Opplæring i ernæring og bruk av verktøy for å identifisere feil-og underernæring

Rapporten beskriver et uviklingsprosjekt hvor det ble implementert verktøy for å identifisere feil- og underernæring, og ansatte i miljøarbeidertjenesten, hjemmesykepleien og bolig med service fikk opplæring om hvordan å bruke verktøyene og å øke sin ernæringskompetanse.Bakgrunn: studier viser at 10 – 60 % av eldre innlagt på sykehus eller sykehjem er underernærte og at underernæring kan forverres i løpet av oppholdet. Personer med utviklingshemming har utfordringer med under-, over- og feilernæring. En prevalensstudie av 340 eldre hjemmeboende som mottok hjemmesykepleie i Oslo og Bærum, viste at 46 % var underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Vurdering og dokumentasjon av ernæringsstatus samt tilrettelegging for nok og riktig type mat er blitt et krav fra myndighetene sin side. Alle typer feilernæring kan ha store helsemessige og økonomiske konsekvenser og bør tas på alvor. Metode: prosjektgruppen sammen med en arbeidsgruppe utarbeidet felles ernæringsprosedyre og ernæringsverktøy spesielt tilpasset de enkelte deltjenestene i pleie- og omsorg (PLO). Alle ansatte fikk tilbud om kurs i ernæring. Resultater: totalt har cirka 900 ansatte deltatt på undervisningene og det er gjennomført undervisning på nesten alle tjenestestedene. En selvrapportert undersøkelse viser at de fleste pleiere på tjenestestedene har innført veiing og vektoppfølging av sine beboere. Utredning av kroppsmasseindeks (KMI) av beboerne gjøres fortsatt i liten grad. De fleste tjenestesteder rapporterer at det er innført flere måltider og mer frukt. De fleste bo- og behandlingssentre rapporterer om innført tidlig frokost. Mange beboere får tilbud om senkvelds. Nesten halvparten av pleierne rapporterer at beboerne har en kortere nattefaste enn 11 timer. Ernæringsverktøyet «matkort» er i større grad innført enn skjemaet «mine matvaner», men bruken av disse ernæringsverktøyene mangler fortsatt på mange steder. I halvparten av tilfellene dokumenteres matinntaket eller kostholdsrelatert informasjon. Dette gjøres i hovedsak i Helios. En uformell kunnskapsundersøkelse i ernæring gjennomført før og etter undervisningen i miljøarbeidertjenesten viste at de ansatte hadde 10 % kunnskapsøkning etter gjennomført kurs. Konklusjon og videre tiltak: etter gjennomført prosjekt ser ledere og majoriteten av de ansatte ut til å ha fått økt bevissthet og kunnskap om ernæring. Erfaringer viser at jevnlige oppfølgingskurs er helt nødvendig for å få implementert ernæringsverktøyene og for å holde fokus på kosthold og ernæring. Denne type kunnskapsformidling er en kontinuerlig prosess. Fullstendig kartlegging og dokumentasjon av ernæringsstatus er fortsatt et mål. Særlig gjelder dette kartlegging av høyde og KMI og vurdering av næringsinntak opp mot behov. Praktiske ernæringskurs i bruk av ernæringsverktøyene for helsepersonell kan være et ledd i å få ernæringsscreening fullstendig på plass og i aktiv bruk i alle deltjenester

