North Atlantic Water in the Barents Sea Opening, 1997 to 1999

North Atlantic Water (NAW) is an important source of heat and salt to the Nordic seas and the Arctic Ocean. To measure the transport and variability of one branch of NAW entering the Arctic, a transect across the entrance to the Barents Sea was occupied 13 times between July 1997 and November 1999, and hydrography and currents were measured. There is large variability between the cruises, but the mean currents and the hydrography show that the main inflow takes place in Bjørnøyrenna, with a transport of 1.6 Sv of NAW into the Barents Sea. Combining the flow field with measurements of temperature and salinity, this results in mean heat and salt transports by NAW into the Barents Sea of 3.9×1013 W and 5.7×107 kg s?1, respectively. The NAW core increased in temperature and salinity by 0.7 °C yr?1 and 0.04 yr?1, respectively, over the observation period. Variations in the transports of heat and salt are, however, dominated by the flow field, which did not exhibit a significant change

Hva forteller eldre mennesker om sine opplevelser av å delta i forhåndssamtaler? En litteraturstudie med systematisk tilnærming.

Bakgrunn: Forhåndssamtaler er diskusjoner mellom helsepersonell, pasienter, og ofte pårørende, om pasientens ønsker for behandling og omsorg på slutten av livet. De fleste dødsfall i Norge skjer på sykehjem og derfor er sykehjemspasienter en viktig målgruppe for slike samtaler. Målet med forhåndssamtaler er å ivareta pasientens autonomi og verdighet mot slutten av livet. Derfor er det viktig å gjennomføre samtalen på et tidlig nok tidspunkt når pasientens fysiske og mentale tilstand fortsatt gjør det mulig for pasienten å delta. For å kunne gjennomføre forhåndssamtaler på en sensitiv måte er det viktig å forstå eldre menneskers perspektiver på slike samtaler. Hensikt: Å bruke en litteraturstudie med systematisk tilnærming for å undersøke hva eldre mennesker forteller om sine opplevelser av å delta i forhåndssamtale. Metode: Et systematisk litteratursøk på forskning publisert i de siste fem årene resulterte i at tolv artikler ble inkludert i studien. Alle artiklene var basert på intervju av eldre mennesker som hadde deltatt i forhåndssamtaler. En tematisk analyse av artiklenes resultater identifiserte tema og undertema. Med utgangspunkt i analysens resultater ble relevante teoretiske perspektiver på forhåndssamtaler identifisert. Funn: Fire hovedtema ble definert: åpenhet for forhåndssamtale, samtalen vekker følelser, relasjoner i samtalen og involvering av pårørende. For at pasienter skal ha utnytte av forhåndssamtaler må de føle at de er klare for å delta. Det er ofte nødvendig med en prosess over tid. Forhåndssamtaler tar opp sensitive tema som kan være overveldende for noen pasienter, mens andre opplever det som en lettelse å diskutere tema som de ikke har pratet om tidligere. Samtalen kan bidra til at pasienter opplever at de mestrer situasjonen bedre, og kan bidra til bedre kommunikasjon mellom pasienter og pårørende. Forhåndssamtaler må oppleves som relevante for pasienter og bør ta utgangspunkt i pasientens erfaringer og mål. Pasienter har behov for både emosjonell støtte og realistisk informasjon om sykdom, prognose og palliativ behandling. Helsepersonells rolle er derfor sentral, med krav til kunnskap, empati og gode kommunikasjonsferdigheter. Fra et teoretisk perspektiv, kan prosessen med forhåndssamtaler forstås som en overgangsprosess. Pasienten kan ha behov for støtte fra helsepersonell til å tilpasse seg en ny situasjon og nye roller. En narrativ tilnærming kan motivere pasienten til å delta aktivt i prosessen. Konklusjon: Forhåndssamtaler kan hjelpe pasienter delta i beslutninger om behandling og omsorg på slutten av livet. Pasientautonomi og verdighet fremmes av å ha fokus på prosessen med kommunikasjon av verdier og preferanser med helsepersonell og pårørende

Modulation of the thalamus by microburst vagus nerve stimulation: a feasibility study protocol

Vagus nerve stimulation (VNS) was the first device-based therapy for epilepsy, having launched in 1994 in Europe and 1997 in the United States. Since then, significant advances in the understanding of the mechanism of action of VNS and the central neurocircuitry that VNS modulates have impacted how the therapy is practically implemented. However, there has been little change to VNS stimulation parameters since the late 1990s. Short bursts of high frequency stimulation have been of increasing interest to other neuromodulation targets e.g., the spine, and these high frequency bursts elicit unique effects in the central nervous system, especially when applied to the vagus nerve. In the current study, we describe a protocol design that is aimed to assess the impact of high frequency bursts of stimulation, called “Microburst VNS”, in subjects with refractory focal and generalized epilepsies treated with this novel stimulation pattern in addition to standard anti-seizure medications. This protocol also employed an investigational, fMRI-guided titration protocol that permits personalized dosing of Microburst VNS among the treated population depending on the thalamic blood-oxygen-level-dependent signal. The study was registered on clinicaltrials.gov (NCT03446664). The first subject was enrolled in 2018 and the final results are expected in 2023

