Reuse of glass elements in buildings

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp med 50-55 % innen 2050 for å holde den globale oppvarmingen under 2 grader. Det antas at ombruk av bygningsmaterialer kan bidra til å redusere klimagassutslipp knyttet til utvinning av råvarer, produksjon, transport og avfallshåndtering. I utviklingen mot en mer sirkulær byggebransje, må ombruk gå fra å være forbeholdt pilotprosjekter til å bli et attraktivt alternativ. Målet med denne oppgaven er å vurdere hensikten med, og muligheter for, ombruk av glasselementer i bygninger. Metodene som er brukt for å gjøre dette er et litteraturstudie, klimagassberegninger, en casestudie og informasjonsinnhenting gjennom ustrukturerte samtaler med aktører i bransjen. Casen som er valgt er Galleri Oslo, som sto ferdig i 1989. Bygget er valgt på bakgrunn av at det inneholder betydelige mengder glasselementer, og at bygget planlegges å rives før endt levetid. Funnene fra klimagassberegningene tilsier at ombruk av glasselementer gir mellom 66 % og 94 % besparelse i elementenes første prosesser (A1-A4) i forhold til å bruke nye elementer. Ombruk av 85 % av glasselementene som eksisterer i Galleri Oslo vil gi en potensiell besparelse på 282 tonn CO2-ekvivalenter. Det er mange utfordringer knyttet til ombruk av glasselementer, spesielt med tanke på elementenes tekniske egenskaper. Litteraturstudiet viser liten utbredelse av ombruk av glasselementer i stor skala. Dagens krav til dokumentasjon og kvalitet er lik for ombrukte og nye elementer. Dette er en utfordring ved både handel og anvendelse av ombrukte materialer. For å oppnå en økning i ombruk av bygningsmaterialer, må det finnes tilstrekkelig med tilgjengelige materialer, være økonomisk gunstig å ombruke og tilrettelegges for handel. Dersom andelen bygg som selektivt rives øker i tråd med bærekraftstanken fremover, antas en naturlig økning i mengden tilgjengelige materialer. Ombruk av glasselementer har et stort potensiale for klimagassbesparelser, ettersom glass er energikrevende å produsere. Ved tidlig planlegging, og prosjektering ut i fra tilgjengelige elementer, blir gjennomføring enklere.By The Paris Agreement, Norway is committed to reduce greenhouse gas emissions with 50-55 % by 2050 in order to keep global warming below 2 degrees. It is assumed that reuse of building materials may contribute to reducing the greenhouse gas emissions related to extraction of raw material, production, transport and waste management. Reuse must progress from being reserved for pilot projects to becoming an attractive alternative. The purpose with this thesis is to assess the value and possibilities for reuse of glass elements in buildings. The methods employed as a part of this thesis include a literature study, calculations of carbon emissions, a case study and unstructured gathering of information. The case analyzed in this thesis is Galleri Oslo, an office building which was finalized in 1989. This building was chosen on the basis that it consists of significant amounts of glass and that the building is planned to be demolished before the end of its estimated lifetime. The results from the calculations of carbon emissions indicate that reuse of glass elements can provide a reduction of emissions between 66 % and 94 % in the elements’ first process (A1-A4) compared to using new elements. Reusing 85 % of the glass elements that exist in Galleri Oslo will result in a potential saving of 282 tonnes of CO2-equivalents. There are many challenges associated with the reuse of glass elements, especially regarding the technical properties of the elements. The literature study shows a small prevalence of reuse of glass elements on a large scale. Today’s requirements for documentation and quality are similar for reused and new materials. This is a challenge in both trading and using reused materials. In order to achieve an increase in the reuse of building materials, there must be sufficient materials available. It must also be economically favorable to reuse materials and trading must be encouraged. One can assume a natural increase in the amount of available materials if selective demolishing is favored. Reuse of glass elements has a great potential for reducing carbon emissions, as production of glass is energy-intensive. With early planning and design based on elements available, implementation may be achievable.M-B

