The purpose of science education: Guidance provided by Swedish Science Syllabuses

This study used a quantitative deductive approach based on Biesta’s functions of education and Roberts’ curriculum emphases to analyse the purposes that are stressed in the Swedish science syllabuses in lower and upper secondary school. The study shows that the syllabuses advocate multiple purposes both with respect to functions of education and curriculum emphases. Most sentences stressed the function of qualification, indicating that the overall purpose of science education is to provide students with knowledge and skills, while transmitting certain norms or creating independent critical thinking skills is less prioritised. The extent to which the different curriculum emphases were stressed differed both between different science syllabuses and between different parts of the syllabuses. Possible consequences of these differences are discussed in relation to teachers’ design of teaching and students’ possibilities to develop knowledge and skills necessary for active participation in science-related issues as citizens

Sunni-centrisme, shia-islamisme og sekterisme

Studiet af mellemøstlig islamisme ti år efter de arabiske revolter

The presentation of the plague of 749/1348 and the fitna of 762/1361 by the Damascene scholar Ibn Kathîr

Two of Ibn Kathîr’s detailed reports are analysed as stories and the aim is to identify the message he wants to transmit through them. The focus is on Ibn Kathîr’s narrative techniques and a connection is drawn to Hayden White’s archetypes of stories

Den motstandsdygtige stat i Libanon: Verdensanskuelse og sekularisering

Hvorfor bliver Libanon ved med at hænge sammen som en slags stat trods alle problemer, og hvorfor ender libaneserne trods demonstrationerne tilsynelatende med passivt at støtte deres ledere

Bokmelding

Kåre Fuglseth og Thor-Andre Skrefsrud (Red). Innføring i KRLE-didaktikk. Undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn IKO-Forlaget, 2021. Anmeldt av Ragnhild Laird Iversen Stipendiat i religionsdidaktikk, US

Bokmeldinger

Kristin Johansen Horrigmo og Kristine Toft Rosland (red.). Fagdidaktikk for SRLE: Barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk, 2021. Kjartan Belseth og Geir Winje. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk, 2021. Anmeldt av Gunnar Magnus Eidsvåg   Caroline Klintborg. Vägen är allt. En introduktion till religionspedagogik för den kristna församlingen. Argument Förlag, 2021. Anmeldt av Asbjørn G. Håkonseth   Markus Lindholm. Nysgjerrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet. Universitetsforlaget, 2021. Anmeldt av Hallvard Håstei

Et ressursperspektiv på uenighet: Analyse av kjerneelementet Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder

I denne artikkelen analyserer vi kjerneelementet «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder» for bedre å forstå hva som ligger i formuleringene det inneholder og hvilke nye utfordringer det stiller lærere overfor. Dataene som undersøkes, er muntlige utvekslinger om teksten i kjerneelementet mellom deltagere i et praksisfellesskap av KRLE-/RE-lærer­utdannere, så vel som teksten i kjerneelementet og teksten i den utgående læreplanen. For å identifisere hva som er nytt, sammenlignes teksten i kjerneelementet med teksten i utgående læreplan. De muntlige utvekslingene analyseres for å forstå hvordan de som utdanner KRLE-lærere (som skal bruke læreplanen) tolker formuleringene i dette kjerne­elementet. Vårt hoved­funn er at kjerneelementet introduserer et ressursperspektiv på uenighet. Vi diskuterer hvordan kjerneelementet beskriver kompleksitet, mangfold og uenighet, og hvordan kjerneelementet forventer at elever skal bruke kompleksitet, mangfold og uenighet som en ressurs i deres egen utvikling av kunnskap og forståelse i faget. Nøkkelord: Læreplananalyse, kjerneelement, utforsking, varierte metoder, epistemologisk bevissthet, ressursperspektiv på uenighetIn this article we analyze the core element “Exploration of religions and worldviews with different methods” to better understand it, and the new challenges it poses. The investigated data consists of oral exchanges about the interpretations of the core element text by a community of practice – RE-teacher student educators - as well as the core element text in itself. To identify what appears to be new, the core element is compared to the previous curriculum. The oral exchanges are analyzed to anchor our understanding of the core element in a community of practice concerned with education of students who are supposed to be competent users of the curriculum introducing this core element. Our main finding is that the core element establishes that disagreements should be used as resources for teaching and learning. We discuss how the core element describes complexity, diversity and disagreement, and how the core element expects the students to use complexity, diversity and disagreement as resources in their development of knowledge and understanding in the subject. Keywords: Curriculum analysis, core elements, enquiry, multiple methods, epistemological awareness, disagreements as resource

