Koronakompensasjon: En empirisk studie om frivillige tilbakebetalinger av de søknadsbaserte kompensasjonsordningene

I kjølvannet av de innledende fasene av koronapandemien, valgte flere organisasjoner og foretak å frivillig tilbakebetale tidligere tildelt kompensasjon. Denne utredningen undersøker effekten av media som et kontrolltiltak, ved å kartlegge hvordan aktivitet i media påvirket viljen til å tilbakebetale støtte. Utredningen undersøker om tidspunktet for tilbakebetalinger kan forklares av medietrykket rundt kompensasjonsordningene, inndelt i kategorier etter budskap. Videre undersøkes det om tilstanden til næringslivet kan forklare når og hvor mange som velger å tilbakebetale, samt om det finnes egenskaper som kjennetegner organisasjonene som har tilbakebetalt støtte. Datasettet består av 648 frivillige tilbakebetalinger over en periode på 93 uker, fra uke 12 2020 til uke 52 2021, hentet fra ordningsforvalterne Skatteetaten og Lotteri- og stiftelsestilsynet. Videre består datasettet av 4 633 avisoppslag, hentet fra databasen Atekst. Disse variablene er sammenstilt som paneldata, sammen med informasjon om smittetilfeller, koronarelaterte dødsfall og arbeidsledighet. Panelregresjon med enhetsfaste effekter, med Prais-Winsten tidsserieregresjon som kontroll, viser en positiv sammenheng mellom et høyt medietrykk og antallet frivillige tilbakebetalinger. Utredningen viser at en relevant sak om kompensasjonsordningene i en avis med lesertall på størrelse med vg.no, vil øke antallet frivillige tilbakebetalinger i inneværende uke med 1,14. Høyere arbeidsledighet har en negativ effekt på antallet tilbakebetalinger, hvor en økning på 1%-poeng i arbeidsledigheten fører til 1,45 færre tilbakebetalinger i samme periode. Funnene viser at det er det generelle medietrykket rundt kompensasjonsordningene som er avgjørende, og ikke vinklingen til den enkelte artikkel. Medietrykket har en større effekt på mindre organisasjoner, og det er ikke signifikante forskjeller mellom landsdelene i Norge. Funnene styrker oppfatningen av media sin rolle som en effektiv kontrollmekanisme, og viser viktigheten av offentlighetsprinsippet og innsynsordninger.nhhma

Koronakompensasjon: En empirisk studie om frivillige tilbakebetalinger av de søknadsbaserte kompensasjonsordningene

I kjølvannet av de innledende fasene av koronapandemien, valgte flere organisasjoner og foretak å frivillig tilbakebetale tidligere tildelt kompensasjon. Denne utredningen undersøker effekten av media som et kontrolltiltak, ved å kartlegge hvordan aktivitet i media påvirket viljen til å tilbakebetale støtte. Utredningen undersøker om tidspunktet for tilbakebetalinger kan forklares av medietrykket rundt kompensasjonsordningene, inndelt i kategorier etter budskap. Videre undersøkes det om tilstanden til næringslivet kan forklare når og hvor mange som velger å tilbakebetale, samt om det finnes egenskaper som kjennetegner organisasjonene som har tilbakebetalt støtte. Datasettet består av 648 frivillige tilbakebetalinger over en periode på 93 uker, fra uke 12 2020 til uke 52 2021, hentet fra ordningsforvalterne Skatteetaten og Lotteri- og stiftelsestilsynet. Videre består datasettet av 4 633 avisoppslag, hentet fra databasen Atekst. Disse variablene er sammenstilt som paneldata, sammen med informasjon om smittetilfeller, koronarelaterte dødsfall og arbeidsledighet. Panelregresjon med enhetsfaste effekter, med Prais-Winsten tidsserieregresjon som kontroll, viser en positiv sammenheng mellom et høyt medietrykk og antallet frivillige tilbakebetalinger. Utredningen viser at en relevant sak om kompensasjonsordningene i en avis med lesertall på størrelse med vg.no, vil øke antallet frivillige tilbakebetalinger i inneværende uke med 1,14. Høyere arbeidsledighet har en negativ effekt på antallet tilbakebetalinger, hvor en økning på 1%-poeng i arbeidsledigheten fører til 1,45 færre tilbakebetalinger i samme periode. Funnene viser at det er det generelle medietrykket rundt kompensasjonsordningene som er avgjørende, og ikke vinklingen til den enkelte artikkel. Medietrykket har en større effekt på mindre organisasjoner, og det er ikke signifikante forskjeller mellom landsdelene i Norge. Funnene styrker oppfatningen av media sin rolle som en effektiv kontrollmekanisme, og viser viktigheten av offentlighetsprinsippet og innsynsordninger

Music to improve sleep quality in adults with depression-related insomnia (MUSTAFI): study protocol for a randomized controlled trial

Abstract Background Insomnia is a common sleep disorder for adults with depression, with major impact on their quality of life. Previous trials suggest that listening to music may be helpful in the treatment of sleep disturbances in healthy populations, including students and elderly. In addition, small studies with clinical populations of traumatized refugees, adults with chronic insomnia and adults with depression insomnia add to the evidence base. However, the impact of music listening in the treatment of depression related insomnia is not well documented. Objective To examine the efficacy of music listening on sleep quality, symptoms of depression, and quality of life in adults with depression-related insomnia. Method A single-center randomized controlled trial (RCT) in a two-arm parallel-group design is conducted and reported according to the CONSORT guidelines. The trial consists of an experimental group and a standard care control group. Both groups receive standard treatment for depression following Danish clinical guidelines in an outpatient psychiatry unit. The experimental group listens to music for a minimum of 30 minutes at bedtime for 4 weeks. Discussion This trial will provide information on the efficacy of music intervention as a non-pharmacological intervention in the treatment of depression-related insomnia. This study will provide novel knowledge concerning music medicine as an evidence-based treatment for depression. Trial Registration Clinicaltrials.gov. ID NCT03676491, registered on 19 September 2018

Additional file 1 of Music to improve sleep quality in adults with depression-related insomnia (MUSTAFI): study protocol for a randomized controlled trial

Additional file 1

Additional file 1 of Understanding what matters most to patients in acute care in seven countries, using the flash mob study design

Additional file 1: Figure S1. Developmental process of framework. Table S1. Framework for coding. Table S2. Top ten answers to the question ‘what matters most’. Table S3. Top ten answers to the question ‘why is this important’. Table S4. Differences in what matters and why between sex, age groups, length of stay and if patients feel the doctor knows what matters or not. Table S5. Differences in what matters and why to patients between countries. List of local collaborators