100 research outputs found

    TEKNIK SYMBOLIC MODELING UNTUK PENGEMBANGAN EMPATI PESERTA DIDIK:(Eksperimen Kuasi pada Peserta Didik Kelas VIII SMP Negeri 1 Lembang Tahun Ajaran 2015/2016)

    Get PDF
    Empati merupakan kompetensi yang penting untuk dikembangkan karena empati merupakan dasar dari kecakapan sosial, sehingga individu yang berempati akan lebih memiliki interaksi sosial yang baik dan mampu bersosialisasi dengan lingkungannya. Teknik symbolic modeling merupakan salah satu teknik dalam bimbingan dan konseling untuk memberikan bantuan kepada peserta didik dengan mengamati perilaku yang ditunjukkan oleh model melalui video, film, gambar maupun cerita. Tujuan dari penelitian ini adalah untuk menguji efektivitas teknik symbolic modeling dalam mengembangkan empati peserta didik kelas VIII SMP Negeri 1 Lembang Tahun Ajaran 2015/2016. Metode yang digunakan yaitu eksperimen kuasi dengan desain penelitian nonequivalent control group. Analisis data menggunakan statistik non parametrik melalui uji Mann-Whitney. Berdasarkan uji Mann-Whitney pada kelompok eksperimen, nilai signifikansi sebesar 0,005. Nilai signifikansi lebih kecil dari α = 0,05, artinya terdapat perbedaan yang signifikan antara data pre-test dengan data post-test pada kelompok eksperimen. Sedangkan pada kelompok kontrol, nilai signifikansi hasil uji Mann Whitney adalah sebesar 0,857. Nilai signifikansi lebih besar dari α = 0,05, artinya tidak terdapat perbedaan yang signifikan antara data pre-test dengan data post-test kelompok kontrol. Dengan demikian menunjukkan bahwa teknik symbolic modeling efektif untuk mengembangkan empati peserta didik. Kata Kunci : Symbolic Modeling, Empati Empathy is an competency that important to developed in each individual because empathy is a foundation of social skills, so as individuals are able to empathize would to have a good social interaction and able to socialize with their environment. Symbolic modelling technique is one of techniques in guidance and counselling to provide assistance for student by conducting observation of the behaviour exhibited by the models through the media of video, movies, pictures, and stories. The aim of this research was to test the effectiveness of symbolic modeling technique to developing empathy 8th grade student of SMPN 1 Lembang the academic year 2015/2016. The research method use quasi experimental with nonequivalent control group design. Data analysis using non-parametric statistical Mann-Whitney test. Based on the Mann-Whitney test in the experimental group, the significant value is 0.005. If the significance value less than α = 0.05 it means that there are significant differences between data pre-test and post-test of experimental group. Whereas in the control group, the significant value is 0.857. The significant values is bigger than α = 0.05, it means that there are no significant differences between the pre-test and post-test data of control group. Thereby indicating that the symbolic modeling techniques effective to develop empathy of students. Keyword : Symbolic Modeling, Empath

    MĂ„leegenskaper ved den norske versjonen av Child Behavior Checklist (CBCL)

