Innsidehandel : en empirisk studie av Oslo Børs

I denne studien ser vi nærmere på om meldepliktige kjøpstransaksjoner tilfører markedet ny informasjon på Oslo Børs i perioden 2007-2008. Under utvelgelsesprosessen av innsidehandler til analysen, benytter vi konkrete betingelser. I tillegg til å undersøke hele utvalget, sorterer vi utvalget basert på absolutt størrelse, relativ størrelse og tidspunkt for å få en innsikt i hvilke faktorer markedet vektlegger i sin reaksjon på handlene. I første del av studien fokuserer vi på problemformuleringer og hypoteser. Vi belyser med litt bakgrunnsinformasjon om Oslo Børs, innsidehandel generelt, og relatert forskning på innsidehandler vi mener kan være sammenlignbare med vår studie. I andre del av studien legger vi frem data vi kommer til å benytte i vår analyse, samt begrunner fremgangsmåte og metodevalg. I siste del legger vi frem resultater av våre analyser, diskuterer resultatene og forsøker å trekke paralleller mellom våre resultater og tidligere forskning. Resultatene indikerer at markedet reagerer signifikant positivt på nyheten om at primærinnsider kjøper aksjer hvor han besitter en innsideposisjon. Videre mener vi størrelsen på handelen og markedstrend kan være avgjørende faktorer for hvordan markedet reagerer. Likevel er vi forsiktig med å antyde at utenforstående investorer kan profittere ved å replikere vår fremgangsmåte

Karst i Elgfjellet, Lomsdal-Visten nasjonalpark: Strukturgeologi og grottearkitektur i Gråryggen

Postponed access: the file will be accessible after 2021-06-16Ei grotte kan definerast som eit naturleg holrom stort nok til at eit menneske kan kome seg inn (Ford og Williams, 2007). Om ei grotte er danna i oppløyseleg kalkstein eller marmor, omtalast holrommet som ei karstgrotte. For at ei karstgrotte skal kunne utformast, er ei av dei naudsynte faktorane eit samanhengande sprekkesystem. Grottepassasjar utviklast frå pre-eksisterende sprekkar, som kan knyttast opp mot det relevante området si tektoniske historie. Det strukturgeologiske aspektet rundt grottedanning står dermed svært sentralt for å kunne forstå utviklinga. Denne masteroppgåva utgjer ei av totalt fem masteroppgåver (Jenssen, 2020; Krossøy, 2020; Remmen, 2020; Torstad, 2020), som inngår i forskingsarbeidet tilknytta Elgfjellprosjektet, SA i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Gråryggen omfattar eit området på A sida av Elgfjellet, beståande av eit marmorbelte av særs homogen og rein kalkspatmarmor. Denne oppgåva har som føremål å gjennom kartlegging og strukturelle målingar, gjennomført både på overflata og undergrunnen tilhøyrande Gråryggen, kunne belyse innverknaden den lokale og regionale strukturgeologien har hatt for utviklinga av dei aktuelle grottene. Revidert kartlegging har resultert i ei total passasjelengd på 1,2 km, fordelt på fire grottesystem lokalisert på Gråryggen. Grottene strekk seg i NA – SV til NV – SA retning, der dei i hovudsak er utvikla i skjeringslinjen mellom foliasjon og avlastingssprekker. Passasjemorfologi er styrt av hydrauliske årsaker, med berre få, lokale modifikasjonar. Det er føreslått at grottearkitektur er påverka av ei open synklinal fald, der ei tidlegare samankopling mellom to system er sannsynleg. Det er også identifisert sterk stratigrafisk kontroll på grottene si plassering, der både løyslegheit, sprekketettleik og den litologiske kontakten spelar inn. Det antas at løyslegheit utgjer den dominerande kontrollerande faktoren. Det er ikkje funne bevis for neotektonisk rørsle for feltområdet, der framlagte bevis frå tidlegare arbeid forklarast gjennom differensiell korrosjon. Hydrotermale mineralfyllingar antyder at sprekkar er eldre enn grotten, og kan tilskrivast prosessar knytt til den kaledonske orogonese i sein silur til tidleg devon eller opninga av Norskehavet i neogen. Gjennom ei kryssingsanalyse er føreseiing av passasjeretning forsøkt, der resultat i beste fall visar sannsynleg utstrekking.Masteroppgåve i geovitskapGEOV399MAMN-GEO