Dimensjonering av et industribygg ved bruk av elementmetoden

Oppgaven handler om å dimensjonere et industribygg. Dette innebærer å finne dimensjonene på bjelker, søyler, fagverk etc. Dette er blitt utført ved hjelp av programvare som er basert på elementmetoden. Vi har utført lastberegninger for de eksterne kreftene på bygningen. Disse kreftene er vindlast, snølast, dominerende variabel last, etc. Egenvekt av bygningen er også tatt hensyn til i dimensjoneringen. Vi har valgt å dimensjonere bygget som et stålbygg og dermed har Eurokode 3 – Prosjektering av stålkonstruksjoner blitt anvendt. Det er også blitt benyttet andre standarder, blant annet ved beregning av de ulike lastene. Partialfaktormetoden har blitt benyttet for å finne lastkombinasjoner både for ULS og SLS i tillegg til lastfaktorer for de ulike lastkombinasjonene. Etter å ha funnet alle kreftene som virker på bygningen ble det gjort en innledende analyse ved bruk av tverrsnitt som er innenfor dimensjoneringskravene. Deretter har vi gjort en optimalisering av tverrsnittene, for å unngå overdimensjonering og for å få høyere utnyttingsfaktorer. Oppgavens mål er å komme frem til dimensjoner på de ulike konstruksjonsdelene. Disse kan sees i kapittelet hvor resultatene er beskrevet.The thesis is about designing of an insdustrial building. This involves finding the dimensions of beams, columns, trusses, etc. This had been done using software that is based on the finite element method. We have also executed load calculations for the external forces on the building. These forces are wind load, snow load, dominant variable load, etc. The weight of the building has also been considered for the dimensioning. We have chosen to dimension the building as a steel building and thus Eurocode 3 – Design of steel structures has been used. For various load calculation, other standards have also been included. The partial safety factor method has been used to find load combinations for both ULS and SLS in addition to load factors for the various load combinations. After finding all the forces acting on the building, an initial analysis was made using cross sections that are within the dimensioning requirements. Then we have optimized the cross sections, to prevent oversizing and to get higher utilization ratios. The goal of the thesis is to find the dimensions of various construction parts. These results can be seen in the chapter where the results are described

Collaborative SLAM using a swarm intelligence-inspired exploration method

Master's thesis in Mechatronics (MAS500)Efficient exploration in multi-robot SLAM is a challenging task. This thesis describes the design of algorithms that would enable Loomo robots to collaboratively explore an unknown environment. A pose graph-based SLAM algorithm using the on-board sensors of the Loomo was developed from scratch. A YOLOv3-tiny neural network has been trained to recognize other Loomos, and an exploration simulation has been developed to test exploration methods. The bots in the simulation are controlled using swarm intelligence inspired rules. The system is not finished, and further workis needed to combine the work done in the thesis into a collaborative SLAM system that runs on the Loomo robots

Utviklingshemming og aldring. Ein kvalitativ studie om utfordringar for tenesteytinga

Denne studien handlar om utviklingshemming og aldring. Det er no tilnærma den første generasjonen personar med utviklingshemming som samla når høg alder, og difor er det lite kunnskap og forsking på dette feltet. Eldre personar med utviklingshemming er ei sårbar gruppe medborgarar. Studien er ei kvalitativ undersøking, retta mot tenesteytarar i kommunale butiltak. Den er gjennomført ved semistrukturert intervju i fire fokusgrupper, fordelt på 12 erfarne tenesteytarar frå butiltak i fire kommunar. Problemstillinga som vert undersøkt er: Kva utfordringar kjem til uttrykk hjå tenesteytarar i kommunale butiltak knytt til aldring hjå personar med utviklingshemming? Tre ulike perspektiv til problemstillinga vert nytta vidare i analyse: - Utfordringar frå tenesteytarane sitt eige perspektiv. - Utfordringar slik tenesteytarane ser det frå bebuarane i aldring sitt perspektiv. - Utfordringar slik tenesteytarane ser det frå perspektivet kommunal tenesteyting? Dei mest interessante resultata frå studien er: Tenesteytarar i kommunale butiltak kan ha mange utfordringar med å fange opp og forstå endringar som skjer i ein aldringsprosess for personar med utviklingshemming. Utviklingshemminga hjå personen i aldring kan skugge over funksjonsfall og andre endringar, og skape vanskar for tenesteytarane i å identifisere kva som er årsakene. Mangel på kunnskap og kompetanse, felles haldepunkt og rutinar, samt arenaer for informasjonsutveksling og refleksjon i butiltaka kan forsterke tenesteytarane sine utfordringar. Aldring hjå personar med utviklingshemming er også ein prosess for pårørande. Nedtrapping av dagtilbod og aktiviteter på grunn av aldring kan vere ein konsekvens for mange personar med utviklingshemming, noko tenesteytarane ser ut til å ha stor uro for i mangel på ressursar og alternativ i butiltaka. Det er også knytta uro til kva som er eit godt butilbod for dei eldre med utviklingshemming. Frå eit overordna kommunalt perspektiv kan det verke som om tenesteytinga er lite heilskapleg og koordinert i høve til endra behov hjå bebuarane i aldring. Mange tenesteytarar kjenner belastninga i å stå i eit gap mellom overordna krav og ressursar på den eine sida, og behov og forventningar frå bebuarar og pårørande på den andre sida. Tenesteytarane viser mange gode intensjonar overfor bebuarane i aldring, men aktiv støtte til medverknad og medborgarskap kjem i mindre grad fram i studien. Dette kan tolkast som ei devaluering av medborgarskapet til bebuarane i aldringsprosess. Ser ein på verdigrunnlaget og prinsippa som ligg til grunn for personsentrert omsorg, kan ein ikkje konkludere med at personsentrert omsorg er gjeldande for butiltaka i denne studien

