The long-term energy transition: Drivers, outcomes, and the role of the multinational enterprise

The pre-eminence of the production and consumption of nonrenewable fossil fuels is waning with the growth of renewable energy solutions. This long-term energy (LTE) transition is one of the global grand challenges, characterized by uncertain and evolving markets. Although this is a global issue, there are regional differences and non-linear trajectories that suggest that the LTE transition is a complex challenge for firms and countries. For international business scholars, questions related to the role and effect of multinational enterprises in the context of the LTE transition have opened new avenues for advancing theoretical, managerial, and policy understanding. Thus, we advance this body of research by presenting a framework that delineates important drivers and outcomes of the transition. In this way, we emphasize how MNEs both influence and are being influenced by the LTE transition. We identify theoretical perspectives that may be useful to address LTE transition challenges, and suggest avenues for future research on this global grand challenge

Lønn som styringsverktøy i norsk toppfotball: En empirisk studie av lønnssystemene i tre eliteserieklubber

Bruk av bonuslønn er utbredt i toppfotballen. I denne masteroppgaven studerer jeg utformingen og effekten av tre eliteserieklubbers lønns- og bonusordninger. Datamaterialet er innhentet gjennom dokumentanalyse og femten dybdeintervjuer. Lønnssystemene studeres med hovedfokus fra et økonomisk styringsperspektiv, men også motivasjonsteori og psykologiske og sosiale innfallsvinkler preger studien. Videre legger fotballbransjens særegne kontekst avgjørende føringer for analysen. Studien finner bred støtte for at bonuslønn er et godt egnet verktøy i disse toppklubbene. En bakenforliggende årsak er at den prestasjonsavhengige avlønningen er i tråd med spillernes holdninger og verdier, og sammenfallende med klubbenes egne interesser. Spillernes aksept for å påta seg økt risiko understøtter bruken av bonuslønn. Lønnskomponenter som kampbonuser, signeringsbonuser og lojalitetsbonuser anvendes i ulik grad, som igjen gjør at klubbene opplever varierende suksess med å oppnå ønskede effekter. Slik lønnssystemene er utformet, fungerer de godt for å tilpasse lønnskostnadene til inntektene og å tiltrekke og beholde ønskede spillere. Kampbonuser og lønnskutt ved nedrykk er viktige stabilisatorer i økonomistyringen, og gjør at konkurranseutsatte klubber overfører en viss risiko til sine spillere. Kampbonusene skaper også ønskede sorteringseffekter, i kombinasjon med nøktern og bevisst bruk av lojalitets- og signeringsbonuser. Det er forbedringspotensiale i samtlige klubbers lønnssystem hva gjelder motivasjonseffekter og kulturpåvirkning. Lønnskomponentenes størrelsesorden, utbetalingskriterier og intern fordeling påvirker spillernes rettferdighetsoppfattelse, og derigjennom bonusenes motivasjonseffekt. For å optimalisere motivasjonseffekten, anbefales tydeligere kommunikasjon omkring laguttakene, slik at spillerne forstår uttakskriteriene og opplever å konkurrere på like vilkår. Det synes dessuten fornuftig å inkludere innbyttere og reserver i bonusordningen, for å skape ytterligere overensstemmelse med spillernes rettferdighetsoppfattelse, i tillegg til å styrke eierskapsfølelse og samhold. Bonusordningene belønninger hovedsakelig individuelle (og relative) prestasjoner, selv om klubbene ytrer et ønske om å skape sterke kollektiv og bygge lagfølelse. Med andre ord: Klubbene belønner A, men håper på B. Mye tyder på at en mer kollektiv tilnærming vil gjøre at lønnssystemene i større grad bygger opp under ønsket kultur. Bonusordningene kan derfor fremstå som et tveegget sverd. Totalt sett synes de positive effektene å dominere de negative i disse tre klubbene. En videreutvikling av lønnssystemene kan forsterke de positive effektene og samtidig dempe de negative effektene ytterligere. Studien bidrar med innsikt som kan utnyttes, ikke bare internt, men også av andre klubber – i ulike idretter. Funnene kan anvendes som referanseramme for hvilke komponenter og prosesser som kan tilfredsstille lønnssystemets primære formål, og til å oppdage begrensninger og svakheter som igjen kan danne grunnlag for justeringer.nhhma

An Empirical Investigation of the Role of Industry Factors in the Internationalization Patterns of Firms

Research on companies’ internationalization has mainly focused on firm-level and country-level factors in order to explain firms’ cross-border activities. With the exception of a limited number of studies emphasizing rivalistic behavior in oligopolistic industries, industry factors have been neglected as potential determinants of companies’ internationalization. We argue that differences across industries with regard to competition level, research intensity, tangibility of the products, and the existence of clusters should influence the impetus and opportunities to internationalize. This study examines the role of such factors using data covering the internationalization patterns of the 100 largest non-financial Norwegian companies over the period 1990 to 2000. We find that industry factors contribute significantly to explaining the internationalization of these companies, and that the effects of industry factors remain strong when firm-level characteristics are taken into account. Key words: Internationalization, multinational companies, industry factors, Norway JEL classification: F21, F23, L1

Førstegangskjøperne blir stadig yngre: En behovsendring skapt av nyhetsmediene?

