Interculturality and indigeneity: Teachers of English at the upper primary level in Norway and their views on using indigeneity as part of teaching interculturality.

Interkulturell kompetanse har vært en del av grunnskoleopplæringen i lengre tid. Men i læreplanen for Kunnskapsløftet (LK20) nevnes interkulturell kompetanse som begrep. Denne master oppgaven forsøker å forstå hva engelsk lærere på 5-7 trinn tenker om begrepets forhold til bruk av urfolksperpektivet til å fremme interkulturell kompetanse blant elevene. Oppgaven viser min forståelse av hvordan de ulike lærerne definerer begrepet interkulturell kompetanse samt begreper i nær relasjon til den termen. I tillegg til det forsøker oppgaven å avdekke hvordan tekster om urfolk benyttes til å promotere interkulturell kompetanse. Samt dra inn perspektiver om hvordan man kan bruke urfolksperspektivet til å promotere god kunnskap knyttet til interkulturell kompetanse. Resultatene antyder at lærerne i denne forskningen fokuserer på kunnskap om egen kultur samt kunnskap om urfolk i tillegg til å kunne relatere og sammenlikne det de lærer til seg selv og samfunnet slik det er i dag. Fokuset deres er likevel knyttet mot bruk av tekster skrevet av en tredjepart for å promotere slik kunnskap i mer eller mindre grad. Enten som innfallsvinkel eller hovedelement i deres undervisning. Fokuset fremover burde kanskje derfor å gi lærere informasjonen og kunnskapen nødvendig til at de implementerer autentiske kilder i undervisningen i mer eller mindre grad og at elevene får muligheten til å øve seg på å reflektere og tenke kritisk over det de lærer i relasjon mot urfolksperspektivet.Intercultural competence has been a part of primary education for a longer period of time. However, the term is specifically mentioned in the core curriculum of 2020 named “Kunnskapsløftet 2020”. This thesis tries to understand what teachers of English at the upper primary level think of intercultural competence and its connection to the usage of texts about indigenous peoples to promote intercultural competence in the learners. The thesis shows my interpretations of how the different teachers of this research defines the term intercultural competence and terms in relation to intercultural competence. It also attempts to show how texts about indigenous peoples are used to promote intercultural competence and to show perspectives about how one could use the indigenous perspectives to promote good intercultural knowledge. The results imply that the teachers interviewed in this research prioritize the promotion of knowledge related to their own culture and that of the other. In addition, it is implied that the teachers want the learners to be able to compare and contrast the knowledge about the other to themselves and today’s society. However, the research shows that the focus of the teachers is still connected to the usage of texts about indigenous peoples to a greater or lesser extent, either as a starting point or as the main element of their teaching. One could therefore suggest that the focus going forward should be to give the teachers knowledge and tools that makes them able to implement authentic sources in their teaching, and that they encourage the learners to think critically about what they are learning in relation to indigenous peoples

Samhandling mellom eldre og unge – forebygging og reduksjon av ensomhet. En kvalitativ studie om brukererfaringer i lys av «Innsats for andre»