Påvirkningen av Activity Based Costing på finansielle parametere

Bevarelse av konkurransefortrinn i dagens globale økonomi krever presis informasjon om produktkostnader. Activity-Based Costing (ABC) hevdes å gi bedriftsledere et bedre grunnlag til å ta informerte beslutninger på både operasjonelt og strategisk nivå, og dermed forbedre bedriftens økonomiske resultater over tid. Det er lite empirisk grunnlag for å bedømme om ABC bidrar til forbedret lønnsomhet eller ikke. Formålet med denne studien er derfor å undersøke om det er mulig å finne kvantitativ sammenheng mellom endringer i økonomiske nøkkeltall og bruken av ABC. I teoridelen tok vi for oss den grunnleggende metodikken ved ABC før vi så på hvordan bruk av ABC-informasjon kan gi grunnlag for bedre strategisk og operasjonell kostnadsledelse. Videre så vi på hvordan ABC kan medføre økt lønnsomhet før vi avsluttet teorikapittelet med svakheter og fallgruver ved ABC. Denne studien ble gjennomført med en kvantitativ tilnærming, med data som ble innhentet fra eksperter og konsulenter fra fagområdet. Det ble innhentet 286 selskaper som har benyttet ABC, men det endelige utvalget endte på 67 selskaper grunnet selektering. Utvalget inkluderte 20 land og 5 bransjer. ABC-selskapenes prestasjon ble målt mot en kontrollgruppe med like selskaps-karakteristikker. I analysen ble det gjennomgått deskriptiv statistikk og regresjonsanalyser. Analysen ga grunnlag for å beholde alternativhypotesen om at ABC har positiv påvirkning på driftsresultatet (α=170, β=131, P=0,0089). Vi fant positive koeffisienter på ABC’s effekt på driftsmargin, egen- og totalkapitalrentabilitet, men måtte beholde nullhypotesen grunnet P-verdier som oversteg signifikanskravet på 5%. Vi fant også at finansielle tjenester presterte signifikant bedre enn sin kontrollgruppe på egenkapitalrentabilitet (α=-0,591%, β=3,617%, P=0,018). Bransjen for produksjon presterte signifikant bedre enn sin kontrollgruppe på driftsresultat (α=135, β=169, P=0,0425). Svært mye av variansen på avhengig variabel skyldtes andre forhold enn ABC, noe vi så ved gjennomgående lave R-verdier.Preserving competitive advantage in today's global economy requires accurate information about product costs. Activity-Based Costing (ABC) is claimed to provide business leaders with a better basis for making informed decisions at both the operational and strategic levels, thereby improving the company's financial performance over time. There is little empirical evidence to judge whether ABC contributes to improved profitability or not. The purpose of this study is therefore to investigate whether it is possible to find a quantitative relationship between changes in financial indicators and the use of ABC. In the theoretical section, we first discussed the fundamental methodology of ABC before we looked at how the use of ABC information can provide a basis for better strategic and operational cost management. Furthermore, we examined how ABC can lead to increased profitability before concluding the theoretical chapter with weaknesses and pitfalls of ABC. This study was conducted with a quantitative approach, with data obtained from experts and consultants in the field. 286 companies that have used ABC were obtained, but the final sample consisted of 67 companies due to selection. The sample included 20 countries and 5 industries. The performance of ABC companies was measured against a control group with similar company characteristics. The analysis included descriptive statistics and regression analysis. The analysis provided a basis for retaining the alternative hypothesis that ABC has a positive impact on operating income (α=170, β=131, P=0.0089). We found positive coefficients on the effect of ABC on operating margin, return on equity and return on assets, but had to retain the null hypothesis due to P-values that exceeded the significance level of 5%. We also found that financial services performed significantly better than their control group on return on equity (α=-0.591%, β=3.617%, P=0.018). The production industry performed significantly better than its control group on operating income (α=135, β=169, P=0.0425). Much of the variance in the dependent variable was due to factors other than ABC, which we saw in consistently low R-values

”It must be possible to have a good time even if you are forgetful!”