Opplæring i ernæring og bruk av verktøy for å identifisere feil-og underernæring

Rapporten beskriver et uviklingsprosjekt hvor det ble implementert verktøy for å identifisere feil- og underernæring, og ansatte i miljøarbeidertjenesten, hjemmesykepleien og bolig med service fikk opplæring om hvordan å bruke verktøyene og å øke sin ernæringskompetanse.Bakgrunn: studier viser at 10 – 60 % av eldre innlagt på sykehus eller sykehjem er underernærte og at underernæring kan forverres i løpet av oppholdet. Personer med utviklingshemming har utfordringer med under-, over- og feilernæring. En prevalensstudie av 340 eldre hjemmeboende som mottok hjemmesykepleie i Oslo og Bærum, viste at 46 % var underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Vurdering og dokumentasjon av ernæringsstatus samt tilrettelegging for nok og riktig type mat er blitt et krav fra myndighetene sin side. Alle typer feilernæring kan ha store helsemessige og økonomiske konsekvenser og bør tas på alvor. Metode: prosjektgruppen sammen med en arbeidsgruppe utarbeidet felles ernæringsprosedyre og ernæringsverktøy spesielt tilpasset de enkelte deltjenestene i pleie- og omsorg (PLO). Alle ansatte fikk tilbud om kurs i ernæring. Resultater: totalt har cirka 900 ansatte deltatt på undervisningene og det er gjennomført undervisning på nesten alle tjenestestedene. En selvrapportert undersøkelse viser at de fleste pleiere på tjenestestedene har innført veiing og vektoppfølging av sine beboere. Utredning av kroppsmasseindeks (KMI) av beboerne gjøres fortsatt i liten grad. De fleste tjenestesteder rapporterer at det er innført flere måltider og mer frukt. De fleste bo- og behandlingssentre rapporterer om innført tidlig frokost. Mange beboere får tilbud om senkvelds. Nesten halvparten av pleierne rapporterer at beboerne har en kortere nattefaste enn 11 timer. Ernæringsverktøyet «matkort» er i større grad innført enn skjemaet «mine matvaner», men bruken av disse ernæringsverktøyene mangler fortsatt på mange steder. I halvparten av tilfellene dokumenteres matinntaket eller kostholdsrelatert informasjon. Dette gjøres i hovedsak i Helios. En uformell kunnskapsundersøkelse i ernæring gjennomført før og etter undervisningen i miljøarbeidertjenesten viste at de ansatte hadde 10 % kunnskapsøkning etter gjennomført kurs. Konklusjon og videre tiltak: etter gjennomført prosjekt ser ledere og majoriteten av de ansatte ut til å ha fått økt bevissthet og kunnskap om ernæring. Erfaringer viser at jevnlige oppfølgingskurs er helt nødvendig for å få implementert ernæringsverktøyene og for å holde fokus på kosthold og ernæring. Denne type kunnskapsformidling er en kontinuerlig prosess. Fullstendig kartlegging og dokumentasjon av ernæringsstatus er fortsatt et mål. Særlig gjelder dette kartlegging av høyde og KMI og vurdering av næringsinntak opp mot behov. Praktiske ernæringskurs i bruk av ernæringsverktøyene for helsepersonell kan være et ledd i å få ernæringsscreening fullstendig på plass og i aktiv bruk i alle deltjenester

Opplæring i ernæring og bruk av verktøy for å identifisere feil-og underernæring

Bakgrunn: studier viser at 10 – 60 % av eldre innlagt på sykehus eller sykehjem er underernærte og at underernæring kan forverres i løpet av oppholdet. Personer med utviklingshemming har utfordringer med under-, over- og feilernæring. En prevalensstudie av 340 eldre hjemmeboende som mottok hjemmesykepleie i Oslo og Bærum, viste at 46 % var underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Vurdering og dokumentasjon av ernæringsstatus samt tilrettelegging for nok og riktig type mat er blitt et krav fra myndighetene sin side. Alle typer feilernæring kan ha store helsemessige og økonomiske konsekvenser og bør tas på alvor. Metode: prosjektgruppen sammen med en arbeidsgruppe utarbeidet felles ernæringsprosedyre og ernæringsverktøy spesielt tilpasset de enkelte deltjenestene i pleie- og omsorg (PLO). Alle ansatte fikk tilbud om kurs i ernæring. Resultater: totalt har cirka 900 ansatte deltatt på undervisningene og det er gjennomført undervisning på nesten alle tjenestestedene. En selvrapportert undersøkelse viser at de fleste pleiere på tjenestestedene har innført veiing og vektoppfølging av sine beboere. Utredning av kroppsmasseindeks (KMI) av beboerne gjøres fortsatt i liten grad. De fleste tjenestesteder rapporterer at det er innført flere måltider og mer frukt. De fleste bo- og behandlingssentre rapporterer om innført tidlig frokost. Mange beboere får tilbud om senkvelds. Nesten halvparten av pleierne rapporterer at beboerne har en kortere nattefaste enn 11 timer. Ernæringsverktøyet «matkort» er i større grad innført enn skjemaet «mine matvaner», men bruken av disse ernæringsverktøyene mangler fortsatt på mange steder. I halvparten av tilfellene dokumenteres matinntaket eller kostholdsrelatert informasjon. Dette gjøres i hovedsak i Helios. En uformell kunnskapsundersøkelse i ernæring gjennomført før og etter undervisningen i miljøarbeidertjenesten viste at de ansatte hadde 10 % kunnskapsøkning etter gjennomført kurs. Konklusjon og videre tiltak: etter gjennomført prosjekt ser ledere og majoriteten av de ansatte ut til å ha fått økt bevissthet og kunnskap om ernæring. Erfaringer viser at jevnlige oppfølgingskurs er helt nødvendig for å få implementert ernæringsverktøyene og for å holde fokus på kosthold og ernæring. Denne type kunnskapsformidling er en kontinuerlig prosess. Fullstendig kartlegging og dokumentasjon av ernæringsstatus er fortsatt et mål. Særlig gjelder dette kartlegging av høyde og KMI og vurdering av næringsinntak opp mot behov. Praktiske ernæringskurs i bruk av ernæringsverktøyene for helsepersonell kan være et ledd i å få ernæringsscreening fullstendig på plass og i aktiv bruk i alle deltjenester

