Kompetansebehov hos sykepleiere i kommunale akutte døgnplasser (KAD) - En oppsummering av kunnskap

Dette er en kunnskapsoppsummering om kompetansebehov hos sykepleiere i kommunale akutte døgnplasser (KAD), basert på Arksey og O’Malleys metodiske rammeverk for scoping reviews. Oppsummeringen inkluderer 18 forsknings- og utviklingsarbeider fra perioden 2012–2024. Studiene er gjennomført i en norsk kontekst og belyser sykepleiekompetanse slik den praktiseres og utvikles innen KAD. Hensikten med oppsummeringen er å identifisere, beskrive og sammenfatte kunnskap om hvilken kompetanse sykepleiere trenger for å sikre faglig forsvarlig og helhetlig behandling i KAD. Den gir også oversikt over juridiske, politiske og faglige dokumenter som regulerer og legger føringer for kommunens ansvar for KAD. De 18 inkluderte studiene viser at sykepleiere i KAD har et bredt ansvar for å vurdere og håndtere komplekse pasientforløp, ofte i situasjoner med begrenset tilgang på lege. Avansert klinisk kompetanse fremheves som avgjørende for å ivareta pasientsikkerhet og faglig kvalitet, spesielt i akutte og uforutsigbare situasjoner. Relasjonell og kommunikativ kompetanse beskrives som sentralt i møte med pasienter, pårørende og andre fagpersoner, og for å sikre god samhandling på tvers av tjenester. I tillegg viser flere av studiene at organisatorisk kompetanse er viktig for å sikre tydelige rutiner, informasjonsflyt og koordinering både internt i KAD og mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Litteraturgjennomgangen peker på betydelige variasjoner i sykepleiernes kompetanse og tilgang til opplæring. Flere studier etterlyser systematisk kompetanseheving, særlig innen avansert klinisk sykepleie, akuttmedisin, geriatri og psykisk helse. Det fremheves også behov for styrket opplæring i tverrfaglig samarbeid, ledelse og organisering. På tvers av studiene kommer det frem et klart behov for videre forskning på hvordan sykepleiernes kompetanse kan utvikles i møte med økende krav til kvalitet, samhandling og kompleksitet i kommunale helsetjenester

Modell for godt tilrettelagt hjemmetid og hjemmedød i Gjøvik kommune

Vi har gjennom mange år hatt ulike prosjekter innen palliasjon. Når vi nå skulle lage en modell for hjemmetid og hjemmedød var det nødvendig å samle sammen alle prosedyrene vi allerede hadde på plass. I tillegg samlet vi erfaringer fra det store tverrfaglige teamet. Vi lyttet til fastlegenes erfaringer og ønsker, og vi lyttet til sykepleierne på sykehuset sine tanker og ønsker for samarbeid rundet pasienten. Ikke minst lyttet vi til etterlatte sine erfaringer med hjemmedød. Vi laget en hovedprosedyre og samlet alt i et prosesskart som også ble vår modell. Den inneholdt alt fra tidlig avklaring, ut fra sykehus eller sykehjem, tverrfaglig tilbud, hjemmetid og etter dødsfallet. Hvert kapittel hadde en klikkbar boks der all tekst og alle tilhørende prosedyrer kom frem. Vi arbeidet mye med forhåndssamtaler for å inspirere personalet til å benytte det verktøyet. Samtidig gi de forståelse av at de spontane samtalene var viktig og at de skal dokumenteres som en forhåndssamtale. Gjennom samtaler med etterlatte får vi tilbakemelding på at de har mye hjelp av hjemmetjenesten og at de er en trygghet for de. De som døde hjemme ville dø hjemme og etterlatte ville oppfylle deres ønske. Modellen brukes en del og personalet gir uttrykk for en trygghet ved å ha alt samlet der. De vet at de kan finne det de lurer på. Å innføre nye verktøy vet vi tar tid. Vi er på ingen måte i mål, men vi ser en liten endring i riktig retning. Det gir inspirasjon til å fortsette å jobbe med kompetanseheving

Organisasjonsmodell hjemmetid og hjemmedød i Karmøy kommune

Karmøy kommune har gjennom tre år utviklet og implementert en organisasjonsmodell for hjemmetid og hjemmedød. Dette har vi gjort for å sikre at alle innbyggere i kommunen kan få tilbud om å dø hjemme dersom de ønsker det. Tilbudet gjelder uansett boform og tjenestenivå. I perioden har vi systematisk gått gjennom alle planlagte hjemmedød i kommunen for å avdekke utfordringer, og se hvor vi kan gjøre forbedringer. Vi har i tillegg leid inn Høgskulen på Vestlandet (HVL) til å lage en evaluering av prosjektet

