Bør refusjonene i tannhelsesektoren inkludere studenter?

Tannhelsetjenesten står som helsetjeneste i en særstilling i Norge. Mens andre helsetjenester er universelle og finansieres over offentlige budsjetter eller delvis refundering fra folketrygden, gjelder ikke det tannhelsetjenesten. Barn og unge opptil 20 år får dekket eller delvis dekket sine utgifter, mens den voksne befolkningen stort sett må betale sine utgifter selv. Det finnes refusjonsordninger for den voksne befolkningen, men disse ordningene gis kun til ”utsatte grupper”. Enkelte interesseorganisasjoner argumenterer for at ”studenters” tannhelse er dårlig og at ”studenter” går sjeldent til tannlege. Det kan finnes flere grunner til at det argumenters slik, men i oppgaven vil det bli stilt spørsmål om studenter virkelig er en ”utsatt gruppe” som har behov for offentlige refusjonsordninger. Behovet for og implikasjonene av en utvidet offentlig refusjonsordning er noe oppgaven vil diskutere. Oppgaven vil først beskrive det norske tannhelsemarkedet. En historisk del vil prøve å forklare den spesielle finansieringsordningen som finnes på dette markedet i dag. For å se nærmere på hvorvidt det er riktig å kategorisere ”studenter” som ”utsatt gruppe” som har behov for refusjonsordninger, vil et kapittel være viet til å presentere data over inntekt og økonomisk mestring blant studentene. Sammenlikninger med andre grupper i samfunnet vil fortas i dette kapittelet Om studentene er en utsatt gruppe som trenger økonomisk hjelp på markedet for tannhelsetjenester kan ikke direkte avgjøres i oppgaven, men ved hjelp av økonomisk teori kan problemstillingen belyses. Den teoretiske delen av oppgaven vil med teori hentet fra Thurow presentere to ulike sosiale velferdsfunksjoner. Funksjonene vil være utgangspunktet for en diskusjon rundt behovet for og implikasjonene av ulike økonomiske støtteordninger rettet mot studentene. Forutsetninger må settes for å kunne si noe konkret om implikasjonene av de ulike ordningene. Først vil det bli forutsatt at studenter er konsumentsuverene, og ikke har problemer med å ta valg som skaper høyest egennytte. Med en slik forutsetning om studentene er det i videste forstand ikke behov for spesifikke hjelpeordninger. Staten kan i dette tilfellet alternativt dele ut penger til studentene, og de vil komme bedre ut ved å ta egne valg angående tannhelse. Deretter vil det forutsettes av studentene har begrenset konsumentsuverenitet og ikke klarer å ta valg som tjener dem høyest nytte. Staten kan da tilby studentene spesifikke ordninger som gjør at studentene overlater noe av ansvaret for egen tannhelse til myndighetene. Offentlig finansiering gjennom refusjonsordninger er et eksempel på en spesifikk ordning. Hvorvidt studenter har begrenset konsumentsuverenitet ligger utenfor oppgaven å avgjøre, men ved hjelp av teori om hyperbolske preferanser vil noen av studentenes utfordringer bli belyst. Når det gjelder fordelene ved offentlig inngripen på markedet, vil det gjennom forsikringsteori presenteres argumenter for redusert risiko og lik tilgang på tjenester for alle. Et problem ved offentlig inngripen vil kunne finnes i teori om informasjonsasymmetri. Informasjonsproblemer er i seg selv et argument for offentlig engasjement, men gjør også offentlig styring mer vanskelig. Med utgangspunkt i informasjonsproblemer presenterer oppgaven teori som tar for seg atferdsrisiko. Det å gi aktørene på markedet for sjenerøse ordninger, kan ha ugunstige utfall som kan føre til at konsumenten endrer atferd. Eksempel på slik endring av atferd kan være mindre preventiv egeninnsats og ønske om mer og dyrere tannbehandling. Det empiriske arbeidet i oppgaven vil være en spørreundersøkelse blant studenter og en gruppe med mennesker i alderen 30-40 år. Siktemålet med spørreundersøkelsen er å belyse studenters og 30-40 åringers tannhelsevaner og økonomi. Gruppen med 30-40 åringer er valgt, da de fleste i denne gruppen er ferdige med studiene sine og jeg har antagelser om at denne gruppen har jobb og dermed bedre økonomi. Denne undersøkelsen vil ha nære referanser til de data som ble presentert under det forslåtte kapittelet om studenters inntekt og økonomisk mestring. Et bidrag i denne undersøkelsen er at det blir stilt mer konkrete spørsmål og egenvurdert tannhelse og egeninnsats for forebygging av tannlidelser Undersøkelsen er gjort ved å la studenter ved Universitet i Oslo besvare et spørreskjema. Referansegruppen er oppsøkt diverse steder i Drammen og Oslo og har i likhet med studentene besvart et spørreskjema. Spørreundersøkelsen vil på grunnlag av begrenset ressurser ikke kunne regnes som representativ. Det som presenters må ses i lys av antallet som har deltatt i undersøkelsen. Med utgangspunkt i den teori og empiri som er presentert i de tidligere kapitlene vil det siste kapittelet diskutere argumenter og motargumenter for en utvidet refusjonsordning i tannhelsesektoren som omfatter studenter