    Get PDF
    Beskrivelse. CBCL inngĂ„r som Ă©n av tre tester i Achenbach System of Empirically Based Assessment (ASEBA). Thomas Achenbach og Leslie Rescorla stĂ„r bak denne testen, som kom ut pĂ„ engelsk i sine forskjellige originalversjoner i 1983, 1991 og 2001. Torunn S. NĂžvik og Sonja Heyerdahl stĂ„r bak de norske oversettelsene av CBCL-versjonene, med publisering i 1986/88, 1993 og 2002. CBCL skal besvares av omsorgspersonene til barn i alderen 1 Âœ - 18 Ă„r for Ă„ kartlegge kompetanse- og problemomrĂ„der. Kompetansedelen har to skalaer i CBCL 1 Âœ - 5, og Ă©n totalskala fordelt pĂ„ tre subskalaer i CBCL 6-18. Problemdelen har Ă©n totalskala som danner utgangspunkt for forskjellige subskalaer for syndromer eller klynger av problemomrĂ„der. CBCL muliggjĂžr derfor en bred kartlegging av barns emosjonelle og atferdsproblemer. CBCL fylles ut pĂ„ mindre enn 30 minutter. Det kreves testspesifikk opplĂŠring, samt pedagog-, psykolog- eller legeutdannelse, evt minst 3-Ă„rig hĂžgskoleutdanning innen helse-/sosialfag for Ă„ administrere og skĂ„re CBCL. LitteratursĂžk. VĂ„rt systematiske litteratursĂžk resulterte i 68 publikasjoner hvor CBCL var brukt pĂ„ norske utvalg. 38 av dem rapporterte psykometriske data om CBCL 4-18 fra 25 norske studier. To publikasjoner rapporterte psykometridata om CBCL 6-18. Vi fant ingen dokumentasjon om mĂ„leegenskapene til de Ăžvrige CBCL-versjonene. Psykometri. Én publikasjon rapporterte normdata for CBCL 6-18 fra et stort utvalg 6-16-Ă„ringer i SĂžr-TrĂžndelag. Blant de inkluderte publikasjonene fant vi ogsĂ„ normdata for CBCL 4-18 fra utvalg i Oslo, Lofoten og Finnmark. Det nasjonale normgrunnlaget til CBCL er begrenset pĂ„ grunn av lokale populasjoner med lav til moderat svarprosent og svĂŠrt varierende utvalgsstĂžrrelser. Begrepsvaliditeten til CBCL 4-18 var undersĂžkt med konfirmatorisk faktoranalyse (N = 949; RMSEA = 0,039), og kriterievaliditeten ved tall pĂ„ sensitivitet (40-83 %) og spesifisitet (70-94 %) (N = 56-83). Den indre konsistensen var mĂ„lt med Cronbachs alfa ≄ 0,80 for hovedskalaene, men mer varierende for subskalaene. Vi fant ingen mĂ„l pĂ„ andre typer reliabilitet. Konklusjon. Til tross for et stort antall publikasjoner om CBCL, er dokumentasjon om mĂ„leegenskapene ved versjonene for den yngste aldersgruppen fravĂŠrende, og vi fant kun to publikasjoner om den siste CBCL-versjonen for den eldste aldersgruppen. Det nasjonale normgrunnlaget er begrenset pĂ„ grunn av lokale populasjoner med lav til moderat svarprosent og svĂŠrt varierende utvalgsstĂžrrelser. Begrepsvaliditeten kan karakteriseres som god, og kriterievaliditeten som lovende. Den indre konsistensen for hovedskalaene er god til svĂŠrt god. Selv om den totale dokumentasjonen virker lovende mĂ„ instrumentet brukes med en viss forsiktighet, og mer forskning er Ăžnskelig, spesielt for den yngste aldersgruppen.Som alle artikler i PsykTestBarn, kan denne fagfellevurderte artikkelen lastes ned, skrives ut og distribueres fritt for alle slags formĂ„l pĂ„ fĂžlgende vilkĂ„r: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk, og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold

    MĂ„leegenskaper ved den norske versjonen av Adult ADHD Self Report Scale, 1.1 (ASRS)

    Get PDF
    Beskrivelse. ASRS er et selvutfyllingsskjema for kartlegging ADHD-symptomene hos ungdom og voksne. Testen tar ca fem minutter Ä fylle ut. Originalversjonen ble gitt ut av WHO Workgroup on Adult ADHD i 2005, og den norske oversettelsen i 2008. Rettighetshaveren, Verdens helseorganisasjon, stiller ingen krav til kompetanse for administrering av testen. Tolkning og vurdering av ASRS som en del av diagnostisk utredning bÞr utfÞres av personer med diagnostisk kompetanse LitteratursÞk. VÄrt systematiske litteratursÞk identifiserte tre publikasjoner fra én norsk studie som har brukt en annen ASRS-versjon enn den offisielle oversettelsen. Vi inkluderte likevel de tre publikasjonene, da ASRS-versjonen som ble brukt var tilstrekkelig lik den offisielle i ordlyd, og oversettelsesprosessen var korrekt. Psykometri. Ingen av de tre publikasjonene inneholdt psykometriske data. Konklusjon. Det mÄ utÞves stor varsomhet ved bruk av ASRS i klinisk praksis. Det er nÞdvendig Ä forske pÄ mÄleegenskapene til dette instrumentet.publishedVersio

    MĂ„leegenskaper ved den norske versjonen av ADHD Rating Scale – IV Hjemmeversjon (ADHD-RS-IV Hjemme)

    Get PDF
    -Beskrivelse. ADHD-RS-IV Hjemme er et spĂžrreskjema som skal fylles ut av mor, far, verge eller besteforeldre for Ă„ fange opp ADHD-symptomer hos barn og ungdom. SpĂžrreskjemaet har 18 ledd med fire svaralternativer. Det tar under 20 minutter Ă„ fylle ut. Hovedskalaen og de to delskalaene skĂ„res ved Ă„ summere enkeltskĂ„rer. Kompetansekrav for bruk av ADHD-RS-IV inkluderer generell opplĂŠring i testbruk, samt yrkesstatus som psykolog, lege, annet helsepersonell med utdanning pĂ„ mastergradsnivĂ„, spesialpedagog eller pedagog med mastergrad . LitteratursĂžk. VĂ„rt systematiske litteratursĂžk identifiserte fire publikasjoner fra fire norske studier. Psykometri. Én studie med et mindre utvalg rapporterte Cronbahcs α=0,73 , svĂŠrt god test-retest intraklassekoeffisient(ICC)=0,95. Ingen av de inkluderte publikasjonene inneholdt dokumentasjon om normer eller validitet ved ADHD-RS-IV Hjemme. Konklusjon. Den indre konsistensen i ADHD-RS-IV Hjemme var tilfredsstillende og testretest reliabiliteten var svĂŠrt god, men utvalgsstĂžrrelsen var utilfredsstillende og tilfĂžrer disse mĂ„lene stor usikkerhet. Normer og validiteten ved den norske versjonen av ADHDRS- IV Hjemme er ikke dokumentert

