«Language – the key to a human community?»

Problemstilling: «Hvilke kommunikasjonsutfordringer opplever slagrammede med afasi i hverdagen, og hvordan kan sykepleieren i møte med hjemmeværende eldre støtte og styrke deres kommunikasjon?» Hensikt: Vi ønsker å undersøke og få økt kunnskap om hva vi som sykepleiere kan gjøre for å oppnå en bedre kommunikasjon med afasirammede, samt belyse hvilke kommunikasjonsutfordringer vi og pasienten møter. Vi fokuserer på eldre hjemmeboende afasipasienter og har valgt hjemmesykepleien som arena. Metode: Litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning. Teori: Vi har valgt å bruke Joyce Travelbee som teoretiker og hennes teori om mellom-menneskelige forhold i sykepleie. Vi har også inkludert teori om hjerneslag, afasi, kommunikasjon og rehabilitering. Konklusjon: Vi har erfart at kommunikasjon med afasirammede kan by på utfordringer, og vi har har gjennom denne oppgaven funnet verktøy og hjelpemidler som kan bidra til å bedre kommunikasjonen. Selv om mangel på tid er et sentralt problem til at kommunikasjonen ofte blir glemt, har vi også stilt spørsmål ved prioriteringer. Joyce Travebee sin teori om mellom-menneskelig prosesser står sentralt i oppgaven vår da sykepleieren må yte en ekstra innsats for et godt samarbeid med den afasirammede pasienten. Dette kan bidra til at den daglige kommunikasjonen blir opprettholdt i hverdagen. Det er samtidig viktig at vi som sykepleiere har gode kunnskaper om afasi og er bevisst på ansvaret vi har for å bidra til god språktrening og rehabilitering i hjemmet. Til slutt vil vi takke Kari Johanne Kvigne for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger

Effects of different map interfaces on cognitive map development

Å være avhengig av navigasjonssystemer i veifinningssituasjoner er potensielt problematisk. Ett problem med navigasjonssystemer, og spesielt de med såkalt turn-by-turn-navigasjon, er at de kan senke menneskers evne til å bygge kognitive kart; vår mentale representasjon av det fysiske miljøet vi ferdes i. Tidligere forskning viser at designet på kartvisningen i et navigasjonssystem kan påvirke utviklingen av kognitive kart. Denne rapporten beskriver et kjøresimulator-basert eksperiment hvor deltakerne fikk i oppgave å kjøre tre forskjellige ruter med navigasjonsveiledning fra tre forskjellige typer kartvisninger. Disse tre kartvisningene ble så sammenlignet med tanke på hvilken effekt de hadde på utvikling av kognitive kart, kjøreytelse og blikkdata. Eksperimentet finner at å bruke nordorienterte kart med ekstra informasjon i form av landemerker kan føre til en moderat økning i kognitiv kartutvikling, men at det også fører med seg økt mengde feil og lengre tid der føreren ikke ser på veien.Relying on navigation systems during wayfinding processes is potentially problematic. One issue with navigation systems, and especially turn-by-turn navigation, is that they may decrease humans’ ability to form cognitive maps; our mental representation of the physical environment we navigate in. Past research indicates that the design of the map interface in a navigation system can affect cognitive map development. This report describes a driving simulator-based experiment where participants were tasked with driving three routes with guidance from three different map interfaces. These three interfaces were then compared with regards to their effects on cognitive map development, driving performance and gaze metrics. The experiment finds that using north-up maps with extra landmark information leads to a moderate increase in cognitive map performance, but that this comes at a cost of an increased amount of mistakes and longer time spent not looking at the road

Styring gjennom regulering: Om reguleringer og reguleringers reguleringer og håndhevingen av disse.: En casestudie av styring gjennom regulering, eksemplifisert gjennom caset implementering og oppfølging av reguleringen «Kvalitetssikring i norsk høyere utdanning» fra Stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen av 9. mars 2001.

Noralv Veggeland hevder at gjennom utskillelse av store deler av forvaltningen til egne virksomheter, består den primære styringsmuligheten i etablering av regler, forskrifter og instrukser. For å sikre etterfølgelse at reguleringene etableres tilsyn. Omfanget er så stort at Veggeland kaller det en «reguleringseksplosjon». Denne reguleringseksplosjonen; der én regulering følges opp med flere nye, som igjen følges opp av tilsyn og klagenemder, danner grunnlaget for denne oppgaven

Behandling av eldre, skrøpelige pasienter med endestadium nyresvikt. En konservativ tilnærming

Innledning: Prevalensen av kronisk nyresykdom blant dagens aldrende befolkning er økende, og det er blitt mer akseptert å tilby dialysebehandling til de eldre. Skrøpelighet og komorbiditet hos denne pasientgruppen bidrar til en mer komplisert beslutningsprosess når det kommer til valg av behandling, da dialyse kan bidra til høy symptombyrde og komplikasjoner for de eldste pasientene. Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvorvidt konservativ behandling av endestadium nyresvikt blir fremstilt som et akseptabelt behandlingstilbud for den eldre, skrøpelige pasienten. Problemstilling: «Blir konservativ behandling av nyresvikt i endestadiet fremstilt som et akseptabelt behandlingsalternativ for eldre, skrøpelige pasienter?» Metode: Litteraturstudie. Kvantitative og kvalitative artikler funnet ved hjelp av litteratursøk er inkludert og analysert. Resultat: Prevalensen av skrøpelighet er høy blant de eldste pasientene både med og uten dialysebehandling. Forskning viser få eller ingen fordeler når det kommer til levetid og livskvalitet for de eldste som starter i dialyse, sammenlignet med de i konservativ, medikamentell behandling, uten dialyse. Konklusjon: God informasjon på et tidlig stadium i sykdomsforløpet er viktig for å sikre en individuelt tilpasset behandling for de eldste pasientene. Skrøpelighet bør rutinemessig vurderes, og pasientenes syn på livskvalitet skal tas hensyn til. Nytte og belastning av behandling skal nøye vurderes for å sikre en god, felles beslutningstaking. Dette kan bidra til å kvalitetssikre konservativ behandling som et akseptabelt og respektert behandlingstilbud

Finding a partner in the ocean: molecular and evolutionary bases of the response to sexual cues in a planktonic diatom

Microalgae play a major role as primary producers in aquatic ecosystems. Cell signalling regulates their interactions with the environment and other organisms, yet this process in phytoplankton is poorly defined. Using the marine planktonic diatom Pseudo-nitzschia multistriata, we investigated the cell response to cues released during sexual reproduction, an event that demands strong regulatory mechanisms and impacts on population dynamics. We sequenced the genome of P. multistriata and performed phylogenomic and transcriptomic analyses, which allowed the definition of gene gains and losses, horizontal gene transfers, conservation and evolutionary rate of sex-related genes. We also identified a small number of conserved noncoding elements. Sexual reproduction impacted on cell cycle progression and induced an asymmetric response of the opposite mating types. G protein-coupled receptors and cyclic guanosine monophosphate (cGMP) are implicated in the response to sexual cues, which overall entails a modulation of cell cycle, meiosis-related and nutrient transporter genes, suggesting a fine control of nutrient uptake even under nutrient-replete conditions. The controllable life cycle and the genome sequence of P. multistriata allow the reconstruction of changes occurring in diatoms in a key phase of their life cycle, providing hints on the evolution and putative function of their genes and empowering studies on sexual reproduction

Finding a partner in the ocean: molecular and evolutionary bases of the response to sexual cues in a planktonic diatom

Microalgae play a major role as primary producers in aquatic ecosystems. Cell signalling regulates their interactions with the environment and other organisms, yet this process in phytoplankton is poorly defined. Using the marine planktonic diatom Pseudo-nitzschia multistriata, we investigated the cell response to cues released during sexual reproduction, an event that demands strong regulatory mechanisms and impacts on population dynamics. We sequenced the genome of P. multistriata and performed phylogenomic and transcriptomic analyses, which allowed the definition of gene gains and losses, horizontal gene transfers, conservation and evolutionary rate of sex-related genes. We also identified a small number of conserved noncoding elements. Sexual reproduction impacted on cell cycle progression and induced an asymmetric response of the opposite mating types. G protein-coupled receptors and cyclic guanosine monophosphate (cGMP) are implicated in the response to sexual cues, which overall entails a modulation of cell cycle, meiosis-related and nutrient transporter genes, suggesting a fine control of nutrient uptake even under nutrient-replete conditions. The controllable life cycle and the genome sequence of P. multistriata allow the reconstruction of changes occurring in diatoms in a key phase of their life cycle, providing hints on the evolution and putative function of their genes and empowering studies on sexual reproduction

«Language – the key to a human community?»

Problemstilling: «Hvilke kommunikasjonsutfordringer opplever slagrammede med afasi i hverdagen, og hvordan kan sykepleieren i møte med hjemmeværende eldre støtte og styrke deres kommunikasjon?» Hensikt: Vi ønsker å undersøke og få økt kunnskap om hva vi som sykepleiere kan gjøre for å oppnå en bedre kommunikasjon med afasirammede, samt belyse hvilke kommunikasjonsutfordringer vi og pasienten møter. Vi fokuserer på eldre hjemmeboende afasipasienter og har valgt hjemmesykepleien som arena. Metode: Litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning. Teori: Vi har valgt å bruke Joyce Travelbee som teoretiker og hennes teori om mellom-menneskelige forhold i sykepleie. Vi har også inkludert teori om hjerneslag, afasi, kommunikasjon og rehabilitering. Konklusjon: Vi har erfart at kommunikasjon med afasirammede kan by på utfordringer, og vi har har gjennom denne oppgaven funnet verktøy og hjelpemidler som kan bidra til å bedre kommunikasjonen. Selv om mangel på tid er et sentralt problem til at kommunikasjonen ofte blir glemt, har vi også stilt spørsmål ved prioriteringer. Joyce Travebee sin teori om mellom-menneskelig prosesser står sentralt i oppgaven vår da sykepleieren må yte en ekstra innsats for et godt samarbeid med den afasirammede pasienten. Dette kan bidra til at den daglige kommunikasjonen blir opprettholdt i hverdagen. Det er samtidig viktig at vi som sykepleiere har gode kunnskaper om afasi og er bevisst på ansvaret vi har for å bidra til god språktrening og rehabilitering i hjemmet. Til slutt vil vi takke Kari Johanne Kvigne for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger

Hvordan kan sykepleiere støtte pasienter med gynekologisk kreft for ivaretakelse av seksuell helse?

