The European electricity sector and the EU ETS review

The European Union Emissions Trading Scheme (EU ETS) has been reviewed and evaluated, and this paper surveys the positions of electricity producers and consumers on the review of the EU ETS. More specifically, the paper examines the positions of electricity producers and consumers on cap-setting and allocation method and discusses to what extent the views of electricity producers and consumers reflected in the Commission’s proposal for changes in the Directive on emissions trading. The paper finds that the Commission’s proposal is not in line with the positions of the electricity producers. The electricity sector is the only sector – together with carbon capture and storage – where the principle of auctioning is applied from 2013. Nor did the electricity-producing sector succeed in getting an equal burden-sharing between the trading and non-trading sectors. The alliance of energy-intensive industries was far more successful as the Commission’s proposal opens for free quotas, alternatively a carbon equalisation system in the energy-intensive sector

Pharmacologically relevant doses of valproate upregulate CD20 expression in three diffuse large B-cell lymphoma patients in vivo.

Epigenetic code modifications by histone deacetylase inhibitors (HDACi) have been proposed as potential new therapies for lymphoid malignancies. Diffuse large B-cell lymphoma (DLBCL) is the most common type of aggressive lymphoma for which standard first line treatment is the chemotherapy regimen CHOP (cyclophosphamide, doxorubicin, vincristine and prednisone) combined with the monoclonal anti-CD20 antibody rituximab (R-CHOP). The HDACi valproate, which has for long been utilized in anti-convulsive therapy, has been shown to sensitize to chemotherapy in vitro. Valproate upregulates expression of CD20 in lymphoma cell lines; therefore, 48 hour pre-treatment with valproate before first line R-CHOP in DLBCL stages II-IV is evaluated in the phase I clinical trial VALFRID; Valproate as First line therapy in combination with Rituximab and CHOP in Diffuse large B-cell lymphoma

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

Geopolitiske virkninger av lavutslippssamfunnet

I denne rapporten presenteres hovedfunn fra ny forskning som belyser geopolitiske virkninger av overgangen til lavutslippssamfunnet og hvilke konsekvenser denne utviklingen har for Norge. Det vektlegges at en ny global klimaavtale, EUs klima- og energipolitikk, og utviklingen til noen nøkkelaktører, og i regionale og globale energimarkeder vil være sentrale påvirkningsfaktorer for Norges politikkutforming fremover. Etterspørselen etter energi globalt vil øke i takt med befolkningsvekst og velstandsutvikling, samtidig som en omfattende omstilling i den globale energisektoren vil være nødvendig for å kutte klimagassutslipp. Vi finner at en viktig drivkraft i energiomstillingsprosesser er selvforsyning av energi. Store land og energimarkeder legger stadig større vekt på selvforsyning, noe som gir Norge som energiaktør både utfordringer og nye muligheter. Nyvinninger i fornybarteknologi og desentraliserte løsninger vil gjøre nye energiløsninger mulig både i industrialiserte land og i framvoksende økonomier. Dette vil ramme Norge som olje- og gasseksportør. Lave olje- og gasspriser skaper også utfordringer for Norge de nærmeste årene. Men endringene i verdens energimarkeder skaper også nye muligheter for Norge. Ved å være en godt forberedt og omstillingsklar energiaktør som kan levere teknologiske og finansielle løsninger til land som vil øke sitt energibehov samtidig som klimagassutslippene skal ned, kan Norge bidra med løsninger til energiomstillingsprosesser i andre land og gjennom internasjonalt samarbei

Therapeutic targeting of cathepsin C::from pathophysiology to treatment

Cathepsin C (CatC) is a highly conserved tetrameric lysosomal cysteine dipeptidyl aminopeptidase. The best characterized physiological function of CatC is the activation of pro-inflammatory granule-associated serine proteases. These proteases are synthesized as inactive zymogens containing an N-terminal pro-dipeptide, which maintains the zymogen in its inactive conformation and prevents premature activation, which is potentially toxic to the cell. The activation of serine protease zymogens occurs through cleavage of the N-terminal dipeptide by CatC during cell maturation in the bone marrow. In vivo data suggest that pharmacological inhibition of pro-inflammatory serine proteases would suppress or attenuate deleterious effects of inflammatory/auto-immune disorders mediated by these proteases. The pathological deficiency in CatC is associated with Papillon-Lefèvre syndrome. The patients however do not present marked immunodeficiency despite the absence of active serine proteases in immune defense cells. Hence, the transitory pharmacological blockade of CatC activity in the precursor cells of the bone marrow may represent an attractive therapeutic strategy to regulate activity of serine proteases in inflammatory and immunologic conditions. A variety of CatC inhibitors have been developed both by pharmaceutical companies and academic investigators, some of which are currently being employed and evaluated in preclinical/clinical trials

