The effect of kangaroo mother care

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier fremme bruk av kengurumetoden for det premature barnet og deres foreldre? Bakgrunn: Premature barn, er noe som vi mener det fokuserer lite på i sykepleierutdanningen. Etter å ha vært i praksis på nyfødt intensivavdeling, har vi fått sett viktigheten av å ha kunnskaper rundt dette. Vi fikk videre erfare hvor små tiltak som skulle til for å bedre det premature barnets vekst og utvikling, og fremme foreldrenes mestringsfølelse rundt det å bli foreldre til et for tidlig født barn. Tiltaket var kengurumetoden. Hensikt: Å beskrive hvordan sykepleier kan fremme bruk av kengurumetoden gjennom dialog, informasjon og veiledning. Vi ønsker å belyse de ulike effektene kengurumetoden har for det premature barnet og dets foreldre. Metode: For å belyse problemstillingen er det benyttet forskning og faglitteratur. Vi har hentet litteraturen fra databaser og biblioteket. I drøftingen er det i tillegg benyttet erfaringer og egne meninger. Resultat: Både forskning og litteratur kommer frem til at kengurumetoden har flere positive effekter. Sykepleier må gå i dialog med foreldrene, veilede og informere, for å fremme bruk av kengurumetoden. Det er også viktig å ta hensyn til de ulike familiers behov og bakgrunn. Konklusjon: Det kan konkluderes med at kengurumetoden er et enkelt, trygt og positivt tiltak. Ut i fra forskning og teori ser vi at dialog, informasjon og veiledning er selve hovednøkkelen til et godt samspill, og til å fremme bruk av kengurumetoden. Vi ønsker å takke vår veileder: Bente Bjørsland, for gode og konstruktive tilbakemeldinger underveis i skriveprosessen

Large-Scale Dune Aurora Event Investigation Combining Citizen Scientists' Photographs and Spacecraft Observations

Recently, citizen scientist photographs led to the discovery of a new auroral form called "the dune aurora" which exhibits parallel stripes of brighter emission in the green diffuse aurora at about 100 km altitude. This discovery raised several questions, such as (i) whether the dunes are associated with particle precipitation, (ii) whether their structure arises from spatial inhomogeneities in the precipitating fluxes or in the underlying neutral atmosphere, and (iii) whether they are the auroral manifestation of an atmospheric wave called a mesospheric bore. This study investigates a large-scale dune aurora event on 20 January 2016 above Northern Europe. The dunes were observed from Finland to Scotland, spanning over 1,500 km for at least 4 h. Spacecraft observations indicate that the dunes are associated with particle precipitation and reveal the presence of a temperature inversion layer below the mesopause during the event, creating suitable conditions for mesospheric bore formation. The analysis of a time lapse of pictures by a citizen scientist from Scotland leads to the estimate that, during this event, the dunes propagate toward the west-southwest direction at about 200 m s(-1), presumably indicating strong horizontal winds near the mesopause. These results show that citizen science and dune aurora studies can fill observational gaps and be powerful tools to investigate the least-known region of near-Earth space at altitudes near 100 km.Peer reviewe

Kybulf jr. The Walking Six-Legged Bug Robot

This paper describes how to build a small, lightweight hexapod (a six-legged bug-robot), using mostly off-the-shelf electronic hardware. The paper will discuss the electronic components that are used and their role in the robot. It explains how the robot was designed, 3D-printed, and how to assemble the robot. It will also take a closer look at how the software developed for the robot is built up, and how the different hardware components communicate with each other. Finally, we will explain how the robot controls the legs, both in a mathematical view and from a software perspective