Modellutvikling Hjemmetid og hjemmedød i Kongsberg kommune

Bakgrunn Kongsberg kommune har jobbet systematisk med palliasjon over mange år, og har mange enkeltelementer som fungerer meget godt, men opplevde utfordringer med samhandling i etablerte systemer. Metode For å utvikle en helhetlig modell er prosjektet forankret politisk, i ledelsen i Kongsberg kommune og på Kongsberg sykehus. Etablert praksis ble kartlagt ved bruk av SPRINT-metoden for å identifisere sårbarhetspunkter. Prosjektgruppen, bestående av deltagere fra kommunen, sykehuset og bruker representant, utviklet en modell for god palliativ behandling med bedre samhandling. Vi brukte intervjuer og evalueringer underveis, arrangerte fagdager og sikret basiskompetanse i palliasjon ved bruk av Røykenmodellen KNIPS. Resultat Utfordringer som modellen har løst: Manglet to-veis-kommunikasjon mellom kommunen og sykehus, for sein og manglende involvering av fastlegen og usikkerhet på hverandres tjenester. Det ble avdekket at omfanget av palliative pasienter er mye større enn antatt. Utvalgte diagnosegrupper vet vi om, men pasienter med palliative behov er langt flere og en økende gruppe. Vi har utarbeidet og innført, en modell som identifiserer de palliative pasientene tidligere, har systematisk samarbeidsmøter der fastlegen inkluderes på et tidlig tidspunkt, og bruker to-veis-kommunikasjon mellom kommune og sykehus. Konklusjon Innføring av modellen har sikret systematisk identifisering og inkludering av pasienter i palliativ fase. Dette har bidratt til økt hjemmetid og det er flere som dør i eget hjem i Kongsberg kommune

Modell for hjemmetid og hjemmedød

Utviklingsprogrammet hjemmetid og hjemmedød (2021-2024) Mange pasienter med alvorlig og livstruende sykdom og eldre i livets siste fase ønsker å få være mest mulig hjemme i kjente omgivelser, og også dø hjemme, med familie/pårørende rundt seg (NOU 2017:16 På liv og død og Meld. St. 24 (2019 - 2020) "Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve."). Å være hjemme kan bidra til trygghet og ro i livets siste fase. Omtrent 40.000 personer dør per år i Norge på grunn av sykdom. Vi har ikke presise nasjonale tall for planlagte hjemmedødsfall. Omtrent 13 % dør i private hjem, 57 % i sykehjem eller liknende, og 30 % på sykehus (Dødsårsaksregisteret). Hvis vi ser bort fra dødsfallene i sykehjem, skjer omtrent 30 % av dødsfallene i private hjem, mens omtrent 70 % skjer i sykehus. Dette tyder på at det er et potensiale for å øke andelen planlagte hjemmedødsfall. “Utviklingsprogrammet Hjemmetid og Hjemmedød (2021-2024) ble etablert for å bidra til at flere kan tilbringe mer tid hjemme og også få muligheten til å dø hjemme, dersom de og deres pårørende ønsker det. Utvalgte kommuner skulle utvikle modeller for hjemmetid og hjemmedød for personer i livets siste fase og deres pårørende, uavhengig av diagnose. Kommunene Gjøvik, Karmøy, Kongsberg og Trondheim deltok i utviklingsprogrammet. De fikk tilskudd fra Helsedirektoratet for å utvikle lokale modeller for hjemmetid og hjemmedød. Disse kommunene hadde gjennom tidligere utviklingsprosjekter opparbeidet seg erfaring og kompetanse innen lindrende omsorg. De ble derfor vurdert som godt rustet til å utvikle modeller for hjemmetid og hjemmedød som kunne være nyttige for andre kommuner. Senter for omsorgsforskning (SOF) hadde på oppdrag fra Helsedirektoratet en rolle i å støtte kommunene gjennom utviklingsprosessen. Kommunene fikk bistand og prosessveiledning fra SOF. Kommunene fikk også delta på erfaringsseminarer i regi av programmet ved SOF. Målet med å dele modellene og erfaringene fra utviklingsprogrammet er å inspirere andre kommuner til å utvikle sine egne lokale modeller for hjemmetid og hjemmedød. Ved å studere modellene kan kommunene tilpasse og utvikle modeller og løsninger som passer for deres lokale behov og ressurser

