Learner autonomy in the Norwegian EFL classroom: A study of high school teachers’ facilitation of learner autonomy

Denne masteroppgaven er skrevet innen fagområdet for engelsk didaktikk, hvor formålet er å se på hvordan norske engelsklærere i den videregående skolen tilrettelegger for elevautonomi. Dette innebærer både deres holdninger og selve arbeidet de gjør for å fremme elevautonomi. Oppgaven tar først og fremst for seg hvordan lærere fremmer elevautonomi, men undersøker også hvor konsistent arbeidet er. I tillegg blir det forsket på om lærernes bakgrunn har en innvirkning i tilretteleggingsarbeidet, samt om deres syn på elevenes evner påvirker om de fremmer elevautonomi. Studien er landsdekkende og ble utført høsten 2019 ved bruk av en metodetriangulert spørreundersøkelse. Dataen er basert på svarene fra 77 lærere mellom 24-67 år, hvorav 57 respondenter er kvinner og 20 er menn. Alle som har deltatt i undersøkelsen underviser i engelsk på enten vg1 yrkesfag, eller vg2 og vg3 studieforberedende. På grunnlag av svarene i undersøkelsen ser man at norske engelsklærere i den videregående skolen er positive til elevautonomi, og at de ser nytteverdien det har for språklæring og læring generelt. Det kommer frem at en stor del av lærerne ofte tilrettelegger for elevautonomi, og at de bruker flere ulike tilnærmingsmåter. Å inkludere elevene i beslutningstaking - spesielt i valg av oppgave og arbeidsform - er en av de tilnærmingene som forekommer oftest. Videre diskuteres det hvor lite konsistent tilretteleggingen er, og at den varierer etter hvilken klasse eller elever lærerne har. Samtlige sider ved tilretteleggingen er også differensiert på bakgrunn av variabler i lærernes kjønn, samt hvilke trinn og utdanningsprogram de jobber på. Blant annet indikerer funnene at kvinner synes at det er mer tidkrevende å tilrettelegge for elevautonomi enn menn, og at menn er mer positive når det gjelder å inkludere elevene i valg av aktiviteter og i vurderingsprosesser. Funnene indikerer også at lærere som jobber på studieforberedende i vg3 har et sterkere fokus på å fremme elevautonomi enn hva lærere i vg1 på yrkesfag har. Videre ser man at dette henger tett sammen med lærernes syn på elevenes modenhet og ansvarlighet, som ofte avgjør hvorvidt lærerne velger å fremme elevautonomi. Lærerne anser spesielt elever i vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogram som mindre modne og ansvarlige, og fokuserer dermed mindre på elevautonomi med disse elevene. Følgelig argumenteres det at dette kan få uheldige konsekvenser for denne elevgruppen. Denne studien gir et innblikk i hvordan lærere jobber med elevautonomi og hvilke faktorer som påvirker tilretteleggingsarbeidet. Hensikten er å tydeliggjøre elevautonomi på grunnlag av delte erfaringer som senere kan skape et fundament for en bredere forståelse for dets praktiske aspekter, samt de utfordringene lærere står overfor. Studien åpner også opp for det å reflektere over egne holdninger og hva som kan skje hvis disse får fotfeste i klasserommet.Engelsk mastergradsoppgaveMAHF-LÆFRMAHF-ENGENG35

Incorporating Sustainability into Innovation Methodologies: A qualitative case study on how the climate innovation program 20tretti combines Design Thinking and Systems Thinking to foster sustainability-oriented innovations

The impacts of climate change are becoming more and more visible to the society as a whole and consequently, sustainability has increased its importance and relevance. To overcome climate challenges, innovation is a crucial tool. However, many of the existing innovation methodologies are not able to consider sustainability aspects due to their user-centered focus and priority to solve current problems. This thesis aims to investigate how a combination of the holistic systems thinking approach and the well-adopted design thinking philosophy may contribute to more sustainabilityoriented innovations. The climate innovation program 20tretti, initiated by StartupLab, has applied this combined methodology and engaged Norwegian corporates and ambitious startups to collaborate. The objective of the research is to examine how the innovation methodology influences the probability for startups to successfully deliver sustainability-oriented innovation to the market. Moreover, the study is a qualitative case study based on semi-structured interviews with participants in the program. In total, eight interviews have been conducted and form the analysis and conclusion of our thesis. We find that system thinking effectively contributes to identifying and prioritizing climate challenges related to the corporates' operations. The design thinking component is less prominent, as most startups were already quite mature with well-developed prototypes before the participation. Further, we find that corporate-startup collaboration is a powerful platform to boost sustainability-oriented innovations, especially for startups that need to test and validate their solutions in larger volumes.nhhma