Mitt kunnskapens tre : om Athanasius og Kierkegaard, og deres forståelse av synd, død, nedbrytning og frelse

Master's thesis in Theology. School of Mission and Theology, December 2014MV 17 S

I kva grad kan individuell fysioterapibehandling med fokus på kjernestabilitet ha innverknad på balanse og gangfunksjon hjå unge vaksne med cerebral parese

Cerebral Parese (CP) er ei gruppe tilstander som er kjenneteikna av endra rørsle og/eller stilling samt motorisk funksjon, grunna ei ikkje-progredierande skade i den umodne hjernen. Vaksne med CP møter likevel utfordringar med nedsett funksjon, inkludert redusert eller bortfall av gangfunksjon. Det er lite forsking relatert til denne utfordringa. Då kjernestabilitet er viktig for å oppretthalde balanse i aktivitet og gange, er føremålet med denne studien å undersøke om intensiv individuell fysioterapibehandling kan ha innverknad på balanse og gangfunksjon hjå vaksne med CP. Studien har eit Single-Subject Experimental design, A1BA2A3-design, og inkluderer to deltakarar med CP. Testane brukt ved målingane er Trunk Impairment Scale - Modified Norwegian Version (TIS-modNV), Mini-BESTest, 10 meter gangtest, 2 minuttar gangtest og The Patient´s Global impression of Change. Intervensjon hadde fokus på kjernestabilitetstrening, og gjekk over seks veker inkludert tre treningar på à ein time per veke. Resultata ved testing viste at begge deltakarane hadde signifikant betring ved TIS-modNV, samt at den eine deltakaren hadde signifikant betring på 10 meter gangtest hurtig tempo. Det var ingen signifikant endring i dei andre testane. Konklusjonen er dermed at resultata i studien indikerer at trunkus kan påverkast med trening av kjernestabilitet hjå vaksne med CP. Resultata har likevel ingen overføringsverdi til balanse og gangfunksjon hjå deltakarane i studien. Nøkkelord: Cerebral Parese, kjernestabilitet, balanse, gangfunksjon, intensiv trening

A multi-center psychometric evaluation of the Severity Indices of Personality Problems 118 (SIPP-118):Do we really need all those facets?

PURPOSE: The Severity Indices of Personality Problems 118 (SIPP-118) is a self-report questionnaire that aims to measure core components of (mal)adaptive personality functioning that can change over time. In this study, we aimed to assess the facet strength of the 16 facets across three large clinical samples.METHODS: Data from Norwegian and Dutch psychiatric patients were analyzed in this international multi-center study (N1 = 2814, N2 = 4751, N3 = 2217). Bi-factor modeling was used to assess to what degree the SIPP items tap into an overall general factor. The incremental value (distinctiveness) of the facets was studied using proportional reduction in mean squared error (PRMSE) based statistics.RESULTS: The estimated model showed adequate fit. The explained common variance (ECV) attributable to the general factor equaled 50% for all three samples. All but two facets (stable self-image and frustration tolerance) showed sufficient levels of distinctiveness. The findings were observed to be comparable across the three samples.CONCLUSION: Our findings showed that the general factor was relatively weak, and the facets had a clear incremental value.</p

Avoidant and borderline personality disorder patients during the first Covid-19 wave in Norway – a survey-based comparison of therapy changes and patients’ accommodations

Background Patients with personality disorders (PDs) often have insecure attachment patterns and may be especially vulnerable to abrupt treatment changes. Patients with borderline PD (BPD) are often considered vulnerable to treatment interruption due to chronic fear of abandonment. Nonetheless, other PDs are poorly investigated. In the first Covid-19 wave in Norway, in-person treatment facilities and group treatments were strongly restricted from March 12th until May/June 2020. Objectives To examine and compare changes in outpatient treatment for patients with avoidant (AvPD) and BPD during the first Covid-19 wave in Norway, and patients’ reactions to these changes. Methods The study is based on a cross-sectional survey distributed to 1120 patients referred to 12 different PD treatment units on a specialist mental health service level within the Norwegian Network for Personality Disorders. The survey included questions on treatment situation, immediate reactions, and changes during the crisis. From 133 responders (response rate 12%), 40 patients reported BPD and 30 AvPD as diagnosis. Results All patients were followed up from their therapist after March 12th. Almost all patients in both groups expressed satisfaction under the new circumstances. Both groups experienced the same regularity as before, but more AvPD patients reported less than weekly consultations. AvPD patients reported more negative feelings about changes in therapy, and missed the therapy and group members more than the BPD group. Conclusion After the lockdown, BPD patients received a closer follow-up than AvPD patients, and the latter reported more negative feelings related to change in their treatment situation

