Evaluation of genetic effects on wild salmon populations from stock enhancement

Many salmonid populations are of conservation concern, and the release of hatchery-produced juveniles is a frequently used measure to alleviate declines and increase harvest opportunities. While such releases may be of conservation value for some populations, stocking may also decrease the effective population size and subsequently impose additional strain on already threatened populations. In this study, we assessed how the cohort-wise effective number of breeders in five populations of Atlantic salmon (Salmo salar) were affected by supplementation. Altogether, 19 cohorts were studied (2–7 cohorts per population) by estimating the proportion hatchery-released individuals and the effective number of wild and captive breeders in each cohort of the respective populations. We show that the effect of releasing captive-bred individuals varies both between populations and between years within the same population. A Ryman–Laikre effect—where the effective number of breeders has decreased as a consequence of supplementation—was observed for 11 cohorts. We discuss how supplementation can be adapted to optimize the effective population size, demonstrate that evaluation of supplementation can be reliably achieved, and show that supplementation programmes that lead to high proportions of hatchery-origin fish on spawning grounds are more likely to induce a Ryman–Laikre effect. Atlantic salmon, effective population size, population genetics, Ryman–Laikre effect, Salmo salar, stockingpublishedVersio

Assessment of the risk of negative impact on biodiversity from import and release of eggs or live fish from landlocked Atlantic salmon from Klarälven in Sweden to Trysilelva in Norway. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

publishedVersio

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

Målet for redningsaksjonen er å reetablere Vossolaksen som en selvreproduserende og høstbar bestand som ikke er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer tok miljøforvaltningen i 2010 initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen i perioden 2010-2020. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (BKK). Et første tiltak var å bygge opp gytebestanden ved å sette ut smolt produsert ved Voss klekkeri med opphav fra genbanken. Dette fungerte forutsatt at smolten ble slept ut fjordene i en tank eller merd før slipp. Laks som returnerte fra disse slepene sikret at gytebestandsmålet ble nådd i minst 8 av årene i perioden 2011-2021. Dette har ført til økt gyting, økte tettheter av ungfisk og økt antall utvandrende smolt fra og med årene 2014/2015. Det viktigste målet for redningsaksjonen var at gytebestandsmålet skulle nås med naturlig rekruttert laks innen 2020 dvs. uten bruk av bidrag fra kultivert smolt slept ut fjordene. Resultatene tilsier at ca. 25 til 50 % av denne målsettingen er oppnådd de siste fem årene (2017-2021). Gytebestandsmålet for naturlig rekruttert laks er derfor ikke nådd. Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30000 smolt fra Vossovassdraget. En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav, dvs. rundt 1 % eller lavere. Lav sjøoverlevelse er også dokumentert for naboelvene Daleelva, Ekso og Modalselva. Mye smolt blir spist av annen fisk under smoltutvandringen i vassdraget og særlig i innsjøene (Vangsvatnet og Evangervatnet), men også på strekningen Bolstadfjorden-Straume. I hvor stor grad denne predasjonen avviker fra en naturlig tilstand er usikkert. Predasjon er en velkjent og naturlig årsak til tap av laksesmolt. Denne problemstillingen vil bli nærmere belyst i et pågående prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Når smolten har forlatt vassdraget venter en stor utfordring i form av en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (forsuring) og lakselus. En langtidsserie basert på 88 forsøksgrupper i årene 2000-2019 viser at laksesmolt som gis fôr som beskytter mot lakselus har en større gjenfangst som voksne laks, men at denne effekten har blitt svakere over tid. Dette skyldes mest sannsynlig resistensutvikling hos lusen. Samtidig har man siden 2009 funnet en klar sammenheng mellom lusetrykk målt som antall lus på sjøaure ved Herdla og hvor mange voksne laks som gjenfanges fra forsøksgruppene. Samlet peker disse forsøkene på et klart behov for å redusere lusemengden i smoltens utvandringsrute for å lykkes med reetableringsarbeidet. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020 vil bidraget fra klekkerismolt fases ut. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand. Målet er at Vossolaksen vil tilpasses de naturgitte forholdene ved naturlig seleksjon gjennom hele livssyklusen og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen. For at strategien skal lykkes viser resultatene et klart behov for mer effektive tiltak rettet mot lakselus. Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tiltak for å unngå rømming og å ta ut rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig. Laksebestandene i regionen er genetisk forskjellige, men både innkrysning av rømt oppdrettslaks og utsetting av kultivert fisk kan føre til unaturlig stor genetisk utveksling og bryte ned lokal genetisk tilpasning. I senere år har det blitt benyttet molekylærgenetiske metoder for å estimere effektivt antall gytelaks i Vossovassdraget og denne metoden sammen med estimat av innkrysning av rømt oppdrettslaks vil være nyttige verktøy for å overvåke bestandsutviklingen. I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, er det behov for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet. Foreliggende kunnskapsstatus gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak for å sikre Vossolaksen.publishedVersio

