Utslipp av breslam til Holandsfjorden fra Svartisen kraftverk. Spredning av mulige effekter av partikkeltilførselen

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993 er det i perioder blitt observert brunlig vann i store deler av Nordfjord/Holandsfjord. Hovedårsaken har vært en høy tilførsel av partikler til fjorden gjennom kraftverket. Det siste års målinger av suspendert materiale (SPM) i kraftverksvannet viser en markant reduksjon i tilførselen av partikler til fjorden gjennom kraftverket, og bedringene er blitt bekreftet av SPM- og siktedypsmålinger i fjorden. Det er anslått at ca. 30% av den leire og silt som slippes ut gjennom kraftverket transporteres forbi Enganeset, hvor den raskt fortynnes og konsentrasjonen av SPM vil komme ned på "bakgrunnsnivå". Sandfraksjonen vil i hovedsak sedimentere rett utenfor utslippet innerst i Nordfjord. Beregninger foretatt med utgangspunkt i dagens-, og den antatt fremtidige situasjon, indikerer liten negativ påvirkning på livet i fjorden. Lokalt, og i korte perioder, vil påvirkningen kunne være større. For å fortsatt kunne følge utviklingen i fjorden i tiden fremover foreslåes at pågående undersøkelser/målinger, med enkelte tillegg og justeringer, videreføres frem til år 2001-02 da en større etterundersøkelse er planlagt

Utslipp av breslam til Holandsfjorden fra Svartisen kraftverk. Spredning av mulige effekter av partikkeltilførselen

Etter at Svartisen kraftverk kom i drift i 1993 er det i perioder blitt observert brunlig vann i store deler av Nordfjord/Holandsfjord. Hovedårsaken har vært en høy tilførsel av partikler til fjorden gjennom kraftverket. Det siste års målinger av suspendert materiale (SPM) i kraftverksvannet viser en markant reduksjon i tilførselen av partikler til fjorden gjennom kraftverket, og bedringene er blitt bekreftet av SPM- og siktedypsmålinger i fjorden. Det er anslått at ca. 30% av den leire og silt som slippes ut gjennom kraftverket transporteres forbi Enganeset, hvor den raskt fortynnes og konsentrasjonen av SPM vil komme ned på "bakgrunnsnivå". Sandfraksjonen vil i hovedsak sedimentere rett utenfor utslippet innerst i Nordfjord. Beregninger foretatt med utgangspunkt i dagens-, og den antatt fremtidige situasjon, indikerer liten negativ påvirkning på livet i fjorden. Lokalt, og i korte perioder, vil påvirkningen kunne være større. For å fortsatt kunne følge utviklingen i fjorden i tiden fremover foreslåes at pågående undersøkelser/målinger, med enkelte tillegg og justeringer, videreføres frem til år 2001-02 da en større etterundersøkelse er planlagt.Statkraft S

Cardiovascular safety of celecoxib in acute myocardial infarction patients: a nested case-control study

The objective was to measure the impact of exposure to coxibs and non-steroidal antiinflammatory drugs (NSAID) on morbidity and mortality in older patients with acute myocardial infarction (AMI). A nested case-control study was carried out using an exhaustive population-based cohort of patients aged 66 years and older living in Quebec (Canada) who survived a hospitalization for AMI (ICD-9 410) between 1999 and 2002. The main variables were all-cause and cardiovascular (CV) death, subsequent hospital admission for AMI, and a composite end-point including recurrent AMI or CV death. Conditional logistic regressions were used to estimate the risk of mortality and morbidity. A total of 19,823 patients aged 66 years and older survived hospitalization for AMI in the province of Quebec between 1999 and 2002. After controlling for covariables, the risk of subsequent AMI and the risk of composite end-point were increased by the use of rofecoxib. The risk of subsequent AMI was particularly high for new rofecoxib users (HR 2.47, 95% CI 1.57–3.89). No increased risk was observed for celecoxib users. No increased risk of CV death was observed for patients exposed to coxibs or NSAIDs. Patients newly exposed to NSAIDs were at an increased risk of death (HR 2.22, 95% CI 1.30–3.77) and of composite end-point (HR 2.28, 95% CI 1.35–3.84). Users of rofecoxib and NSAIDs, but not celecoxib, were at an increased risk of recurrent AMI and of composite end-point. Surprisingly, no increased risk of CV death was observed. Further studies are needed to better understand these apparently contradictory results

Novel Loci for Adiponectin Levels and Their Influence on Type 2 Diabetes and Metabolic Traits : A Multi-Ethnic Meta-Analysis of 45,891 Individuals

