Banknæringen i Norge : finanskrisens og bankpakkenes påvirkning på norske banker

Finanskrisen har rammet mange land, Norge er intet unntak. Det er i første omgang det finansielle systemet som vært utsatt for finanskrisens virkninger. Problemstillingen vi vil besvare i denne utredningen er: Hvordan har finanskrisen rammet norske banker og i hvilken grad forventes bankpakkene å ha innvirkning på bankene på kort sikt? Mye informasjon om de norske bankene er tilgjengelig gjennom bankenes egne rapporter og dokumenter. Kvaliteten på informasjonen og formatet på rapportene varierer imidlertid fra bank til bank. Det motiverte oss til å gjennomføre en spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført blant 91 av 134 banker i Norge. I undersøkelsen fokuserte vi på bankenes økonomiske resultat, utlånstap, tilgang på finansiering, kjernekapitaldekning og utlånspraksis, samt virkning av bankpakke I og II. Konklusjonen på utredningen er at majoriteten av undersøkelsens banker har blitt rammet av finanskrisen. Hovedsakelig har dette skjedd som følge av økte utlånstap og ved at prisen på finansiering har steget. Bankpakke I har tilført bankene likviditet gjennom F-lån og bytteordningen. Bankpakke II har ikke startet tilføring av kjernekapital pr. 15. juni 2009. Et fåtall av bankene forventer at bankpakkene vil føre til en økning i utlånet i 2009

Sparebank 1 Nord-Norges samfunnsansvar

Denne oppgaven tar for seg omdømmetrenden samfunnsansvar, også kjent som corporate social responsibility (CSR). I denne masteroppgaven forsøker jeg se på hvordan samfunnsansvaret til Sparebank 1 Nord-Norge plasserer seg i Carrolls fire komponenter, henholdsvis den økonomiske, den legale, den etiske og den skjønnsmessige (filantropiske) komponenten. I tillegg til å se på hvorvidt samfunnsansvaret og banken er synlig, og om kommunikasjonen gjør at de fremstår som unik, autentisk og konsekvente i henhold til Fombrun og van Riels stjernekvaliteter. I forbindelse med stjernekvaliteten autentisk blir også teorien rundt organisatorisk hykleri og dekopling av Brunsson presentert. Metoden jeg valgte å anvende er en dokumentanalyse, og det er primært tre typer datamateriale jeg har brukt i denne oppgaven. Avisartikler og debattinnlegg, bankers nettsider og Ketil Zachariassens bok om Sparebank 1 Nord-Norge. Oppgavens konklusjon er at samfunnsansvaret til Sparebank 1 Nord-Norge kan plasseres i flere komponenter, der den økonomiske og den legale virker å stå sterkest. Banken og samfunnsansvaret er synlig og til dels konsekvente, men det konkluderes verken i at de er unike eller utelukkende autentiske. Det argumenteres også for at selve banken og Samfunnsløftet er dekoplet, men at noe av forklaringen kan ligge i at banken har vært i en endringsprosess det siste året

”Det fullkomne må ikke bli det godes fiende”: organisasjonsanalyse ved Habiliteringstjenesten for voksne, St.Olavs Hospital, HF

Vi har i masteroppgaven gjort en forskning knyttet til Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten (Havo). Havo skal bidra til bedring av livskvalitet for pasienter med varige funksjonsnedsettelser, og som har behov for spesialiserte helsetjenester. Vi har i vår undersøkelse sett på hvordan Havo anvender sine kvalitetsdokumenter i tidlig pasientforløp for å sikre kvalitativt gode tjenester til pasienter, og til pasientenes private og profesjonelle nettverk. Vi har utformet vår problemstilling ved hjelp hypotesebygging i Grounded Theory med bakgrunn i en evaluering av habiliteringstjenesten for voksne. Evalueringen ble gjort av Nordlandsforskning i 2005

Mindfulness-based cognitive therapy improves insomnia symptoms in individuals with recurrent depression: secondary analyses from a randomized controlled trial

