Linking Social Values of Wild Reindeer to Planning and Management Options in Southern Norway

Norway is home to the last remaining populations of wild mountain reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Europe. Concerns over anthropogenic and natural drivers have led to change in the management regime from a population-based model to an area-based model. More complex management goals, increasing involvement of stakeholders, and larger management units call for improved knowledge about reindeer-related values. We examined the responses of 1000 respondents to 39 statements of attitudes and values associated with wild reindeer presence and the management situation in two reindeer regions of southern Norway. We used a partial least-squares path modeling approach to examine the nexus between the attraction of wild reindeer, sustainability concerns, utilitarian and non-utilitarian values, conflicts, and attitudes toward hunting. The results show that local concepts of the sustainability of reindeer are based on opinions about the ecological requirements as well as the roles reindeer can play in the social and economic development of the communities. The attraction of reindeer is a function of consumptive as well as non-consumptive objectives. Segments of the community with different consumptive orientations can share ideas about the attraction of reindeer, but diverge in their interpretation of the sustainability of the species. Improved knowledge about the diversity and complexity of value orientations associated with wild reindeer can be a useful tool for developing multi-objective management frameworks with a diversity of stakeholders who may share similar values and interests, although they have different experience and knowledge bases.Les toutes dernières populations de rennes sauvages des montagnes (Rangifer tarandus tarandus) de l’Europe se trouvent en Norvège. Des préoccupations sur le plan des motifs anthropiques et des motifs naturels ont donné lieu à la modification du régime de gestion, qui est passé d’un modèle axé sur la population à un modèle axé sur la région. En raison des objectifs de gestion plus complexes, de l’influence accrue des parties prenantes et de secteurs de gestion plus grands, il y a lieu de se doter de meilleures connaissances au sujet des valeurs liées aux rennes. Nous avons examiné les réponses de 1 000 répondants à 39 énoncés relatifs aux attitudes et aux valeurs liées à la présence des rennes sauvages et à la situation de la gestion dans deux régions où évoluent les rennes, dans le sud de la Norvège. Nous avons fait la modélisation du parcours au moyen de la régression partielle par les moindres carrés dans le but d’examiner la connexion entre l’attraction du renne sauvage, les inquiétudes en matière de durabilité, les valeurs utilitaires et non utilitaires, les conflits et les attitudes vis-à-vis de la chasse. Selon les résultats, les concepts locaux de la durabilité du renne reposent sur des opinions au sujet des exigences écologiques ainsi que sur les rôles que peuvent jouer les rennes dans le développement social et économique des collectivités. L’attraction du renne dépend des objectifs de consommation et des objectifs de non-consommation. Les segments de la collectivité ayant des orientations de consommation différentes peuvent partager des idées au sujet de l’attraction du renne, mais leur interprétation de la durabilité de l’espèce diverge. Il serait utile de posséder de meilleures connaissances au sujet de la diversité et de la complexité des orientations de la valeur liées au renne sauvage, car cela pourrait permettre d’élaborer des cadres de gestion à maints objectifs avec une diversité de parties prenantes susceptibles d’avoir des valeurs et des intérêts semblables, bien que leurs connaissances et leurs expériences diffèrent

Media Coverage of Environmental and Social Change in Northern Norway’s Coastal Regions: Main Themes in National and International News

Media are important agents in the shaping of northern images. Media coverage influences public perceptions and policy governing resource and societal development. But popular media often provide incomplete and skewed representations compared to the documentation provided by scientific literature and the range of activities and interests present in a region. We conducted a topic analysis of media coverage of environmental and social change in the Helgeland, Lofoten, and Vesterålen regions in northern Norway and Svalbard in the high Arctic during approximately 2014 to 2018. Our findings show that popular media collectively contribute to an image of expanding economic development based on natural resource exploitation. However, this narrative is incomplete in terms of the societal dynamics linked to natural resource development as documented in the scientific literature and somewhat biased towards climate change, oil and gas exploitation, tourism, and marine harvesting. Emergency preparedness issues and economic transitions are under-communicated, and we conclude that the popular media narrative only partly represents an alternative to the government policy discourse on northern issues.Les médias jouent un rôle important dans le façonnement des images que les gens se font du Nord. La couverture médiatique influence les perceptions du public et les politiques régissant le développement des ressources et de la société. Cependant, il arrive souvent que les médias populaires fournissent des représentations incomplètes et biaisées comparativement à la documentation scientifique et aux divers activités et champs d’intérêt présents dans une région. Nous avons analysé les sujets couverts par les médias en matière de changement environnemental et social dans les régions de Helgeland, de Lofoten et de Vesterålen situées dans le nord de la Norvège et dans le Svalbard de l’Extrême-Arctique pendant la période allant de 2014 à 2018, environ. Selon nos constatations, les médias populaires contribuent collectivement à la formation d’une image de développement économique en expansion reposant sur l’exploitation des ressources naturelles. Toutefois, sur le plan de la dynamique sociale liée au développement des ressources naturelles, l’histoire est incomplète, comme en témoigne la documentation scientifique, et elle est quelque peu biaisée dans le sens du changement climatique, de l’exploitation pétrolière et gazière, du tourisme et des récoltes marines. Les questions entourant l’état de préparation en cas d’urgence et les transitions économiques ne font pas l’objet de communications suffisantes. Nous concluons que l’histoire racontée par les médias populaires ne représente qu’une éventualité partielle au discours politique et gouvernemental concernant les enjeux nordiques