J. Kaprio, S. Ripatti ja M.-L. Lokki työryhmien jäseniä.Peer reviewe

Årsrapport for miljøovervåking rundt AF Miljøbase Vats for 2012

NIVA har undersøkt miljøtilstanden rundt AF Miljøbase Vats ved Raunes i Vindafjord kommune, Rogaland i 2012. Undersøkelsene omfattet bl.a. bløtbunnsfauna og analyser av miljøgifter i sedimenter, blåskjell, krabbe og fisk fra Vatsfjorden og Yrkefjorden. Miljøgifter ble også analysert i etasjemose og jord fra terrenget rundt anlegget og i vannprøver fra naturlige ferskvannstrømmer, grunnvann og utslippsvann fra bedriftens eget renseanlegg. Naturlig forekommende radioaktive stoffer ble analysert i en del av prøvematerialet. Undersøkelsene viser en generell menneskeskapt påvirkning av fjordområdet, en påvirkning som kan ha flere kilder. Miljøtilstanden varierer fra «Meget god» til «Dårlig» i de forskjellige mediene undersøkt. En del av resultatene tilsier at videre overvåking er viktig. Etasjemose viste forhøyede konsentrasjoner av metaller i avstander inntil ca 500 m fra bedriften. Fordelingsmønsteret av metallene lignet på fordelingsmønsteret tidligere funnet i oppsop fra bedriftsområdet. Påvirkningen rundt anlegget er større enn den var i 2008, men mindre enn i 2009 og 2010. Kvikksølv i noen av sedimentprøvene utenfor AF Miljøbase Vats, var noe høyere enn i 2009, men ingen av prøvene overskred øvre grense for tilstandsklasse I («Meget god») for dette metallet. Bekkene og elven igjennom anlegget inneholdt en del metaller, som kan skyldes påvirkning fra anlegget så vel som fra ustabile masser deponert utenfor anlegget. Analysene for renset utslippsvann viser ikke overskridelser av stoffer i forhold til utslippstillatelsen fra Klif, men det er spor av stoffer som man finner på Klif’s liste over prioriterte stoffer. Fortynning ved utløpet av utslippsledningen gjør at konsentrasjonen bare meter fra utløpet vil være under de som kan gi miljøeffekt. Stoffene bør analyseres videre i overvåkningsprogrammet

Giant Deep-Sea Protist Produces Bilaterian-like Traces

One of the strongest paleontological arguments in favor of the origin of bilaterally symmetrical animals (Bilateria) prior to their obvious and explosive appearance in the fossil record in the early Cambrian, 542 million years ago, is the occurrence of trace fossils shaped like elongated sinuous grooves or furrows in the Precambrian [1-5]. Being restricted to the seafloor surface, these traces are relatively rare and of limited diversity, and they do not show any evidence of the use of hard appendages [2, 6]. They are commonly attributed to the activity of the early nonskeletonized bilaterians or, alternatively, large cnidarians such as sea anemones or sea pens. Here we describe macroscopic groove-like traces produced by a living giant protist and show that these traces bear a remarkable resemblance to the Precambrian trace fossils, including those as old as 1.8\ua0billion years. This is the first evidence that organisms other than multicellular animals can produce such traces, and it prompts re-evaluation of the significance of Precambrian trace fossils as evidence of the early diversification of Bilateria. Our observations also render indirect support to the highly controversial interpretation of the enigmatic Ediacaran biota of the late Precambrian as giant protists [7, 8]

Fjernmåling av vannressursene i Rogaland - Satellittfjernmåling av vannkvaliteten i Boknafjordområdet

Det er gjennomført et prosjekt for å studere vannressursene i Rogaland med bruk av satellittfjernmåling. Hovedmålsettingen har vært å kartlegge overflatevannmassenes kvalitet i Boknafjordområdet og tilstøtende fjorder. Prosjektet tok sikte på å måle termiske og optiske egenskaper ved vannmassene. Det har vært benyttet data fra jordressurssatellitten Landsat-5 fra tre tidspunkter i 1995. Erfaringen kan oppsummeres i at det er begrensninger med bruk av satellittdata som ikke er beregnet for målinger i vann og hvor man ikke har mulighet for å foreta atmosfæriske korreksjoner. De atmosfæriske forstyrrelsene var ofte store nær kysten og vanskeliggjorde tolkningen av dataene. Tross disse problemene er det fremkommet nyttig miljøinformasjon om ferskvannsforekomstenes influensområder og transportveier. Videre er det påvist enkeltområder med stor partikkelbelastning og muligens også områder med lokale utslipp og algeoppblomstringer. Dataene og de bildene som er fremstilt bør sammen med lokale kunnskaper om området gi nyttig miljøinformasjon for miljøforvaltningen. Det anbefales for fremtidig bruk av slike data at man koordinerer bruken av feltdata og satellitdata i størst mulig grad for å få fullt utbytte av den informasjonen som satellittdataene representerer

Konsekvensutredning for BKKs gasskraftverk ved Mongstad.

Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utredet virkninger på naturmiljøet av utslipp av NOx, SO2 og MEA til luft og utslipp av kjelkjemikalier til sjø fra et evt. gasskraftverk med rensing av CO2 ved Mongstad. Det er beregnet konsentrasjon i luft, minste anbefalte skorsteinshøyde, nitrogenavsetning, spredning av utslipp til sjø; samt hvilke effekter dette har for naturen både lokalt og regionalt