Sámi agency in economic development processes in the Norwegian High North

The emergence of the Sámi Parliament has lifted Norwegian Sámi politics into an international discourse on indigenous peoples. The clearest imprints of the new Sámi political space are found in the High North region of Norway, where the Sámi account for a significant proportion of the population. The article shows to what extent and how Sámi agency affects governance structures and business development in the north in an increasingly globalised economic setting. From its origin, Sámi agency has influenced development in the High North through three processes: the first is through the Sámi institution building and strengthening of Sámi communities; the second is through its links to local and regional societal development; and the third is through the role of Sámi politics in globalised development processes. One main finding is that the boundaries between these links to the surrounding environment have become more diffuse. Sámi agency is taking a more important role in the economic development processes in the High North, often in terms of the local and regional processes, and now also within the increasingly important globalised economic modernisation processes in which inclusion in new multi-level governance structures is important

Klimathon2022: Naturbaserte løysingar for klimatilpassing

Dette er ein rapport om arbeidet med å arrangere Klimathon2022. Rapporten beskriv korleis Klimathon2022 vart planlagt og gjennomført til inspirasjon for liknande samarbeidsformer mellom forsking og forvalting rundt klimatilpassing (samproduksjon av lokal klimakunnskap). Rapporten inkluderer også resultatet frå gruppearbeidet og evalueringa av arrangementetKlimathon2022: Naturbaserte løysingar for klimatilpassingpublishedVersio

Samepolitikkens plass i utviklingsprosesser i nord

I løpet av de siste 30 årene har framveksten av Sametinget og andre samiske institusjoner løftet samepolitikken inn i en internasjonal urfolksdiskurs, hvor samiske rettigheter er styrket gjennom norsk støtte til internasjonale konvensjoner. De tydeligste avtrykkene av samepolitikken finnes i Finnmark, der samer utgjør en betydelig andel av befolkningen og Sametinget er lokalisert. Temaet for denne artikkelen er hvorvidt, og hvordan, samepolitikken påvirker næringsutvikling og modernisering i nord. Artikkelen trekker opp tre hovedtyper for samepolitisk påvirkning; i den ene ser vi på samepolitikkens tilknytning til mer interne samiske institusjoner og samfunnsliv; den andre gjelder samepolitikkens påkobling til lokal og regional samfunnsutvikling; og den tredje handler om samepolitikkens rolle i større og mer globaliserte utviklingsprosesser. Et hovedfunn er at grensene mellom disse hovedtypene er blitt mer porøse. Samepolitikken spiller en stadig viktigere rolle i de økonomiske utviklingsprosessene i nord, både de mer lokale og regionale og nå også de stadig viktigere globaliserte økonomiske moderniseringsprosessene. Den økonomiske globaliseringen setter likevel et stadig sterkere press på samepolitikkens sterke tradisjonsorientering

Arealstrategi i småkommuner: Bro mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel?

Denne rapporten kartlegger for det første omfanget og utbredelsen av arealstrategi i kommuner med inntil 2500 innbyggere og for det andre studeres bruken av og innholdet i arealstrategiene i seks casekommuner (Lebesby, Flakstad, Hyllestad, Tolga, Valle og Aremark).publishedVersio

Næringsutvikling i samiske samfunn. En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord

Source at https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naringsutvikling-i-samiske-samfunn/id2676576/Denne rapporten inngår som en del av regjeringens Kunnskapsinnhenting ‐ verdiskaping i nord. En rekke sektorrapporter og rapporter med tverrgående tema er utarbeidet, men den samiske dimensjonen i fremtidig næringsutvikling ble i liten grad belyst gjennom disse studiene. Denne rapporten forsøker å gi et bilde av næringslivet i samiske områder og hvilke utviklingsmuligheter mht. verdiskaping som finnes innenfor noen utvalgte samiske næringer (reindrift, landbruk, fiskeri, reiseliv og medie‐/kulturnæringer). Framtidsutsiktene for disse næringene blir sett opp mot utviklingstrekk i befolknings‐ og sysselsettingsutviklingen i de samiske områdene, og mot utviklingen av «nye» næringer som havbruk, mineralutvikling, fornybar energi

Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene

Samisk og norsk er likeverdige språk i de 13 kommunene som inngår i forvaltningsområdet for samisk språklov. Rapporten kartlegger kompetansen i samisk språk og kultur, innenfor sektorene barnehage, grunnskole, videregående skole, helse og omsorg, barnevern, domstol og politi. Gjennomgående mangler det folk med fagutdanning som samtidig har kompetanse i samisk språk og kultur, innenfor alle de studerte sektorene. Denne «trippelkompetansen» er det særlig knapphet på i lule- og sørsamiske områder, men også i de fleste nordsamiske kommuner. Permisjoner med lønn, stipend, økt lønn, færre undervisningstimer og språkarbeidere uten fagutdanning er eksempler på virkemidler for å styrke samiskkompetansen. Rett til undervisning i/på samisk i grunnskolen er sterkest lovregulert og støttes med statlig finansiering, barnehagetilbud er også lovpålagt og styrkes med finansiering, fra Sametinget. Disse sektorene prioriteres høyest.Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunenepublishedVersio

Klimatilpasning i Norge. Mellom risiko, beredskap og normalsituasjon.

