Alterations in T1 of normal and reperfused infarcted myocardium after Gd-BOPTA versus GD-DTPA on inversion recovery EPI.

This study tested whether Gd-BOPTA/Dimeg or Gd-DTPA exerts greater relaxation enhancement for blood and reperfused infarcted myocardium. Relaxivity of Gd-BOPTA is increased by weak binding to serum albumin. Thirty-six rats were subjected to reperfused infarction before contrast (doses = 0.05, 0.1, and 0.2 mmol/kg). delta R1 was repeatedly measured over 30 min. Gd-BOPTA caused greater delta R1 for blood and myocardium than did Gd-DTPA; clearance of both agents from normal- and infarcted myocardium was similar to blood clearance; plots of delta R1 myocardium/delta R1 blood showed equilibrium phase contrast distribution. Fractional contrast agent distribution volumes were approximately 0.24 for both agents in normal myocardium, 0.98 and 1.6 for Gd-DTPA and Gd-BOPTA, respectively, in reperfused infarction. The high value for Gd-BOPTPA was ascribed to greater relaxivity in infarction versus blood. It was concluded that Gd-BOPTA/Dimeg causes a greater delta R1 than Gd-DTPA in regions which contain serum albumin

Optimizing the Definitions of Stroke, TIA and Infarction for Research and Application in Clinical Practice

Background and purposeUntil now, stroke and transient ischemic attack (TIA) have been clinically based terms which describe the presence and duration of characteristic neurological deficits attributable to intrinsic disorders of particular arteries supplying the brain, retina, or (sometimes) the spinal cord. Further, infarction has been pathologically defined as death of neural tissue due to reduced blood supply. Recently, it has been proposed we shift to definitions of stroke and TIA determined by neuroimaging results alone and that neuroimaging findings be equated with infarction.MethodsWe examined the scientific validity and clinical implications of these proposals using the existing published literature and our own experience in research and clinical practice.ResultsWe found that the proposals to change to imaging-dominant definitions, as published, are ambiguous and inconsistent. Therefore, they cannot provide the standardization required in research or its application in clinical practice. Further, we found that the proposals are scientifically incorrect because neuroimaging findings do not always correlate with the clinical status or the presence of infarction. In addition, we found that attempts to use the proposals are disrupting research, are otherwise clinically unhelpful and do not solve the problems they were proposed to solve.ConclusionWe advise that the proposals must not be accepted. In particular, we explain why the clinical focus of the definitions of stroke and TIA should be retained with continued sub-classification of these syndromes depending neuroimaging results (with or without other information) and that infarction should remain a pathological term. We outline ways the established clinically based definitions of stroke and TIA, and use of them, may be improved to encourage better patient outcomes in the modern era

Pilegrimsdiskursen : en kulturhistorisk analyse av moderne pilegrimsvandring til Nidaros med fokus på Nasjonalt Pilegrimssenter

Det moderne norske pilegrimsfenomenet er et resultat av flere ulike aktører og institusjoner, både med og uten kirkelig tilknytting som har arbeidet med arrangering, tilrettelegging og popularisering av vandring mot Nidaros siden det tidlige 1990-tallet. Dette ligger til grunn for at ferden er blitt tilskrevet et mangfold av tanker og idéer om hvilke verdi og betydning den har. I januar 2011 ble Nasjonalt Pilegrimssenter opprettet, fungerende som et samlingspunkt for majoriteten av aktørene som allerede arbeidet med vandringene. Dette gjør at NPS (Nasjonalt Pilegrimssenter) kan ses som et resultat av tyve år med utvikling innenfor den norske pilegrimssektoren, ladet med flere ulike syn på ferdens mening. Av den grunn kan denne oppgaven betraktes som et studie av det ideologiske mangfoldet NPS representerer. Analysen er imidlertid gjort ved å behandle aktører med og uten religiøs tilknytting hver for seg. Årsaken til dette er at de gir ferden en noe forskjellig betydning på grunnlag av livssyn. Til tross for dette er deres interesseområder hovedsakelig de samme, fokusert mot fenomenets historiske og kulturelle betydning, samt landskapet som omgir pilegrimsledene. De ulike aktørene har også mer eller mindre det samme behovet for å tilskrive ferden en spirituell dimensjon, enten det knyttes til religiøse motiver eller ikke. Spesielt fremtredende er hvordan vandringen blir betraktet som en indre og ytre reise med selvutvikling og selvrefleksjon som mål. På grunnlag av disse likhetene kan NPS ses som et konsensusprosjekt, definert av en relativ enighet mellom aktørene om vandringens verdi og betydning. Siden Riksantikvaren er den aktøren som har det administrative ansvaret for senteret, besitter imidlertid de en større ideologisk påvirkningskraft enn de andre. Dette er noe som kommer til uttrykk gjennom hvordan økt bruk og ivaretakelse av natur- og kulturminner står sentralt i NPSs arbeid, samtidig som fenomenets kristne utgangspunkt blir noe sidestilt. Allikevel er det de kirkelige aktørene som i størst grad fremmer en sekularisering av det å ferdes mot Nidaros. Årsaken til dette ser ut til å være at de ikke ønsker å stenge noen ute på grunnlag av religion. Deres strategi er derfor å holde vandringene åpne for alle, uansett livssyn. Dette en idé som også preger NPS i sin helhet, der den enkelte vandrer selv bestemmer ferdens endelige mening. Det er derfor disse faktorene som utgjør NPSs ideologi, og gjør senteret til et samlingspunkt i den moderne pilegrimssektoren

Alterations in T1 of normal and reperfused infarcted myocardium after Gd-BOPTA versus GD-DTPA on inversion recovery EPI.

This study tested whether Gd-BOPTA/Dimeg or Gd-DTPA exerts greater relaxation enhancement for blood and reperfused infarcted myocardium. Relaxivity of Gd-BOPTA is increased by weak binding to serum albumin. Thirty-six rats were subjected to reperfused infarction before contrast (doses = 0.05, 0.1, and 0.2 mmol/kg). delta R1 was repeatedly measured over 30 min. Gd-BOPTA caused greater delta R1 for blood and myocardium than did Gd-DTPA; clearance of both agents from normal- and infarcted myocardium was similar to blood clearance; plots of delta R1 myocardium/delta R1 blood showed equilibrium phase contrast distribution. Fractional contrast agent distribution volumes were approximately 0.24 for both agents in normal myocardium, 0.98 and 1.6 for Gd-DTPA and Gd-BOPTA, respectively, in reperfused infarction. The high value for Gd-BOPTPA was ascribed to greater relaxivity in infarction versus blood. It was concluded that Gd-BOPTA/Dimeg causes a greater delta R1 than Gd-DTPA in regions which contain serum albumin