Kuviosujuvuus kaksoistehtäväinterferenssin ja työmuistikuormituksen arviointimenetelmänä

Tarkkaavuuden jakaminen kahden osittain samoja tiedonkäsittelyn resursseja vaativan tehtävän välillä voidaan kokea haastavana niiden toisiaan häiritsevästä vaikutuksesta johtuen. Tämän niin kutsutun kaksoistehtäväinterferenssin ajatellaan syntyvän työmuistin kuormittumisesta, ja kaksoistehtäväparadigma onkin yleinen viitekehys työmuistitutkimuksessa. Tässä tutkielmassa tarkasteltiin kuviosujuvuustehtävän soveltuvuutta osaksi kaksoistehtävää. Tehtäväsuoriutumisen oletettiin heikkenevän, kun kuviosujuvuustehtävää tuli suorittaa samanaikaisesti toisen tehtävän kanssa. Tämän lisäksi tutkielmassa kartoitettiin kuvio- ja verbisujuvuustehtävien sekä prospektiivisen ajan arvioinnin yhtenevyysvaliditeettia vertailemalla näitä tehtäviä muihin kognitiivisiin arviointimenetelmiin. Oletuksena oli, että tehtävät korreloivat kohtalaisesti näiden menetelmien kanssa. Tutkielman otos koostui 29 vapaaehtoisesta suomenkielisestä yliopisto-opiskelijasta, jotka suorittivat kognitiivisten tehtävien sarjan. Kaksoistehtävinä toimivat kuviosujuvuus yhdessä verbisujuvuustehtävän kanssa ja kuviosujuvuus yhdessä prospektiivisen ajan arviointitehtävän kanssa. Kiinnostuksen kohteena olevien tehtävien lisäksi sarja sisälsi kielellisen sujuvuuden, prosessointinopeuden, kielellisen työmuistin, tarkkaavuuden sekä toiminnanohjauksen sujuvuuden arviointimenetelmiä. Kaksoistehtäväinterferenssin aiheuttama suoriutumisen heikkeneminen voitiin havaita kummassakin kaksoistehtävässä ja kussakin niiden osatehtävissä, mikä vastasi tutkielman oletuksia. Kuviosujuvuustehtävän osalta suurin häirintävaikutus voitiin havaita kuvioiden piirtämistä ja verbien luettelemista yhdistelevässä kaksoistehtävässä. Tässä tehtävässä suoriutumisen heikkeneminen voitiin nähdä selkeämpänä kuvioiden piirtämisessä kuin verbien luettelemisessa. Yhtenevyysvaliditeetin osalta ainoastaan verbisujuvuustehtävän havaittiin olevan yhteydessä kielelliseen sujuvuuteen, kielellisen työmuistiin ja prosessointinopeuteen. Tulosten perusteella voidaan ajatella, että kuviosujuvuustehtävä osana kaksoistehtävää on hyödyllinen työkalu kaksoistehtäväinterferenssin ja työmuistikuormituksen ilmentämisessä.Dividing attention between two tasks can be challenging due to interference between the concurrent tasks. This dual-task interference is proposed to stem from working memory load, and thus dual-task paradigm is a widely used framework in working memory research. The present thesis aimed to investigate the suitability of figural fluency task as part of a dual-task. It was hypothesized that performance would decline when figural fluency task was performed together with another task. In addition, the convergent validity of figural and action (verb) fluency and prospective time estimation were examined through their connections with other cognitive measures. It was hypothesized that the tasks would correlate moderately with these measures. The sample consisted of 29 Finnish-speaking university students who volunteered to complete a series of cognitive tasks including two dual-tasks: figural fluency with action fluency and with time estimation, separately. In addition, tasks measuring verbal fluency, processing speed, verbal working memory, attention and the fluency of executive functions were administered. As was hypothesized, dual-task interference could be observed in both dual-tasks and in each dual-task subtask. Dual-task decrement in figural fluency was largest when performed together with action fluency. In addition, dual-task decrement was found to be more pronounced in figural fluency than in action fluency when performed together. Action fluency was the only test directly associated with measures of verbal fluency, verbal working memory and processing speed. According to the results, figural fluency as a dual-task subtask can be seen as a useful method in demonstrating dual-task interference and working memory load

