Contracts for Interacting Two-Party Systems

This article deals with the interrelation of deontic operators in contracts -- an aspect often neglected when considering only one of the involved parties. On top of an automata-based semantics we formalise the onuses that obligations, permissions and prohibitions on one party impose on the other. Such formalisation allows for a clean notion of contract strictness and a derived notion of contract conflict that is enriched with issues arising from party interdependence.Comment: In Proceedings FLACOS 2012, arXiv:1209.169

Relational hopes: A study of the lived experience of hope in some patients hospitalized for intentional self-harm

Hopelessness is a well-established predictor of suicide, and inspiring hope is an important goal in mental health care, but there are few studies of hope among persons with suicidal behavior. The aim of this study was to interpret the lived experience of hope in some patients hospitalized for intentional self-harm. Twelve persons that had engaged in suicidal behavior by ingesting an overdose of medication were interviewed shortly after hospitalization and asked to narrate about their hopes. The transcripts were analyzed using a phenomenological hermeneutic method inspired by Ricoeur's theory of interpretation. The naïve reading was one of hope being relational. The structural analysis identified three themes: hopes for life, hopes for death, and the act of hoping. We interpreted the common theme of the interviews as being definite and indefinite relational hopes for life and death. For clinicians, expressions of indefinite hopes may raise concerns about the low likelihood of fulfillment. However, the expression of indefinite hope may serve to avoid experiencing failure, disappointment, and hopelessness

What activities might facilitate personal recovery for adults who continue to self-harm? A meta-synthesis employing the connectedness/hope and optimism/identity/meaning/empowerment framework

© 2017 Australian College of Mental Health Nurses Inc. Self-harm is an international concern. While treatment in health care focusses on methods to reduce the act, there is less exploration in how to assist adults who are unable to minimize their self-harm. In order to aid these people, in the present systematic review, we employed a qualitative meta-synthesis to explore the lived experience of what activities might facilitate personal recovery for adults who continue to self-harm. Findings were interpreted by drawing on the CHIME framework; a taxonomy of personal recovery comprising of connectedness, hope and optimism, identity, meaning and purpose, and empowerment. The located activities in the review converged on different support groups, and although face-to-face groups were discovered, the majority highlighted the benefits of Internet forums where mutuality and reciprocity were key to promoting personal recovery. Adults desired time to share accounts of themselves, to develop connection and identity. Furthermore, hope was established by group members accepting that self-harm has a role, while congregating with others who did not judge the act. Helping relationships also promoted hope by having a balance between goals and protection against disappointment. The nature of writing online seemingly had cathartic properties fostering meaning, alongside empowerment being facilitated by adults controlling the narrative of their self-harm. It is hoped that these insights might guide self-harm research to develop beyond the confines of minimizing self-injury in health care

Directed deadline obligations in agent-based business contracts

There are B2B relationships that presume cooperation in contract enactment. This issue should be taken into account when modeling, for computational handling, contractual commitments through obligations. Deadline obligations have been modeled by considering that reaching the deadline without compliance brings up a violation. When modeling commitments in business contracts, directed obligations have been studied for identifying two agents: the obligation's bearer and the counterparty, who may claim for legal action in case of non-compliance. We argue in favor of a directed deadline obligation approach, taking inspiration on international legislation over trade procedures. Our proposal to model contractual obligations is based on authorizations granted in specific states of an obligation lifecycle model, which we formalize using temporal logic and implement in a rule-based system. The performance of a contractual relationship is supported by a model of flexible deadlines, which allow for further cooperation between autonomous agents. As a result, the decision-making space of agents concerning contractual obligations is enlarged and becomes richer. We discuss the issues that agents should take into account in this extended setting

Normative Autonomy and Normative Co-ordination: Declarative Power, Representation, and Mandate

In this paper we provide a formal analysis of the idea of normative co-ordination. We argue that this idea is based on the assumption that agents can achieve flexible co-ordination by conferring normative positions to other agents. These positions include duties, permissions, and powers. In particular, we explain the idea of declarative power, which consists in the capacity of the power-holder of creating normative positions, involving other agents, simply by "proclaiming" such positions. In addition, we account also for the concepts of representation, namely the representative's capacity of acting in the name of his principal, and of mandate, which is the mandatee's duty to act as the mandator has requested. Finally, we show how the framework can be applied to represent the contract-net protocol. Some brief remarks on future research and applications conclude this contribution

Bruk av fotorealistiske illustrasjoner til salg og markedsføring av bolig

Hva kan og bør man gjøre for å forhindre at fotorealistiske illustrasjoner skaper villedende forventninger til bo- og boligkvalitet? Teknologien og kompetansen på datagenererte perspektivtegninger, har utviklet seg raskt, og skapt mye oppmerksomhet i norske medier de siste årene. Fagfolk og politikere og beslutningstagere opplever at det er for stort avvik mellom det som blir presentert i forkant og det som faktisk blir bygget. Arkitekter, illustratører og utbyggere opplever at de blir mistenkeliggjort, og hengt ut samtidig som at bransjenormen i flere år har vært at illustrasjonene brukes til å vise konsept og visjon. Men hvordan skal man forholde seg til slike illustrasjoner når man skal selge bolig, og hva er egentlig lov? Oppgaven ser på hvorvidt det er behov for tiltak for å forhindre uetisk salgsvirksomhet ved bruk av misvisende illustrasjoner til salg av prosjekterte boliger. Studiet setter søkelys på tiltak man bør innføre for å minimere risiko for at illustrasjonene gir en villedende eller mangelfull fremstilling. Oppgavens tematikk ligger i skjæringsfeltet mellom boligpolitikk og forbrukerpolitikk, og er lite forsket på tidligere. Forskningstudiet er basert på litteratursøk, dybdeintervjuer med relevante forskere, fagpersoner og næringsdrivende, samt offentlige rapporter og lovtekster. Dagens veileder for markedsføring av bolig krever at presentasjonen av boliger er nøyaktig, korrekt og realistisk. Man skal vise boligen slik den er til oppgitt pris, og omgivelsene skal presenteres så realistisk og representativt som mulig. I praksis er det en stor utfordring for utbyggere å vite hva en nøyaktig og korrekt fremstilling av boligene innebærer, spesielt ved salg av boliger på prospekt. For å forebygge store avvik mellom salgsillustrasjoner og kvaliteten boligene til slutt får, bør Myndighetene lage en veileder som beskriver en metode og kriterier for nøyaktige visuelle produktpresentasjoner (AVR). De bør også innføre tiltak som gjør det økonomisk lønnsomt å bruke illustrasjoner som er laget basert på denne metoden

Use of photorealistic illustrations to sell real estate projects in Norway

Hva kan og bør man gjøre for å forhindre at fotorealistiske illustrasjoner skaper villedende forventninger til bo- og boligkvalitet? Teknologien og kompetansen på datagenererte perspektivtegninger, har utviklet seg raskt, og skapt mye oppmerksomhet i norske medier de siste årene. Fagfolk og politikere og beslutningstagere opplever at det er for stort avvik mellom det som blir presentert i forkant og det som faktisk blir bygget. Arkitekter, illustratører og utbyggere opplever at de blir mistenkeliggjort, og hengt ut samtidig som at bransjenormen i flere år har vært at illustrasjonene brukes til å vise konsept og visjon. Men hvordan skal man forholde seg til slike illustrasjoner når man skal selge bolig, og hva er egentlig lov? Oppgaven ser på hvorvidt det er behov for tiltak for å forhindre uetisk salgsvirksomhet ved bruk av misvisende illustrasjoner til salg av prosjekterte boliger. Studiet setter søkelys på tiltak man bør innføre for å minimere risiko for at illustrasjonene gir en villedende eller mangelfull fremstilling. Oppgavens tematikk ligger i skjæringsfeltet mellom boligpolitikk og forbrukerpolitikk, og er lite forsket på tidligere. Forskningstudiet er basert på litteratursøk, dybdeintervjuer med relevante forskere, fagpersoner og næringsdrivende, samt offentlige rapporter og lovtekster. Dagens veileder for markedsføring av bolig krever at presentasjonen av boliger er nøyaktig, korrekt og realistisk. Man skal vise boligen slik den er til oppgitt pris, og omgivelsene skal presenteres så realistisk og representativt som mulig. I praksis er det en stor utfordring for utbyggere å vite hva en nøyaktig og korrekt fremstilling av boligene innebærer, spesielt ved salg av boliger på prospekt. For å forebygge store avvik mellom salgsillustrasjoner og kvaliteten boligene til slutt får, bør Myndighetene lage en veileder som beskriver en metode og kriterier for nøyaktige visuelle produktpresentasjoner (AVR). De bør også innføre tiltak som gjør det økonomisk lønnsomt å bruke illustrasjoner som er laget basert på denne metoden.Should we take measures to prevent photorealistic renderings from being misleading when it comes to housing quality? The technology and the expertise on creating computer generated perspectives has evolved fast. This has created a lot of attention in Norway in recent years. Professionals, politicians, stakeholders, and decision makers experience that it is a gap between what is being presented and what is being built. Architects, visualization experts and developers feel that they have become scapegoats in an industry where misleading illustrations has become a marketing norm. But how should we deal with photorealistic illustration when we sell designed housing projects, and what are the existing legal standards? This master thesis discusses whether restrictions and other measures are needed to prevent dishonest and misleading marketing of homes sold as prospected developments. The thesis focuses on how to reduce the risk of misleadeing marketing and discusses whether or not relevant laws and guidelines need to be updated. Housing policy and consumer rights are key subjects in the thesis. The study is based on a literatures study, in-depth interviews with professionals, and public reports. Current guidelines for marketing of real estate and housing demand that the illustrations present the project accurate, precise and realistic. The adverticement and illustration must show the home as it will be with the displayed price. The visualizations should simulate the actual or expected appearance of the landscape. But, in practice it is challenging for developers and professionals to know precisely how the project will appear before it is completed. To prevent serious gaps between sales illustrations and housing quality, the authorities should create guidelines for production and use of visual representations. At the same time there should be implemented financial measures to make it profitable to follow the guidelines and make accurate, precise and realistic illustrations.submittedVersionM-L

ACT- Enkelt og greit? En kvalitativ studie av pasienters og terapeuters opplevelser av terapiforløp med elementer av aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Bakgrunn: Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) regnes som en tredjegenerasjons kognitiv atferdsterapi. Modellen har sterk empirisk støtte i form av kvantitative studier, men er i liten grad undersøkt kvalitativt. Ingen kvalitative studier undersøker opplevelsen av ACT i en norsk kontekst. Utbredelsen av ACT er økende, også i det psykiske helsevernet i Norge. Det er derfor relevant å søke mer kunnskap om hvordan ACT oppleves av både pasienter og terapeuter, i en slik kontekst. Formål: Formålet med studien var å undersøke hvordan terapi med elementer av ACT kan oppleves av både pasienter og terapeuter i en DPS-kontekst. Metode: Studien er et selvstendig forskningsprosjekt hvor forfatterne har stått for alle ledd i prosessen: design, utforming av intervjuguider, datainnsamling, transkripsjon og analyse. Studien er gjennomført ved et DPS hvor opplæring og veiledning i ACT ble tilbudt de ansatte terapeutene, som del av en faglig satsning. Datamaterialet består av ti individuelle semistrukturerte dybdeintervjuer. Utvalget bestod av fem pasienter og fem terapeuter, noe som gir pasient- og terapeutperspektivene fra fem terapiforløp. Den metodiske tilnærmingen er fortrinnsvis i tråd med fortolkende fenomenologisk analyse (IPA), skreddersydd til våre formål. Resultater: I analysen delte vi datamaterialet i én pasientgruppe og én terapeutgruppe. Resultatene fra analysen kan oppsummeres i følgende tre overordnede tema for pasientgruppen: 1) Terapeuten forstod meg, 2) Terapien har endret hvordan jeg forholder meg til problemene mine og 3) ACT tar tid å forstå. Resultatene til terapeutene kan oppsummeres i følgende fem overordnede tema: 1) ACT treffer meg faglig og personlig, 2) Det som er viktig for pasienten, er det som er viktig, 3) Terapien har hjulpet pasienten, 4) ACT er i tiden og 5) Jeg trenger å lære mer. Diskusjon: Resultatene diskuteres i lys av Wampolds kontekstuelle modell (2015), som viser til ulike veier til endring i terapi. I tillegg diskuteres mulige fordeler og ulemper ved en integrativ tilnærming til ACT. Konklusjon: Studien indikerer at ACT kan oppleves som en nyttig tilnærming å bruke ved DPS, fra perspektivet til både pasienter og terapeuter. Særlig pasientene med langvarige vansker og mye tidligere behandlingserfaring så ut til å ha opplevd nytte av ACT. Terapeutene opplevde det som en fordel å kunne anvende ACT fleksibelt og integrativt, tilpasset preferansene til den enkelte pasient