kan bare i svært begrenset grad benyttes som belegg for mitt anliggende, siden den ytre validiteten er så svak. Likevel har jeg tillatt meg i analysen å hevde at sterkere fokus på planlegging og tilrettelegging for læring på alle nivåer i organisasjonen, ville betydd at evalueringen i reform av trosopplæring sannsynligvis kunne bidratt til bedre resultat for forsøksfasen, og et bedre utgangspunkt for implementeringen i organisasjonen. Jeg mener derfor at testevalueringen min underbygger mitt anliggende om å vektlegge en mer prospektiv innfallsvinkel til evalueringsfeltet. Det er vanskelig å få en evaluering til å fungere som virksomhet for læring hvis den ikke er tilrettelagt for det i organisasjonen, og det er vanskelig å få læring til å bli en ønsket endringsprosess hvis de ønskede parametre ikke er definerte i forberedelsesfasen, slik de didaktiske kategoriene kan bidra til

Rahvatantsijate tantsutehnilise taseme arendamine liigutusvilumuste süsteemse kujundamise teel Võru rahvatantsurühma Siisik näitel

http://tartu.ester.ee/record=b2693601~S1*es

Middle to late Pleistocene palaeoceanography inferred from ridge-furrow structures on the continental slope offshore Angola

3D seismic reflection data have been used to map 784 enigmatic ridge-furrow structures in water depths of 0.8–1.7 km offshore Angola. The structures are characterised by asymmetric ridges with intervening furrows, typically <0.5–5.5 km long, with a sinuous to bifurcating planform. The furrows are well-imaged on seismic profiles, and range from 60 to 80 m in width, up to 10 m in amplitude, and 0.1–1 km in wavelength. The furrow sets aggrade in a downslope direction and occur in arrays that have an internally consistent direction that is either parallel, or slightly diverging or converging. Two alternative origins are considered: (1) furrows that are dominantly erosional scours formed from seafloor-incising currents flowing parallel to the furrows, with the ridges a by-product of the erosion, or (2) the ridge-furrows are bottom-current generated dune-type sediment waves. The latter interpretation allows us to reconstruct a key component of the deepwater bottom-currents regime along this continental margin from the Middle Pleistocene to the present-day. The most likely transport agent responsible for the interpreted sediment waves is a palaeo-bottom-current regime with a flow direction toward the west-southwest/south-southwest, the same direction of the sediment wave migration. The palaeo-bottom currents would then be expected to have a very specific flow regime with 1 < Frmax < 2 and may originate from longshore currents cascading off the shelf, Congo Canyon distal overflows, breaking internal waves or a combination of these processes

Bøtelagte lovbrudd i Oppland på 1600-tallet i lys av kriminalisering og rettsliggjøring

During the 17th century, the Danish-Norwegian government underwent criminalization processes that effected its subjects. This dissertation will explore the impact of these processes, as seen on the crime pattern of the inland district of Oppland during the 1600s. The goal is to pinpoint how different crime categories, like violence, sexual offences, and opposition changed, and how these changes correlates to the increasing criminalization of the Norwegian subjects. By doing this, I will show how criminalization also brought with it juridification of groups previously exempted of punishment. Finally, I also hope to uncover some continuities, and show how some parts of the peasant mentality managed to survive these changes. My studies will focus on the finable offences (botamål), and my main source will be the lists of fines (sakfallslistene) as found in the county accounts (lensregnskap). I have divided the 1600s into three periodes: early (1612-26), middle (1651-61), and late (1680-94) 1600s and chosen 7 volumes in each period. 21 volumes in total. The dissertation is built on a quantitative basis, where I have recorded the number of fines in the categories violence, sexual offences, opposition to the regime, thievery and economic crimes. From there, I will compare the developments of the different categories, and show how and why they developed differently. Oppland’s crime pattern is often thought to be dominated by violence. My studies however, show that violence represented just below 25% of all fined criminal behavior at most. It is also the area that underwent the most successful criminalization. From the 1620-30s, the traditional handling of homicide seems to gradually disappear. Homicide, which in the right circumstances was considered a fineable offence, increasingly became unfineable (ubotamål). Settlements and fines were by the 1660s, substituted with execution and capital penalty. At the same time, nondeadly violence received harsher fines. This meant that the number of fines for violent behavior was reduced drastically throughout the century, and by 1651 violent crimes made up about 14% of all fines. While the Danish-Norwegian government managed to gain control over, and reduce the amount of violence, sexual offences increased drastically. Sexual offences went from 38% of fines in the early stages of the century, to 70% by the late 1600s. This is development is related to 1617, when premarital intercourse received harsher penalties. The 1617 regulation meant that the man was to pay an increased fine of 12 riksdaler, and women were to pay 6. While this represents an attempt to increasingly criminalize premarital intercourse, I argue that the 1617 law somewhat represents a juridification of women. It marks an early example of women being seen as legally responsible of their own actions. I will also argue that sexual offences show a continuity from an old peasant mentality, where marriage was seen as legitimate after the betrothal, not the matrimony. Because of this, the state never managed to gain control over sexual offences the same way it did violent ones. Finally, I also show how opposition against the crown can be seen as a product of the legalism that characterized the Norwegian subjects. Old rights and customs were frequently used to legitimize acts of disobedience. An ideology that’s characteristic of both everyday acts of opposition and organized actions alike

Seismic imaging of complex geometry : Forward modeling of sandstone intrusions

We acknowledge the support of sponsoring companies of Phase 3 of the Sand Injection Research Group (SIRG). The Norwegian Petroleum Directorate (NPD) are thanked for providing seismic data from Volund oil field. Also, we wish to acknowledge NORSAR Innovation AS for providing the academic licence for the SeisRoX software and the California Bureau of Land Management for facilitating access to the outcrop area.Peer reviewedPostprin