Bacheloroppgave sykepleie, 2015Tema: Sykepleie til personer med demens Formål: Hos personer med demens kan livskvaliteten være redusert på grunn av flere faktorer, som blant annet sykdommens symptomer, bivirkninger fra medikamenter og boforhold. Formålet med denne oppgaven er at vi skal oppnå flere kunnskaper om demens sykdom, miljøterapi og hvordan vi som sykepleiere kan tilrettelegge miljøet for å bedre livskvaliteten på skjermet enhet. Problemstilling: ”Hvordan kan vi som sykepleiere bidra til å bedre livskvalitet hos personer med demens ved bruk av miljøterapeutiske tiltak?”. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som bygger på relevant litteratur og forskning, men også erfaringer fra praksis. Resultat og konklusjon: Ved å benytte oss av miljøterapeutiske tiltak kan vi som sykepleiere bidra til å øke livskvalitet hos personer med demens. Samtidig kan tilrettelegging av miljøet redusere agitert atferd, øke sosial deltagelse og selvfølelse, samt bedre trivsel, mestringsevne og vedlikeholde pasientens gjenværende ressurser og funksjoner. Det er også viktig at tiltakene er tilpasset hvert enkelt individ. For å benytte oss av miljøterapeutiske tiltak må vi som sykepleiere ha kunnskap om sykdommen og symptomer som opptrer, samtidig som vi må ha kunnskap om virkningen av tiltakene. Slik kan vi møte pasienten på best mulig måte ved å tilrettelegge miljøet

Faktorer som påvirker forbrukerens kjøpsintensjon i netthandel

Netthandel er i kontinuerlig vekst og handlemønsteret til forbrukere er i stadig endring. Hva som påvirker deres kjøpsintensjon, endrer seg i raskt tempo med den teknologiske utviklingen. Nye medier blir tatt i bruk og informasjonsinnhentingen blir forenklet. Kunden har større kontroll over egen kjøpsprosess ved hjelp av teknologiske hjelpemidler. I denne oppgaven ønsker vi å få et større innblikk i hva som påvirker kjøpsintensjonen til forbrukere på nett. Vi har derfor kommet frem til følgende problemstilling: Hva påvirker kjøpsintensjonen i digital handel? I teoridelen tar vi for oss modeller som har vist seg som gode predikatorer for hvorfor forbrukere tar i bruk ny teknologi. Vi går også nærmere inn på hva som påvirker utførelsen av en gitt atferd. I denne undersøkelsen ble det benyttet en kvantitativ tilnærming og data ble innhentet gjennom spørreundersøkelse via internett. Gjennom undersøkelsen oppnådde vi 121 respondenter som svarte på spørsmål om nytteverdi, brukervennlighet, kompatibilitet, personvern og sikkerhet, som ble målt opp mot kjøpsintensjonen. For å undersøke skjevheter i utvalget spurte vi også om alder og kjønn. Gjennom analysen går vi igjennom utvalgs- og faktoranalyse og KMO-test. Vi gjennomførte også en regresjonsanalyse hvor vi tar beslutninger om hypotesene skulle beholdes eller forkastes. Analysen gir grunnlag for å beholde hypotesene om at nytteverdi, kompatibilitet og sikkerhet har en positiv effekt på kjøpsintensjonen. Brukervennlighet og personvern er utenfor signifikansnivået og må derfor forkastes

Forandring fryder sjelden : de viktigste hemmende og fremmende faktorer for samordningen, hvor Arbeidslivsveiledningen var forsøkt som et fremmende tiltak

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Høgskolen i Bodø, 201