Glutamate transporters around the tripartite synapse

Glutamate is the major excitatory neurotransmitter in the mammalian nervous system. It is inactivated by cellular uptake catalyzed by a family of glutamate transporter proteins (GLT1, GLAST, EAAC1, EAAT4 and EAAT5). The main aim of the present thesis was to determine the contributions of the individual glutamate transporter subtypes to the total glutamate uptake around hippocampal synapses focusing on the EAAC1 subtype and on the mysterious transporter responsible for nerve terminal uptake of glutamate. The first step on this endeavor was to make antibodies to EAAC1. As outlined in Paper I, it turned out to be more difficult to make good antibodies to EAAC1 than to the other glutamate transporters. Specificity testing using tissue from EAAC1 knockout mice as negative controls revealed highly specific interactions with unrelated proteins. Paper II summarizes of the lessons learnt about immunocytochemical specificity testing, and Paper III illustrates how the antigen pre-adsorption test can be misleading. After having overcome methodological problems, we were in position to address the original question. In Paper IV a new procedure for immunoisolation of EAAC1 was developed, and known amounts of pure EAAC1 protein was used as standard to quantify EAAC1 concentrations in brain tissue extracts. EAAC1 was found to be present at 13 μg per gram hippocampal protein. This is 100 times less than GLT1 and argues against a significant contribution of EAAC1 to rapid transmitter activation. EAAC1is selectively expressed in neuronal somata and dendrites throughout the brain, and thereby in a total surface area similar to that of astrocytes. In Paper V we show that nerve terminal glutamate uptake fully depends on GLT1, and that about 10% of hippocampal GLT1 protein is expressed terminals. This also explains why high levels of GLT1 mRNA is present in CA3 pyramidal cells. In Paper VI we describe antibodies to GLT1 splice variants and show that GLT1a represents about 90 % of total hippocampal GLT1, while GLT1b and GLT1c represented 6 and 1 %, respectively. We also provide the first data on the distribution of the GLT1b and show that this variant does not contribute to nerve terminal uptake

Strategies for immunohistochemical protein localization using antibodies: What did we learn from neurotransmitter transporters in glial cells and neurons

Immunocytochemistry and Western blotting are still major methods for protein localization, but they rely on the specificity of the antibodies. Validation of antibody specificity remains challenging mostly because ideal negative controls are often unavailable. Further, immunochemical labeling patterns are also influenced by a number of other factors such as postmortem changes, fixation procedures and blocking agents as well as the general assay conditions (e.g., buffers, temperature, etc.). Western blotting similarly depends on tissue collection and sample preparation as well as the electrophoretic separation, transfer to blotting membranes and the immunochemical probing of immobilized molecules. Publication of inaccurate information on protein distribution has downstream consequences for other researchers because the interpretation of physiological and pharmacological observations depends on information on where ion channels, receptors, enzymes or transporters are located. Despite numerous reports, some of which are strongly worded, erroneous localization data are being published. Here we describe the extent of the problem and illustrate the nature of the pitfalls with examples from studies of neurotransmitter transporters. We explain the importance of supplementing immunochemical observations with other measurements (e.g., mRNA levels and distribution, protein activity, mass spectrometry, electrophysiological recordings, etc.) and why quantitative considerations are integral parts of the quality control. Further, we propose a practical strategy for researchers who plan to embark on a localization study. We also share our thoughts about guidelines for quality control

Kroner og øre eller grønne tanker? Vektlegger statens vegvesen ikke-prissatte konsekvenser i sine samfunnsøkonomiske analyser?

Statens Vegvesen (SVV) Vegdirektoratet gjennomfører nytte-kostnadsanalyser (NKA) av en rekke alternative traséer for alle veiprosjekter, og anbefaler alternativer ut fra en sammenveining av prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser, som i all hovedsak er miljøkonsekvenser. Et stadig økende fokus på miljøkonsekvenser av transport, både i og utenfor Norge, gjør det særlig interessant å undersøke om ikke-prissatte konsekvenser tillegges vekt i anbefalingene. Formålet med denne oppgaven er således å teste om de ikke-prissatte konsekvensene har betydning for SVVs anbefaling av veialternativer, og om dette har endret seg etter at antall ikkeprissatte konsekvenser ble redusert fra 14 til 5 i revidert utgave av deres NKA håndbok (Håndbok 140: ”Konsekvensanalyser”) i 2006 i et forsøk på å få en ”riktigere” vektlegging av ikke-prissatte effekter i NKA. Norway has extensive experience with the use of cost-benefit analysis (CBA) of road projects; including economic valuation of many environmental impacts, and has developed a tool for considering non-monetized environmental impacts. A new revised CBA manual (Handbook 140) from the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) was published in 2006, updating economic values for monetized environmental impacts and reducing the number of non-monetized impacts from 14 to 5 in an attempt to provide a more ”correct” consideration of these impacts in the CBAs

Spis sunt – er unge mennesker lei maset?

Informasjon om kosthold og sunn mat er tilgjengelig via en rekke kilder i samfunnet og mye har ulik kvalitet og mangler knyttet til vitenskapelig forankring. Ungdom er en utsatt og lett påvirkelig målgruppe når det gjelder helse- og kostholdsinformasjon. I hvilken grad ungdom er “lei maset” om å spise sunt, er valgt som problemstilling i masteroppgaven, samt hvilke faktorer som predikerer en slik holdning. Utvalget (N=395) bestod av elever på tredje trinn ved fire norske videregående skoler, hvor to lå i Hedmark og to i Akershus fylke. Elevene som deltok i undersøkelsen besvarte et spørreskjema bestående av hovedsakelig utsagn som skulle måle elevenes ”lei sunn mat-holdning”, i tillegg også spørsmål om demografi, fysisk aktivitet, benyttede kilder til informasjon om sunn mat og kosthold, og deres frekvensinntak av utvalgte sunne og usunne matvarer (som uavhengige variabler). Etter faktoranalyse og regresjonsanalyse ble 17 av 20 utsagn inkludert i et ”lei sunn mat”-konstrukt (LSM). Gjennomsnittsscore for LSM var 2,83 (± 1,13), hvilket tilsier at de fleste respondentene ikke var ”lut” lei maset om sunn mat. Det var derimot forskjell mellom kjønnene. Det var også forskjell i gjennomsnittscore på LSM mellom fylkene, hvor respondentene fra Akershus var mer lei maset enn respondentene fra Hedmark. Multippel regresjonsanalyse med LSM som avhengig variabel gav følgende signifikante prediktorer for Hedmark og Akershus, i synkende rekkefølge av β-koeffisientene: for Hedmark: Ukeblader/magasiner (kosthold), Chips/potetgull, Røyker/snuser og Frukt/bær. Tilsvarende for Akershus: Kjønn (gutt), Sjokolade/smågodt, Kokte grønnsaker, Chips/potetgull og Annet (informasjonssøk om sunn mat). Mange elever er muligens “lei maset” om sunn mat, og særlig gutter. Kanskje er tilstanden også et ruralt mer enn det er et urbant fenomen, med tilknytning til sosioøkonomiske og sosiokulturelle variabler. I fremtidige kampanjer og sosiale intervensjoner for å fremme godt kosthold blant unge mennesker, er det spesielt viktig å ha de unge guttene som er lei maset om sunn mat som spesielt utvalgt målgrupp

Montary values or green thoughts? Does the Norwegian public roads administration place emphasis on non-monetized consequences in their cost-benefit analysis?

Statens Vegvesen (SVV) Vegdirektoratet gjennomfører nytte-kostnadsanalyser (NKA) av en rekke alternative traséer for alle veiprosjekter, og anbefaler alternativer ut fra en sammenveining av prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser, som i all hovedsak er miljøkonsekvenser. Et stadig økende fokus på miljøkonsekvenser av transport, både i og utenfor Norge, gjør det særlig interessant å undersøke om ikke-prissatte konsekvenser tillegges vekt i anbefalingene. Formålet med denne oppgaven er således å teste om de ikke-prissatte konsekvensene har betydning for SVVs anbefaling av veialternativer, og om dette har endret seg etter at antall ikkeprissatte konsekvenser ble redusert fra 14 til 5 i revidert utgave av deres NKA håndbok (Håndbok 140: ”Konsekvensanalyser”) i 2006 i et forsøk på å få en ”riktigere” vektlegging av ikke-prissatte effekter i NKA. Norway has extensive experience with the use of cost-benefit analysis (CBA) of road projects; including economic valuation of many environmental impacts, and has developed a tool for considering non-monetized environmental impacts. A new revised CBA manual (Handbook 140) from the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) was published in 2006, updating economic values for monetized environmental impacts and reducing the number of non-monetized impacts from 14 to 5 in an attempt to provide a more ”correct” consideration of these impacts in the CBAs