Supplementary stocking selects for domesticated genotypes

Stocking of hatchery produced fish is common practise to mitigate declines in natural populations and may have unwanted genetic consequences. Here we describe a novel phenomenon arising where broodstock used for stocking may be introgressed with farmed individuals. We test how stocking affects introgression in a wild population of Atlantic salmon (Salmo salar) by quantifying how the number of adult offspring recaptured in a stocked river depend on parental introgression. We found that hatchery conditions favour farmed genotypes such that introgressed broodstock produce up to four times the number of adult offspring compared to non-introgressed broodstock, leading to increased introgression in the recipient spawning population. Our results provide the first empirical evidence that stocking can unintentionally favour introgressed individuals and through selection for domesticated genotypes compromise the fitness of stocked wild populations.publishedVersio

Entreprenørielt samarbeid mellom ekstern idéhaver og studentteam: Et rammeverk for å analysere og beskrive samarbeidet

Forskningsspørsmål og metodeTil tross for et økt fokus på entreprenørskap og teamarbeid i akademia er det oppdaget mangler i litteraturen der disse sees i kombinasjon. Vi går selv på NTNUs Entreprenørskole og har opplevd at flere samarbeid mellom eksterne idéhavere og studentteam i et oppstartsteam blir avsluttet på grunn av samarbeidsproblemer. Med utgangspunkt i dette er oppgavens forskningsspørsmål: Hvilke parametere kan beskrive et samarbeid mellom en ekstern idéhaver og et studentteam i et felles kommersialiseringsprosjekt.Oppgaven tar utgangspunkt i prosjektoppgaven ?Entreprenørielt samarbeid mellom studentteam og aktiv ekstern idéhaver? (Lo et al., 2012), der det ble presentert et teoretisk rammeverk, og målet i denne oppgaven er å teste rammeverket empirisk, og videreutvikle det. Vi ønsker ikke å finne de største problemene i et slikt samarbeid, men heller se på samarbeidet i et objektivt perspektiv og finne momenter som er sentrale for å få til et bærekraftig samarbeid over tid.For å komme frem til et empirisk rammeverk har vi benyttet intervju, som en kvalitativ metode, for innhenting av datamaterialet. Det er blitt gjennomført totalt 16 intervjuer med idéhaver og student fra åtte oppstartsselskaper, hvor fire av casene var fra NTNUs Entreprenørskole og fire fra Chalmers School of Entrepreneurship. Kriteriet for casene var blant annet at oppstarten må være basert på en idé som kommer fra en ekstern idéhaver, og at samarbeidet mellom studentteamet og idéhaver må være avsluttet. Basert på en intervjuguide ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer, hvor respondenten ble oppfordret til å prate fritt om samarbeidet. Intervjuene ble så transkribert og kategorisert i A, B og C-kategorier basert på Widding (2006) sine abstraksjonsnivåer.Hovedfunn og konklusjonGjennom intervjuene og analysene som er gjennomført er det gjort tre hovedfunn:1. Parameterne basert på det teoretiske rammeverket ble verifisert. I tillegg ble det funnet fire nye parametere som vi mener bør inngå i rammeverket. Vi mener derfor at følgende elleve parametere kan