Prosjektering av motorstyring

Sjøkrigsskolen benytter seg av en slepetank med bølgemaskin til undervisning i fag ved skolen. Her kan fartøysmodeller testes i forskjellige simulerte bølger. Dagens oppsett for å generere bølger i tanken er gammelt og levetiden høyst usikker. Samtidig har systemet begrensede muligheter for utvidelser, da det bygger på teknologi som for lengst er utdatert. Problemstilling blir om vi med moderne teknologi og utstyr, klarer å erstatte eksisterende styring av bølgemaskin, innenfor de rammene og begrensningene som er gitt. Utfordringene her blir å velge de riktige komponentene for jobben, med tilhørende dokumentasjon og begrunnelser. Med problemstillingen og begrensningene i bakhånd, blir krav til nytt anlegg satt opp. Disse bygger mye på at en ny løsning må klare å gjøre det samme som eksisterende løsning, men med en teknologi som skaper rom for utvidelser og forbedringer. Etter gjennomførte målinger og tolking av dokumentasjon til eksisterende anlegg, konkluderes det med at systemet opererer med PWM til å styre motoren. Målingene viser oss samme bilde som illustrert i bakgrunnsteori om PWM, og oppbygningen i styreskapet støtter opp om dette. Oppsettet til anlegget legges frem med illustrasjonstegninger og forklaringer. Gammelt styreskap håndterer et analogt sinussignal fra signalgenerator, som den nytter til å regulere en 88V DC-motor. Koblet til motoraksling er en hydraulikkpumpe som setter det mekaniske systemet i bevegelse. Tilbakemelding fra motor og LDT på stempel angir posisjonen til motoren. For å regulere bølgene i tanken justeres amplitude og frekvens på signalgeneratoren. I denne delen av oppgaven er fokuset en generell forståelse for hvordan systemet fungerer. Detaljert dokumentasjon tilgjengelig er lagt med som vedlegg. Ny løsning bygger på de samme prinsippene som eksisterende. PWM er benyttet, men her stopper også likheten. Hele løsningen går ut på å erstatte 3 hovedkomponenter, motor, skap og signalgenerator. Motoren blir byttet ut med den eksisterende slik den står i dag, med en 230V AC motor. Hovedargumentet for å bytte denne er det ugunstige spenningsnivået på 88V den opererer med, og dens behov for transformator eller tilsvarende. Selve styreskapet blir byttet ut med et nytt skap, inneholdende en motor-drive. I skapet vil det også plasseres nødvendige komponenter til denne driven, som 24V forsyning og sikringer. Selve skapet blir i omtrentlig samme størrelse som det eksisterende, som gjør det oversiktlig og gir plass til fremtidige utvidelser. For å styre det hele blir en konvensjonell PC tatt i bruk. Ved hjelp av software (GemDriveStudio 5) vil parametere kunne stilles inn etter eget ønske og behov. Den prosjekterte løsningen vil kreve nye kabler til hver enkelt komponent, samt en del utstyr forbundet med skapet og dets innhold. En total løsning som krever noe arbeid å sette opp, samt en investeringskostnad på nærmere 30.000 kroner. Systemet blir ikke revolusjonert i noe særlig grad, men benytter kjente komponenter av en ny og bedre standard enn det som står der i dag. Med denne utskiftingen vil det også være mulig å utvide anlegget, med eksempelvis PLS styring, HMI display, samt diverse sensorer og følere. Med denne løsningen sikrer du levetiden til systemet i mange år fremover, samtidig som det muliggjør mange spennende utvidelser og modifikasjoner

Aboveit. Your business, your future. New concept for website.

