Organisasjonene Norsk aksjon mot apartheid og Krisefondet for Sør-Afrika ble opprettet i 1963 som solidaritetsbevegelser i kampen for å avskaffe apartheidregimet i Sør-Afrika. I 1967 slo organisasjonene seg sammen og dannet Fellesrådet for det Sørlige Afrika. I tillegg til å bekjempe apartheidregimet i Sør-Afrika, støttet Fellesrådet frigjøringskampen i de portugisiske koloniene. I min masteroppgave skal jeg undersøke hvilke metoder organisasjonene brukte for å skape oppmerksomhet rundt frigjøringskampen og apartheidregimet i Sør-Afrika. Oppgaven går inn på hvordan utviklingen for Fellesrådet har vært, fra året før sammenslåingen i 1967, og frem til året etter Soweto-massakrene i 1977. Tidligere forskning har skrevet mye om antiapartheidbevegelsen i Norge, og historikeren Nina Drolsum har skrevet en bok om Fellesrådet for det sørlige Afrika. Mye av arbeidet til Fellesrådet har blitt loggført i deres egne arkiver. For å kunne svare på problemstillingen har jeg brukt en kvalitativ tilnærming til Fellesrådets møtereferater og virksomhetsrapporter. Fra kildene kommer det fram at fellesrådet ble finansiert av statlig støtte, pengeinnsamling, salg av kunst, og frivillige bidrag. Det kommer også fram at Fellesrådets arbeidsmetoder bestod av demonstrasjoner, pressemeldinger, spredning av brosjyrer og informasjonsbulletiner, foredrag m.m. Og de skapte politisk press på norske myndigheter til å gi politisk og økonomisk støtte til frigjøringsbevegelsene. Fokusområdene og arbeidsmetodene har også endret seg over tid. Disse funnene er i tråd med tidligere kartlegginger av Fellesrådets arbeid