Tema for denne masteroppgaven omhandler eldre og den vonde ensomheten. Søkelyset rettes mot det spesifikke tiltaket «Innsats for andre», der eldre og unge samhandler med et mål om å forebygge eller redusere ensomhet gjennom at de eldste eldre får en erfaring med å få være gjenstand for unges innsats for dem. Oppgavens problemstilling er følgende: «Hvilken betydning har tiltaket «Innsats for andre» hatt for enslige, hjemmeboende eldre og hvordan har det bidratt til å redusere ensomhet hos dem?» Denne masteroppgaven er et prosjekt både på system- og individnivå. Som samfunn er vi ansvarlige for å legge til rette for at de eldste eldre skal oppleve verdighet i livets sluttfase uten den uhåndterbare lidelse ensomhet kan forårsake. For de som strever med ensomhet er håpet at «Innsats for andre» kan være et tilbud på individnivå for å forebygge dette. Prosjektet har et helsefremmende perspektiv, og tar utgangspunkt i ensomhet og sosial støtte som to ytterligheter på et kontinuum. Det er benyttet en kvalitativ metode for innsamling av datamateriale. Informantene er seks eldre kvinner over 80 år. De er alle brukere av et dagsentertilbud der «Innsats for andre» prøves ut en gang i uken gjennom skoleåret 2016/2017. Undersøkelsen viser at den vonde ensomheten er en realitet for en betydelig del av de eldste eldre, og de opplever det hyggelig å være sammen med ungdom. Det ga dem følelse av tilknytning, og de eldre ga uttrykk for at de ble tatt godt vare på samtidig som de opplevde at de ble behandlet som voksne mennesker og fikk mulighet til læring og mestring. Å føle seg ønsket og å være til nytte ble fremhevet som noe positivt, og bidro til opprettholdelse av verdighet. Det var bred enighet om at «Innsats for andre» bidro til reduksjon av ensomhet. Hovedtendensene fra undersøkelsen viser at ungdom kan være med å tilrettelegge for at de eldste eldre erfarer mening i sine liv. Dette kan skje enkelt ved tillitsfulle relasjoner som styrkes hos den enkelte gjennom samhandlingen. Resultatene fra undersøkelsen kan ikke generaliseres da gruppen informanter er for liten. Forslag til videre forskning handler om hvordan samfunnet kan legge til rette for ensomhetsreduserende tiltak og hvilken betydning det har for eldre, hjemmeboende personer å få informasjon om disse tiltakene. Ensomhet er både et komplekst og et multidimensjonalt fenomen som må håndteres både på individ og samfunnsnivå

«Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall

Gruppen har valgt utfylling av Legeerklæring om dødsfall/Melding om unaturlig dødsfall (dødsattest) som tema i denne prosjektoppgaven, nærmere bestemt delen som omhandler registrering og melding av unaturlige dødsfall. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan endre dødsattesten for å forbedre registrering ,og melding til politiet, av unaturlige dødsfall? Kunnskapsgrunnlaget for oppgaven baseres i stor grad på det norske lovverket, i tillegg også publiserte forskningsresultater fra Akershus Universitetssykehus (Ahus). Kvalitetsforbedringsprosjektet finner sted på Ahus og skal gjennomføres ved å gjøre endringer i dødsattestskjemaet i DIPS. Gruppen planlegger å benytte seg av en resultatindikator der man sammenligner andel unaturlige dødsfall som blir registrert og meldt til politiet før og etter prosjektperioden. Vi vurderer vårt tiltak til å være gjennomførbart. Hvis tiltaket fungerer på Ahus, bør det også innføres på nasjonalt plan

Design and baseline characteristics of the finerenone in reducing cardiovascular mortality and morbidity in diabetic kidney disease trial

Background: Among people with diabetes, those with kidney disease have exceptionally high rates of cardiovascular (CV) morbidity and mortality and progression of their underlying kidney disease. Finerenone is a novel, nonsteroidal, selective mineralocorticoid receptor antagonist that has shown to reduce albuminuria in type 2 diabetes (T2D) patients with chronic kidney disease (CKD) while revealing only a low risk of hyperkalemia. However, the effect of finerenone on CV and renal outcomes has not yet been investigated in long-term trials. Patients and Methods: The Finerenone in Reducing CV Mortality and Morbidity in Diabetic Kidney Disease (FIGARO-DKD) trial aims to assess the efficacy and safety of finerenone compared to placebo at reducing clinically important CV and renal outcomes in T2D patients with CKD. FIGARO-DKD is a randomized, double-blind, placebo-controlled, parallel-group, event-driven trial running in 47 countries with an expected duration of approximately 6 years. FIGARO-DKD randomized 7,437 patients with an estimated glomerular filtration rate >= 25 mL/min/1.73 m(2) and albuminuria (urinary albumin-to-creatinine ratio >= 30 to <= 5,000 mg/g). The study has at least 90% power to detect a 20% reduction in the risk of the primary outcome (overall two-sided significance level alpha = 0.05), the composite of time to first occurrence of CV death, nonfatal myocardial infarction, nonfatal stroke, or hospitalization for heart failure. Conclusions: FIGARO-DKD will determine whether an optimally treated cohort of T2D patients with CKD at high risk of CV and renal events will experience cardiorenal benefits with the addition of finerenone to their treatment regimen. Trial Registration: EudraCT number: 2015-000950-39; ClinicalTrials.gov identifier: NCT02545049

