Development and conduction of an active re-implementation of the Norwegian musculoskeletal guidelines

Abstract Objective Significant geographical variations in the use of diagnostic imaging have been demonstrated in Norway and elsewhere. Non-traumatic musculoskeletal conditions is one area where this has been demonstrated. A national musculoskeletal guideline was implemented in response by online publishing and postal dissemination in Norway in 2014 by national policy makers. The objective of our study was to develop and conduct an intervention as an active re-implementation of this guideline in one Norwegian county to investigate and facilitate guideline adherence. The development and implementation process is reported here, to facilitate understanding of the future evaluation results of this study. Results The consolidated framework for implementation research guided the intervention development and implementation. The implementation development was also based on earlier reported success factors in combination with interviews with general practitioners and radiologists regarding facilitators and barriers to guideline adherence. A combined implementation strategy was developed, including educational meetings, shortening of the guideline and easier access. All the aspects of the implementation strategy were adapted towards general practitioners, radiological personnel and the Norwegian Labor and Welfare Administration. Sixteen educational meetings were held, and six educational videos were made for those unable to attend, or where meetings could not be held.publishedVersio

Impact on radiological practice of active guideline implementation of Musculoskeletal guideline, as measured over a 12-month period

Background An ever-increasing technological development in the field of radiology urges a need for guidelines to provide predictable and just health services. A musculoskeletal guideline was developed in Norway in 2014, without active implementation. Purpose To investigate the impact of active guideline implementation on the use of musculoskeletal diagnostic imaging most frequently encountered in general practice (pain in the neck, shoulders, lower back, and knees). Material and Methods The total number of outpatient radiological examinations across modalities registered at the Norwegian Health Economics Administration between January 2013 and February 2019 was assessed using an interrupted time series design. Results A 12% reduction in the total examination of Magnetic Resonance Imaging shoulder and knee, and x-ray lower back and shoulder was found at a significant level (p = 0.05). Stratified analysis (Magnetic Resonance Imaging examination as one group and x-ray examinations as the other) showed that this reduction mainly was due to the reduction in the use of Magnetic Resonance Imaging examinations (shoulder and knee) which was reduced by 24% at a significant level (p = 0.002), while x-ray examinations had no significant level change (p = 0.71). No other statistically significant changes were found. Conclusion The impact of the implementation on the use of imaging of the neck, shoulder, lower back, and knee is uncertain. Significant reductions were demonstrated in the use of some examinations in the intervention county, but similar effects were not seen when including a control group in the analysis. This indicates a diffusion of the implementation, or other interventions or events that affected both counties and occurred in the intervention period.publishedVersio

Palaeoclimatic and regional implications of Older Dryas and Younger Dryas local glacier activity in the low-Arctic valley Finnkongdalen, Andøya, northern Norway

Continuous glacier margin and equilibrium-line altitude fluctuations of a former glacier on central Andøya, northern Norway, are reconstructed during the Lateglacial based on moraines and AMS 14C-dated sediments from the distal glacier-fed lake Ner-Finnkongdalsvatnet. The results indicate that a valley glacier occupied the entire valley during the Last Glacial Maximum (before 21 970±620 cal. a BP). The glacier remained large throughout the early Lateglacial until a significant glacier retreat took place about 14 300±330 cal. a BP. Major advances occurred during the Older Dryas (OD) and during the Younger Dryas (YD), while minor advances are suggested to have taken place during the Intra Allerød Cold Period and the Late Allerød Cooling. Additionally, three smaller glacier retreats/re-advances within the YD are suggested to have taken place, the latter being the largest. The glacier re-formations/advances during the Lateglacial are consistent with increases in temperature, and they are thus suggested to be the result of increased winter precipitation. Comparing the results with relevant glacier and sea-surface temperature records, a south–north migration of storm tracks may have occurred between 12 100–11 810±220 cal. a BP. The high temporal resolution of local glacier activity in Finnkongdalen improves our understanding of the climate forcing of the regional glacier fluctuations of the northwestern sector of the Scandinavian Ice Sheet during the Skarpnes- (OD) and Tromsø-Lyngen (YD) re-advances.publishedVersio

Comprehensive assessment of complex technologies: integrating various aspects in health technology assessment

Objectives: Despite recent development of health technology assessment (HTA) methods, there are still methodological gaps for the assessment of complex health technologies. The INTEGRATE-HTA guidance for effectiveness, economic, ethical, socio-cultural, and legal aspects, deals with challenges when assessing complex technologies, such as heterogeneous study designs, multiple stakeholder perspectives, and unpredictable outcomes. The objective of this article is to outline this guidance and describe the added value of integrating these assessment aspects. Methods: Different methods were used to develop the various parts of the guidance, but all draw on existing, published knowledge and were supported by stakeholder involvement. The guidance was modified after application in a case study and in response to feedback from internal and external reviewers. Results: The guidance consists of five parts, addressing five core aspects of HTA, all presenting stepwise approaches based on the assessment of complexity, context, and stakeholder involvement. The guidance on effectiveness, health economics and ethics aspects focus on helping users choose appropriate, or further develop, existing methods. The recommendations are based on existing methods’ applicability for dealing with problems arising with complex interventions. The guidance offers new frameworks to identify socio-cultural and legal issues, along with overviews of relevant methods and sources. Conclusions: The INTEGRATE-HTA guidance outlines a wide range of methods and facilitates appropriate choices among them. The guidance enables understanding of how complexity matters for HTA and brings together assessments from disciplines, such as epidemiology, economics, ethics, law, and social theory. This indicates relevance for a broad range of technologies