    A note on stable flow-equivalent aggregation in closed networks

    No full text
    SamhÀllet har tagit pÄ sig ett stort ansvar för de barn som placeras utanför hemmet. MÄnga av dem har upplevt svÄrigheter och inte fÄtt tillrÀcklig omvÄrdnad. Ska dessa barn fÄ samma möjlighet till ett gott liv som sina jÀmnÄriga kamrater behöver de dÀrför ett minst lika bra omhÀndertagande, av bÄde fosterförÀldrar och samhÀllet i stort. Barn som lever i fosterhem Àr en mycket heterogen grupp. De behöver olika vÄrd och bemötande i familjehemmet för att utvecklas optimalt. Just detta mycket komplexa förhÄllande berörs inte i denna kunskapsöversikt. HÀr har vi valt att fokusera pÄ samhÀllets grundlÀggande omhÀndertagande av barnen. Tre primÀra bestÄndsdelar i den nordiska vÀlfÀrdsmodellen Àr att ge barn en god och jÀmlik utbildning, förebygga hÀlsoproblem och underlÀtta övergÄngen frÄn barndom till vuxenliv. Det Àr dessa omrÄden som beskrivs hÀr. Den nordiska forskning som finns pekar pÄ att barn som vÀxer upp i fosterhem inte fÄr samma goda stöd som andra barn pÄ dessa omrÄden och det tycks inte bli bÀttre under tiden i vÄrd! Nordens VÀlfÀrdscenter och författarna presenterar konkreta rekommendationer om hur man kan förbÀttra situationen för fosterhemsplacerade barn. Det Àr rekommendationer som sannolikt förhindrar utanförskap och ohÀlsa för ett antal av dem pÄ bÄde kort och lÄng sikt.Nordens Barn - Fokus pÄ barn i fosterhe

    Five-factor model personality traits in opioid dependence

    Get PDF
    <p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Personality traits may form a part of the aetiology of opioid dependence. For instance, opioid dependence may result from self-medication in emotionally unstable individuals, or from experimenting with drugs in sensation seekers. The five factor model (FFM) has obtained a central position in contemporary personality trait theory. The five factors are: Neuroticism, Extraversion, Openness to Experience, Agreeableness and Conscientiousness. Few studies have examined whether there is a distinct personality pattern associated with opioid dependence.</p> <p>Methods</p> <p>We compared FFM personality traits in 65 opioid dependent persons (mean age 27 years, 34% females) in outpatient counselling after a minimum of 5 weeks in buprenorphine replacement therapy, with those in a non-clinical, age- and sex-matched sample selected from a national database. Personality traits were assessed by a Norwegian version of the Revised NEO Personality Inventory (NEO PI-R), a 240-item self-report questionnaire. Cohen's d effect sizes were calculated for the differences in personality trait scores.</p> <p>Results</p> <p>The opioid-dependent sample scored higher on Neuroticism, lower on Extraversion and lower on Conscientiousness (d = -1.7, 1.2 and 1.7, respectively) than the controls. Effects sizes were small for the difference between the groups in Openness to experience scores and Agreeableness scores.</p> <p>Conclusion</p> <p>We found differences of medium and large effect sizes between the opioid dependent group and the matched comparison group, suggesting that the personality traits of people with opioid dependence are in fact different from those of non-clinical peers.</p

    The Relationship between Paranormal Belief and the HEXACO Domains of Personality

    Get PDF
    The HEXACO-PI-R (Ashton & Lee, 2007) has been presented as an alternative measure of the Five Factor Model, with the inclusion of the dimension of honesty/humility. This new measure of personality was utilised alongside the Revised Paranormal Belief Scale (RPBS) in a correlational design among 137 undergraduate students in Wales. Multiple regression analysis demonstrated that superstition was significantly negatively correlated with conscientiousness and openness to experience, while precognition was significantly negatively correlated with honesty/humility. No other personality factors were statistically significant predictors of any dimensions of paranormal belief. While these results do not provide strong support for previous findings, it is concluded that the inclusion of the honesty/humility dimension renders the HEXACO-PI-R a useful measure for considering relationships between personality and paranormal belief
    • 

    corecore