Public preferences for different practices in large carnivore management – a multidimensional approach

En nasjonalt representativ spørreundersøkelse av Norges voksne befolkning viser at allmennhetens preferanser for ulike forvaltningspraksiser er påvirket av mange ulike variable. Resultatene samsvarer i hovedsak med det som er kjent som påvirkninger på allmennhetens aksept av store rovdyr. Også ønsker om forvatningspraksis avhenger derfor av mange ulike forhold. Slike komplekse sammenhenger blir kanskje mer forståelige dersom man ser de mange variablene som innbyrdes relaterte deler av et sammenhengende system. Denne analysen støtter en flerdimensjonal modell, hvor prediktorene er: 1. To hovedsynspunkter på rovdyrene (trussel og ikke-trussel), 2. to grupper av dyr (mindre and større rovdyr), 3. respondentenes grad av aksept for rovdyr i fem ulike situasjoner, og 4. en rekke egenskaper ved respondentene. Rovdyr som forstås som en trussel og "Store rovdyr" (ulv og bjørn), fører til ønsker om en streng forvaltningspraksis. Men også respondentenes generelle aksept av rovdyr er en viktig prediktor for hva man ser som passende tiltak. I tillegg henger mange egenskaper ved respondentene sammen med ønsker og preferanser om forvaltningstiltak. En del av denne påvirkningen kan være indirekte, slik at den virker gjennom sin innflytelse på aksepten av rovdyr. Denne flerdimensjonale modellen er såvidt kompleks at den nok antyder at enklere synspunkter kan begrense vår evne til å forstå viktige sider ved dette forskningsfeltet. I den offentlige debatten om store rovdyr finnes det deltakere som helt enkelt argumenterer enten for eller mot store rovdyr i Norge. Våre resultater antyder at mer nyanserte synspunkter er vanlige i den allmenne befolkningen. Det samsvarer kanskje bedre med en rovdyrpolitikk hvor man både godtar bestander av store rovdyr og dessuten bruker strenge virkemidler i forvaltningen når dyrene utgjør en trussel

Geo-Spatial Aspects of Acceptance of Illegal Hunting of Large Carnivores in Scandinavia

Human-carnivore conflicts are complex and are influenced by: the spatial distribution of the conflict species; the organisation and intensity of management measures such as zoning; historical experience with wildlife; land use patterns; and local cultural traditions. We have used a geographically stratified sampling of social values and attitudes to provide a novel perspective to the human – wildlife conflict. We have focused on acceptance by and disagreements between residents (measured as Potential Conflict Index; PCI) towards illegal hunting of four species of large carnivores (bear, lynx, wolf, wolverine). The study is based on surveys of residents in every municipality in Sweden and Norway who were asked their opinion on illegal hunting. Our results show how certain social values are associated with acceptance of poaching, and how these values differ geographically independent of carnivore abundance. Our approach differs from traditional survey designs, which are often biased towards urban areas. Although these traditional designs intend to be representative of a region (i.e. a random sample from a country), they tend to receive relatively few respondents from rural areas that experience the majority of conflict with carnivores. Acceptance of poaching differed significantly between Norway (12.7– 15.7% of respondents) and Sweden (3.3–4.1% of respondents). We found the highest acceptance of illegal hunting in rural areas with free-ranging sheep and strong hunting traditions. Disagreements between residents (as measured by PCI) were highest in areas with intermediate population density. There was no correlation between carnivore density and either acceptance of illegal hunting or PCI. A strong positive correlation between acceptance of illegal hunting and PCI showed that areas with high acceptance of illegal hunting are areas with high potential conflict between people. Our results show that spatially-stratified surveys are required to reveal the large scale patterns in social dynamics of human-wildlife conflicts

Environmental attitudes associated with large-scale cultural differences, not local environmental conflicts

