Barn og unges medvirkning i barneverninstitusjon

​Temaheftet omhandler barn og unges medvirkning i barneverninstitusjon. Empirien bygger på intervjuer av barn og unge i institusjon, og voksne som har sentrale oppgaver knyttet til barn i institusjon. Hovedmålsettingen for prosjektet er å undersøke hvordan medvirkningsrettigheter nedfeller seg i en barneverninstitusjon og institusjonens barneforståelse. Barnekonvensjonen, relevant norsk lovverk og samtidens barneperspektiv har utgjort en sentral ramme for arbeidet. I temaheftet er ”barn og unges stemmer” tillagt mest vekt. Resultatene viser at institusjonelle regler, rutiner og sanksjoner kan hindre medvirkning. Barneperspektivet og Barnekonvensjonen er ikke sentrale temaer i institusjonshverdagen. Ungdommenes forhold til tilsynet framstår som noe tvetydig både med hensyn til om de vil snakke med tilsynet, og om de føler at de får hjelp med sine klager. Det er vanskelig for tilsynet å skape god kontakt med de minste barna i institusjoner. Rapport nr 11/2007

Vekst - Ivaretakelse - Trivsel. Evaluering av VIT et hjelpetiltak i barneverntjenesten i Ålesund kommune

-Rapporten omhandler evalueringen av VIT. Resultater fra spørreskjema og intervjuer formidles. Til slutt i rapporten kommer vi med noen anbefalinger knyttet til veiledningen, foreldrenes rolle, barnets rolle, involvering av privat nettverk, oppfølging etter avsluttet tiltak og vedlikehold av kunnskap

Functional-level transformation in multi-domestic MNCs: transforming local purchasing into globally integrated purchasing integrated purchasing

This paper revisits Bartlett and Ghoshal’s transnational theory of the MNC in relation to multi-domestic MNCs. We argue that the aggregate level of analysis adopted by Bartlett and Ghoshal is unhelpful for identifying significant changes in multi-domestic MNCs at the level of discrete functions. We argue that a more disaggregated level of analysis is required. Our analysis of two cases of multi-domestic MNCs that have undertaken the global integration of their locally distributed purchasing functions indicates that while significant change to the purchasing function has occurred, at the aggregate level both MNCs remain multi-domestic. In both cases the decision to integrate local purchasing was regarded as having more obvious benefits than integrating other functions such as marketing. While both of our case multi-domestic MNCs may in future choose to integrate other functions and develop into full-fledged transnational companies we argue that there is no inevitability to this. Indeed global integration may cease with the purchasing function. A second theme in this paper is that we argue that Bartlett and Ghoshal’s transnational theory has a biased view of what constitutes effective governance mechanisms for achieving global integration, local responsiveness and worldwide learning and that it would greatly benefit from a more balanced application of hierarchical and relational governance mechanisms

Internasjonalisering av telesektoren : generelle lærdommer og spesielle utfordringer for Telenor

Notatet beskriver og analyserer strategiske og organisasjonsmessig utfordringer i forbindelse med internasjonalisering av teleselskap generelt og Telenor spesielt. Siden internasjonalisering av telesektoren er av nyere dato, har vi måttet trekke på perspektiver og erfaringer fra andre næringer enn telenæringen. Av denne litteraturen framgår det at selskapenes internasjonale strategi og struktur avhenger av egenskaper ved selskapets mest kritiske ressurser, hvor disse ressursene er lokalisert, og hvordan disse har utviklet seg i samspill med selskapenes egen utvikling av internasjonal strategi og struktur. I notatet har vi også antydet at utvikling av internasjonale strategier og strukturer innenfor telesektoren går i flere retninger samtidig. Samtidig som vi ser en økende tendens til dannelse av mer internasjonalt diversifiserte teleselskap gjennom fusjoner og oppkjøp, ser vi også en økende tendens til etablering av spesialiserte nettoperatører som bare tilbyr nettkapasitet, og tjenesteleverandører som hovedsakelig leverer tjenester produsert med andre operatørers infrastruktur. Hvilke teknologier og kompetanser som blir mest kritiske for utvikling av varige konkurransefortrinn, og hvilke lokaliseringer, strategier og strukturer som vil bety mest for utvikling av selskapenes konkurransefortrinn, er ennå ikke helt avklart. Avhengig av hvordan teknologi, regulering og markeder utvikler seg, kan flere utviklingslinjer (scenarier) tenkes

Method for recovering elemental silicon from cutting remains.

This invention relates to a method for recovering elemental silicon cutting remains containing silicon particles, wherein the method comprises manufacturing solid anodes from the cutting remains, arranging one or more manufactured anode (s) in an electrolytic cell with a molten salt electrolyte and one or more cathode (s), and applying a potential difference between the one or more anode (s) and cathode (s) to obtain an oxidation of metallic silicon in the one or more anode (s), transportation of dissolved silicon in the electrolyte, and reduction of the dissolved silicon to a metallic phase at the one or more cathode (s)

Child Protection Services and Child and Adolescent Psychiatry in Trøndelag : A study of families`experience with help from both services

-This report presents the results of a user study of 10 families from Nord- and Sør-Trøndelag, with young people between the ages of 15-19 that have received help from both child protection services (CPS) and child and adolescent psychiatry (CAP) within the past three years. The study focuses on the experiences of the young people and their parents or guardians with help they have received, their degree of satisfaction with this help, and their opinions about interaction and cooperation between these two agencies. Data was collected through in-depth qualitative interviews. The study shows that the families received a wide-range of services from both agencies including various preventive, supportive and outpatient services as well as placement in foster care, residential institutions and inpatient psychiatric facilities. Families had mixed experiences with help received, but some young people reported closer contact and greater satisfaction with CAP while the opposite was true for some parents and guardians who were most satisfied with help from CPS. Many informants, both young people and adults, talked about the importance of good relationships with individual helpers. Informants largely perceived CPS and CAP as two separate agencies with little or no interaction and cooperation. All the young people had experienced problems at school and some had not completed mandatory schooling

Læreres opplevelser av møtet med utfordrende elevatferd - en kvalitativ studie med fokus på utfordringer og dilemmaer

Mastergradsoppgave i pedagogikkProblemstillingen i denne studien er hvordan lærere opplever møtet med utfordrende elevatferd i skolen. Problemstillingen er utdypet med forskningsspørsmål som går nærmere inn på hva lærere opplever er krevende når de står i møtet med utfordrende elevatferd, hvordan de opplever egen kompetanse knyttet til utfordrende elevatferd og hva de opplever at det er fokus på i skolen i dag. Formålet med studien er å løfte og få fram hvilke dilemmaer lærere opplever i møtet med utfordrende elevatferd, med utgangspunkt i deres personlige tanker og opplevelser. Utfordrende elevatferd fører til mange utfordringer i arbeidet som lærer, og uro i klasserommet er en hovedårsak til at mange lærere slutter i løpet av de første fire årene etter endt utdanning. Det finnes i dag relativt lite forskning som fokuserer på disse utfordringene, og det er studiens formål å bidra til økt innsikt på dette området. For å belyse studiens problemstilling er det benyttet kvalitativt dybdeintervju som metode, med utgangspunkt i en hermeneutisk og fenomenologisk forankring. Det er gjennomført fem intervjuer med strategisk utvalgte lærere, som betyr at de har egenskaper som er strategiske for denne studien, fra fire forskjellige kommuner og fem forskjellige skoler. I hovedsak er datamaterialet analysert induktivt, i den betydning at det i stor grad er datamaterialet som har ledet til valg av teori. Funnene er drøftet i lys av tidligere forskning og teori som anses som interessant og aktuell for problemstillingen. Det er tydelige funn i denne studien, som er kommet fram på tvers av kommuner og skoler. Funnene har vist en åpenbar mangel på felles skolekultur blant alle skolene som er representert. Ingen av skolene har en felles måte å møte utfordrende elevatferd på, og heller ingen plan for hvordan utfordrende elevatferd skal forebygges. Det er lite samarbeid innad i skolene, noe som vitner om tydelig individuelt orientere skoler. Ut fra de funn som er gjort, ser det ut til at dette i stor grad kan settes i sammenheng med fraværende og/eller lite tilgjengelig ledelse i skolene. Informantene beskriver en opptatt skoleledelse som er pålagt alt for mange administrative oppgaver fra kommune og etat, noe som fører til at de ikke har tid til å være i eget skolemiljø eller å jobbe med skoleutvikling. Funn i denne studien viser at den informanten som er mest fornøyd med arbeidsforholdene jobber på en skole med en svært godt bemannet ledelse, der noen alltid er tilgjengelig hvis noe oppstår, noe som viser hvor avgjørende det er å føle seg sett i arbeidsmiljøet. I tillegg til en lite tilgjengelig ledelse, opplever informantene også relasjonelle dilemmaer i forhold til kollegaer og eksterne instanser som PPT og BUP. De føler de ofte står alene i sine utfordringer, noe som fører til at de ikke får gjort den jobben de ønsker, hverken i forhold til å følge opp krevende elevsituasjoner eller det å gjennomføre undervisning. Flere av informantene opplever at kollegaer trekker seg unna når det oppstår vanskelige situasjoner, og at de ikke har noen å drøfte sine avgjørelser med. De opplever også at det tar lang tid å få hjelp fra PPT og BUP når de etterspør dette, og at når de først får hjelp så får de ikke den hjelpen de trenger. Det er et tydelig ønske om å få ekspertisen inn i klasserommet, og ikke på møterommet. Flere av lærerne sier dette fører til at de er frustrerte og oppgitte, og at de tidvis også føler seg mislykket i jobben sin. Informantene opplever at de har for lite kompetanse til å møte utfordrende elevatferd på best mulig måte, og flere ytrer et ønske om å få en oppskrift eller en oversikt over hva de kan gjøre når det oppstår krevende situasjoner. Flere ønsker seg også tid på timeplanen som kan brukes til å jobbe med relasjonelt arbeid. Dette vitner om at det er behov for å øke lærernes kompetanse i hvordan de kan jobbe med relasjoner inn i den vanlige undervisningen, og ikke se på dette som noe som er separat fra undervisningen. Informantene er svært tydelige på at det er et sterkt faglig press i dagens skole, og de føler at relasjonelt arbeid er lite prioritert i skolehverdagen. Samtidig er de klar over at hvis elevene ikke trives i sine relasjoner, så vil de heller ikke prestere faglig. Dette gjør at informantene kjenner på stadig å være i et krysspress mellom krav fra kommune, etat og skoleledelse på den ene siden, og elevenes behov på den andre siden. Det oppleves tidvis svært utfordrende å være relasjonsorientert lærer i en prestasjonsorientert skole

Undersøkende journalistikk i TV-serien "De siste dødsdømte" (NRK)

Masteroppgaven tar utgangspunkt i den historiske, undersøkende TV-serien "De siste dødsdømte" (NRK) som handler om 25 nordmenn som ble henrettet etter norsk lov etter andre verdenskrig. Oppgaven består av to deler, en metoderapport og en teorioppgave. Metoderapporten viser hvordan politiets motstand mot å henrette de dødsdømte ble avslørt gjennom arkivarbeid og hvordan en visuell fortellerstil kan heve spenningen i en undersøkende TV-serie. Teorioppgaven er en kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse som viser hvordan tre journalister i "De siste dødsdømte" brukte åpne spørsmål i fem intervjuer. Undersøkelsen presenterer fire former for åpne spørsmål der noen av spørsmålene inkluderer en kommentar i forkant av spørsmålet som ikke spørsmålet har behov for. En årsak til at journalistene legger til unødvendige opplysninger i forkant av spørsmålet kan være at de forsøker å gjøre intervjuet mer lik en samtale for å øke tilliten mellom dem og intervjuobjektet. Hovedvekten av åpne spørsmål gir gode svar, men kun omtrent en fjerdedel av journalistenes utsagn er åpne spørsmål. En årsak kan være at andre spørsmål som lukkete spørsmål også kan gi gode svar.Masteroppgave i undersøkende journalistikkUJO350MASV-UJ