Variation between general practitioners in type 2 diabetes processes of care

Aims To explore variation in general practitioners’ (GPs’) performance of six recommended procedures in type 2 diabetes patients <75 years without cardiovascular disease. Methods Cross-sectional study of quality of diabetes care in Norway based on electronic health records from 2014. GPs (clustered in practices) were divided in quintiles based on a composite measure of performance of six processes of care. We fitted a multilevel partial ordinal regression model to identify GP factors associated with being in quintiles with better performance. Results We identified 6015 type 2 diabetes patients from 275 GPs in 77 practices. The GPs performed on average 63.4% of the procedures; on average 46% in the poorest quintile to 81% in the best quintile with a larger range in individual GPs. After adjustments, use of a structured follow-up form was associated with GPs being in upper three quintiles (OR 12.4 (95% CI 2.37–65.1). Routines for reminders were associated with being in a better quintile (OR 2.6 (1.37–4.92). GPs’ age >60 years and heavier workload were associated with poorer performance. Conclusion We found large variations in GPs’ performance of processes of care. Factors reflecting structure and workload were strongly associated with performance.publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2021 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 205 vassdrag i 2018. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende og adferd i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 123 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 122 elver.Resultatene fra alle 205 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. Vurderingen som ble gjort av vassdragene i 2018 skiller seg derfor noe fra vurderingene i tidligere år, hvor vi har vurdert om innslaget med sikkerhet kan sies å være over eller under 10 %, og med en usikker kategori for vassdragene hvor vi hvor det ble vurdert at innslaget av oppdrettslaks ikke kunne fastslås med sikkerhet. I 2018 ble til sammen 153 elver (75 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 33 vassdrag (16 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 19 (9 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var en økning i både antall og andel elver med høyt innslag i 2018 sammenliknet med 2017 (15 vassdrag, 8 %). Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Hardangerfjorden, som i tidligere år, hadde mange av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 4,1 % (med median på henholdsvis 1,0 og 0,2 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,7 og 1,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket, og særlig i høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, mens tallene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere. Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.publishedVersio

A longitudinal follow-up of autoimmune polyendocrine syndrome type 1

Source:https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4971337/Context: Autoimmune polyendocrine syndrome type 1 (APS1) is a childhood-onset monogenic disease defined by the presence of two of the three major components: hypoparathyroidism, primary adrenocortical insuffi- ciency, and chronic mucocutaneous candidiasis (CMC). Information on longitudinal follow-up of APS1 is sparse. Objective: To describe the phenotypes of APS1 and correlate the clinical features with autoantibody profiles and autoimmune regulator ( AIRE) mutations during extended follow-up (1996–2016). Patients: All known Norwegian patients with APS1. Results: Fifty-two patients from 34 families were identified. The majority presented with one of the major disease components during childhood. Enamel hypoplasia, hypoparathyroidism, and CMC were the most frequent compo- nents.Withage,mostpatientspresentedthreetofivediseasemanifestations,althoughsomehadmilderphenotypes diagnosed in adulthood. Fifteen of the patients died during follow-up (median age at death, 34 years) or were deceasedsiblingswithahighprobabilityofundisclosedAPS1.Allexceptthreehadinterferon- )autoantibodies,and allhadorgan-specificautoantibodies.Themostcommon AIRE mutationwasc.967_979del13,foundinhomozygosity in 15 patients. A mild phenotype was associated with the splice mutation c.879 1G A. Primary adrenocortical insufficiency and type 1 diabetes were associated with protective human leucocyte antigen genotypes. Conclusions: Multiple presumable autoimmune manifestations, in particular hypoparathyroidism, CMC, and enamel hypoplasia, should prompt further diagnostic workup using autoantibody analyses (eg, interferon- ) and AIRE sequencing to reveal APS1, even in adults. Treatment is complicated, and mortality is high. Structured follow-up should be performed in a specialized center

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2020 - Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

I 2014 ble et nytt nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Dette overvåkingsprogrammet bygger på tidligere overvåking som ble etablert i 1989. Det overordnete målet for programmet er å øke både kvantitet og kvalitet på overvåkningsdata som gir grunnlag for å estimere prosentandel rømt oppdrettslaks i vassdrag. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser utført i 2020.publishedVersio