BackgroundEmbedded within a randomized efficacy trial, the present study aimed to investigate whether mindfulness-based cognitive therapy (MBCT) for recurrent depression improved symptoms of insomnia.MethodsSixty-eight remitted participants with at least three prior episodes of depression were randomized to 8 weeks of MBCT (n = 33) or a waitlist control condition (n = 35). The Bergen Insomnia Scale was used to screen for insomnia symptoms before and after the intervention. The analyses were conducted using one-way between-groups analyses of covariance.ResultsTwenty-five MBCT participants and 30 waitlist controls completed the study (74.5% females; mean age 40.7 ± 12.9 years). At baseline, 83.6% screened positive for the insomnia diagnosis. Following the intervention and after controlling for corresponding insomnia parameters at baseline, MBCT completers reported significantly less severe insomnia symptoms (p = 0.017), as well as less problems with prolonged sleep onset (p = 0.047) and nocturnal awakenings (p = 0.023), relative to controls. No group differences were found on early morning awakening, daytime impairment, or dissatisfaction with sleep.ConclusionThe results suggest that MBCT improves certain insomnia symptoms. However, additional sleep-specific interventions may be needed to further improve this population’s sleep.Clinical Trial Registration: ISRCTN, ISRCTN18001392, registered 22/11/2018. URL: 10.1186/ISRCTN18001392

Sleep during COVID-19-related school lockdown, a longitudinal study among high school students

There has been great concern about the impact of coronavirus disease 2019 (COVID-19)-related school lockdown on adolescent health. The aim of the present study was to compare sleep patterns before and during COVID-19-related school lockdown, in a large sample of high school students. The present study is based a prospective, longitudinal survey on adolescent sleep health. Phase 1 was conducted in 2019, whereas phase 2 was conducted in 2020 (response rate 60.2%), during the last 10 days of a 60-day long school lockdown. Main outcomes comprised sleep parameters from the Munich ChronoType Questionnaire (MCTQ). A total of 2,022 students provided valid responses to MCTQ in both survey phases. Results showed later sleep timing on schooldays in 2020 compared to 2019 (36 min later bedtimes, Cohen’s d = 0.56; 1:35 hr later rise times, Cohen’s d = 1.44). Time spent in bed on schooldays increased from 8:20 to 9:19 hr (Cohen’s d = 0.78), and sleep duration increased by 45 min (Cohen’s d = 0.49). The proportion of adolescents obtaining the recommended ≥8 hr of sleep on schooldays increased from 13.4% (2019) to 37.5% during the lockdown. Social jetlag was reduced from 2:37 hr (2019) to 1:53 hr (2020, Cohen’s d = 0.59). Results points to a potential advantageous effect of school lockdown in terms of increased school day sleep duration and reduced social jetlag. As sleep is important for mental and somatic health, it is conceivable that increased sleep duration offered some protection against harmful aspects of the COVID-19 pandemic and associated social restrictions. Future studies should address possible associations between sleep changes and health during COVID-19-related school lockdown.publishedVersio

Circadian typology and implications for adolescent sleep health. Results from a large, cross-sectional, school-based study

Study objectives To investigate circadian typology in a large, representative sample of Norwegian adolescents, and its implications for sleep health. Methods The sample included 3920 1st year high school students aged 16–17 years. Respondents completed a web-based survey, including the short version of the Horne-Ostberg Morningness-Eveningness Questionnaire (rMEQ), the Munich Chronotype Questionnaire (MCTQ) and items on sleep-related behaviors (eg electronic media usage in bed, consumption of caffeinated beverages), sleep beliefs and daytime sleepiness. Data were analyzed using one-way ANOVAs and Chi-squared tests. Results In all, 7.8% were categorized as morning, 52.3% as intermediate and 39.9% as evening types, respectively. Evening types had later sleep timing, longer sleep latency, more social jetlag and shorter school day sleep duration than morning types, with intermediate types displaying a sleep pattern between these two extremes. None of the circadian types met the minimum recommended amount of sleep on school nights (ie 8+ hours), and only morning types had a mean sleep duration of 7+ hours (7:19 h, nearly 1 h more than evening types who slept 6:20 h, p < 0.001). Evening types reported more use of electronic media in bed, more consumption of caffeinated beverages and more daytime sleepiness than the other circadian types. They were also less satisfied with their school day sleep duration and perceived it more difficult to change their sleep pattern. Conclusions Results from this study suggest that eveningness represents a sleep health challenge for older adolescents.publishedVersio

