Det moderne norske pilegrimsfenomenet er et resultat av flere ulike aktører og institusjoner, både med og uten kirkelig tilknytting som har arbeidet med arrangering, tilrettelegging og popularisering av vandring mot Nidaros siden det tidlige 1990-tallet. Dette ligger til grunn for at ferden er blitt tilskrevet et mangfold av tanker og idéer om hvilke verdi og betydning den har. I januar 2011 ble Nasjonalt Pilegrimssenter opprettet, fungerende som et samlingspunkt for majoriteten av aktørene som allerede arbeidet med vandringene. Dette gjør at NPS (Nasjonalt Pilegrimssenter) kan ses som et resultat av tyve år med utvikling innenfor den norske pilegrimssektoren, ladet med flere ulike syn på ferdens mening. Av den grunn kan denne oppgaven betraktes som et studie av det ideologiske mangfoldet NPS representerer. Analysen er imidlertid gjort ved å behandle aktører med og uten religiøs tilknytting hver for seg. Årsaken til dette er at de gir ferden en noe forskjellig betydning på grunnlag av livssyn. Til tross for dette er deres interesseområder hovedsakelig de samme, fokusert mot fenomenets historiske og kulturelle betydning, samt landskapet som omgir pilegrimsledene. De ulike aktørene har også mer eller mindre det samme behovet for å tilskrive ferden en spirituell dimensjon, enten det knyttes til religiøse motiver eller ikke. Spesielt fremtredende er hvordan vandringen blir betraktet som en indre og ytre reise med selvutvikling og selvrefleksjon som mål. På grunnlag av disse likhetene kan NPS ses som et konsensusprosjekt, definert av en relativ enighet mellom aktørene om vandringens verdi og betydning. Siden Riksantikvaren er den aktøren som har det administrative ansvaret for senteret, besitter imidlertid de en større ideologisk påvirkningskraft enn de andre. Dette er noe som kommer til uttrykk gjennom hvordan økt bruk og ivaretakelse av natur- og kulturminner står sentralt i NPSs arbeid, samtidig som fenomenets kristne utgangspunkt blir noe sidestilt. Allikevel er det de kirkelige aktørene som i størst grad fremmer en sekularisering av det å ferdes mot Nidaros. Årsaken til dette ser ut til å være at de ikke ønsker å stenge noen ute på grunnlag av religion. Deres strategi er derfor å holde vandringene åpne for alle, uansett livssyn. Dette en idé som også preger NPS i sin helhet, der den enkelte vandrer selv bestemmer ferdens endelige mening. Det er derfor disse faktorene som utgjør NPSs ideologi, og gjør senteret til et samlingspunkt i den moderne pilegrimssektoren