brukes for å beskrive et samarbeid mellom idéhaver og studentteam i et oppstartsteam: a. Arbeidsklima - hvor godt partene klarer å samarbeide i det daglige arbeidet med oppstartsbedriften. b. Felles mål og ambisjoner ? i hvilken grad partene er forent om målsettingen med selskapet på kort og lang sikt, samt hvor de ønsker at selskapet skal være i framtiden. c. Tillit - i hvilken grad partene stoler på hverandre. d. Innflytelse - i hvilken grad studentteamet og idéhaver har påvirkning på beslutninger som blir tatt i oppstartsteamet. e. Arbeidsfordeling og organisasjonsstruktur - hvilken form oppstartsteamet blir inndelt i og hvilke arbeidsoppgaver hver part og deltaker har. f. Finansielt eierskap ? den kvantifiserbare fordelingen av eierandeler i oppstartsbedriften. g. Kommunikasjon mellom partene - hvor ofte og hvordan studentteamet og idéhaver arbeider og snakker sammen. h. Stadiet til ideen ved start - Hvor langt en idé har kommet i utviklingsløpet når samarbeidet mellom ekstern idehaver og studentteamet inngås. i. Psykologisk eierskap ? partenes følelse av eierskap, i motsetning til det kvantifiserbare, finansielle eierskapet. j. Se verdi av motsatt part ? i hvilken grad det er enighet om verdisettingen av partenes bidrag, hvilke egenskaper hver part besitter og hvor avhengig samarbeider er av hverandre. k. Forventningsavklaring ? i hvilken grad studentene og idéhaverne kommuniserer sine forventninger ved starten av samarbeidet.2. Viktigheten av hver enkel parameter varierer fra samarbeid til samarbeid.3. Parameterne henger sammen og påvirker hverandre i stor grad.Med utgangspunkt i de tre funnene blir det presentert et rammeverk som kan brukes for å analysere og illustrere samarbeidet mellom idéhaver og studentteamet.Implikasjoner og videre forskningTeoretiske implikasjoner:1. Babysyndromet - idéhaver kan være så knyttet til ideen at han har problemer med å slippe andre personer inn i arbeidet med den.2. Oppstartsteamets heterogenitet ? kan være positivt for oppstartsteamet i det lange løp, men øker sannsynligheten for konflikter på et tidlig stadium.3. Teamstørrelse - for store team kan ha negative konsekvenser i tidlige faser av samarbeidet.4. Asymmetri mellom idéhaver og studentteam - skjevheter i maktforholdet siden idéhaver er eieren av ideen og fritt kan velge hvem han vil jobbe med. Praktiske implikasjoner1. Idéhaver og studentteam bør tidlig ha en forventningsavklaring2. Entreprenørskapsutdannelser bør: a. Kommunisere hva idéhaver kan forvente å få og gi. b. Gjennomføre en oppstartsuke for å få en kick-start på samarbeidet. c. Ha en eierskapsmodell som sikrer begge parter interesser ved kontraktsinngåelse.Videre forskningOppgaven har, på bakgrunn av sine rammebetingelser, undersøkt et snevert felt innen entreprenørielt samarbeid, og det finnes mange aspekter ved det som denne oppgaven ikke dekker. Dette innebærer blant annet hvordan samarbeidene blir påvirket av utenforliggende faktorer, hva som kjennetegner gode samarbeidsrelasjoner som vedvarer over tid, og hvilke tiltak som kunne vært gjort for å opprettholde samarbeidene i større grad. Det hadde derfor vært interessant om videre forskning hadde tatt tak i disse aspektene ved det entreprenørielle samarbeidet