Oral language skills and mental health in female prisoners: pragmatic skills are essential

IntroductionThere are strong indications of an elevated incidence of both language problems and problems with mental health among prisoners. We also know that women in prison are a particularly vulnerable group who often face conditions that foremost accommodate the needs of men. In order to adapt prison conditions to women’s needs and give better help, we need more information about their characteristics. In this study, we wanted to explore associations between oral language problems and mental health (depression and anxiety) in women in prison.MethodParticipants were 58 women, recruited from high and low security women’s and mixed prisons. They completed a questionnaire covering demographic variables and several self-report measures. In the present study, the language measures were a Language Composite score (comprising articulation, impressive and expressive language, and pragmatics) and the La Trobe Communication Questionnaire (LCQ), measuring pragmatic skills specifically. Hopkins Symptom Checklist-10 (HSCL) was used as a measure of psychological distress. First, we assessed correlations between the language measures and mental health. Second, we performed group comparisons with groups defined as over or under cut-off on the Language Composite, LCQ total, and HSCL total scores.ResultsResults supported a clear connection between overall language and overall mental health. Pragmatic skills were the main driver of this effect. There was no difference in mental health between those scoring above and below cut-off for general language problems but the group with possible pragmatic impairment showed poorer mental health than those without. Conversely, there was no difference in general language skills between the groups scoring within and outside the range of psychological distress, but the first group evaluated their pragmatic skills as significantly poorer than the latter.DiscussionWe conclude that pragmatics seem to be core to the association between oral language skills and mental health among female prisoners. This should have implications for language services in prisons, as attending to these issues could positively affect prognosis and outcome

Cataract prevalence and prevention in Europe: a literature review

This literature review is aimed at the evaluation of the potential for cataract prevention in Europe. It was performed using Pub-MED with Mesh and free text terms. Studies included were: a) performed on a population of Caucasian origin at an age range of 40-95 years, b) cataract was clinically verified, c) drug record of prescriptions, their indication, a record of every diagnosis, dosage, and quantity of prescribed medicine were available, d) sample size >300, e) published between 1990 and 2009. The results of 29 articles were reviewed. Former (3.75 [2.26-6.21]) or current smoking (2.34 [1.07-5.15]), diabetes of duration >10 years (2.72 [1.72-4.28]), asthma or chronic bronchitis (2.04 [1.04-3.81]), and cardiovascular disease (1.96 [1.22-3.14]) increased the risk of cataract. Cataract was more common in patients taking chlorpromazine during >90 days with a dosage >300 mg, corticosteroids used >5 years (3.25 [1.39-7.58]) in a daily dose >1600 mg (1.69 [1.17-2.43]), a multivitamin/mineral formulation (2.00 [1.35-2.98]) or corticosteroids (2.12 [1.93-2.33]). Corticosteroid applied orally (3.25 [1.39-7.58]), parenteral (1.56 [1.34-1.82]) or inhalational (1.58 [1.46-1.71]) lead to cataract more frequently than those applied topically: nasal (1.33 [1.21-1.45]), ear (1.31 [1.19-1.45]), or skin (1.43 [1.36-1.50]). Outpatient cataract surgery was negatively associated with total cataract surgery costs, and chlorpromazine, corticosteroids, and multivitamin/mineral formation increase the risk of posterior sub-capsular cataract dependent on dose, treatment application, and duration. This review presented a comprehensive overview of specific and general cataract risk factors and an update on most recent experimental studies and randomized control trials directed at cataract prevention

Tekstoppgaver i matematikk 8.- og 9.klassingers fokus i løsningsprosessens første fase

