Fellesrådet for det sørlige Afrika, 1966-1976. Solidaritetsbevegelsens kamp mot apartheid i Sør-Afrika

Organisasjonene Norsk aksjon mot apartheid og Krisefondet for Sør-Afrika ble opprettet i 1963 som solidaritetsbevegelser i kampen for å avskaffe apartheidregimet i Sør-Afrika. I 1967 slo organisasjonene seg sammen og dannet Fellesrådet for det Sørlige Afrika. I tillegg til å bekjempe apartheidregimet i Sør-Afrika, støttet Fellesrådet frigjøringskampen i de portugisiske koloniene. I min masteroppgave skal jeg undersøke hvilke metoder organisasjonene brukte for å skape oppmerksomhet rundt frigjøringskampen og apartheidregimet i Sør-Afrika. Oppgaven går inn på hvordan utviklingen for Fellesrådet har vært, fra året før sammenslåingen i 1967, og frem til året etter Soweto-massakrene i 1977. Tidligere forskning har skrevet mye om antiapartheidbevegelsen i Norge, og historikeren Nina Drolsum har skrevet en bok om Fellesrådet for det sørlige Afrika. Mye av arbeidet til Fellesrådet har blitt loggført i deres egne arkiver. For å kunne svare på problemstillingen har jeg brukt en kvalitativ tilnærming til Fellesrådets møtereferater og virksomhetsrapporter. Fra kildene kommer det fram at fellesrådet ble finansiert av statlig støtte, pengeinnsamling, salg av kunst, og frivillige bidrag. Det kommer også fram at Fellesrådets arbeidsmetoder bestod av demonstrasjoner, pressemeldinger, spredning av brosjyrer og informasjonsbulletiner, foredrag m.m. Og de skapte politisk press på norske myndigheter til å gi politisk og økonomisk støtte til frigjøringsbevegelsene. Fokusområdene og arbeidsmetodene har også endret seg over tid. Disse funnene er i tråd med tidligere kartlegginger av Fellesrådets arbeid

Understanding metabolic phenomena accompanying high levels of yeast in broiler chicken diets and resulting carcass weight and meat quality changes.

publishedVersio

Patient non-attendance at urgent referral appointments for suspected cancer and its links to cancer diagnosis and one year mortality : A cohort study of patients referred on the Two Week Wait pathway

BACKGROUND: The 'Two Week Wait' policy aims to ensure patients with suspected cancer are seen within two weeks of referral. However, patient non-attendance can result in this target being missed. This study aimed to identify predictors of non-attendance; and analyse the relationship between attendance and outcomes including cancer diagnosis and early mortality. METHODS: A cohort study of 109,433 adults registered at 105 general practices, referred to a cancer centre within a large NHS hospital trust (April 2009 to December 2016) on the 'Two Week Wait' pathway. RESULTS: 5673 (5.2%) patients did not attend. Non-attendance was largely predicted by patient factors (younger and older age, male gender, greater deprivation, suspected cancer site, earlier year of referral, greater distance to the hospital) over practice factors (greater deprivation, lower Quality and Outcomes Framework score, lower cancer conversion rate, lower cancer detection rate). 10,360 (9.6%) patients were diagnosed with cancer within six months of referral (9.8% attending patients, 5.6% non-attending patients). Among these patients, 2029 (19.6%) died within 12 months of diagnosis: early mortality risk was 31.3% in non-attenders and 19.2% in attending patients. CONCLUSIONS: Non-attendance at urgent referral appointments for suspected cancer involves a minority of patients but happens in predictable groups. Cancer diagnosis was less likely in non-attending patients but these patients had worse early mortality outcomes than attending patients. The study findings have implications for cancer services and policy

Roles of charged residues in the active site of Lytic Polysaccharide Monooxygenase : effect on catalysis