Entrepreneural Cooperation Between an External Idea Provider and a Student Team : A Fremework for Analyzing and Describing the Cooperation

Forskningsspørsmål og metodeTil tross for et økt fokus på entreprenørskap og teamarbeid i akademia er det oppdaget mangler i litteraturen der disse sees i kombinasjon. Vi går selv på NTNUs Entreprenørskole og har opplevd at flere samarbeid mellom eksterne idéhavere og studentteam i et oppstartsteam blir avsluttet på grunn av samarbeidsproblemer. Med utgangspunkt i dette er oppgavens forskningsspørsmål: Hvilke parametere kan beskrive et samarbeid mellom en ekstern idéhaver og et studentteam i et felles kommersialiseringsprosjekt.Oppgaven tar utgangspunkt i prosjektoppgaven ?Entreprenørielt samarbeid mellom studentteam og aktiv ekstern idéhaver? (Lo et al., 2012), der det ble presentert et teoretisk rammeverk, og målet i denne oppgaven er å teste rammeverket empirisk, og videreutvikle det. Vi ønsker ikke å finne de største problemene i et slikt samarbeid, men heller se på samarbeidet i et objektivt perspektiv og finne momenter som er sentrale for å få til et bærekraftig samarbeid over tid.For å komme frem til et empirisk rammeverk har vi benyttet intervju, som en kvalitativ metode, for innhenting av datamaterialet. Det er blitt gjennomført totalt 16 intervjuer med idéhaver og student fra åtte oppstartsselskaper, hvor fire av casene var fra NTNUs Entreprenørskole og fire fra Chalmers School of Entrepreneurship. Kriteriet for casene var blant annet at oppstarten må være basert på en idé som kommer fra en ekstern idéhaver, og at samarbeidet mellom studentteamet og idéhaver må være avsluttet. Basert på en intervjuguide ble det gjennomført semistrukturerte intervjuer, hvor respondenten ble oppfordret til å prate fritt om samarbeidet. Intervjuene ble så transkribert og kategorisert i A, B og C-kategorier basert på Widding (2006) sine abstraksjonsnivåer.Hovedfunn og konklusjonGjennom intervjuene og analysene som er gjennomført er det gjort tre hovedfunn:1. Parameterne basert på det teoretiske rammeverket ble verifisert. I tillegg ble det funnet fire nye parametere som vi mener bør inngå i rammeverket. Vi mener derfor at følgende elleve parametere kan brukes for å beskrive et samarbeid mellom idéhaver og studentteam i et oppstartsteam: a. Arbeidsklima - hvor godt partene klarer å samarbeide i det daglige arbeidet med oppstartsbedriften. b. Felles mål og ambisjoner ? i hvilken grad partene er forent om målsettingen med selskapet på kort og lang sikt, samt hvor de ønsker at selskapet skal være i framtiden. c. Tillit - i hvilken grad partene stoler på hverandre. d. Innflytelse - i hvilken grad studentteamet og idéhaver har påvirkning på beslutninger som blir tatt i oppstartsteamet. e. Arbeidsfordeling og organisasjonsstruktur - hvilken form oppstartsteamet blir inndelt i og hvilke arbeidsoppgaver hver part og deltaker har. f. Finansielt eierskap ? den kvantifiserbare fordelingen av eierandeler i oppstartsbedriften. g. Kommunikasjon mellom partene - hvor ofte og hvordan studentteamet og idéhaver arbeider og snakker sammen. h. Stadiet til ideen ved start - Hvor langt en idé har kommet i utviklingsløpet når samarbeidet mellom ekstern idehaver og studentteamet inngås. i. Psykologisk eierskap ? partenes følelse av eierskap, i motsetning til det kvantifiserbare, finansielle eierskapet. j. Se verdi av motsatt part ? i hvilken grad det er enighet om verdisettingen av partenes bidrag, hvilke egenskaper hver part besitter og hvor avhengig samarbeider er av hverandre. k. Forventningsavklaring ? i hvilken grad studentene og idéhaverne kommuniserer sine forventninger ved starten av samarbeidet.2. Viktigheten av hver enkel parameter varierer fra samarbeid til samarbeid.3. Parameterne henger sammen og påvirker hverandre i stor grad.Med utgangspunkt i de tre funnene blir det presentert et rammeverk som kan brukes for å analysere og illustrere samarbeidet mellom idéhaver og studentteamet.Implikasjoner og videre forskningTeoretiske implikasjoner:1. Babysyndromet - idéhaver kan være så knyttet til ideen at han har problemer med å slippe andre personer inn i arbeidet med den.2. Oppstartsteamets heterogenitet ? kan være positivt for oppstartsteamet i det lange løp, men øker sannsynligheten for konflikter på et tidlig stadium.3. Teamstørrelse - for store team kan ha negative konsekvenser i tidlige faser av samarbeidet.4. Asymmetri mellom idéhaver og studentteam - skjevheter i maktforholdet siden idéhaver er eieren av ideen og fritt kan velge hvem han vil jobbe med. Praktiske implikasjoner1. Idéhaver og studentteam bør tidlig ha en forventningsavklaring2. Entreprenørskapsutdannelser bør: a. Kommunisere hva idéhaver kan forvente å få og gi. b. Gjennomføre en oppstartsuke for å få en kick-start på samarbeidet. c. Ha en eierskapsmodell som sikrer begge parter interesser ved kontraktsinngåelse.Videre forskningOppgaven har, på bakgrunn av sine rammebetingelser, undersøkt et snevert felt innen entreprenørielt samarbeid, og det finnes mange aspekter ved det som denne oppgaven ikke dekker. Dette innebærer blant annet hvordan samarbeidene blir påvirket av utenforliggende faktorer, hva som kjennetegner gode samarbeidsrelasjoner som vedvarer over tid, og hvilke tiltak som kunne vært gjort for å opprettholde samarbeidene i større grad. Det hadde derfor vært interessant om videre forskning hadde tatt tak i disse aspektene ved det entreprenørielle samarbeidet

