Klassifisering av ulike typer av tynnfiberaffeksjon ved diabetesnevropati, korrelert til symptomer og kliniske funn

Diabetes is a common cause for development of neuropathy, affecting millions of patients worldwide. The prevalence of painful diabetic neuropathy is 20%. Damage to small nerve fibers is anticipated to be crucial for the generation of pain, but it has been unclear whether tests of small fiber function may reveal a large impairment in patients with diabetic neuropathy and pain versus non-pain. The aim of the present investigation was to study whether there was a difference in large- or small fiber function in diabetic neuropathy patients with and without pain. In this study we examined 35 patients with diabetes, investigating both large- and small nerve fibers. Large nerve fibers were examined with the use of traditional EMG/neurography, whereas small nerve fibers were examined with QST (quantitative sensory testing), thermotest (assessment of thermal thresholds). We also evaluated the autonomic nervous system using the quantitative sudomotor axon reflex test, evoked electrodermal activity test, tilt-test and RR-interval. We found no statistically significant difference between the pain and no pain groups when we tested small nerve fibers with the thermal threshold test. There was damage to the small nerve fibers in both groups. Therefore, evaluation of small nerve fibers alone cannot predict pain. When we investigated the results of the autonomic tests, we saw that most of the patients with a pathological autonomic test also had pathological thermal thresholds and results of EMG/neurography. It therefore seems that autonomic neuropathy most often appears in a patient who already has extensive neuropathy

Hvorfor tar pasienten medisinen? : Et dokumentasjonsforbedringsprosjekt

Sammendrag Bakgrunn/emne: Egne erfaringer fra praksis har vært at mange har savnet lett og oversiktlig tilgang til informasjon om hvorfor pasienten står på de ulike medisinene, spesielt geriatriske pasienter med komorbide tilstander og polyfarmasi. Dersom medikamentindikasjon er lettere tilgjengelig for alle behandlende instanser, vil dette styrke dokumentasjonen i journalen. Positive ringvirkninger kan være at uheldige interaksjoner lettere oppdages og gjøre revisjon av medikamentlister enklere. 3000 dødsfall årlig i Norge kan skyldes uhensiktsmessig legemiddelbruk. Kunnskapsgrunnlag: Det ble foretatt systematiske søk i Pubmed/Medline, UpToDate og Cochrane, flere studier illustrerte behovet for bedre dokumentasjon av pasienters medikamentbruk for å sikre forsvarlige forskrivningsrutiner. Artiklene nevnte ikke direkte at omfanget av mangelfull medikamentindikasjon er stor, men det er nærliggende å tro at dokumentasjonsmangelen omfatter alle deler av journalsystemet, og at vår problemstilling derfor er meget aktuell. Forelesningene til J. Straand brukes også som en del av kunnskapsgrunnlaget. Juridisk sett, viser utvalgte kapitler i Hpl, Prl og Sphlsl at journalføring er lovpålagt, den skal inneholde nødvendige opplysninger om pasienten og begrunne helsehjelpen som ytes. Begrunnet tiltak og metode: Vårt tiltak er å føre indikasjon på medisinlisten på førstedagsnotatet på samme måte som dosering og styrke føres på nå. Prosessmålet blir førstedagsnotatet, mens resultatmålet og indikatoren er antall epikriser med påført medikamentindikasjon. Tiltaket skal innføres på geriatrisk avd., Ullevål, OUS. Alle pasienter på avdelingen inkluderes. Organisering: Ansvaret for å påføre indikasjon på medikamenter tillegges den enkelte legen på post. Overlegene har det overordnete ansvaret for å påse at tiltaket følges opp, mens assistentlegene vil ha ansvaret for å telle opp andel medisinlister med indikasjon påført, i hhv. førstedagsnotatet og den tilsvarende epikrisen. I 1 mnd før intervensjonen igangsettes vil man måle resultatmålet, andel epikriser med indikasjon, for å ha et sammenligningsgrunnlag. Resultater/vurdering: Tiltaket skal innføres på geriatrisk avd., Ullevål, OUS og vare 1 måned. Etter denne perioden skal andel førstedagsnotater og epikriser med medikamentindikasjon påført registreres. Dette tallet vil vise hvor godt tiltaket har blitt implementert på avdelingen. Man kan så sammenligne dette resultatet, med resultatmålet man fant 1 måned før intervensjonen startet

Characterization of gadolinium-based dynamic susceptibility contrast perfusion measurements in permanent and transient MCAO models with volumetric based validation by CASL

Perfusion imaging is crucial in imaging of ischemic stroke to determine ‘tissue at risk' for infarction. In this study we compared the volumetric quantification of the perfusion deficit in two rat middle-cerebral-artery occlusion (MCAO) models using two gadolinium-based contrast agents (P1152 (Guerbet) and Magnevist (Bayer-Schering, Pittsburgh, PA, USA)) as compared with our well established continuous arterial spin labeling (CASL) perfusion imaging technique. Animals underwent either permanent MCAO or transient MCAO with 80-min reperfusion. Imaging was performed at four different time points after MCAO. A region-of-interest (ROI) analysis of the subregions of the ischemic zone (core, penumbra, transient reversal (TR), and sustained reversal (SR)) using P1152 showed significant reduction in blood flow in the core and TR subregions relative to the penumbral and SR subregions while occluded. After reperfusion, a significant increase in blood flow was recorded at all time points after reperfusion in all regions except TR. From the ROI analysis the threshold for the penumbra was determined to be −62±11% and this value was subsequently used for quantification of the volumetric deficit. The ischemic volume as defined by dynamic susceptibility contrast (DSC), was only statistically different from the CASL-derived ischemic volume when using Magnevist at post-reperfusion time points