På tross av raskt voksende boligpriser har førstegangskjøpere i Oslo blitt stadig yngre i løpet av de siste tiårene. Samtidig har medievanene til unge mennesker endret seg betydelig. Der en tidligere samlet seg rundt fjernsynet og radio, har teknologisk utvikling og internett ført til et fragmentert mediebilde og en helomvending i mediekonsum, der nettnyheter vinner majoriteten av leserne og tradisjonelle kanaler mister sin oppslutning. Hensikten med denne oppgaven har vært å tilnærme seg en dypere forståelse av forholdet mellom innholdet i mediebildet og dens påvirkningskraft på unge mennesker i etableringsfasen. Etter litteraturgjennomgang og research produserte forfatterne av denne oppgaven følgende hypotese: «Medienes hyppige omtale av boligmarkedet er en av årsakene til hvorfor behovet for å eie bolig har økt blant unge mennesker.» I tilnærmingen til denne hypotesen har vi anvendt en kvalitativ forskningsmetode med dybdeintervjuer og et fenomenologisk forskningsdesign. Her har hensikten vært å undersøke om informantene sin virkelighet stemmer overens med tesen. I tillegg baserer denne undersøkelsen seg først og fremst på kultivasjonsteorien av George Gerbner, Larry Gross og teorien om agendasetting, i tillegg til Robert B. Cialdini sitt påvirkningsprinsipp om sosiale bevis. Maslow sin behovsteori ble også brukt for å gi oppgaven en ytterligere teoretisk forankring. Hovedfunnene i undersøkelsen var at påvirkning er både sammensatt og komplisert, fordi det foreligger svært mange variabler som påvirker holdninger og atferd. I denne oppgaven konkluderes det med at påvirkningen fra mediene eksisterer, men vi kan ikke slå fast hvor sterk påvirkningen er eller hvilken størrelse den har sammenlignet med andre påvirkende variabler. I teorien er det likevel en tendens som beskriver et indirekte påvirkningsforhold mellom nyhetsdekning og behovet om å eie bolig. Vi kan samtidig anta at personer som man har nære relasjoner til og sosiale medier kan være utslagsgivende variabler. Det antydes også at tidlig boligkjøp forbindes med suksess og at et ytre skapt konformitetspress oppstår. Medienes rolle kan dermed forstås mer som en kilde til kunnskap snarere enn en direkte påvirker. På en annen side kan man si at medias agenda og tolkningsrammer er med på å påvirke samfunnet som helhet og dermed indirekte påvirker unge mennesker sitt behov. Funnene vil ikke ha noen direkte praktiske implikasjoner, slik forfatterne ser det, men kan bidra til å skape et bredere bilde av hvordan vi blir påvirket til å ville eie bolig

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: Ulik modning?

Artikkelen diskuterer om utviklingen av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner fra 5. trinn i grunnskolen til første år i videregående (Vg1) skyldes at jenters og gutters kognitive ferdigheter modnes i ulik takt (modningshypotesen). Observerte kjønnsforskjeller i prestasjoner fra 5. trinn til Vg1 er i overensstemmelse med modningshypotesen. Med utgangspunkt i registerdata for grunnskolekull 2010–2011 undersøkes det om den reduserte kjønnsforskjellen som registreres i Vg1 i hovedsak skyldes ulik karakter-settingspraksis  på  yrkesfaglige  og studiespesialiserende  utdanningsprogrammer (seleksjon). Analysen viser at reduksjonen i kjønnsforskjeller i Vg1 primært skyldes at gutter og jenter velger ulike utdanningsprogrammer, og at gutter er overrepresentert på programmer med best prestasjonsutvikling

Evaluering av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis : Delrapport 2

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis startet opp i 2021. Det gjorde også evalueringen av kompetanseløftet, og dette er den andre delrapporten fra evalueringen. Delrapporten omhandler særlig det vi omtaler som kompetanseløftets programteori, universitets- og høgskolesektorens rolle i kompetanseløftet og hvordan arbeidet har foregått frem til nå. Vi identifiserer også noen områder som vi mener det er særlig viktig å være oppmerksom på i det fremtidige arbeidet med kompetanseløftet og evalueringen. Rapporten er basert på intervjuer med representanter for Statsforvalteren, intervjudata fra casestudier og spørreskjemadata og rapporter fra statsforvaltere.Evaluering av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis : Delrapport 2publishedVersio

Family firm internationalization: heritage assets and the impact of bifurcation bias

Research summary We develop a new conceptual framework to uncover governance-related determinants of family firms’ internationalization, building upon internalization theory. We assess how family firm governance features determine internationalization patterns on two key dimensions: location choice and operating mode. We focus on family governance characteristics that might drive sub-optimal internationalization patterns, and on removing such sub-optimality. We conclude that bifurcation bias, defined as the de facto differential treatment of family or heritage assets versus non-family assets, represents a critical family-firm specific barrier to achieving efficiency in international operations. In the short run, the key difference in international governance is between bifurcation-biased family MNEs and all other types of MNEs. In the longer run, inefficient, bifurcation biased decision making will make place for comparatively more efficient governance. Managerial summary Family firms are susceptible to bifurcation bias – a default preferential treatment of family members and resource bundles that hold positive emotional meaning to the family, i.e., heritage assets. Such preferential treatment contrasts with that afforded to professional, non-family managers and other resources, with which the founding family does not entertain a positive emotional connection. If left unremedied, bifurcation bias will lead to poor decisions in family-owned multinationals that undertake international expansion, in terms of the choices of which markets to enter and how to enter these. These types of dysfunctional decisions will lead to a decline in competitiveness as compared to non-family multinationals. Family firms should therefore identify and actively prevent bifurcation bias, by implementing the specific safeguarding strategies suggested in this study