I denne artikkelen tar vi for oss den nasjonale klimatilpasningspolitikken i Norge, med utgangspunkt i feltets nyere historie, hvordan feltet er organisert, og hvilket innhold som preger det. Vi analyserer spørsmålet om hvorvidt og hvordan den norske klimatilpasningspolitikken er knyttet til en risiko- og sikkerhetsorientert tilnærming, og hvilke konsekvenser dette har for tilnærmingen til styring av feltet. Med utgangspunkt i sentrale politiske dokumenter og et sett intervjuer med aktører på nasjonalt nivå, viser vi hvordan klimatilpasningsfeltet dels er preget av å være både horisontalt komplekst og fragmentert, dels hvordan en risikoorientering gradvis har kommet til å prege politikkens innhold og virkemåte, og dels hvordan denne risikoorienteringen gjør grensegangen til beredskap om samfunnssikkerhet uklar. Til tross for at lokale nivåer har drevet klimatilpasning i lang tid, er den nasjonale klimatilpasningspolitikken av nyere dato og et noe umodent politikkfelt – i den forstand at initiativene på overordnet plan har vært få, og at klimatilpasningspolitikken er direkte avhengig av politikken som føres i den enkelte sektor. Det spredte ansvaret gir sprikende fokus, uklar ansvarsdeling og klare koordineringsbehov. Samtidig er det nasjonale nivået på mange måter isolert fra utfordringene, som i praksis faller på kommunenivået. Til tross for at en tiltagende risikoorientering preger styringsnormene, gir ikke dette utslag i retning av en ‘sikkerhetisering’ som leder til ekstraordinære styringsmessige tiltak; tvert imot håndteres klimatilpasning som normalpolitikk innenfor rammene av eksisterende strukturer.publishedVersio

Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren

Kartlegging av hvordan kommunene følger opp lovmessige formelle rettigheter for samer. Kartleggingen er gjennomført i åtte kommuner, fem av dem i forvaltningsområdet for samisk språk. Opplæring, språkservice i og på samisk, helse og sosialområdet, kommunalplanarbeidet med vekt på kommuneplanens samfunnsdel og særskilte "samiske planer" samt tiltak på kultur- og fritidsområdet er prioritert i kartleggingen.Oppsummering: Lovverket sikrer formelle rettigheter for samer, men spørsmålet er hvordan kommunene følger opp dette i praksis. I kartleggingen er følgende sektorer vektlagt: opplæring (barnehage og grunnskole), språkservice, helse og omsorg og kommunal planlegging. Det er sterkest lovregulering innenfor skole, på dette området er også kommunene kommet lengst. Helse- og omsorgsområdet varierer mye og det er ulike syn mellom kommunene og brukerne om hvor flinke kommunene faktisk er. Mange av kommunene har et svakt planverk, og flere kommuner har valgt å kanalisere egne «samiske planer». Ingen kommuner kan sies å fullt ut ha implementert regelverket. Økonomi og mangel på kvalifisert personell er viktige barrierer. Data fra åtte utvalgte casekommuner; fem kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk og tre kommuner utenfor, utgjør datagrunnlaget.Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemente

Understanding variation in national climate change adaptation: securitization in focus

Climate change is recognized today not just as a pressing and prominent issue on government agendas but also one that has been increasingly ‘securitized’ in a variety of national and global settings. We know little, however, if climate change adaptation, as a subset of climate action, has followed a similarly securitized path. This article addresses that question, exploring not only if climate change adaptation has been securitized but also what type of securitization – threat-oriented or risk-oriented – has emerged. Turning our empirical focus to three national settings of Norway, Sweden, and The Netherlands, we look for signs of securitization as well as whether securitization has been facilitated, shaped, or even blocked by existing governance features in each setting. We use this study to link the securitization literature with environmental governance approaches by building a novel analytical framework. Our findings show some intriguing and unexpected patterns, including evidence of risk-oriented securitization couched nevertheless as ‘business as usual’. We contribute to the growing debate on securitization in environmental governance while also casting new light on national climate change adaptation processes.publishedVersio

In children and adolescents with temporomandibular disorder assembled with juvenile idiopathic arthritis ‑ no association were found between pain and TMJ deformities using CBCT

Background - Children and adolescents with juvenile idiopathic arthritis (JIA) may suffer from temporomandibular disorder (TMD). Due to this, imaging diagnosis is crucial in JIA with non-symptomatic TM joint (TMJ) involvement. The aim of the study was to examine the association between clinical TMD signs/symptoms and cone-beam computed tomography (CBCT) findings of TMJ structural deformities in children and adolescents with JIA. Methods - This cross-sectional study is part of a longitudinal prospective multi-centre study performed from 2015–2020, including 228 children and adolescents aged 4–16 years diagnosed with JIA, according to the International League of Associations for Rheumatology (ILAR). For this sub-study, we included the Bergen cohort of 72 patients (32 female, median age 13.1 years, median duration of JIA 4.5 years). Clinical TMD signs/symptoms were registered as pain on palpation, pain on jaw movement, and combined pain of those two. The severity of TMJ deformity was classified as sound (no deformity), mild, or moderate/severe according to the radiographic findings of CBCT. Results Conclusions - There was no association between painful TMD and CBCT imaging features of the TMJ in patients with JIA, but the oligoarticular subtype of JIA, there was a significant difference associated with TMJ pain and structural CBCT deformities