The political economy of corporate social responsibility (CSR)

This dissertation aims to contribute to a more contextually informed analysis of CSR by studying how political-economic institutions influence CSR practices. Approaching CSR as a political phenomenon, the dissertation studies quantitatively whether political-economic institutions can explain variation in CSR practices across 20 advanced capitalist countries, as cross-national variation provides a key to understand the institutional foundations of CSR. However, the dissertation also seeks to provide a qualitative understanding of the mechanisms and processes by which political-economic institutions influence CSR. I therefore study indepth the CSR approach of state, market, and civil society actors in the Nordic countries, which I argue to be critical cases to our understanding of the political economy of CSR. To guide this qualitative and quantitative analysis, I develop an integrated analytical framework based on three complementary perspectives – comparative political economy, international political economy, and new-institutional theory

Undervisningsmetodens betydning for elevenes demokratiske kompetanse.

Skolen har en helt sentral plass i den demokratiske dannelsen og opplæringen, noe som særlig kommer til utrykk i dannelsesdokumenter som læreplanen. Den norske læreplanen uttrykker klare ambisjoner og mål om hva demokratiopplæringen i skolen skal utrette. Samtidig sier den lite om hvordan skolen skal gjennomføre de ulike målene, for å gi elevene den demokratiske kompetansen de trenger for å utvikle seg til reflekterte samfunnsborgere. Læreplanen gir lærerne metodefrihet, som i praksis vil si at den enkelte lærer sitter med ansvaret for å utforme demokratiopplæringens hvordan. Dette kan føret til at det kan være stor variasjon i undervisningsmetodene som vektlegges i demokratiopplæringen. Både fra skole til skole, men også fra klasserom til klasserom. Det kan derfor være interessant å finne ut om det finnes en sammenheng mellom undervisningsmetodene som vektlegges i demokratiopplæringen og elevenes demokratiske kompetanse. Det er nettopp dette spørsmålet som reises i denne avhandlingen. I avhandlingen skisseres det et normativt teoretisk rammeverk, som bygger på teoriene til John Dewey, Emile Durkheim og Jürgen Habermas. Teoriene kan bidra til å gi et bilde av hvordan ulike undervisningsmetoder kan benyttes i skolens demokratiopplæring, for å fremme elevenes demokratiske kompetanse. Undersøkelsen er en kvalitativ studie, hvor problemstillingen er forsøkt besvart ved hjelp av kvalitative intervjuer. Undersøkelsen er gjennomført ved en skole på Østlandet. Ved skolen ble to lærere, og tre elever fra hver av deres samfunnsfagklasser intervjuet. Seks elever til sammen. I analysen av intervjuene benyttes en fenomenologisk analyse, som er ute etter å finne meningen i deltagernes uttalelser ut fra deres egen livsverden. Det empiriske materialet som er samlet inn i denne studien viser naturlig nok variasjon i hvilke undervisningsmetoder elevene foretrekker, eller mener egner seg i demokratiopplæringen. Lærerne som underviser de to klassene, viser også til ulik undervisningspraksis i intervjuene. Allikevel er både lærere og elever enige om at det eksisterer en sammenheng mellom undervisningsmetodene som praktiseres i demokratiopplæringen og elevenes demokratiske kompetanse. Begge lærerne uttrykker at det er viktig med elevaktive undervisningsmetoder i demokratiopplæringen, allikevel blir det ofte lagt vekt på lærerstyrt undervisning i praksis. I drøftingen vil slike resultater diskuteres, og sammenlignes med nyere forskning som den internasjonale CIVIC - undersøkelsen

Husdyrbeite og gjerdeplikt etter gjerdeloven og beiteloven

Denne oppgaven tar for seg ulike re2slige spørsmål kny2et Kl gjerdeloven og beiteloven. Utgangspunktet for oppgaven er å se på om dagens lover fortsa2 er aktuelle og passer Kl dagens samfunn. De2e med bakgrunn i at det allerede på 1970-tallet ble sa2 ned et utvalg som skulle se på om lovene var aktuelle og passet Kl formålet, det ble ikke gjort noen endringer e2er at utvalget la frem sine funn. De2e er en juridisk oppgave hvor det gjennom oppgaven redegjøres for ulike re2sregler før det kny2es ulike fenomener opp mot disse re2sreglene, for å belyse de på best mulig måte. Oppgaven er bygd opp slik at de ulike re2sreglene behandles underveis i oppgaven. HovedproblemsKllingen er «hvordan passer gjerdeloven og beiteloven 3l dagens samfunn?». I og med at de2e er en ganske åpen problemsKlling suppleres den av tre delproblemsKllinger for å belyse temaet på best mulig måte. Disse delproblemsKllingene er: * E;er endringene i samfunnet er det grunnlag for å lovfeste begrepet strei=eitere;en, slik som som utvalget i NOU 1980:49 revisjon av gjerde- og beitelovgjevinga peker på allerede på 1980-tallet? * Kan erstatning for skader husdyr gjør på annens avling lempes helt eller delvis dersom det viser seg at skadelidte på en eller annen måte har medvirket 3l at skaden skjedde, eller unnlat å sikre eiendommen sin uavhengig av hvem som har gjerdeplikt? * Hvordan fungerer vurderingen av om det foreligger gjerdeplikt eller ikke? Og kan den falle bort dersom det ikke har vært prak3sert gjerdeplikt på lang 3d? I korte trekk har jeg kommet Kl at de skjønnsmessige vurderingene dagens lover legger opp Kl fungerer godt. Skjønnsmessige vurderinger gir mulighet Kl å ta avgjørelser basert på samfunnet slik det er Kl enhver Kd, samt mulighet Kl å ta med Kdligere og påregnelige fremKdige forhold i vurderingen av om det for eksempel foreligger gjerdeplikt på en eiendom. Jeg har også kommet Kl at det ikke er allKd husdyreier som skal bære hele 2 erstatningsansvaret når husdyr har gjort skade på eiendom og avling. Høyestere2 sin avgjørelse på de2e områder viser tydelig at selv om det ikke foreligger gjerdeplikt kan man i visse saker gjøre lurt i å holde gjerder på grunn av forholdene i området. Videre har det vært spennende å se på de kravene som kommer inn for jordskiLere2en med bakgrunn i gjerdeloven og beiteloven. Det har gi2 et innblikk i hva det er parter rundt om i Norge er uenige om når det i hovedsak kommer Kl gjerdeplikt og beitere2. I hovedsak har jeg kommet Kl at dagens lover egentlig passer ganske godt Kl dagens samfunn, men at noen prinsipper burde lovfestes for å på en enkel måte utny2e de ressursene vi i dag ikke får utny2et.This thesis discusses various legal issues related to the Norwegian “gjerdelov” and “beitelov”, which regulates legal quesKons related to fencing and grazing animals. The main reason for this thesis is to find out if the laws is accurate or not, based on the changes in the society, especially in the agriculture, aLer the second world war. The main research quesKon is "how do the norwegian gjerdelov and beitelov fit into today's society?". This is a rather open research quesKon, therefor it is supplemented by three sub- quesKons. 1) “Has the changes in the agriculture made it possible to legislate some of the principles which is already being invoked in the Land ConsolidaKon court?”. 2) “Is it a possibility to reduce the compensaKon if the injured part did have something to do with the incident caused by grazing animals when there is no fence duty?”. 3) “How is the assessment made of whether there is an obligaKon to fence or not?”. To answer these issues I`ve made a document study, which consists of analysis of decisions from the Norwegian Land ConsolidaKon court, the court of Appeal and the supreme court. It was necessary to do an analysis of some of the official Norwegian reports (NOU) from various commi2ees who are experts on the theme

Public Policies for Corporate Social Responsibility in Four Nordic Countries: Harmony of Goals and Conflict of Means

Corporate social responsibility (CSR) was historically a business-oriented idea that companies should voluntarily improve their social and environmental practices. More recently, CSR has increasingly attracted governments’ attention, and is now promoted in public policy, especially in the European Union (EU). Conflicts can arise, however, when advanced welfare states introduce CSR into public policy. The reason for such conflict is that CSR leaves key public welfare issues to the discretion of private business. This voluntary issue assignment contrasts starkly with advanced welfare states’ traditions favoring negotiated agreements and strong regulation to control corporate conduct. This article analyzes the conflicts and compatibilities arising when advanced welfare states introduce CSR, focusing on how the two traditions diverge and on how conflicts are reconciled. Empirically the study focuses on four Nordic countries—Denmark, Finland, Norway, and Sweden—widely recognized as the most advanced welfare states, and increasingly as leaders in CSR public policy. From interviews of 55 officials of government ministries, nongovernmental organizations (NGOs), labor unions, and employer associations, the authors conclude that tension indeed exists between CSR public policies and advanced welfare state traditions in all four countries. Whereas CSR’s aims are compatible with Nordic institutional traditions, the means promoted in CSR is in conflict with such Nordic traditions as corporatist agreements and rights-based welfare state regulation of social and environmental issues. There is harmony of goals, but conflict in means between the four Nordic countries studied

Systemic complement activation is associated with respiratory failure in COVID-19 hospitalized patients

The new SARS-CoV-2 pandemic leads to COVID-19 with respiratory failure, substantial morbidity, and significant mortality. Overactivation of the innate immune response is postulated to trigger this detrimental process. The complement system is a key player in innate immunity. Despite a few reports of local complement activation, there is a lack of evidence that the degree of systemic complement activation occurs early in COVID-19 patients, and whether this is associated with respiratory failure. This study shows that a number of complement activation products are systemically, consistently, and long-lastingly increased from admission and during the hospital stay. Notably, the terminal sC5b-9 complement complex was associated with respiratory failure. Thus, complement inhibition is an attractive therapeutic approach for treatment of COVD-19

Business groups and corporate responsibility for the public good

This paper analyses the relationship between Business Groups as a distinct way of organizing economic activities and their relation to the public good. We first analyze the phenomenon of Business Groups and discuss some of their core features. Subsequently, the paper moves to analyzing the existing literature on Business Groups and Corporate Social Responsibility (CSR) as the most common label for the topic of this Special Issue. Subsequently, specific peculiarities of Business Groups in the context of CSR and their contribution to the public good are fleshed out. Based on this analysis, the paper delineates some implications for the field of CSR and the wider debate on the nature of the firm. We close with some perspectives for future research