Bakgrunn: Kvinner opplever å måtte kjempe mer for helsetjenester generelt og de opplever at det går lang tid før de får riktig diagnose. I dag vet vi mer om kvinnerelaterte sykdommer enn for 20 år siden, tematikken får stadig fokus i flere medier, allikevel ser vi at flere klinikker som fokuserer på seksuell helse for kvinner legges ned. For mange er seksuell helse fortsatt et tabubelagt tema som er vanskelig å snakke om både fra pasientens og sykepleiers side. Helsepersonell spiller en viktig rolle både når det gjelder å forberede pasienter på behandlingen de skal gjennom, gjennom informasjon, men også som en samtalepartner. Hensikten: Hensikten med bacheloroppgaven er å undersøke hvordan sykepleiere kan støtte pasienter med gynekologisk kreft for at pasienten skal oppleve god behandling og ivaretakelse av sin seksuelle helse. Metode: Forskningsmetoden er begrenset litteraturstudie ved bruk av fem vitenskapelige artikler. Artiklene inneholder både kvalitativ og kvantitativ forskning. Resultat: Resultatene viser at pasientene har behov for mer støtte fra helsepersonell. Pasientene opplever for lite eller dårlig informasjon om både fysiske og psykiske senskader som kan påvirke pasientens seksualliv. Mange pasienter opplever at tilbudet om oppfølging og psykososiale tjenester er utilstrekkelig. Sykepleiere opplever at de ikke har nok kunnskap eller kompetanse om seksuell helse og gynekologisk kreft. Derfor blir det en barriere for sykepleiere å snakke med pasientene om det. Konklusjon: Sykepleiere har et ansvar for å støtte pasienter med gynekologisk kreft for ivaretakelse av seksuell helse. Ved god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier vil dette sørge for mer informasjon, veiledning og oppfølging av pasientene. Flere samtaler om seksuell helse kan bidra til mindre tabu tema og være normalt å diskutere i samhandling med helsepersonell. Dette vil bidra til at seksualitet ikke lenger er tabubelagt, men normalt i samspill med helsepersonell. Pasienter og pårørende vil kunne tilegne seg mer kunnskap om kreftdiagnosen og seksualitet som vil gi dem økt trygghet. Ved at sykepleiere innehar mer kompetanse vil dette komme pasienten til gode. Sykepleiere vil tilnærme seg nyttig erfaring og bli mer trygge i situasjonen. Dette vil gi pasienten mer psykisk og fysisk støtte, og dermed legge grunnlaget for bedre ivaretakelse av seksuell helse.Background: Women often experience having to fight harder for healthcare services in general, and they may feel that it takes a long time before they receive the correct diagnosis. Today, we know more about women-related diseases than we did 20 years ago, and the subject continues to receive increasing attention from various media outlets. However, we still see that several clinics that focus on women's sexual health are being shut down. For many, sexual health remains a taboo subject that is difficult to talk about from both the patient's and nurse's perspectives. Healthcare personnel play a crucial role in preparing patients for the treatment they will undergo through information, but also as a conversational partner. Aim: This bachelor thesis aims to explore how nurses can support patients with gynecological cancer to preserve their sexual health. Method: The research method used is a limited literature review based on five scientific articles. These articles contain both qualitative and quantitative research. Results: The results of this study indicate that patients with gynecological cancer require more support from healthcare professionals. Specifically, patients often experience inadequate information regarding the physical and psychological effects of cancer treatment on their sexual health. In addition, many patients feel that the current offerings of follow-up and psychosocial services are insufficient. On the other hand, nurses report feeling that they lack the necessary knowledge and skills to effectively address issues related to sexual health and gynecological cancer with their patients. Conclusion: It is the responsibility of nurses to provide support for patients with gynecological cancer in regard to their sexual health. Effective communication between nurses and patients can lead to increased information, guidance, and follow-up care. Normalizing conversations about sexual health can decrease stigma and improve patients' willingness to engage in discussions about this topic with healthcare professionals. Patients and their families can benefit from gaining more knowledge about cancer diagnosis and sexual health, which can lead to increased feelings of security. By improving their competence in this area, nurses can provide better care and support for their patients. As nurses gain more experience and become more comfortable addressing these issues, they can provide better psychological and physical support, thereby laying the foundation for better preservation of sexual health

Impacts of extreme weather events on transport infrastructure in Norway

publishedVersio