Virkningskravet ved misbruk av dominerende stilling: Terskelen for å etablere konkurransebegrensende virkning og betydningen av foretakets intensjon

Oppgavens formål er å klargjøre hva som er terskelen for å etablere konkurransebegrensende virkning og betydningen av foretakets intensjon i vurderingen av misbruk av dominans. Problemstillingen er særlig relevant i lys av Telenorvedtakene fra Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda, der temaet kom på spissen. I en gjennomgang av EU-praksis redegjøres det for den aktuelle rettstilstanden. I tillegg ses det nærmere på intensjon og terskelen for virkning i Telenorvedtakene, som et uttrykk for temaet i norsk konkurranserett.MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-

Variability in Calanus spp. abundance on fine- to mesoscales in an Arctic fjord : implications for little auk feeding

Paid Open Acces

Dimensjonering av et industribygg ved bruk av elementmetoden

Oppgaven handler om å dimensjonere et industribygg. Dette innebærer å finne dimensjonene på bjelker, søyler, fagverk etc. Dette er blitt utført ved hjelp av programvare som er basert på elementmetoden. Vi har utført lastberegninger for de eksterne kreftene på bygningen. Disse kreftene er vindlast, snølast, dominerende variabel last, etc. Egenvekt av bygningen er også tatt hensyn til i dimensjoneringen. Vi har valgt å dimensjonere bygget som et stålbygg og dermed har Eurokode 3 – Prosjektering av stålkonstruksjoner blitt anvendt. Det er også blitt benyttet andre standarder, blant annet ved beregning av de ulike lastene. Partialfaktormetoden har blitt benyttet for å finne lastkombinasjoner både for ULS og SLS i tillegg til lastfaktorer for de ulike lastkombinasjonene. Etter å ha funnet alle kreftene som virker på bygningen ble det gjort en innledende analyse ved bruk av tverrsnitt som er innenfor dimensjoneringskravene. Deretter har vi gjort en optimalisering av tverrsnittene, for å unngå overdimensjonering og for å få høyere utnyttingsfaktorer. Oppgavens mål er å komme frem til dimensjoner på de ulike konstruksjonsdelene. Disse kan sees i kapittelet hvor resultatene er beskrevet.The thesis is about designing of an insdustrial building. This involves finding the dimensions of beams, columns, trusses, etc. This had been done using software that is based on the finite element method. We have also executed load calculations for the external forces on the building. These forces are wind load, snow load, dominant variable load, etc. The weight of the building has also been considered for the dimensioning. We have chosen to dimension the building as a steel building and thus Eurocode 3 – Design of steel structures has been used. For various load calculation, other standards have also been included. The partial safety factor method has been used to find load combinations for both ULS and SLS in addition to load factors for the various load combinations. After finding all the forces acting on the building, an initial analysis was made using cross sections that are within the dimensioning requirements. Then we have optimized the cross sections, to prevent oversizing and to get higher utilization ratios. The goal of the thesis is to find the dimensions of various construction parts. These results can be seen in the chapter where the results are described

Timing of Calanus finmarchicus diapause in stochastic environments

publishedVersio

Når personar med utviklingshemming blir eldre, kva utfordringar erfarer kommunale tenesteytarar?

Personar med utviklingshemming er ei aukande gruppe i eldrebefolkninga, og dei har andre utfordringar i samband med aldring enn resten av befolkninga. Studiar om aldring og alderdom hjå personar med utviklingshemming viser til mangel på kunnskap blant tenesteytarane. Artikkelen set søkelys på utfordringar knytte til utviklingshemming og aldring som 12 tenesteytarar har erfart i kommunale butiltak. Studien bygger på data frå fire fokusgruppeintervju med tenesteytarar frå butiltak i fire ulike kommunar. Resultata viser at det er utfordrande for tenesteytarar å få auge på aldringsprosessen, at det er mangelfulle system for tilpassa og personsentrerte tenester til personar med utviklingshemming, og at tenesteytarane opplever å stå i skvis på mange områder; mellom krav til tenestene, tilgjengelege ressursar, behov og forventningar. Resultata viser òg at eldre personar med utviklingshemming framleis ikkje får dei tenestene dei har rett på, noko som er eit klart brot på grunnleggande menneskerettar, og som ikkje anerkjenner medborgarskapet deira.publishedVersio

A major Calanus finmarchicus overwintering population inside a deep fjord in northern Norway: implications for cod larvae recruitment success

Paid Open Acces