En nettside er for mange bedrifter deres ansikt utad, og en oppdatert og moderne nettside er viktig for å skape et godt førsteinntrykk. Denne oppgaven går ut på å lage et nytt konsept for nettsiden til vår oppdragsgiver Aboveit, som skal bidra til at de skiller seg ut fra sine konkurrenter. Gjennom innsamling av data fra oppdragsgiver, intervjuer og tett samarbeid med dem har vi gjennom prosjektet utviklet en høynivå prototype for et nytt konsept til nettside. Et stykke lengre ut i prosjektprosessen så vi derimot at vi hadde mulighet for å produsere en tilnærmet ferdig kodet løsning som potensielt kunne publiseres kort tid etter handover til oppdragsgiver. Det er i tillegg skrevet en digital markedsføringsplan tilhørende det nye konseptet

Development of FMEA/RCM methodology to be implemented in Generic Maintenance Concepts

Master's thesis in Offshore technologyThis master thesis has developed methods for how to interpret failure data and incorporate these into OIA's existing database. This also gave input to improvement of OIA's existing software Kamfer to develop more functionality to be able to document the work process of adding failure data to the existing Generic Maintenance Concepts. Further, this master thesis identified areas in the Oceaneering Asset Integrity (OAI)'s existing methodology that can be improved to be in compliance with regulatory requirements for establishing a preventive maintenance program. The research was directed towards regulatory requirement for the Norwegian Continental Shelf, and any standards or writings with regards to FMEA/RCM processes and failure data. Pitfalls with regards to FMEA/RCM and failure data is that these areas of study are mainly for design of equipment and corporate risk assessments, so some interpretations has been done to be consistent both with regards to FMEA/RCM methodology and OIA's existing methodology. Formulas for calculating failure rates from the Oreda failure data has been developed as part of the study. Suggestions for optimizing a PM program based on historical data are also included.Oceaneering Asset Integrit

Jätevedenpuhdistamon valvomosovellus

Snellman Oyn jätevedenpuhdistamoa pystyttiin ohjaamaan kosketusnäyttövalvomon kautta. Henkilökunta halusi jätevedenpuhdistamolle PC-valvomon, jota pystyttiin seuraamaan ja ohjaamaan etäkäytöllä.Valvomoiden suunnittelussa tärkeimpiä asioita ovat selkeys, havainnollisuus ja helppo ohjattavuus. Ohjausten ja indikointien selvittäminen vei aikaa, koska jätevedenpuhdistamon kommentoitua ohjelmaa ei ollut käytössä. Valvomosovellus toteutettiin WinCC Flexible nimisellä ohjelmalla. Valvomon luonti aloitettiin tekemällä koko prosessin mallikuva päänäytölle. Tämän jälkeen suunniteltiin eri toimilaitteiden ja mittausten kuvat ja niiden ohjausikkunat. Valvomoon lisättiin myös hälytyslista ja kameraikkuna. Uudessa valvomosovelluksessa pystyi nyt näkemään eri toimintojen vaikutukset prosessiin suoraan tietokoneen näytöltä. Toimilaitteiden ohjaukset, mittausten seuraaminen ja asetuksien muuttaminen oli nyt helppoa ja selkeää. Kunnossapitohenkilökunta oli myös tyytyväinen valvomon kokonaisuuteen.The purpose of this thesis was to design an HMI program. Snellman Oy has a wastewater treatment plant that can be operated from the HMI touch panel. The personnel wanted a PC-HMI for the wastewater treatment plant so they could operate it even from a long distance. The most important things in designing an HMI is clarity and easy operability.Finding the right indications and controls took time because the original commented version of the program was not available. The HMI was created by a program called WinCC Flexible. The creation of the HMI was begun by creating a model of the process for the main screen. After this was the models of actuators and measurements and their face plates were made. The alarm list and camera window were also created in the end. The impacts of operations can now been seen directly in the process with the new HMI. Controlling the actuators, monitoring the measurements and changing the settings is now easy and clear. The maintenance personal was very pleased with the new HMI

Music Impro App - challenges in developing a musical network of mobile terminals

Det finnes mye forskning på bruken av mobiltelefon som et musikkinstrument. Derimot har det blitt gjort mindre forskning på bruk av mobile enheter til å skape et musikalsk nettverk som gir en gruppe mennesker muligheten til å samarbeide om å spille, improvisere og skape musikk på en enkel måte. Denne masteroppgaven beskriver en undersøkelse av hvordan en mobil plattform kan utnyttes til å utvikle en applikasjon for musikalsk samskaping og samarbeid. Utviklingen har blitt utført basert på den første prototypen av applikasjonen "Music Impro App". Målet har vært å realisere konseptet som er vist gjennom prototypen i en fullt fungerende mobilapplikasjon for iOS-plattformen. For å gjennomføre dette så har flere utfordringer vært nødvendige å løse. Applikasjonen må muliggjøre kommunikasjon med andre instanser i et nettverk, og musikalske parametre må koordineres og synkroniseres for å sikre en helhetlig musikalsk opplevelse. Det har blitt gjort beslutninger om nettverkstopologi, kommunikasjonsprotokoll og meldinger. Utviklingen har blitt utført i lys av begrepet "sammenkoblede musikalske nettverk". Sanntids respons er viktig i musikkutøving. Et mål har vært å ha nøyaktig synkronisering av avspilling på alle enhetene. Synkroniseringen har blitt målt for å avdekke tidsavvik. Resultatet er brukt til å diskutere mulige kilder til forsinkelse og hvordan synkroniseringen kan forbedres. Målet med studien er å beskrive hvordan systemet er utviklet, å påpeke viktige beslutninger som må gjøres under utviklingen, og å identifisere utfordringer knyttet til implementeringen av synkronisert avspilling

Learner autonomy in the Norwegian EFL classroom: A study of high school teachers’ facilitation of learner autonomy

Denne masteroppgaven er skrevet innen fagområdet for engelsk didaktikk, hvor formålet er å se på hvordan norske engelsklærere i den videregående skolen tilrettelegger for elevautonomi. Dette innebærer både deres holdninger og selve arbeidet de gjør for å fremme elevautonomi. Oppgaven tar først og fremst for seg hvordan lærere fremmer elevautonomi, men undersøker også hvor konsistent arbeidet er. I tillegg blir det forsket på om lærernes bakgrunn har en innvirkning i tilretteleggingsarbeidet, samt om deres syn på elevenes evner påvirker om de fremmer elevautonomi. Studien er landsdekkende og ble utført høsten 2019 ved bruk av en metodetriangulert spørreundersøkelse. Dataen er basert på svarene fra 77 lærere mellom 24-67 år, hvorav 57 respondenter er kvinner og 20 er menn. Alle som har deltatt i undersøkelsen underviser i engelsk på enten vg1 yrkesfag, eller vg2 og vg3 studieforberedende. På grunnlag av svarene i undersøkelsen ser man at norske engelsklærere i den videregående skolen er positive til elevautonomi, og at de ser nytteverdien det har for språklæring og læring generelt. Det kommer frem at en stor del av lærerne ofte tilrettelegger for elevautonomi, og at de bruker flere ulike tilnærmingsmåter. Å inkludere elevene i beslutningstaking - spesielt i valg av oppgave og arbeidsform - er en av de tilnærmingene som forekommer oftest. Videre diskuteres det hvor lite konsistent tilretteleggingen er, og at den varierer etter hvilken klasse eller elever lærerne har. Samtlige sider ved tilretteleggingen er også differensiert på bakgrunn av variabler i lærernes kjønn, samt hvilke trinn og utdanningsprogram de jobber på. Blant annet indikerer funnene at kvinner synes at det er mer tidkrevende å tilrettelegge for elevautonomi enn menn, og at menn er mer positive når det gjelder å inkludere elevene i valg av aktiviteter og i vurderingsprosesser. Funnene indikerer også at lærere som jobber på studieforberedende i vg3 har et sterkere fokus på å fremme elevautonomi enn hva lærere i vg1 på yrkesfag har. Videre ser man at dette henger tett sammen med lærernes syn på elevenes modenhet og ansvarlighet, som ofte avgjør hvorvidt lærerne velger å fremme elevautonomi. Lærerne anser spesielt elever i vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogram som mindre modne og ansvarlige, og fokuserer dermed mindre på elevautonomi med disse elevene. Følgelig argumenteres det at dette kan få uheldige konsekvenser for denne elevgruppen. Denne studien gir et innblikk i hvordan lærere jobber med elevautonomi og hvilke faktorer som påvirker tilretteleggingsarbeidet. Hensikten er å tydeliggjøre elevautonomi på grunnlag av delte erfaringer som senere kan skape et fundament for en bredere forståelse for dets praktiske aspekter, samt de utfordringene lærere står overfor. Studien åpner også opp for det å reflektere over egne holdninger og hva som kan skje hvis disse får fotfeste i klasserommet