Morphological and physiological changes in tetrahymena pyriformis for the in vitro cytotoxicity assessment of triton X-100

Non-ionic surfactants such as Triton X-100 have been widely used in industrial processing and in cleaning products for almost 50 years, being effective and economic emulsifying, wetting agents, dispersants and solubilizers. Cleaning products containing these surfactants are disposed of mainly by discharge into wastewater, which receives biological treatment in wastewater treatment systems. However, surface-active agents interact with eukaryotic cell membranes leading to biological damage at high concentrations. Tetrahymena pyriformis was used here as model organism to assess the effects of Triton X-100 through a series of in vitro cytotoxicity tests. Growth rates and morphological changes were, by their simplicity and reproducibility, the simplest toxicological assays. Cytoskeleton analysis seemed to be related with phagocytosis rate. Viability was evaluated by two different tests. Calcein AM/EthD-1 was used to assess T. pyriformis membrane damage during the 48-h experiment. The colorimetric MTT assay proved to be highly sensitive even at very short periods of Triton X-100 exposure. Tests performed in this study included simple and fast bioassays that provide overall information on the morphological and physiological state of cells exposed to different non-lytic and lytic concentrations of Triton X-100.Fundação para a Ciência e a Tecnologia (FCT) - PRAXIS XXI/BD/20328/99 - Instituto de Biotecnologia e Química Fina (IBQF). Fundação de Amparo à Pesquisa do Estado de SP (FAPESP). Conselho Nacional de Desenvolvimento Científico e Tecnológico (CNPq). Revista de Atualização Médica ( RAM)

Kulturarv og verdiskaping i et kystperspektiv : med utgangspunkt i Program Opplevingsnæringar i Sogn og Fjordane

Denne masteroppgaven er mitt bidrag til å gi en forståelse av hvordan kulturarv kan være en ressurs for både økonomisk og immateriell verdiskaping, med ytre kysten i Sogn og Fjordane som studieområde. Kysten er nå ett av våre fremste fortrinn for norsk reiseliv. Det har vært en økende satsing på reiseliv knyttet til kystområdene, og den særegne kulturarven blir mer og mer sett på som interessant knyttet opp mot turisme og opplevelser. Imidlertid vet vi generelt for lite om samspillet reiseliv, verdiskaping og kulturarv, og feltet er preget av prøving og utforsking. Det finnes ingen entydig og klar forskningsbasis, noe som også gjelder ytre kysten i Sogn og Fjordane. For å belyse temaet om kulturarv og verdiskaping ble den fylkeskommunale støtteordningen Program Opplevingsnæringar i Sogn og Fjordane valgt som utgangspunkt for studien. Oppgavens problemformulering ble derfor formulert som: Hva ligger i tilskuddsordningen Program Opplevingsnæringar, og hvordan vektlegges, verdsettes og brukes kystens kulturarv av søkerne? For å svare på hovedproblemstillingen ble det formulert fire forskningsspørsmål. Oppgaven har et kvalitativ forskningsdesign, mer konkret, en casestudie. Oppgaven sine empiriske analyser baserer seg på dokumentanalyse av søknader til programmet, andre dokumenter, og seks kvalitative intervju med søkere og dermed reiselivsaktører lokalisert ved ytre kysten av Sogn og Fjordane. I oppgaven knytter jeg attraksjonsbegrepet, stedsidentitet og ”sense of place” til et kystsamfunn som kulturmiljø, og dens kulturarv generelt. Som hovedpoeng vil jeg trekke fram at tilskuddet i seg selv naturligvis vil være hovedgrunnen for aktørene til å søke tilskudd. Likevel ser det ut som at det ikke nødvendigvis har vært pengene i seg selv som har gitt den største gevinsten, men ulike momenter knyttet til søknadsprossen og videreutvikling av den individuelle reiselivsnæring og kulturmiljøet som helhet. Aktørene viser et ønske om å bidra til et levende kystsamfunn og gjennom prosjektet og næringen å bevare og bruke kulturarven. Gjennom tilskuddsordningen og søknadsprosessen har aktørene blitt mer bevisst på ressursene sine knyttet til naturen og kulturarven, og dette ser ut til å virke inn på stedstilhørigheten og identitetsfølelsen. Med dette som grunn vil virkemiddelet derfor kunne være positivt selv for de som ikke får tilskudd. En ordning på denne måten vil gi en ringvirkning i forhold til å benytte og bevare kulturarven ved kysten, slik at de levende kulturmiljøene fortsatt vil være en ressurs for reiseliv og lokalsamfunn, både nå og i fremtiden