Reducing the environmental impact of surgery on a global scale: systematic review and co-prioritization with healthcare workers in 132 countries

Abstract Background Healthcare cannot achieve net-zero carbon without addressing operating theatres. The aim of this study was to prioritize feasible interventions to reduce the environmental impact of operating theatres. Methods This study adopted a four-phase Delphi consensus co-prioritization methodology. In phase 1, a systematic review of published interventions and global consultation of perioperative healthcare professionals were used to longlist interventions. In phase 2, iterative thematic analysis consolidated comparable interventions into a shortlist. In phase 3, the shortlist was co-prioritized based on patient and clinician views on acceptability, feasibility, and safety. In phase 4, ranked lists of interventions were presented by their relevance to high-income countries and low–middle-income countries. Results In phase 1, 43 interventions were identified, which had low uptake in practice according to 3042 professionals globally. In phase 2, a shortlist of 15 intervention domains was generated. In phase 3, interventions were deemed acceptable for more than 90 per cent of patients except for reducing general anaesthesia (84 per cent) and re-sterilization of ‘single-use’ consumables (86 per cent). In phase 4, the top three shortlisted interventions for high-income countries were: introducing recycling; reducing use of anaesthetic gases; and appropriate clinical waste processing. In phase 4, the top three shortlisted interventions for low–middle-income countries were: introducing reusable surgical devices; reducing use of consumables; and reducing the use of general anaesthesia. Conclusion This is a step toward environmentally sustainable operating environments with actionable interventions applicable to both high– and low–middle–income countries

Hva forteller eldre mennesker om sine opplevelser av å delta i forhåndssamtaler? En litteraturstudie med systematisk tilnærming.

Bakgrunn: Forhåndssamtaler er diskusjoner mellom helsepersonell, pasienter, og ofte pårørende, om pasientens ønsker for behandling og omsorg på slutten av livet. De fleste dødsfall i Norge skjer på sykehjem og derfor er sykehjemspasienter en viktig målgruppe for slike samtaler. Målet med forhåndssamtaler er å ivareta pasientens autonomi og verdighet mot slutten av livet. Derfor er det viktig å gjennomføre samtalen på et tidlig nok tidspunkt når pasientens fysiske og mentale tilstand fortsatt gjør det mulig for pasienten å delta. For å kunne gjennomføre forhåndssamtaler på en sensitiv måte er det viktig å forstå eldre menneskers perspektiver på slike samtaler. Hensikt: Å bruke en litteraturstudie med systematisk tilnærming for å undersøke hva eldre mennesker forteller om sine opplevelser av å delta i forhåndssamtale. Metode: Et systematisk litteratursøk på forskning publisert i de siste fem årene resulterte i at tolv artikler ble inkludert i studien. Alle artiklene var basert på intervju av eldre mennesker som hadde deltatt i forhåndssamtaler. En tematisk analyse av artiklenes resultater identifiserte tema og undertema. Med utgangspunkt i analysens resultater ble relevante teoretiske perspektiver på forhåndssamtaler identifisert. Funn: Fire hovedtema ble definert: åpenhet for forhåndssamtale, samtalen vekker følelser, relasjoner i samtalen og involvering av pårørende. For at pasienter skal ha utnytte av forhåndssamtaler må de føle at de er klare for å delta. Det er ofte nødvendig med en prosess over tid. Forhåndssamtaler tar opp sensitive tema som kan være overveldende for noen pasienter, mens andre opplever det som en lettelse å diskutere tema som de ikke har pratet om tidligere. Samtalen kan bidra til at pasienter opplever at de mestrer situasjonen bedre, og kan bidra til bedre kommunikasjon mellom pasienter og pårørende. Forhåndssamtaler må oppleves som relevante for pasienter og bør ta utgangspunkt i pasientens erfaringer og mål. Pasienter har behov for både emosjonell støtte og realistisk informasjon om sykdom, prognose og palliativ behandling. Helsepersonells rolle er derfor sentral, med krav til kunnskap, empati og gode kommunikasjonsferdigheter. Fra et teoretisk perspektiv, kan prosessen med forhåndssamtaler forstås som en overgangsprosess. Pasienten kan ha behov for støtte fra helsepersonell til å tilpasse seg en ny situasjon og nye roller. En narrativ tilnærming kan motivere pasienten til å delta aktivt i prosessen. Konklusjon: Forhåndssamtaler kan hjelpe pasienter delta i beslutninger om behandling og omsorg på slutten av livet. Pasientautonomi og verdighet fremmes av å ha fokus på prosessen med kommunikasjon av verdier og preferanser med helsepersonell og pårørende