Factors influencing the opportunities of supporting staff to promote a healthy diet in adults with intellectual disabilities

Background Adults with intellectual disabilities living in residential houses have a high prevalence of obesity which is related to poor dietary habits. Aim The aim of this study was to assess supporting staff`s thoughts and experiences on factors influencing their opportunities to promote a healthy diet in adults with intellectual disabilities. Methods 13 supporting staff members were recruited from 11 different residential houses in a community. Concept Mapping methodology was used, including group interviews, sorting, rating statement and analysing the results. Results Seven clusters most accurately captured the ideas of the supporting staff`. ‘Attitudes’, ‘Facilitating a healthy diet’, ‘Practical cooking skills’ and ‘Applied dietary knowledge’ were the four most important. Conclusions Multiple factors influence the opportunities of supporting staff to promote a healthy diet. A holistic approach addressing all relevant factors is necessary when developing interventions to address this complex issue in persons with intellectual disabilities

Weight reduction and dietary improvements in a cluster-randomised controlled trial for adults with intellectual disabilities

Background: People with intellectual disabilities (IDs) have an increased risk of obesity and health concerns related to their nutritional status and dietary intake. Objective: To assess the effectiveness of a multi-component intervention on weight, waist circumference (WC), clinical health parameters and dietary habits in a group of overweight and obese adults with mild-to-moderate ID. Design: A 7-month cluster-randomised trial and a 7-month follow-up of the intervention group after the end of intervention when the group received usual care. The intervention consisted of monthly dietary-group courses tailored to the participants’ cognitive abilities and practical skills, monthly nutritional courses for staff, use of behaviour change techniques and nudging. The control group received usual care during the intervention. Results: There were 32 participants aged 22–61 years: 15 in the intervention group and 17 in the control group. After 7 months, a non-significant weight difference (median difference = −1.25 kg; 95% confidence interval [CI] = −2.00; 0.95 vs. +1.00 kg; CI = −1.15; 3.00, P = 0.08) and a significant WC difference were observed between the intervention and control groups (median difference = −3.75 cm; CI: −7.68; 0.11 vs. 0 cm; CI = −3.99; 1.00, P = 0.03), respectively. The median reduction in WC continued in the intervention group during the 7-month follow-up (median difference = −7.50 cm; CI: −13.57; −3.16, P = 0.002). A significant difference in frequency intake of fruit (P = 0.03) and berries (P = 0.004) was observed between the groups after 7 months, supported by a significant increase in measured serum-carotenoid levels in the intervention group after 7 months (median difference = 0.26 mmol/L; CI: −0.12; 0.52, P = 0.007). Conclusions: A significant difference in WC was observed between the groups, accompanied by changes in blood parameters and dietary habits