Tittelen på denne masteroppgaven er “Tekstoppgaver i matematikk - 8.- og 9.klassingers fokus i løsningsprosessens første fase”. Studien tar for seg om faktorer ved tekstoppgaver i matematikk kan påvirke elevene allerede før løsningsfasen starter, og hvordan elever påvirkes ulikt ut ifra valg av metode. Tekstoppgaver i matematikk legger opp til en egen måte å arbeide på, sammenlignet med ferdig oppsatte regnestykker. Lesing i matematikk vil derfor være en viktig faktor i arbeidet med denne typen oppgaver. Dette kan by på egne utfordringer som jeg har ønsket å kartlegge med denne studien. Oppgavens resultater er diskutert og sammenlignet med et teorigrunnlag basert på Koedinger & Nathan (2004) og Hegarty et al. (1995) forskning på forståelsesfasen i tekstoppgaver. For å samle inn data til studien har jeg brukt “mixed methods”, hvor jeg har kombinert den kvantitative innsamlingsmetoden spørreundersøkelse og den kvalitative innsamlingsmetoden intervju. Spørreundersøkelsen ble utført i fire 8.klasser og to 9.klasser, og besto av fire tekstoppgaver med tilhørende spørsmål, hvor kun spørsmålene og ikke tekstoppgavene skulle besvares. Videre dannet undersøkelsen grunnlaget for et utdypende intervju på 12 elever, om deres tankeprosesser og svar fra spørreundersøkelsen. Tekstoppgavene ble formulert så like som mulig, for lettere å sammenligne og analysere. Dataene ble analysert med den hensikt å komme frem til faktorer som påvirket elevene, og i hvilken grad. Som et resultat av studien har jeg kommet frem til at elevene påvirkes ulikt ut ifra deres valg av metode i fasen før løsningsfasen. Ved valg av metoden med fokus på forståelse og prosess ble elevene i vesentlig større grad påvirket av ulike faktorer, basert på tall, ord, tema og kontekst, forestilling av oppgaven, og tekst og formulering. Dette skjedde både i positiv og negativ form. Elevene som valgte metoden med fokus på svaret viste liten grad til påvirkning av disse faktorene. Metoden velges fra oppgave til oppgave, hvor metoden med fokus på forståelse og prosess har vist seg å være mest brukt på lettere oppgaver, og metoden med fokus på svaret oftere er sett igjen ved det elevene anser som vanskeligere oppgaver. Jeg har ingen resultater som tyder på at den ene metoden er bedre enn den andre. Funnene mine viser flere sammenhenger med teori og tidligere forskning på området, likevel ser jeg også noen unntak fra tidligere forskning. Oppgaven tilføyer i tillegg ny teori til forskningsområdet

RDA-koden : en komparativ analyse av de distriktspolitiske virkemiddelordningene DA Bodø og RDA Tromsøs tildelingspraksis

Masteroppgaven tar for seg temaet regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjennom en komparativ analyse av RDA-ordningene DA Bodø og RDA Tromsøs tildelingspraksis. I Norge er det slik at arbeidsgivere betaler en avgift på lønnskostnader som bidrag til folketrygden. Denne avgiften er regionalt differensiert, noe som gjør den til et viktig og ubyråkratisk distriktspolitisk virkemiddel. I forbindelse med Norges medlemskap i EØS, påla i 2003 imidlertid EFTAS’ overvåkingsorgan ESA innskrenkninger i systemet med de differensierte avgiftssatsene. Resultatet ble imidlertid at det ble innført en ny ordning fra 2006, der mesteparten av landet fikk tilbake de avgiftssatsene som de hadde før 2003. Unntaket er Bodø i Nordland og Tromsø i Troms der det nå er en noe høyere avgiftssats enn tidligere. I disse byene er det opprettet ordningene DA Bodø og RDA Tromsø, som har den hensikt å tilbakeføre deler av de avgiftsinntektene som staten har fått på grunn av denne avgiftsøkningen tilbake til disse områdene. Dette i form av alternative, kompenserende tiltak som skal skape en bred næringsrettet innsats. Oppgaven fokuserer på tildelingspraksisen som preger disse ordningene, og hvordan vi kan forstå forskjeller mellom hvordan ordningene praktiseres. Dette med bakgrunn i iverksettingsteori, med fokuspunktene politisk og administrativ organisering, handlingsplan/handlingsprogram, og prosesser i og rundt beslutningsarenaene