Profesjonell lobbyisme : bruksmønstre og holdninger blant norske ledere

Hvor vanlig er det at norske ledere benytter profesjonelle lobbytjenester, og hvilke holdninger har de til profesjonell lobbyisme? Oppgaven baserer seg på Makt- og demokratiutredningens lederskapsundersøkelse, hvor drøye 1700 norske ledere er intervjuet. Jeg stiller fire spørsmål: 1) Hvilke ledere benytter seg av profesjonelle lobbytjenester, og hvor stort er omfanget? Det er først og fremst ledere innenfor privat næringsliv som benytter profesjonelle lobbyister. Drøye 30% av de private næringslivslederne oppgir å ha brukt profesjonelle lobbyister, mot 14% av lederne totalt. Hypotesen om at det er mangel på "know-how" i næringslivet som fører til at de bruker profesjonelle lobbyister i større grad enn andre, må revurderes. 2) Hvordan søker norske ledere innflytelse? Norske ledere tar kontakt med representanter for mange partier når de lobber. Kontaktmønsteret mellom norske ledere og stortingsrepresentanter er i en viss grad forenlig med at norske ledere retter lobbyvirksomheten mot sine parlamentariske venner . Det er først og fremst ledere på venstresiden som kontakter parlamentarikere som er tilnærmet enig med dem. Den parlamentariske situasjonen gjør det imidlertid vanskelig å trekke sikre konklusjoner. De to teoriene Rokkan-tradisjonen og signallitteraturen bidrar på hver sin måte til å belyse profesjonell lobbyisme. Datamaterialet åpner ikke for å konkludere om eventuelle forskjeller mellom interesselobbyister og profesjonelle lobbyister. 3) Hvilke holdninger har norske eliter, og stortingsrepresentanter spesielt, til profesjonell lobbyisme? 65,5% av stortingsrepresentantene og 59,3% av lederne for øvrig er helt eller delvis enig i at profesjonell lobbyisme kan bidra til viktige saker blir grundigere belyst. 88,4% av stortingsrepresentantene og 85,2% av lederne øvrig er helt eller delvis enige i at profesjonell lobbyisme bør synliggjøres. 79,8% av stortingsrepresentantene og 70,8% av andre ledere er helt eller delvis enige i at virksomheter som er fullfinansiert av det offentlig, ikke skal kunne kjøpe profesjonelle lobbytjenester. Ledernes holdninger varierer først og fremst med partitilhørighet, eller ståsted på høyre-venstreaksen, og sektor. Ledere i offentlig sektor som står på venstresiden er mest skeptiske til informasjonsaspektet og mest positive til å synliggjøre profesjonell lobbyisme. Ledere i privat sektor på høyresiden av norsk politikk er mest positive til informasjonsaspektet og negative til å synliggjøre profesjonell lobbyisme. 4) Har profesjonelle lobbyister makt? Norske stortingsrepresentanter oppfatter profesjonelle lobbyisters innflytelse som relativt stor i de sakene hvor profesjonelle lobbyister har vært engasjert. Blant stortingsrepresentantene som var blitt oppsøkt i den saken de ble bedt om å vurdere profesjonelle lobbyisters innflytelse, mente 37% at de profesjonelle lobbyistene hadde meget eller nokså stor innflytelse. Tilsvarende resultat for private bedrifter var 35,9%. Arbeidstakerorganisasjonene ble vurdert som innflytelsesrike av 58% av representantene

Lobbying friends and foes in climate policy: The case of business and environmental interest groups in the European Union

Drawing on two conflicting hypotheses from the theoretical literature on lobbying, I consider the strategies applied by interest groups lobbying to influence climate policy in the European Union (EU). The first hypothesis claims that interest groups lobby their 'friends', decision-makers with positions similar to their own. The second claims that interest groups lobby their 'foes', decision-makers with positions opposed to their own. Using interviews with lobbyists and decision-makers, I demonstrate that in the field of climate policy, interest groups in the EU lobby both friends and foes, but under different conditions. Moreover, I find that the interest groups' motives are not always in line with the theoretical hypotheses. Interest groups lobby their friends on single policy decisions to exchange information, to further a common cause and to exert pressure, and their foes because a foe on one issue might prove to be a friend on another issue. Interest groups direct general lobbying towards both friends and foes. This paper provides a new empirical contribution to a literature that has so far been heavily dominated by studies focusing on lobbying in the US.

The URL as a connecting link : an evaluation of the reliability of an URL as a link between web resource and bibliographic record in LIBRIS and NetSök

The aim of this masters thesis is to study the reliability of the URL as the link between a bibliographic record and a web resource. The Swedish catalogue services LIBRIS and NetSök have been evaluated on three different occasions, to study how these services have succeeded in giving access to web resources by using URLs. Because URLs are changeable, we have tried to find out common characteristics of the URLs in broken links. To accomplish this study we have used a quantitative approach and evaluated five percent of the web resources in the catalogues using a random selection. We have also used documentation relevant for our study, among other things to illustrate previous studies of the nature of web resources and alternative solutions to URLs as access points to web resources. The results of our study indicate that URLs are relatively reliable as access points and links. Our opinion is that to ensure the quality of a library catalogue, a regular link maintenance is a necessity. By shortening the URLs of the broken links, we often got access to the web resources, and thereby we carefully will state that URLs with only domain names are more reliable than more complex URLs.Uppsatsnivå: