Kunsten å opprøre

Den arabiske våren kom til Egypt 25. januar 2011, og brakte med seg et tilnærmet ukjent fenomen for den egyptiske offentlighet, nemlig gatekunsten. Den visuelle kommunikasjonen som fantes i det offentlige rom var før dette preget av regimepropaganda og kommersiell reklame. Med gatekunsten skjedde et uventet skifte i den offentlige visuelle kommunikasjonen, hvor de tidligere så regimevennlige veggene nå ble preget av revolusjonære kontrabeskjeder og oppdateringer om opprøret. Faraonisk symbolbruk var blant de kunstneriske grep som noen av opprørskunstnerne benyttet seg av. Denne avhandlingen søker å finne svar på hvorfor faraoniske symboler ble tatt i bruk i den egyptiske, revolusjonære gatekunsten, hvordan slik symbolbruk påvirket gatekunstens innhold, og hva som skjedde med iakttakere da de ble eksponert for faraoniskpreget gatekunst. Sentralt i avhandlingen står den kollektive erindring. Dette er fellesskapets minner som vi er koblet til i kraft av å være medlemmer av en kultur. Disse minnene kan bli levendegjort for oss gjennom påminnelser, og kan eksempelvis bli trigget i oss av symboler. Oppgavens hypotese er at gammelegyptiske symboler ble inkorporert i den revolusjonære gatekunsten for å kommunisere felles identitet og opphav, som igjen var ment å vise vei i en omveltende tid. Disse antakelsene er langt på vei blitt bekreftet. Hovedfunn viser at gatekunstneren som her er intervjuet hadde intensjoner om å knytte bånd mellom egyptere av alle lag gjennom å minne iakttakerne om deres kulturtilknytning og nasjonens historie, slik at kunsten kunne fremme fellesskapsfølelser og bidra til økt engasjement i revolusjonen. Undersøkelsen viser også at den faraoniskpregede gatekunsten fremmer stolthetsfølelser hos de intervjuede betrakterne, og at denne typen kunst får et ekstra lag av betydning som gjør at den får en særstilling hos informantene. Oppgaven antyder at kulturarven ble brukt som virkemiddel i politisk kamp i moderne tid, noe som i stor grad bekreftes fra både kunstnerens og betrakternes hold

Kunsten å opprøre: Faraonisk symbolbruk i revolusjonær egyptisk gatekunst

Gatekunst ble en sentral del av protestbildet i Egypt under revolusjonen fra 2011. Mange av verkene bar preg av faraonisk symbolikk. Hvorfor ble den gammelegyptiske arven aktivt brukt i denne brytningstidens opprørskunst?Gatekunst ble en sentral del av protestbildet i Egypt under revolusjonen fra 2011. Mange av verkene bar preg av faraonisk symbolikk. Hvorfor ble den gammelegyptiske arven aktivt brukt i denne brytningstidens opprørskunst

Rapid and rhythmic ice sheet fluctuations in western Scandinavia 15-40 Kya–a review

The onshore record of Middle to Late Weichselian sediments and glacial history in Norway indicates a succession of four major ice advances alternating with rapid, considerable ice recessions and interstadial conditions. During all the glacial advances the ice sheet expanded from onshore/inland positions to the shelf areas. The basis for visualizing these variations in glaciation curves constructed along nine transects from inland to shelf, and for interpretation of the palaeoclimatic history, is the regional Quaternary stratigraphy, more than 300 datings, fossil content and some palaeomagnetic data. The methods applied in recent years for AMS radiocarbon dating of glacial sediments with low organic carbon content have given promising results with respect to accuracy and precision, and the results of such datings were an important tool for our reconstructions and for timing of the ice oscillations. The rapid and rhythmic ice fluctuations, as reconstructed in our new model, have been fairly synchronous in most parts of Norway. Ice advances commenced and culminated at 40, 30-28, 24-21 and 18-15 (14C) Kya. We describe three intervening interstadials from inland sites: Hattfjelldal I, Hattfjelldal II and Trofors. Our stratigraphical record also includes many indications of high, pre-Holocene, relative sea levels, suggesting a considerable glacioisostatic depression of western Scandinavia during the interstadials. In our glaciation model we suggest that, in addition to precipitation, the mountainous fjord and valley topography, glacial isostasy and relative sea level changes were probably more important for the size of the glacial fluctuations than were air temperature changes

Characterisation and engineering properties of Tiller clay

A detailed characterisation of the quick clay underlying the NTNU research site at Tiller, Trondheim is presented. The objective of the work is to provide guidance on quick clay parameters to engineers and researchers working with similar clays in Scandinavia and North America especially on landslide hazard assessment. The material is lightly overconsolidated and is characterised by its high degree of structure and very high sensitivity (quick clay). Clay and water contents are both about 40%. The plasticity index is low (5%). This relates to the low active minerals of the clay and silt fractions (illite/chlorite and quartz/feldspars respectively). Undrained shear strength is of the order of 30 kPa to 50 kPa (medium stiff) and increases with depth. The deposit is consistent across the site and its properties are similar to other Norwegian quick clays. Significant efforts have been made into examining sample disturbance effects on the material. It was found that thin walled steel fixed piston samples can yield results similar to those of block samples provided the work is carried out with extreme care and storage time is minimised. The piezocone (CPTU) test proved very useful in characterising the material.Deposited by bulk impor