Species and ecosystems are under constant pressure from a rapidly-growing human population. Human tolerance of carnivores, including the willingness to live in areas with these predators, is key to the success of large carnivore conservation. In the Scandinavian Peninsula, large carnivore populations conflict with human activity; low tolerance among local people may lead to illegal hunting. A survey of 2521 Scandinavian respondents to measure environmental value orientation, using the new environmental paradigm (NEP) scale and attitudes toward large carnivores, revealed attitudes towards the presence of carnivores were not related to carnivore abundance. Nor was there a significant relationship between environmental value orientation and personal experiences with loss of domestic sheep or hunting dogs. Environmental values were mainly explained by country differences; Swedes had a more ecocentric value orientation than Norwegians. Significantly more Norwegians (45 %) than Swedes (19 %) responded that there were too many carnivores in their country. Historic differences in how government is perceived between Norway and Sweden may result in different attitudes towards illegal hunting and towards carnivores. Specifically, Norwegians may hold a more anthropocentric view, based on a suspicion of central authorities, whereas Swedes may hold a more ecocentric view

Effects of Arctic commercial shipping on environments and communities : context, governance, priorities

Increasing shipping traffic in the Arctic Ocean creates an emerging need to understand the consequences of maritime operations on the Arctic environment and coastal Indigenous and non-Indigenous communities, as well as potential governance responses. To address this need, we examine recent shipping trends and assess their impact on Arctic environments and communities. Our arguments are novel, and are built around contemporary empirical investigations and published scientific studies, reports, and government documents. The paper concludes that the environmental and community impacts vary across the Arctic and that greater international coordination is needed to learn from experience, to share assets and capacities, and to guide responsible and sustainable development of Arctic shipping. Given the possibility for opening of the Transpolar Sea Route within the coming decades, further proactive steps, such as developing a governance framework, could help Arctic shipping avoid rather than attempt to correct problems. Shipping Arctic routes Indigenous peoples Local communities Social and environmental concerns RiskspublishedVersio

Bruk og vern i utmarksområder. Sluttrapport. Strategisk instituttprogram for perioden 2009-2011

Programmet har finansiert tre delprosjekter med målsetting å: • Utvikle og teste metoder for ferdselsregistreringer og kartlegging av bruk i verneområder • Oppsummere og sammenfatte internasjonale erfaringer med metoder for målstyrt forvaltning • Vurdere nyere internasjonale erfaringer med endrede modeller for styresett i store verneområder • Sammenligne styresett og samspill mellom forvaltningsmyndigheter og reiselivet i utvalgte norske og europeiske nasjonalparker. I dette programmet oppsummerer vi mye av erfaringene med effekter av bruk og ferdsel på villrein i verneområder. Vi har fokusert spesielt på ulike metoder for å kartlegge og analysere ferdsel og hvordan dette kan brukes i arbeidet med å utvikle mer presis og målstyrt forvaltning. Det er vurdert både praktiske og kostnadsmessige sider ved dette i tillegg til datakvalitet og hvilke typer data, presisjonsnivå osv. som er hensiktsmessig i forhold til forvaltningens behov. Et prosjekt i programmet har også foretatt en kritisk gjennomgang av begrepet og feltet ‘målstyrt forvaltning’ og vurdert hvilke typer modeller, teknikker, databaser og generelle erfaringer som kan egne seg for norske forhold. Et annet prosjekt har sammenlignet reiseliv og forvaltning av store nasjonalparker i Norge og Skottland. Her er fokus spesielt på hvordan man kan balansere og utvikle forholdet mellom reiseliv og tradisjonelt vern. Et tredje prosjekt har gjennomgått og vurdert historikk og globale utviklingstrekk i styringsmodeller for store verneområder. Godt styresett (‘governance’) blir i økende grad ansett som en av de aller viktigste faktorene for høy måloppnåelse og lav konfliktgrad i forvaltning av både verneområder og miljøet generelt. Denne analysen viser at verneområde forvaltningen har mange globale fellestrekk, men også at forvaltningsregimene i Europa, Nord- og Sør Amerika, Asia og Afrika til dels har tatt litt ulike retninger. Programmet peker på en del sentrale utfordringer i arbeidet med bruk og vern av utmarksområder: • Vi har begrenset kunnskap om hvordan norsk natur faktisk brukes. • En mer målstyrt og kunnskapsbasert forvaltning krever en mer systematisk kartlegging av ferdsel og bruk enn det som hittil er gjort de fleste steder i landet. • Verneområde forvaltningen er på vei fra en ‘opprettelsesfase’ til en ‘driftsfase’ og nasjonalparkene bør prioriteres i arbeidet med databaser knyttet til bruk og vern. • Det finnes flere modeller for målstyring av sosial-økologiske systemer hvor man kan hente prinsipper og teknikker, men de må tilpasses norske juridiske, kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. • Forvaltningsmodeller for bruk og vern av utmarksområder vil bare lykkes på sikt i den grad de bygger på tverrfaglig menneske-miljø kunnskap. • Utvikling og utprøving av nye forvaltningsmodeller for de store verneområdene bør i større grad også inkludere en diskusjon om nøkkelelementene i godt styresett