Bevarings- og reetableringsplan for Klarälvslaks i Trysil- / Femundvassdraget

Olstad, K., Karlsson, S., Lo, H. & Palm, S. 2020. Bevarings- og reetableringsplan for Klarälvslaks i Trysil- / Femundvassdraget. NINA Rapport 1789. Norsk institutt for naturforskning. Klarälvslaks er en av få gjenværende ferskvannsstasjonære og storvokste laksestammer i Europa og det er derfor knyttet stor bevaringsverdi til denne laksestammen. Vannkraftutbygging de siste 100 år har fragmentert Klarälv- / Trysil- / Femundvassdraget og isolert Klarälvslaksens gyteområder i elvesystemet fra oppvekstområdene i Vänern (Sverige). På bakgrunn av dette ble prosjektet ”Vänerlaxens fria gång” initiert av svenske og norske miljøvernmyndigheter i 2011 og det oppfølgende prosjektet «Två länder – én elv» ble startet i 2017. Dette prosjektet bygger direkte på det grunnarbeidet som ble gjort i ”Vänerlaxens fria gång” og kultiverings- og reetableringsplanen som presenteres i denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra prosjektet «Två länder – én elv». I denne rapporten presenteres et forslag til bevarings- og reetableringsplan for Klarälvslaks på norsk side i vassdraget, altså Femund-/Trysilvassdraget, med fokus på å i størst mulig grad ivareta Klarälvslaksens genetiske variasjon og integritet samtidig som aktiviteten er fullt ut fiskehelsemessig forsvarlig. Rapporten inneholder en gjennomgang av historiske aspekter i tillegg til en beskrivelse av dagens situasjon for Klarälvslaksen, som grunnlag for arbeidet. Videre er det utarbeidet en plan for reetablering og bevaring på norsk side etter prinsippet om genbankbasert kultivering. Planen er punktvis kronologisk presentert i to faser. I Fase 1 legges det opp til å etablere grunnlag for opphavsfisk og å etablere genbankstamme for fisken som senere skal brukes i reetablering og kultivering. Fase 2 omfatter selve kultiverings- og reetableringsarbeidet i Trysilelva, inkludert overvåking og evaluering av effekter. Gjennomføring av planen slik den er presentert i denne rapporten forutsetter avklaring av lovmessige forhold mot både svenske og norske forvaltningsmyndigheter. Disse punktene er nærmere spesifisert. Videre er effekten av tiltakene i mange tilfeller avhengig av utbedring av foreliggende problemer knyttet til opp- og nedvandringsmuligheter for laksen i vassdragets fulle lengde. Også slike aspekter er påpekt der det er relevant

Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2021

Holthe, E, Jensås, J. G., Bjørnå, T. & Lo, H. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2021. NINA Rapport 2118. Norsk institutt for naturforskning. I august og september 2021 ble det utført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på tre stasjoner nedstrøms Laksforsen, og 15 stasjoner oppstrøms Laksforsen. Nedstrøms Laksforsen var tettheten av laksunger, både av årsyngel og eldre laksunger lave, og mye lavere enn tetthetene som ble registrert i 2020, som var de høyeste som er funnet siden reetableringsprosjektet startet i 2013. Samlet tetthet av laksunger på de tre stasjonene nedstrøms Laksfors var i 2021 på kun 26 individer per 100 m2. Tettheten av både årsyngel og eldre laksunger nedstrøms Laksforsen vurderes som lave, og er på nivå med tetthetene som ble funnet i 2014, to år etter bekjempel-sesaksjonene. Etter 2017 er det ikke satt ut laksunger nedstrøms Laksfors, og tetthetene som er funnet i 2021 er derfor et resultat av naturlig rekruttering. Tettheten av årsyngel og eldre ørretunger vurderes i 2021 også som lave. Samlet tetthet av ørretunger nedstrøms Laksfors var på 8,8 individer per 100 m2. På de 15 stasjonene oppstrøms Laksforsen ble det beregnet 20,6 laksunger og 11,3 ørretunger per 100 m2. For laksunger tilsvarer dette en nær en halvering sammenliknet med 2020. Tettheten av laksunger var da 42,1 individer per 100 m2, mens tettheten av ørretunger var på 27,5 individer per 100 m2. Sammenliknet med tetthetsdata oppstrøms Laksforsen fra 1975-1978 er tettheten av årsyngel sammenliknbare med tetthetene som ble funnet på 1970-tallet, mens for eldre laksunger er tetthetene lavere enn det som ble registrert på 1970-tallet. Data fra det strandnære el-fisket på 1970-tallet er sannsynligvis ikke direkte sammenlignbart med nyere data fra el-fiske. El-fiskeapparatene var ikke like effektive, og hver stasjon ble fisket kun to ganger. Det er derfor nærliggende å tro at el-fisket som praktiseres i dag, også ville gitt høyere tettheter på 1970- tallet enn det tallgrunnlaget vi har tilgjengelig. All utsatt fisk er merket med et fargestoff på øyerognstadiet (Alizarin). Dette gjør det mulig å spore merket fisk på senere livsstadier og skille utsatt og naturlig produsert fisk. Otolittanalyser viste at det ikke ble funnet utsatte årsyngel av laks oppstrøms Laksforsen i 2021. Det ble satt ut i overkant av 200 000 årsyngel i Vefsna i 2021. Disse ble satt ut et godt stykke oppstrøms øverste el-fiskestasjon i Svenningelva. Blant ettåringer av laks var merkeandelen 64 %, og hos to årige laksunger var merkeandelen på 6 %. Samlet merkeandel på ungfisk av laks oppstrøms Laksfors var på 18 %. Disse tallene er lavere enn det som ble funnet i 2019, og 2020. Det ble funnet én umerket årsyngel ved utløpet ved Pantdalsfossen i øvre del av Susna i 2021, det har dermed blitt funnet naturlig produsert yngel hvert år siden 2019 i dette avsnittet av vassdraget. Ovenfor Storforsen i Svenningelva ble det i 2021 funnet én naturlig produsert årsyngel av laks i det innsamlede otolittmaterialet, og det er dermed bare i 2019 og 2021 det er funnet naturlig produserte årsyngel oppstrøms Storforsen. Ut fra naturlig produsert laks funnet i øvre deler av Svenningelva i perioden 2019 til 2021, antas det at Storforsen fungerer som et periodevis hinder for laks og sjøørret, der fisk på bestemte vannføringer og temperaturer ikke klarer å passere fossen. Andel naturlig produsert årsyngel av laks fanget i Susna og Unkra viser at det heller ikke i dette vassdragsavsnittet har kunne vært særlig stor oppgang av gytefisk hverken i 2019 eller 2020 Otolittanalyser og skjellanalyser av 162 voksne lakser fanget i Vefsna i fisketrappa og nedstrøms Laksfors i 2021 viste at omtrent 34 % var utsatt fisk fra genbanken. Om en kun ser på fisk som ble avlivet i fisketrappa i Laksforsen, var andelen utsatt fisk hele 53 %. Voksen fisk med merker fanget i 2021 stammer fra tidligere års utsett av egg, yngel, ungfisk og smolt nedstrøms Laksforsen, og fra ettårige laksunger satt ut ovenfor Laksfors i 2018 og 2019. Det er sannsynlig at den høye merkeandelen som en finner på avlivet fisk fra fisketrappa kan stamme fra fisk utsatt som ettåringer oppstrøms Laksfors. Av 36 utsatte laks fanget i fisketrappa hadde halvparten av disse en smoltalder på to år, og er sannsynligvis utsatt som ettåringer. At en stor andel av fisken som vandrer opp over Laksforsen stammer fra genbanken er en ønsket effekt i reetableringsprosjektet, siden det er et mål at laks produsert i genbanken skal dominere i vassdraget. Hos voksen laks som ble fanget i Vefsna i 2021 var tilveksten i sjøen noe bedre for naturlig produsert enn for utsatt fisk, og noe dårligere enn hva tilveksten var på 1970-tallet. Likevel er tilvekst i sjøen mellom 2019 - 2021 langt bedre enn den var i perioden 2014-2018. Fisketrappa i Laksforsen ble åpnet den 06. juli 2021 og var åpen til den 10.oktober samme år. Telleren som er montert i fisketrappa var i drift hele perioden, imidlertid ble det ikke registrert oppvandring i perioden mellom 12.september og 10. oktober, selv om det ved visuelle inspeksjoner ble bekreftet at det gikk fisk i denne perioden, Ved analyse av videoopptak i perioden fisketelleren var operativ, gikk det opp 4721 fisk fordelt på 3214 laks og 1507 sjøørret, 14 fisk kunne ikke bestemmes til art, og én av fiskene var pukkellaks. Det ble ikke registrert røye i trappa i 2021. Det ble ikke gjennomført gytefisktellinger i Vefsna høsten 2021