The Developmental Profile Inventory: Constructing a Clinically Useful Self-Report for Levels of Psychodynamic Personality Functioning

__Objective:__ The Developmental Profile Inventory (DPI) was constructed to assess psychodynamic personality functioning by self-report. __

Design of a multicentered randomized controlled trial on the clinical and cost effectiveness of schema therapy for personality disorders

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Despite international guidelines describing psychotherapy as first choice for people with personality disorders (PDs), well-designed research on the effectiveness and cost-effectiveness of psychotherapy for PD is scarce. Schema therapy (ST) is a specific form of psychological treatment that proved to be effective for borderline PD. Randomized controlled studies on the effectiveness of ST for other PDs are lacking. Another not yet tested new specialized treatment is Clarification Oriented Psychotherapy (COP). The aim of this project is to perform an effectiveness study as well as an economic evaluation study (cost effectiveness as well as cost-utility) comparing ST versus COP versus treatment as usual (TAU). In this study, we focus on avoidant, dependent, obsessive-compulsive, paranoid, histrionic and narcissistic PD.</p> <p>Methods/Design</p> <p>In a multicentered randomized controlled trial, ST, and COP as an extra experimental condition, are compared to TAU. Minimal 300 patients are recruited in 12 mental health institutes throughout the Netherlands, and receive an extensive screening prior to enrolment in the study. When eligible, they are randomly assigned to one of the intervention groups. An economic evaluation and a qualitative research study on patient and therapist perspectives on ST are embedded in this trial. Outcome assessments (both for clinical effectiveness and economic evaluation) take place at 6,12,18,24 and 36 months after start of treatment. Primary outcome is recovery from PD; secondary measures include general psychopathological complaints, social functioning and quality of life. Data for the cost-effectiveness and cost-utility analyses are collected by using a retrospective cost interview. Information on patient and therapist perspectives is gathered using in-depth interviews and focus groups, and focuses on possible helpful and impeding aspects of ST.</p> <p>Discussion</p> <p>This trial is the first to compare ST and COP head-to-head with TAU for people with a cluster C, paranoid, histrionic and/or narcissistic PD. By combining clinical effectiveness data with an economic evaluation and with direct information from primary stakeholders, this trial offers a complete and thorough view on ST as a contribution to the improvement of treatment for this PD patient group.</p> <p>Trial registration</p> <p>Netherlands Trial Register (NTR): <a href="http://www.trialregister.nl/trialreg/admin/rctview.asp?TC=566">NTR566</a></p

Strategies to improve retention in randomised trials.

Loss to follow-up from randomised trials can introduce bias and reduce study power, affecting the generalisability, validity and reliability of results. Many strategies are used to reduce loss to follow-up and improve retention but few have been formally evaluated

Betydningen av sosiale relasjoner for ungdommens psykiske helse En kvantitativ studie som undersøker svake relasjoner til foreldre og venner, og lav sosioøkonomisk status som risikofaktorer for psykiske helseplager hos ungdom.