Palliativt forløp i hjemmet - Prosjekt hjemmetid og hjemmedød i Trondheim kommune

En viktig målsetting i palliasjon er mye hjemmetid og hjemmedød til de som ønsker det, men i Norge er det få som dør hjemme. For at flere skal få mer hjemmetid og hjemmedød må pasientens ønske være kjent, helsepersonell må ha nødvendig kompetanse, det må være gode planer for symptomlindring, og god kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsepersonell. Kommunalt palliativt team i Trondheim er et tilbud til hjemmeboende voksne med palliative behov uansett diagnose. Sammen med hjemmetjenestene i Trondheim har vi ønsket å kartlegge faktorer som er viktige for at flere skal få mer hjemmetid og kunne dø hjemme. På grunnlag av disse erfaringene og litteraturgjennomgang har vi utarbeidet en modell, et planleggingsverktøy, for palliativt forløp i hjemmet. Ved å ta i bruk verktøyet blir det enklere å finne informasjon som gir støtte til helsepersonell som skal gjennomføre forhåndssamtaler og legge planer som sikrer best mulig oppfølging av pasienten og pårørende. Modellen kan bidra til økt fokus på hjemmetid og økt bevissthet om at hjemmedød er mulig. Med en felles modell vil pasientene i Trondheim kommune få samme tilbud om palliativt forløp i hjemmet

Geografiske forskjeller i kommunal eldreomsorg i Norge - En oppsummering av kunnskap

Denne kunnskapsoppsummeringen handler om geografiske forskjeller i norsk kommunal eldreomsorg. Oppsummeringen er basert på Arksey og O’Malleys metodiske rammeverk for «scoping reviews» og inkluderer 64 forsknings- og utviklingsarbeider publisert mellom 2007 og 2022. Oppsummeringen har som hovedhensikt å oppsummere og tilgjengeliggjøre forskning samt relevante offentlige dokumenter om geografiske forskjeller i kommunale helse-og omsorgstjenester forbundet med eldreomsorg. De inkluderte studiene viser at samhandlingsreformen fra 2012 ga økte oppgaver for den kommunale eldreomsorgen og behov for mer spesialisert kompetanse. Fysiske forhold som avstander, klima og vær, samt demografiske forhold som en aldrende befolkning og en relativt større andel eldre i rurale kommuner, gir imidlertid kommunene forskjellige forutsetninger for å utføre sine oppgaver. I tillegg bidrar det kommunale inntektssystemet til geografisk variasjon mellom kommuner grunnet kun delvis inntektsutjevning. Det er variasjon i lokal organisering og fordeling av tjenester. Rurale områder har i hovedsak større bruk av hjemmetjenester enn urbane områder, og studier antyder at tjenestemottagere fra rurale områder er mest fornøyde med tjenestene de får. Mange eldre tjenestemottagere ønsker å bo hjemme. Utfordringer som avstand til og tilgang til relevante tjenester, boligpolitikk og mangel på egnede boliger kompliserer dette. Urbane områder har derimot kortere avstander og bedre tjenestetilgang enn rurale områder. Det er også en økende mangel på helsepersonell nasjonalt, og denne er fremskrevet til å bli spesielt problematisk i rurale områder. Ansatte i rurale områder har små fagmiljøer, lengre avstander og tette relasjoner til sitt lokalmiljø. Det er tenkt at velferdsteknologi kan bidra til å håndtere gapet mellom behov og kapasitet. Forskningen om geografiske forskjeller er tverrfaglig og fra mange ulike forskningsfelt. Omfanget av forskningslitteraturen har doblet seg fra 2018 til 2022. Mesteparten av forskningen er empirinær, med noe mer bruk av kvalitativ enn kvantitativ metode. Vi finner få analyser på systemnivå, nasjonale studier eller casestudier med både rurale og urbane casekommuner. Det brukes mange ulike begreper om geografiske forskjeller, og begrepsfestingen blir ofte kun gjort eksplisitt i tekster med rurale problemstillinger

Pårørende til personer med demens sine erfaringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet

Tre engelske forskere, Vimal Siram, Crispin Jenkinson og Michele Peters, har gjen-nomført en systematisk litteraturstudie av internasjonal forskningslitteratur om pa -rørende til personer med demens sine erfaringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet