Notatet beskriver og analyserer strategiske og organisasjonsmessig utfordringer i forbindelse med internasjonalisering av teleselskap generelt og Telenor spesielt. Siden internasjonalisering av telesektoren er av nyere dato, har vi måttet trekke på perspektiver og erfaringer fra andre næringer enn telenæringen. Av denne litteraturen framgår det at selskapenes internasjonale strategi og struktur avhenger av egenskaper ved selskapets mest kritiske ressurser, hvor disse ressursene er lokalisert, og hvordan disse har utviklet seg i samspill med selskapenes egen utvikling av internasjonal strategi og struktur. I notatet har vi også antydet at utvikling av internasjonale strategier og strukturer innenfor telesektoren går i flere retninger samtidig. Samtidig som vi ser en økende tendens til dannelse av mer internasjonalt diversifiserte teleselskap gjennom fusjoner og oppkjøp, ser vi også en økende tendens til etablering av spesialiserte nettoperatører som bare tilbyr nettkapasitet, og tjenesteleverandører som hovedsakelig leverer tjenester produsert med andre operatørers infrastruktur. Hvilke teknologier og kompetanser som blir mest kritiske for utvikling av varige konkurransefortrinn, og hvilke lokaliseringer, strategier og strukturer som vil bety mest for utvikling av selskapenes konkurransefortrinn, er ennå ikke helt avklart. Avhengig av hvordan teknologi, regulering og markeder utvikler seg, kan flere utviklingslinjer (scenarier) tenkes