Profesjonelle læringsfellesskap og læreres undervisningspraksis

The core curriculum in the Norwegian National Curriculum expresses that teachers must actively take part in professional learning communities to develop an innovative and professional teacher collaboration that contributes to increased teacher competence and improved teaching practice. This study is based on a directional hypothesis that teachers’ affiliation in professional learning communities and teachers’ self-confidence influence their teaching practices. This is a cross-sectional study, consisting of analyses of variance and regression of teacher-assessed variables from 20 primary schools in former Hedmark county. The results show that teachers consider their teaching practice to be relatively good, regardless of the strength they attribute to the professional learning community. Teachers' assessment of their self-confidence is more important than pro­fessional learning communities when it comes to their assessment of their teaching practices. However, the study reveals findings that indicate that professional learning communities are important, and the hypothesis of the study can be partially confirmed. There is stronger mutual explanatory power between the variables in schools where teachers perceive strong professional learning communities. In these schools, profes­sional learning communities and teachers’ self-confidence together can to a greater extent explain their assessment of their own teaching practice, compared to schools where professional learning communities are assessed as weak. It is essential to under­stand the development of professional learning communities as something more than reducing the influence of teachers as solo practitioners. Challenging and changing both collective and individual values, perceptions and patterns of action are also key factors. The school culture probably has an impact on how one acts as solo practitioners together with the students.Overordnet del av læreplanverket (LK20) gir uttrykk for at lærere skal være aktivt del­takende i profesjonelle læringsfellesskap med den hensikt å utvikle et innovativt og faglig lærersamarbeid som bidrar til økt lærerkompetanse og forbedret undervisnings­praksis. Denne studien legger til grunn en retningsbestemt hypotese om at læreres til­hørighet i profesjonelle læringsfellesskap og deres profesjonstilfredshet påvirker deres undervisningspraksis. Studien er en tverrsnittstudie bestående av varians- og regresjons­analyser av lærervurderte variabler fra 20 barneskoler i tidligere Hedmark fylke. Resul­tatene viser at lærere vurderer sin undervisningspraksis som relativt god, uavhengig av styrken de tillegger det profesjonelle læringsfellesskapet. Læreres vurdering av sin profesjonstilfredshet betyr mer enn profesjonelle læringsfellesskap når det gjelder deres vurdering av sin undervisningspraksis. Studien avdekker likevel noen mønstre og sam­menhenger som kan tyde på at profesjonelle læringsfellesskap har betydning, og at studiens hypotese til dels kan bekreftes. Det er sterkere gjensidig forklaringskraft mellom variablene i skoler hvor lærere oppfatter at det er sterke profesjonelle lærings­fellesskap. I disse skolene kan læreres vurdering av profesjonelle læringsfellesskap og egen profesjonstilfredshet sammen i større grad forklare deres vurdering av egen undervisningspraksis, sammenlignet med skoler hvor profesjonelle læringsfellesskap vurderes som svake. Det er vesentlig å forstå utvikling av profesjonelle lærings­fellesskap som noe mer enn å redusere den privatpraktiserende lærers innflytelse. Det handler også i stor grad om å utfordre og endre både kollektive og individuelle verdier, oppfatninger og handlingsmønstre. Skolekulturen har sannsynligvis betydning for hvor­dan man opptrer som enkeltlærer i møte med elevene

