Winter Construction – A technical study of ground- and concrete work in cold climates

Bacheloroppgave i ingeniørfag, Bygg. Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap/ Høgskulen på Vestlandet.BYG35

Mass cytometric single cell immune profiles of peripheral blood from acute myeloid leukemia patients in complete remission with measurable residual disease

Measurable residual disease (MRD) is detected in approximately a quarter of AML chemotherapy responders, serving as a predictor for relapse and shorter survival. Immunological control of residual disease is suggested to prevent relapse, but the mechanisms involved are not fully understood. We present a peripheral blood single cell immune profiling by mass cytometry using a 42-antibody panel with particular emphasis on markers of cellular immune response. Six healthy donors were compared with four AML patients with MRD (MRD+) in first complete remission (CR1MRD+). Three of four patients demonstrated a favorable genetic risk profile, while the fourth patient had an unfavorable risk profile (complex karyotype, TP53-mutation) and a high level of MRD. Unsupervised clustering using self-organizing maps and dimensional reduction analysis was performed for visualization and analysis of immune cell subsets. CD57+ natural killer (NK)-cell subsets were found to be less abundant in patients than in healthy donors. Both T and NK cells demonstrated elevated expression of activity and maturation markers (CD44, granzyme B, and phosho-STAT5 Y694) in patients. Although mass cytometry remains an expensive method with limited scalability, our data suggest the utility for employing a 42-plex profiling for cellular immune surveillance in whole blood, and possibly as a biomarker platform in future clinical trials. The findings encourage further investigations of single cell immune profiling in CR1MRD+ AML-patients.publishedVersio

Power BI distribution

Bacheloroppgave i ingeniørfag, Data. Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.DAT19

An experimental study on the efficiency of different insulation materials for preventing propagation in lithium-ion battery systems.

Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap Institutt for sikkerhet, kjemi- og bioingeniørfagSIK35

Kindergarten teachers’ approach to multilingualism in kindergarten

BLUBACH 2023/2024 Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag BarnehagelærerutdanningBACH30

Citizens engagement in the Norwegian energy transition

Fornybar energiFE40

Competencies for the future in the Norwegian school curriculum and discursive framings in NOU 2018: 5 The school of the future

Master i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, samfunnsfag. Høgskulen på VestlandetI 2013 ble Ludvigsen-utvalget nedsatt med det mandatet at de skulle undersøke daværende læreplanverk (LK06) opp mot fremtidens kompetansekrav. Anbefalingene fra Ludvigsenutvalget, gjennom hovedinnstillingen NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, la grunnlaget for Fagfornyelsen (LK20) som ble innført i 2020. Ludvigsenutvalget baserte anbefalingene sine på deres fortolkning av samfunnsutviklingen, forskning og skolens samfunnsoppdrag (danning og kvalifisering). Dette er det også flere organisasjoner og aktører som har hatt fokus fremtidige kompetansekrav. De siste tiårene har det nemlig blitt utviklet flere rammeverk over kompetanser elever bør mestre i fremtiden og det 21. århundre; disse benevnes som 21st century skills.Fokuset i denne oppgaven har vært på kompetansene jeg nevnte ovenfor, som jeg har valgt å kalle fremtidskompetanse. Oppgavens formål har vært todelt. Formålet har for det første vært å undersøke hvordan fremtidskompetanse er integrert i læreplanverket (LK20), med en innholdsanalyse av Overordnet del og læreplanen for samfunnsfag. Det andre formålet har vært å undersøke hvordan fremtidskompetanse diskursivt legitimeres eller rammes inn i NOU 2015: 8. Jeg har utført en diskursanalyse hovedsakelig basert på Laclau og Mouffes diskursteori for å undersøke diskursive innramminger. Analysene mine viser at fremtidskompetanse i stor grad er integrert i læreplanverket, og gjennomsyrer både Overordnet del og læreplanen for samfunnsfag. Fra NOU 2015: 8 har jeg artikulert to diskurser som bygger på to ulike oppfatninger av læring, og basert på dette, av hvorfor fremtidskompetanse bør integreres i fremtidens skole. Den dominerende diskursen i utredningen – og den diskursen som tydeligst rammer inn fremtidskompetanse – er den jeg har valgt å kalle den nyliberale, samfunnsnytteorienterte diskursen. Dette er en diskurs som trekker på nyliberale ideer rundt utdanning og samfunnsøkonomisk nytte. Konkurransekraft, humankapital, ansvarliggjøring og individualisering er sentralt i diskursens syn på læring. En mindre tydelig diskurs ble også artikulert, men artikulasjonen av denne diskursen – som jeg valgte å kalle den danningsorienterte diskursen – baserte seg i størst grad på implikasjoner for elevenes danning. Ut fra diskursanalysen konkluderer jeg også med at fremtidskompetanse i størst grad henger sammen med skolens kvalifiseringsoppdrag, og at danningsoppdraget blir vagt.MGUSA55

Journey to openness: Sexual health in young women after stroke

Bacheloroppgave i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39

Effects of a staff physical activity professional development intervention on preschoolers' mental health and self-regulation: The active learning Norwegian Preschool(er)s (ACTNOW) cluster randomised controlled trial

Background and aim Physical activity may have positive effects on preschoolers' mental health and self-regulation. The preschool setting provides children with opportunities to meet physical activity guidelines and could improve with staff training in delivering physical activity. This study examined the effect of physical activity professional development for preschool staff on preschoolers' proxy-measured mental health and self-regulation. Methods In total, 1265 children from 46 preschools were cluster randomised to either the intervention or the control group. The intervention was nested within two levels implemented concurrently: the preschool level, formed as a professional development where preschools conducted development work, and the child level, with whom the staff implemented physical activity with four core components. Data were analysed using an ANCOVA model through structural equation modelling with latent outcome factors of: emotional problems, peer problems, hyperactivity, and prosocial behaviour from the Strength and Difficulties Questionnaire; and cognitive, emotional, and behavioural self-regulation from the Child Self-regulation and Behaviour Questionnaire. Results No effects of the intervention (standardised effect sizes -0.195–0.145, p-values 0.118–0.893) were observed. Secondary analysis showed that children with initially high prosocial behaviour and behavioural self-regulation positively benefited from the intervention (p = 0.035 and p = 0.047, respectively). Conclusion The ACTNOW intervention had no effects on preschoolers' mental health or self-regulation after 18 months, besides effects for children with initially the highest prosocial behaviour and behavioural self-regulation. Although the professional development was more extensive than previous studies it may have been insufficient to change the preschools physical activity practices.publishedVersio

Physical Activity as a Treatment Strategy for Adolescents with Mild Depression

VPL39