Artikkel 1: I utviklingsforløpet til barn og unge har foreldre en sentral rolle for å sikre en trygg utvikling ved å møte deres behov for materiell og emosjonell støtte. Ungdomstiden er en sårbar periode ettersom ungdommen gjennomgår biologiske, sosiale og psykologiske endringer som påvirker deres psykiske helse. Mangelen på materiell og emosjonell støtte fra foreldre kan opptre som en risikofaktor i utviklingsforløpet til ungdommen. I denne artikkelen undersøker vi om lav sosioøkonomisk status og svake relasjoner til foreldre kan opptre som risikofaktorer for forekomsten av psykiske helseplager blant ungdom. Artikkelen bygger på tverrsnittsundersøkelsen Ungdata 2017-2019 som er en spørreundersøkelse stilt til elever på ungdomsskole og videregående opplæring. I denne artikkelen anvender vi svar fra 113 000 ungdommer i videregående opplæring som rapporterer om hvordan de opplever sin livssituasjon. Av resultatene fremkommer det at ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status rapporterer om høyere forekomst av psykiske helseplager enn øvrig ungdom, og at svake foreldrerelasjoner øker forekomsten av psykiske helseplager. Funnene viser også at ungdommer som både har lav sosioøkonomisk status og svake foreldrerelasjoner rapporterer om flere psykiske helseplager enn ungdom som ikke opplever disse risikofaktorene. Studien bidrar til økt forståelse av relasjonen mellom foreldre og ungdom, og hvordan familiens sosioøkonomiske status påvirker ungdommens psykiske helse. Artikkel 2: De siste årene har det vært økt oppmerksomhet og bevissthet rundt ungdommers psykiske helse. Ungdomstiden er en periode hvor ungdommer gjennomgår fysiske og psykologiske endringer som kan gjøre dem sårbare for risikofaktorer. Ungdommer må også ses i sammenheng med det nærliggende miljøet deres, og venner er en sentral del av omgivelsen til ungdommen. I denne artikkelen undersøker vi om lav sosioøkonomisk status og svake vennerelasjoner øker forekomsten av psykiske helseplager blant ungdom. Artikkelen tar utgangspunkt i den landsdekkende tversnittundersøkelsen fra Ungdata innhentet i perioden 2017-2019. 113 300 elever fra videregående opplæring har gjennomført undersøkelsen hvor de rapporterer hvordan de opplever sin livssituasjon. Resultatene viser at ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status rapporterer et høyere nivå av psykiske helseplager sammenlignet med ungdom som rapporterer å ha høyere sosioøkonomisk status. Analysen viser også at ungdommer som både har svake relasjoner til venner og lav sosioøkonomisk status rapporterer om flere psykiske helseplager enn ungdom som ikke opplever disse risikofaktorene. Funnene i studien bidrar til kunnskap om fenomener som kan føre til at ungdom opplever psykiske helseplager og viktigheten av vennskap i ungdommens liv

Gud - skammens eller verdighetens speil? : en kvalitativ studie av skam og religiøsitet

Gud – skammens eller verdighetens speil? En kvalitativ studie av skam og religiøsitet Skrevet av Annhild T Arnevik Erfaring av skam er allmennmenneskelig, men hvor hardt den enkelte rammes av denne erfaringen varierer. For de menneskene som rammes hardt, kan skammen påvirke og forme hele selvforståelsen og identiteten. Det er mange ulike perspektiver som er mulige når skam skal studeres. Denne studien ser på fenomenet skam ut fra et psykologisk perspektiv. Målet er å lære enda mer om den destruktive skammens virkninger på de som rammes av den – og å se på hvilke utfordringer for teologi og kirke denne innsikten innebærer. Hva kan skje når et menneske gjennom alvorlig svikt i foreldrenes omsorg blir påført destruktiv skam, samtidig som dette mennesket av de samme foreldrene lærer om Gud og tro? Skam oppstår alltid i relasjon og påvirker relasjoner – hva kan destruktiv skam gjøre med et menneskes gudsrelasjon? Spiller kirken og dens forkynnelse noen rolle i møte med skam? Kan kirken påføre eller forsterke skam? Kan kirken hjelpe mennesker som lider under usunn skam? Kan eller bør psykologisk innsikt i skammens dynamikk, påvirke teologiens tale om Gud og mennesker? I så fall på hvilken måte? Disse spørsmålene er noe av utgangspunktet for denne studien. Det er valgt en kvalitativ metode for å belyse fenomenene skam og religiøsitet. Helt konkret analyseres seks menneskers livsfortellinger, slik de ble skrevet ned av dem selv under et opphold på avdeling VITA ved Modum Bad. Tidlig i oppgaven presenteres teoretiske perspektiver på skam, både psykologiske og teologiske. Arbeider av forskere fra begge fagfelt benyttes, blant annet av psykologene Silvan Tomkins, Gershen Kaufmann, Ana-Maria Rizzuto, Gry Stålsett Follesø og Finn Skårderud samt teologene Stephen Pattison og Beate Indrebø Hovland. En stor del av oppgaven brukes til å beskrive hvordan skam og religiøsitet kommer til uttrykk i livsfortellingene. Til slutt diskuteres disse funnene, særlig med tanke på om det er mulig og hensiktsmessig å se forbindelseslinjer mellom skam og religiøsitet i materialet, og ikke minst hvilke utfordringer for kirke og teologi disse fortellingenes uttrykk for skam innebærer. Oppgavens problemstilling lyder som følger: ”En undersøkelse av seks menneskers livsfortellinger med henblikk på skam og religiøsitet – på hvilken måte kan materialet belyse skam og eventuelle forbindelseslinjer mellom skam og religiøsitet, og hvilke utfordringer for teologi og kirke representerer skam slik det kommer til uttrykk gjennom narrativene?