Hva er viktig for forståelse? Om maskinoversetting fra nordsamisk

Artikkelen presenterer et regelbasert maskinoversettingssystem fra nordsamisk til norsk. Den grammatiske analysen blir gjort med Giellatekno og Divvuns nordsamiske analyseprogram. Vi har skrevet transfer-komponenten (transferleksikon og grammatiske regler) innafor ramme-verket til det åpne maskinoversettingssystemet Apertium. Artikkelen inneholder ei evaluering av oversatt tekst for to ulike domener. Tekstene skårer bedre på gjengiving av innholdet enn på godt språk. Ved å systematisere feilene i leksikalske, grammatiske og pragmatiske feil, viser vi at leksikalske feil går mest ut over forståelsen. De andre to feiltypene gir dårlig språk, men har liten innvirkning på forståelsen. Feiltypen det er lettest å forbedre, er den leksikalske, noe som er en lovende konklusjon for utviklinga av et maskinovsersettingssystem for tekstforståing.The article presents a rule-based machine translation system from Northern Sami to Norwegian. The grammatical analysis is done with Giellatekno and Divvun's North Sami program for analysis and translation. We have written the transfer component (transfer lexicon and grammatical rules) within the framework of the open machine translation system Apertium. The article contains an evaluation of translated text for two different domains. The translated texts score better on the presentation of the content than on fluent language. By classifying the errors into lexical, grammatical and pragmatic errors, we show that lexical errors are the most harmful for text comprehension. The other two types of errors give a poor language quality, but they have little effect on comprehension. The type of error that is the easiest to correct is the lexical, which is a promising conclusion for the development of a machine translation system for text comprehension

Fragmentarisk partnerskap i lærerstudenters FoU-veiledning: En studie av studenter og lærerutdanneres erfaringer

In teacher education, it is widely understood that there should be a strong partnership between the universities and the schools involved in order to strengthen the overall quality of the education provided. However, this partnership has historically been weak and various interventions have been attempted in recent decades to rectify the problem. One such is the Norwegian “FoU-oppgaven” (“R&D assignment”) scheme, in which mentoring is offered to student teachers by teacher educators from both contexts. Knowledge is needed about how the interaction between these parties works in this mentoring situation, and the goal of this study is to contribute to this.  Through this study into initial teacher education in Norway, we have investigated student teachers`, school-based mentors` and university lectures` experience of the interaction with each other in R&D mentoring. Focus groups were carried out with each of the parties, and this provided sufficient data to complete a thematic analysis. The study shows that the parties experience fragmented partnerships with varied, distanced, limited, absent, random and artificial interaction. The study provides specific knowledge about the challenges of triadic R&D mentoring that includes parties from both the educational contexts. More generally, the study illustrates the need for a common understanding in co-operational measures and highlights the relationship between ambitious partnership intentions and limited resources in the teacher education system.Samhandlingen mellom campus- og skoledelen av lærerutdanningen har tradisjonelt vært svak. Derfor hevdes det internasjonalt at utvikling av partnerskap mellom universiteter og skoler er avgjørende for å styrke lærerutdanningens kvalitet, og i senere tiår er det lansert mange intervensjoner for å utvikle partnerskap. En av disse er den nylig innførte «FoU-oppgaven» i norsk lærerutdanning, der studentene veiledes av lærerutdannere fra begge kontekster. Det er behov for kunnskap om hvordan samhandlingen mellom partene i denne veiledningen fungerer, og denne undersøkelsens formål er å bidra med dette. Gjennom studien i en grunnskolelærerutdanning undersøkes det hvordan lærerstudenter, praksislærere og universitetslærere opplever samhandlingen med hverandre i FoU-veiledningen. Fokusgrupper ble gjennomført med hver av partene, og dette gav materiale til en tematisk analyse. Studien viser at samhandlingen karakteriseres av et begrenset utviklet partnerskap, preget av avstand mellom intensjoner og opplevde realiteter, uklarhet mht. partenes roller og oppgaver, samt varierende samhandling og engasjement. Studien gir spesifikk kunnskap om utfordringene ved triadisk FoU-veiledning som involverer parter fra begge lærerutdanningskontekstene. Mer generelt viser studien behovet for å klargjøre felles forståelse i samarbeidstiltak, og å belyse forholdet mellom ambisiøse partnerskapsintensjoner og begrensede ressurser i lærerutdanning