Lytic Polysaccharide monooxygenases (LPMOs) are copper-dependent enzymes that catalyze the oxidative cleavage of glycosidic bonds in polysaccharides in the presence of H2O2 or molecular oxygen paired with a reductant. LPMOs have an essential role in biomass saccharification in biorefineries, as they break down the recalcitrant crystalline substrates such as cellulose and chitin, which enable glycoside hydrolases to depolymerize the substrate into glucose units. This thesis was written as part of a larger research project where the objective was to acquire knowledge of the molecular mechanism of LPMO activity. The work in this thesis provides site-directed mutagenesis data for probing the roles of glutamate (Glu217) and arginine (Arg212) in the active site of the cellulose-active CelS2 (PDB id: 4OY7), which will provide as basis for further studies to unveil the molecular basis in their catalysis.Lytisk Polysakkarid Monooksygenaser (LPMOer) er kopper-avhengige enzymer som katalyserer oksidativ spaltning av glykosid bindinger hos polysakkarider med bruk av H2O2 eller molekylær oksygen sammen med en reduktant. LPMOer har en svært viktig rolle i biomasse sakkarifisering i bioraffinerier, ettersom de bryter ned trassig krystallinsk cellulose og kitin som gir glykosid hydrolaser muligheten til å depolymerisere substratet ned til glukose enheter. Denne masteroppgaven er del av et større forskningsprosjekt der målet er å tilegne seg kunnskap om det molekylære mekanismen for LPMO aktivitet. Arbeidet presentert i denne masteroppgaven tilbyr site-directed mutagenesis data for tolkningen av rollen til glutamat (E217) og arginin (R212) i det aktive setet hos den cellulose-aktive CelS2 (PDB id: 4OY7), som vil fungere som et grunnlag for videre studier på å avdekke det molekylære grunnlaget for deres katalyse.M-KJEM

Mellomlederrollen i en digital endringsprosess

Digitaliseringen av arbeidslivet har blant annet ført til endringer i arbeidsprosesser, ved at nye IT løsninger har blitt implementert for å effektivisere og forbedre organisasjoner (Amundsen & Kongsvik, 2008). Gamle arbeidsprosesser har på den måten blitt erstattet av ny teknologi, som er mer tilpasset dagens arbeidsliv. Denne studien er gjennomført som en enkeltcasestudie innenfor Vy Buss AS, hvor vi har undersøkt en digital endringsprosess hvor bussjåførenes gamle arbeidsprosess har blitt digitalisert til et nettbrett. Mellomledere blir trukket frem som sentrale endringsagenter når ny teknologi skal bli implementert, fordi de fungerer som et bindeledd mellom organisasjonens toppledelse og de ansatte (Stensaker & Haueng, 2016). På bakgrunn av det har denne studien utforsket hvordan mellomlederne i Vy Buss har arbeidet med endringen på sin avdeling, og hvilke roller de har hatt i denne prosessen. Organisasjoner kan inkludere superbrukere i sin strategi for å oppnå en teknologisk endring (Shaw et al., 2012; Shea & Belden, 2016). Superbrukere skal gi teknologisk assistanse når et nytt system skal bli innført i en organisasjon, og i Vy Buss har noen av mellomlederne fått tildelt rollen som superbruker (Åsand og Mørch, 2006). Basert på dette søker studien å bidra til ytterligere forskning knyttet til mellomlederes rolle i endringsprosesser, og hvordan de kan drive endringsarbeid ved å bli tillagt en superbrukerrolle. Med bakgrunn i dette har vi utviklet problemstillingene: Hvilke roller har mellomlederne i Vy Buss hatt i implementeringen av digitale nettbrett, og hvordan kan de fungere som endringsagenter gjennom å være superbrukere? Hvordan kan mellomlederrollen håndteres for å fremme god endringsledelse? Studiens empiriske grunnlag er samlet inn gjennom individuelle kvalitative intervjuer, for å besvare studiens forskningsspørsmål. Når datamaterialet var samlet inn benyttet vi oss av en tematisk analyse for å finne hvilke roller mellomlederne hadde hatt i endringsprosessen, og deres opplevelser av å være superbrukere i en slik prosess. Dette gjorde det lettere for oss å både finne spenninger og fellestrekk som vi kunne løfte frem og drøfte videre. Funnene viser imidlertid en spenning i hvordan mellomlederne har arbeidet med implementeringen av nettbrettene i sin avdeling, samtidig som det er noen fellestrekk i deres roller i endringsprosessen. Mellomlederrollene som er mest fremtredende i denne studien er å være ansvarlig for innføringen av nettbrettet, bindeledd mellom ansatte og prosjektledelsen, håndtere motstridende interesser og motstand og balansere endring med daglig drift. Vi ser også en variasjon i hvordan mellomlederne har opplevd å være superbrukere, og hvordan de har arbeidet som endringsagenter i denne prosessen. Superbrukerfunksjonene som er fremtredende blant våre respondenter er teknologisk støtte og opplæring, informasjon- og kommunikasjonskanal og teknologisk ambassadør for endringen. Avslutningsvis drøfter vi hvordan mellomlederne har arbeidet med endringen i sin avdeling, og hvordan dette arbeidet kan håndteres for å fremme god endringsledelse