Bruk og vern i utmarksområder. Sluttrapport. Strategisk instituttprogram for perioden 2009-2011

Programmet har finansiert tre delprosjekter med målsetting å: • Utvikle og teste metoder for ferdselsregistreringer og kartlegging av bruk i verneområder • Oppsummere og sammenfatte internasjonale erfaringer med metoder for målstyrt forvaltning • Vurdere nyere internasjonale erfaringer med endrede modeller for styresett i store verneområder • Sammenligne styresett og samspill mellom forvaltningsmyndigheter og reiselivet i utvalgte norske og europeiske nasjonalparker. I dette programmet oppsummerer vi mye av erfaringene med effekter av bruk og ferdsel på villrein i verneområder. Vi har fokusert spesielt på ulike metoder for å kartlegge og analysere ferdsel og hvordan dette kan brukes i arbeidet med å utvikle mer presis og målstyrt forvaltning. Det er vurdert både praktiske og kostnadsmessige sider ved dette i tillegg til datakvalitet og hvilke typer data, presisjonsnivå osv. som er hensiktsmessig i forhold til forvaltningens behov. Et prosjekt i programmet har også foretatt en kritisk gjennomgang av begrepet og feltet ‘målstyrt forvaltning’ og vurdert hvilke typer modeller, teknikker, databaser og generelle erfaringer som kan egne seg for norske forhold. Et annet prosjekt har sammenlignet reiseliv og forvaltning av store nasjonalparker i Norge og Skottland. Her er fokus spesielt på hvordan man kan balansere og utvikle forholdet mellom reiseliv og tradisjonelt vern. Et tredje prosjekt har gjennomgått og vurdert historikk og globale utviklingstrekk i styringsmodeller for store verneområder. Godt styresett (‘governance’) blir i økende grad ansett som en av de aller viktigste faktorene for høy måloppnåelse og lav konfliktgrad i forvaltning av både verneområder og miljøet generelt. Denne analysen viser at verneområde forvaltningen har mange globale fellestrekk, men også at forvaltningsregimene i Europa, Nord- og Sør Amerika, Asia og Afrika til dels har tatt litt ulike retninger. Programmet peker på en del sentrale utfordringer i arbeidet med bruk og vern av utmarksområder: • Vi har begrenset kunnskap om hvordan norsk natur faktisk brukes. • En mer målstyrt og kunnskapsbasert forvaltning krever en mer systematisk kartlegging av ferdsel og bruk enn det som hittil er gjort de fleste steder i landet. • Verneområde forvaltningen er på vei fra en ‘opprettelsesfase’ til en ‘driftsfase’ og nasjonalparkene bør prioriteres i arbeidet med databaser knyttet til bruk og vern. • Det finnes flere modeller for målstyring av sosial-økologiske systemer hvor man kan hente prinsipper og teknikker, men de må tilpasses norske juridiske, kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold. • Forvaltningsmodeller for bruk og vern av utmarksområder vil bare lykkes på sikt i den grad de bygger på tverrfaglig menneske-miljø kunnskap. • Utvikling og utprøving av nye forvaltningsmodeller for de store verneområdene bør i større grad også inkludere en diskusjon om nøkkelelementene i godt styresett

Tailoring the Ecosystem Services Approach to Landscape Level Management (TESL), 2018

This project applied a combination of ecological, economic and social data to classify ecological services (ES) and values in an interdisciplinary framework. The project aimed to: a) contribute with new information about ecosystem services in an integrated framework with particular focus on cultural services, b) combine existing and new data towards refining frameworks for hybrid monetary and non-monetary valuation of ES, and c) link ES valuation to scenario development. Lofoten - Vesterålen region was used as a case study area. Here we had access to a number of data sets on different types of tourism, cultural landscapes and heritage, agriculture, fisheries, coastal- and terrestrial ecology (seabirds, the marine ecosystem, geese, reindeer herding). There is considerable debate over preferred futures, and with options for different types of economic development, the ecological, social, economic and cultural ramifications can vary greatly, and subsequently future ecosystem services. The project: 1) Mapped ecosystem services by inventorying, re-analyzing and synthesizing existing data on ecological and human dimensions of the environment and classified key components and functions of the ecosystem and their contribution to the generation of different categories of ecosystem services, 2) Studied how stakeholders value changes in ecosystem service flows compared to a 'business as usual scenario', and evaluated how they prioritize trade-offs and benefits associated with different development paths , and 3) Examined how of the outputs of an ecosystem services classification of natural resources use can be spatially integrated into land use management and used to inform policy at multiple administrative scales