Chronic fatigue syndromes: real illnesses that people can recover from

The ‘Oslo Chronic Fatigue Consortium’ consists of researchers and clinicians who question the current narrative that chronic fatigue syndromes, including post-covid conditions, are incurable diseases. Instead, we propose an alternative view, based on research, which offers more hope to patients. Whilst we regard the symptoms of these conditions as real, we propose that they are more likely to reflect the brain's response to a range of biological, psychological, and social factors, rather than a specific disease process. Possible causes include persistent activation of the neurobiological stress response, accompanied by associated changes in immunological, hormonal, cognitive and behavioural domains. We further propose that the symptoms are more likely to persist if they are perceived as threatening, and all activities that are perceived to worsen them are avoided. We also question the idea that the best way to cope with the illness is by prolonged rest, social isolation, and sensory deprivation. Instead, we propose that recovery is often possible if patients are helped to adopt a less threatening understanding of their symptoms and are supported in a gradual return to normal activities. Finally, we call for a much more open and constructive dialogue about these conditions. This dialogue should include a wider range of views, including those of patients who have recovered from them

Cochleaimplanterte barns språk – et tema med mange stemmer

Tekstanalysen er en undersøkelse av et aktørseminar fra høsten 2014, som hadde tittelen: "Cochleaimplantasjon (CI): revolusjon og utfordring for døves identitet, kultur og språk. Aktørseminaret besto av 26 aktører med ulik innfallsvinkel, både personlig og faglig, til cochleaimplantat. Det har tidligere rådet uenighet knyttet til språkutvikling for døve barn, om døve barn får best språkutvikling ved enspråklig eller tospråklig utvikling. Derfor analyserte jeg transkripsjonen av aktørseminaret for å kartlegge hvilke diskurser som er tilknyttet de mest sentrale temaene i aktørseminaret, om aktørene i diskursene er enige eller uenige om temaene, og hvordan aktørene i diskursene fremfører i synspunktene sine om døve barns språkutvikling. Analysen eksponerte at rundt hvert tema snakket aktørene fra to diskurser. I analysen av diskurser ble aktørenes synspunkt tydelige: at aktørene fortsatt er uenige om hvilket, eller hvilke, språk som gir best språkutvikling for døve barn

Mors smil som forsterker for atferd hos spedbarn

From a behavior analytic viewpoint, the human smile is considered to be a conditioned reinforcer because it`s correlated with unconditioned reinforcers like feeding and fondling. However, it`s possible that some aspects of this kind of social stimuli may function as unconditioned reinforcers. Both naturalistic and arbitrary facial expressions have been established as discriminative stimuli for responding or not responding in so called social referencing episodes. The skills might have resulted from the prompt procedures used. A question that still remains to be answered is: How early is it possible to demonstrate with operant methods that the smile has reinforcing functions for infants` behavior? Knowledge about this is considered to be important if, next it is possible to identify the lack of reinforcing function of others`smile. The absence of looking at faces and guidance of behavior by different facial expressions are known as some of the core symptoms in children with autism. The face is an example of a stimulus class that acts dynamically and fluently in natural situations. Conjugate reinforcement may catch some aspects of this dynamic. Here, the first paper is addressing some of the important studies conducted previously on the topic. The second paper reports two experiments with use of conjugate reinforcement: Kicking responses of infants, 2 to 12 months of age, changed the degree of smiling in pictures of their mothers, presented on a monitor, contingent on either amplitude or interresponse times. No result can be used to conclude either way, but the study may raise some ideas for future experiments