Fagutvikling og motivasjon

I vår jobb som avdelingsledere på sykehjem ser vi en stadig utfordring og økt behov for å ivareta de skrøpelige eldre i kommunehelsetjenesten, spesielt etter Samhandlingsreformen kom i 2012. Med utgangspunkt i dette har vi jobbet med følgende problemstilling: «Hvilke tiltak bør vi som ledere iverksette for å få våre medarbeidere interessert i å øke sin fagkompetanse?» Denne problemstillingen kom vi frem til gjennom intervju og spørreundersøkelse blant ansatte på Orkdal helsetun. Ansattgruppa var tydelig på at det var kompetanseheving og faglig påfyll de ønsket. Vi iverksatte tiltak i form av fagforum, e-læringskurs og refleksjonsgrupper i ABC-opplæringen. Mange var i utgangspunktet positive til initiativet om fagforum, og vi opplevde et svært bra engasjement fra de ansatte som møtte opp. Samtidig hadde vi ønsket et større oppmøte enn vi hadde. Vi håper at de gode tilbakemeldingene fra de som deltok, vil spre seg til resten av ansattgruppa. Tilbakemeldingene fra ansatte på e-læringskurs var fra noen at dette ikke er den beste måten å lære på, eller at det tar for mye tid fra arbeidshverdagen. Samtidig har vi også fått tilbakemeldinger om at dette er et bra og lærerikt tiltak. Tilbakemeldingene på ABC-opplæringen har vært utelukkende positive. Som ledere ser vi at det er krevende å igangsette endringer, til tross for at de ansatte ytrer ønske om dette. Etter endt prosess tar vi med oss mange nyttige erfaringer, blant annet at fagforum er noe vi ønsker å videreføre, da vi har tro på at dette kan bli et veldig bra tiltak på sikt. Vi ser også at det er vanskelig å finne et tiltak som favner alle, da ansatte har forskjellige preferanser for hvordan de best kan tilegne seg kunnskap

Gut microbiota depletion exacerbates cholestatic liver injury via loss of FXR signalling

International audiencePrimary sclerosing cholangitis (PSC) is a chronic cholestatic liver disease of unknown aetiology for which there are no approved therapeutic options. Patients with PSC display changes in gut microbiota and in bile acid (BA) composition; however, the contribution of these alterations to disease pathogenesis remains controversial. Here we identify a role for microbiota-dependent changes in BA synthesis that modulates PSC pathophysiology. In a genetic mouse model of PSC, we show that loss of microbiota-mediated negative feedback control of BA synthesis results in increased hepatic BA concentrations, disruption of bile duct barrier function and, consequently, fatal liver injury. We further show that these changes are dependent on decreased BA signalling to the farnesoid X receptor, which modulates the activity of the rate-limiting enzyme in BA synthesis, CYP7A1. Moreover, patients with advanced stages of PSC show suppressed BA synthesis as measured by serum C4 levels, which is associated with poor disease prognosis. Our preclinical data highlight the microbiota-dependent dynamics of BA metabolism in cholestatic liver disease, which could be important for future therapies targeting BA and gut microbiome interactions, and identify C4 as a potential biomarker to functionally stratify patients with PSC and predict disease outcomes